En hyllest til kroppen min:-)

[Anonym bruker]

Jeg er overvektig- svært overvektig. Har slitt skikkelig med vekta de siste årene, og jeg har endt opp med et speilbilde jeg sjokkeres av hver eneste dag.

 

Etter å ha vært mye syk de siste månedene ble jeg redd. Betennelser her og der som jeg måtte på kur etter kur for å sloss med, og jeg trodde aldri jeg skulle bli bra.

Så for meg diabetes og andre livsstilsykdommer og at vekten hadde innhentet meg med de probleme det medførte. De siste ukene har vært preget av mye googling angående symptomer og panikken har steget i takt med alt jeg fant ut jeg hadde pådratt meg.

 

Har fått full helsesjekk hos legen med så masse prøver at jeg trodde de skulle tappe meg fri for blod, og nå ringte legen; alle prøver er fine! Blodsukker, og alt av mineraler og vitaminer er ok. Lever og nyrer funker som det skal og det samme gjelder det andre som ble testet.

Antagelig har immunforsvaret fått seg en knekk etter mye jobbing og stress, og derfor tok det så lang tid.

 

Så ja; jeg vil hylle kroppen som takler alle disse kiloene og som må jobbe som en helt. Det er ingen tvil om at jeg har fått en vekker og at en livstilendring er på trappene. Kroppen min fortjener jammen bedre!!

 

Og jada- sikkert noen som vil grine på nesa over innlegget og bare grin i vei:-))) Gjorde godt få det nedskrevet:-)

 

 

 

Anonymous poster hash: 18bf8...99f

[Anonym bruker]

Godta at du er stor! Mål heller kroppen din etter hvor bra den fungerer. Tren, og kjenn at du blir sterkere og mer utholdende, ikke at du blir strammere eller smalere. Spis sundt og kjenn energien komme tilbake, hvor mye lettere forkjølelsene blir og hvor mye bedre man sover, ikke vei deg og måle vellykkethet i at kilo frosvinner.

 

Nyt livet, det går an, samtidig med at man passer på kroppen. Alt med måte, er noe som stemmer så innmari godt Da jeg bestemte meg for og ta vare på meg selv og godta vekt og utseende, så ble jeg slankere og sunnere av meg selv Tok flereå r før jeg kom meg ned i "Normalvekt"; men allikevel føltes det som "plutselig en dag",- fordi det ikke har vært et mål i seg selv, det har kommet som en "bivirkning" av og ta vare på helse for egen del, men ikke minst med tanke på barna og det og være i stand til og følge opp de i årene fremover.

Lykke til

Anonymous poster hash: 0d317...f47

[Anonym bruker]

Ta skritt for skrott og dag for dag. Endring skjer med viljestyrke over tid. I mens godtar du deb du er... og du skal være stolt over at du er så flink og tar tak i det nå. Du er god akkurat som du er. Håper du når en vekt du er komfortabel med. Klem til deg

 

Anonymous poster hash: 39c2a...646

[Anonym bruker]

Skritt for skritt ;-);-)

 

Anonymous poster hash: 39c2a...646

[Anonym bruker]

Skritt for skritt ;-)

 

Anonymous poster hash: 39c2a...646