Hvorfor ville du ikke ha/fikk du ikke flere enn to barn?

[Anonym bruker]

Mange tråder om å ville ha tre, men snu litt på det. Hvorfor ville ikke su ha mer enn to barn, eller hva var grunnen til at det ikke ble mer enn to?

 

😄

 

Anonymous poster hash: 50974...58b

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke babytiden. Det blir altfor isolert, og jeg ender lett med depresjon. Derimot kunne jeg gjerne tenkt meg flere barn, så jeg syns det er veldig koselig at samboeren har barn, selvom det ikke blir det samme som egne. 

Anonymous poster hash: ad01a...2a0

[Anonym bruker]

Føler ikke vi har kapasitet til å ta oss av flere enn to. Den berømte tidsklemma kjenner vi veldig godt til, synes det er bedre å bruke tid og krefter på å følge opp de to vi har. Tenker også at det er krevende å være på tre aldersnivåer samtidig. Av og til er det vanskelig nok å gjøre fellessktivitetet med en 5-åring og en 8-åring. Dersom vi i tillegg skulle måtte ta hensyn til f.ex en 2-åring, tenker jeg st det blir vanskeligere å innrette dager slik at alle er fornøyde og får gjøre noe som er tilpasset sin alder.

 

Anonymous poster hash: 47f90...996

[Anonym bruker]

Jeg venter nå barn nr to. Grunnen til at jeg ikke vil ha flere enn to er fordi jeg kjenner på meg at jeg ikke har overskudd til flere. Egentlig burde jeg nesten holdt meg til bare en, men jeg vil barnet mitt skal ha søsken, så jeg må bare stramme meg selv opp litt ekstra så det går med to, men da er tre fullstendig uaktuelt.

Anonymous poster hash: 53771...451

[SuperFries]

Fordi det holder med 2. Rett og slett.

[Førstemann]

Får ikke fler Er selvsagt veldig fornøyd med de 2 vi har. De er prøverørsbarn begge to. Kunne gjerne tatt en til, men mannen vil ikke.

[Anonym bruker]

Kona! vil ikke

Anonymous poster hash: 32af9...50c

[Anonym bruker]

De krav vi setter til oss selv, og hvordan vi vil følge opp våre barn, kombinert med våre jobber, egentrening og andre interesser, gjør at to er nok.

 

Hadde barna vært bedre "sovere" som babyer, skal man ikke se bort fra at vi hadde hatt tre. Det er jo først NÅ tidsklemma har dukket opp. To skolebarn, aktiviteter, bursdager, møter gjennom aktiviteter og skole og dugnader, kamper, oppvisninger mm... Sånn sett kan vi vel takke skjebnen for "vanskelige" babyer, men hadde de to første sovet godt, hadde de kommet tettere (det er 4 år mellom de) og vi hadde nok fått en nummer tre. Hadde sikkert gått greit det altså. Bare blitt LITT mer logistikk og mer planlegging på mine skuldre

Anonymous poster hash: 197cd...c62

[Anonym bruker]

Hvis jeg får et barn nr 2, blir det garantert det siste fordi jeg egentlig synes det er nok med ett. Men mannen ønsker gjerne ett barn til, og jeg føler press fra alle kanter på å gi barnet søsken.

 

Samtidig er jeg stygt redd for at det blir for mye for meg både ift til å være en god mor og til å være lykkelig. Vi har funnet en fin balanse nå (omsider), jeg er redd for å ødelegge den for godt? Heldigvis er mannen verdens beste far, men han kan ikke hjelpe meg med følelsen av klaustrofobi og fagenskap jeg føler med baby i hus.

 

Anonymous poster hash: 5dd69...ac5

[Anonym bruker]

Fordi jeg syns livet er voldsom slitsomt som det er, med to barn. Og jeg vil IKKE ha et tredje keisersnitt.

Anonymous poster hash: 06fac...c79

[Anonym bruker]

Fordi jeg syns livet er voldsom slitsomt som det er, med to barn. Og jeg vil IKKE ha et tredje keisersnitt. Anonymous poster hash: 06fac...c79

Kan jeg spørre hvor gamle barna er? Og hva er mest slitsomt? Mine er ett og tre og jeg er litt redd jeg ikke enda har kommet til den slitsomme alderen og derfor ikke vet hva jeg gjør når jeg vurderer no tre...

 

Anonymous poster hash: 50974...58b

[Anonym bruker]

Fordi 2 er det perfekte antallet for meg og mannen som foreldre. Da kan en av oss reise bort en helg og det er fortsatt overkommelig for den som er igjen hjemme, tenker at om vi hadde 3 ville det vært vanskeligere (kanskje særlig for pappaen) 

 

For besteforeldre og tante, som er det vi kan spørre om barnepass er det mer enn nok med to tette på overnatting, men dette ville sikkert forandre seg når de blir eldre. 

 

Vi nærmer oss 40 begge to og føler meg ikke klar for en til allerede nå, men tror nok uansett at vi hadde satt stopp ved to barn. 

 

Foreløpig er de 2 og 3 år så lite oppfølging av lekser, fritidsaktiviteter, vennebesøk etc, men når den tid kommer skal man jo rekke mye ved siden av to foreldre i full jobb mm. 

 

Nei, for oss er to det perfekte antall, men ser at det er hyggelig med en flokk på 3 og 4 også, men ikke for oss! 

Anonymous poster hash: 3f461...5ce

[Anonym bruker]

Av flere grunner. Fornøyd med de vi har og at de er friske og glad. Samboer vil heller ikke ha flere barn . Jeg har hatt kraftig bekkenløsning, blodtrykksfall etc som gjorde at jeg ikke fikk til å meg av nr 1. Ikke noe god følelse:(

 

Perfekt med en på hver synes vi:)

 

Anonymous poster hash: 6eeee...328

[☆☆☆]

Plass, kapasitet, økonomi, graviditet, fødsel, permisjonstid. Det er dei stikkorda eg kjem på i farta.

[Anonym bruker]

Har fått en av hver, og da er jeg fornøyd. Jeg orker ikke tanken på å gå gravid igjen, våkenetter osv. Jeg synes også det er utrolig deilig med mer selvstendige barn (de er nå 5 og 7, og jeg føler endelig at jeg begynner å bli MEG igjen:))

 

Er også enig med hun over her, angående det med problemer med barn i forskjellig stadier.

 

Elsker familien min som den er, med to store og to små

 

Anonymous poster hash: d6b29...709

[Anonym bruker]

Vi var tre da jeg var liten, og broren min var alltid den som havnet utenfor. Dessuten har vi ikke kapasitet til flere. 

Anonymous poster hash: 3bba6...271

[Anonym bruker]

Jeg orker ikke et svangerskap til. Tæret så på både fysisk og psykisk. Føler vi etterhvert for et barn til er vi enige om at vi da velger å bli fosterhjem eller avlastningshjem.

 

Anonymous poster hash: a7c6d...4d8

[Anonym bruker]

Jeg kommer fra en stor søskenflokk hvor det var trange kår. Foreldrene våre kunne ikke hjelpe oss økonomisk, følge opp alle aktiviteter, lekser mm. Som voksen har heller ikke foreldrene mine bidratt så mye for de hadde ikke tid til oss alle.

Da jeg fikk et barn følte jeg at det var nok for meg, fikk et til fordi det var mannens ønske og nå er det rett å slett nok for meg. Føler opp (og skjemmer bort) barna mine og føler at du passer meg akkurat perfekt!!

 

Anonymous poster hash: b8174...ee9

[Anonym bruker]

Har to. Kunne tenkt meg tre, men samboer sier nei. Forstår han godt, han har to fra før, så fire til sammen.

 

Derfor har jeg to barn.

 

Anonymous poster hash: 30d62...86f

[Anonym bruker]

Har 2. Har ikke overskudd til flere. De er og har vært veldig TRAVLE barn;)

Heller ei er jeg sammen med barnas far lengre, det er herlig at de nå er i skolealder + min kjæreste har 2 barn. Jeg er ferdig😁

 

Anonymous poster hash: 3cf61...d37

[Anonym bruker]

Vil ha tid til å følge opp alt og vil ha økonomi til at de slipper studielån og kommer seg inn på boligmarkedet.

 

Anonymous poster hash: 4cc2f...52e

[Anonym bruker]

Vil ikke være gravid mer, vi er ikke millionærer, vi er to voksne, vi er fornøyde med to.. Ser ingen fordeler med tre jeg:) 

Anonymous poster hash: f26a7...aa3

[<3 2G <3]

Etter tilsammen over 4 år som prøver, medisiner og hormoner så orket jeg ikke mer.

[Chl85]

Tja skal vi se ..... Jeg er ikke videre begeistret for graviditet, fødsel og spedbarnstid, joda babyer er det søteste på denne jord, men er ikke fan av våkenetter, skriking, total avhengighet. Dette er så klart en liten del av det å få flere barn så det er heller ikke den tyngst veiende grunnen;)

 

Jeg og mannen ønsker veldig å ta med barna på forskjellige ferier rundt omkring i verden uten å måtte spare i flere år. Så det er et økonomisk aspekt her. Det er fortsatt slik at det ofte er mer tilrettelagt for en familie på 4 enn på 5- Hoteller og slikt. I tillegg koster det uansett mer med flere barn

 

Den største grunnen er min egen kapasitet. Hvis jeg skulle hatt 3, så vil jeg ha dem relativt tette. Er redd jeg hadde blitt en for stressa mamma(blir fort stressa), som aldri hadde rukket noen ting. Vil ikke at barna mine skal huske tidlig barndom med en mamma som konstant  er stressa, sliten og utålmodig. Tenker det er greit jeg ser mine egne begrensninger, he he 

 

Så dette er vel de viktigste grunnene for min del

 

Så ja er fornøyd med de 2 barna jeg har... Men håper allikevel på maaange barnebarn, he he  

[Anonym bruker]

Fordi mannen min er kronisk syk og begrenset med hva han kan være med på av aktiviteter slik at mye faller på meg. Og vi er strålende fornøyd med de 2 jentene vi har fått.peke Er litt lei av de som hele tiden må påpeke at "hadde det ikke vært såå koselig med en liten gutt og?" men mannen har sterilisert seg, og er veldig glad for å være skikkelig ferdig med produksjonen.

 

Anonymous poster hash: 4783b...129