Vi har et vennepar som er laget av penger

[Anonym bruker]

Vi har et vennepar som er som oss, nyetablerte med "normale" jobber som gir ca. samme inntekt som oss, men de har et forbruk som vi ikke har sjangs til å følge med på. Det er litt frustrerende når de hele tiden kjøper seg noe nytt og barna våre lurer på om ikke vi også kan kjøpe, men det har vi ikke mulighet til. Og når de handler er det ikke snakk om småting. Det er biler til 1/2 mill, campingvogner og båter til mange hundre tusen osv. I tillegg reiser de stadig på eksotiske turer. Jeg fatter ikke hvordan de får råd. Selvsagt kan pengene komme fra foreldre el. Og Ikke misforstå, de er verdens kjekkeste folk og de setter aldri oss til veggs eller legger noe kjøpepress på oss, men uansett er det litt frustrerende, spesielt når barna også vil feks. ha båt.

Flere som har slike vennepar, hvordan takkler dere det?

Anonymous poster hash: bb00f...110

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke helt problemstillingen jeg. Noen har råd til mye, andre ikke. Det kan da ikke være noe problem at venner kjøper båt? Jeg foreslår å lære barna dine at alle er forskjellig, og fokusere på hva deres barn har i livet som gjør dem heldige.

 

Anonymous poster hash: 0fa90...60d

[Anonym bruker]

Ja, jeg lar livet gå videre. Jeg har ikke noe med hva de kjøper. Vokst opp rundt masse rike familier som fant på masse moro, kjøpte hytter, båt, biler og det hadde ikke vi råd til, plaget meg aldri. De få gangene vi spurte hvorfor forklarte bare mamma og pappa hvordan dette med penger fungerer og så var det ikke noe mer om det. Aldri skjønt de som føler press til å kjøpe det samme som andre, alle kan ikke ha alt.

 

Anonymous poster hash: de6a8...c61

[Anonym bruker]

Hørt om lån?

De fleste (mange) i Norge lever med et overforbruk, tar opp lån for å kjøpe ditten og datten, og eier lite selv. De færreste eier huset "sitt", særlig når de er 20-50 år. Det er banken som eier. De fleste jeg kjenner tar opp lån i hytt og pine, lån tiø å kjøpe hus, kjøpe bil,kjøpe hytte, kjøpe campingvogn, kjøpe båt. Og det er ikke å være rik, det er å sette seg i gjeld.

 

Anonymous poster hash: f51bb...4f2

[Anonym bruker]

Vi er nok et slikt vennepar, men vi bruker ikke penger vi ikke har. Har veldig god inntekt. Likevel vil det alltid være ting vi ikke kjøper som venner av barna har og det er viktig for oss at barna forstår verdien av penger og jobber for ting de ønsker seg. Eldste min ønsker seg veldig hund, og det har bestekompisen. Det vil han aldri få, da lillebror ikke tåler hund. Det vil alltid være noen som har mer eller annerledes ting enn dere, og det er bare å akseptere med en gang. Gjør heller en innsats med å lære barna å være takknemlige for det de har, ta fokuser bort fra materielle goder og skap gode familiemenneske med det dere har. Kanskje der kan være med venneparet på båttur, eller bli med på hyttetur? Helt ærlig hørtes det mer ut som om du var sjalu på alle disse godene venneparet deres har.

 

Anonymous poster hash: aa47f...94a

[Anonym bruker]

Vi har også et slikt vennepar, men jeg synes ikke det er noe å "takle". Vi sier bare til barna våre at de har bedre råd enn oss. Enkelt og greit. Ikke noe å lage et "sårt" problem ut av, det er slikt de bare må venne seg til og akseptere.

Anonymous poster hash: 1e411...be7

[Anonym bruker]

Hørt om lån?

De fleste (mange) i Norge lever med et overforbruk, tar opp lån for å kjøpe ditten og datten, og eier lite selv. De færreste eier huset "sitt", særlig når de er 20-50 år. Det er banken som eier. De fleste jeg kjenner tar opp lån i hytt og pine, lån tiø å kjøpe hus, kjøpe bil,kjøpe hytte, kjøpe campingvogn, kjøpe båt. Og det er ikke å være rik, det er å sette seg i gjeld.

 

Anonymous poster hash: f51bb...4f2

 

Her er det verdt å bemerke at dette ikke gjelder alle. Vårt vennepar har god råd fordi en av dem er enebarn med odel, og har arvet både bolig og en ganske stor pengesum. I tillegg er begge høyt utdannet og har gode jobber. Selvsagt har de bedre råd enn oss, som riktignok har gode utdannelser og jobber, men som har 15 000 i utgift til huslån og fellesutgifter i måneden. I tillegg jobber de i det private, vi i det offentlige. Jeg skulle gjerne hatt deres økonomiske frihet, men misunner dem ikke. De har jo arvet, mens både mannen og jeg har begge foreldre i live. 

 

Anonymous poster hash: 1e411...be7

[Anonym bruker]

Jeg vil vel ikke kalle det sjalusi for vi nyter godt av det vi også. Vi har vært med på båttur og hyttetur osv. Men jeg føler vi aldri får gitt noe tilbake. Føler oss nesten som om vi snylter på de. Det jeg ikke fatter er hvordan de får pengene til å strekke til. Og hva tenker de om oss som i utgangspunktet tjener like mye, faktisk tjener vi litt mer en dem.

Anonymous poster hash: bb00f...110

[Anonym bruker]

 

Hørt om lån?De fleste (mange) i Norge lever med et overforbruk, tar opp lån for å kjøpe ditten og datten, og eier lite selv. De færreste eier huset "sitt", særlig når de er 20-50 år. Det er banken som eier. De fleste jeg kjenner tar opp lån i hytt og pine, lån tiø å kjøpe hus, kjøpe bil,kjøpe hytte, kjøpe campingvogn, kjøpe båt. Og det er ikke å være rik, det er å sette seg i gjeld.Anonymous poster hash: f51bb...4f2

 Her er det verdt å bemerke at dette ikke gjelder alle. Vårt vennepar har god råd fordi en av dem er enebarn med odel, og har arvet både bolig og en ganske stor pengesum. I tillegg er begge høyt utdannet og har gode jobber. Selvsagt har de bedre råd enn oss, som riktignok har gode utdannelser og jobber, men som har 15 000 i utgift til huslån og fellesutgifter i måneden. I tillegg jobber de i det private, vi i det offentlige. Jeg skulle gjerne hatt deres økonomiske frihet, men misunner dem ikke. De har jo arvet, mens både mannen og jeg har begge foreldre i live.  Anonymous poster hash: 1e411...be7

Når man sier de fleste eller mange, betyr det at det ikke gjelder alle. Og det sier seg selv, en som arver to millioner vil neppe ha behov for å taopp lån til hus. En billig bil kan "alle. spare seg til.

 

Anonymous poster hash: f51bb...4f2

[Anonym bruker]

Barna deres har bare godt av å lære først som sist at det er forskjell på folk, og at det ikke er noe galt i at noen får noe som ikke de får.

Anonymous poster hash: 1b26b...8f2

[Anonym bruker]

Jeg vil vel ikke kalle det sjalusi for vi nyter godt av det vi også. Vi har vært med på båttur og hyttetur osv. Men jeg føler vi aldri får gitt noe tilbake. Føler oss nesten som om vi snylter på de. Det jeg ikke fatter er hvordan de får pengene til å strekke til. Og hva tenker de om oss som i utgangspunktet tjener like mye, faktisk tjener vi litt mer en dem. Anonymous poster hash: bb00f...110

Det tror jeg ikke du skal tenke på. For vår del er vennskapet viktigere enn hva vi kan få tilbake når vi deler våre goder med venner. Vi blir invitert tilbake på middag, teltturer, grilltur i skogen eller bare på kaffe og kake. Holder aldri tellinga over hvem som tilbyr hva, samværet og gode samtaler er viktigere en alt. Vi hjelper hverandre med tjenester, barnevakt, oppussing Osv. Å ha med gode venner på båttur eller hytteturer er bare koselig uansett, og hadde blitt veldig feil om de følte de snylter på oss fordi de er invitert med. Hilsen det velstående venneparet.

 

Anonymous poster hash: aa47f...94a

[Anonym bruker]

 

 

Hørt om lån?

De fleste (mange) i Norge lever med et overforbruk, tar opp lån for å kjøpe ditten og datten, og eier lite selv. De færreste eier huset "sitt", særlig når de er 20-50 år. Det er banken som eier. De fleste jeg kjenner tar opp lån i hytt og pine, lån tiø å kjøpe hus, kjøpe bil,kjøpe hytte, kjøpe campingvogn, kjøpe båt. Og det er ikke å være rik, det er å sette seg i gjeld.

 

Anonymous poster hash: f51bb...4f2

Her er det verdt å bemerke at dette ikke gjelder alle. Vårt vennepar har god råd fordi en av dem er enebarn med odel, og har arvet både bolig og en ganske stor pengesum. I tillegg er begge høyt utdannet og har gode jobber. Selvsagt har de bedre råd enn oss, som riktignok har gode utdannelser og jobber, men som har 15 000 i utgift til huslån og fellesutgifter i måneden. I tillegg jobber de i det private, vi i det offentlige. Jeg skulle gjerne hatt deres økonomiske frihet, men misunner dem ikke. De har jo arvet, mens både mannen og jeg har begge foreldre i live.

 

Anonymous poster hash: 1e411...be7

Det der er et veldig godt poeng. Man arver ofte fordi noen dør og jeg ville ihvertfall heller hatt flere besteforeldre til barna. Ja, vi har god råd fordi vi har mistet noen og jeg ville byttet hvilken som helst dag !

 

Anonymous poster hash: 35e9b...895