Hjelp til å finne en vei ut av dette helvete :-(

[Anonym bruker]

Eg har eit lite problem.... mannen min sitter oppe til langt på natt med spilling på dataen, og slokner enten i datastolen eller sofaen hver natt! Deretter klager han over kor trett han er og legger skylden på at det pga jobben at han er utslitt, og blir rasende dersom eg rpøver å si noe annet :-/ Han er hovedforsørgeren som har peng og er i jobb, medan eg har ingen inntekt enn barnetrygden og er heimeværende pga bekkenløsning og isjias :-/ Eg må trygle om penger til buss dei dagene eg må levere jentungen på skolen, for eg klarer ikkje å gå heile veien til og fra med hun (ca 2 1/2-3 km en vei), og ene dagen vart han sint og prøvde å nekte meg penger til buss til sjukehuset med datteren vår da hun skulle på synsundersøkelse (som er VELDIG viktig at hun får blitt med på!!) KUN fordi han måtte kjøpe rullepapir til røyken!! :-/ Han forlanger at eg skal klare ALT med huset, dyrene, alle avtaler jentungen måtte ha, ta meg jentungen og samtidig ikkje klage, for klager eg så sprekker han og skjeller meg ut og snakker om meg bak ryggen min til svigers så dei også stempler meg som det sorte får :-( Nå må eg gi ifra meg mine to herlige hunder som eg har hatt i snart 7 og 3 år, fordi han nekter å hjelpe meg å gå tur med dei og nekter at eg får sette dei hagen når eg ikkje klarer å gå på pga smertene ;-( Eg veit ikkje lenger hva eg skal gjøre og eg har til og med sagt at eg vil skilles, men han nekter meg det og truer med konsekvenser dersom eg går ifra han :-(

 

Idag skulle han gå med jentungen (for første gang på leeeeeeeeeeeeenge) og alikavell satt han oppe til langt på natt med spilling, sloknet på sofaen og er brått "syk" idag når eg vekker han så han nekter å gå med frøkna og nekter meg penger til å ta bussen med hun, så hun er heime idag fordi eg ikkje får hun på skolen og eg har ingen eg kan ringe for hjelp :-( Eg har heile familien min og vennene mine over 14 timer fra her vi bur, og INGEN her enn hans familie og venner som eg kommer lite overens med :-( Eg vil flytte heim men blir truet av mannen min med at da kommer BV og tar ungene fra meg, og det er det eineste som gjør at eg fortsatt blir værende ;-( Eg har sagt det rett ut til han at eg ikkje vil dette meir og at eg føler det beste for datteren vår og den kommende vesle knøttet, er at vi skillest for jentungen er veldig påvirket av at vi krangler og at mamma er lei seg heile tiden når mamma og pappa er sammen :-( 

 

Eg kan ikkje si han imot for da blir eg skjelt ut uavhengig hvem som måtte være til stede rundt oss :-( Familien hans tar meg for å vere den som gjør feil og at eg aldri er takknemlig for noe og kjefter og maser på meg om husarbeid, at siden hundene er mine så har eg ingen rett på å spør om hjelp til lufting og at eg må klare å hugse alle avtaler og timer jentungen måtte ha fordi eg er heimeværende :-( Til og med når eg låg med ekstrem svangerskapskvalme 4 mnd i strekk, gråt hver gang eg måtte trekke pusten fordi eg var så kvalm og vart lagt inn pga kraftig dehydrert og altfor lite næring etter å ikkje å ha fått i meg mat og drikke på over 8 dager!! SELV da fekk eg ingen hjelp og måtte klare å stå opp med jentungen, gjøre hun klar for skolen, få hun avgarde og deretter ta hundene og rydde hus :-( Var på bena i knappe 2 min hver gang før eg holdt på å svime av pga kvalmen men når han kom heim så bare klaget han over at eg ikkje hadde gjort nok husarbeid, at eg hadde glemt at jentungen skulle ha turdag ene dagen, at eg ikkje hadde ringt og endret på legetimen hennes osv osv osv..... :-( Eg vil ut av dette ekteskapet, men kommer meg ingen vei og er fullstendig fastlåst! :-( Vær så snill, er det noen med gode råd her om hva eg skal gjøre??? :-( Eg har full foreldrerett på datteren vår så det er i orden og eg kan ta hun med meg kor som helst i verden, men den kommende babyen blir jo automatisk delt foreldrerett siden vi er gift og et låser meg fast :-(

 

Anonymous poster hash: ca7ac...422

[Anonym bruker]

Han høres ut som en ekkel og skikkelig white-trash mann. 

 

Ring foreldrene dine og få dem til å hente dere, enkelt og greit. Be ham ryke og reise. Ikke hør på ham når han truer med våset sitt, han er for dum til å faktisk gjøre noe med det. ALDRI om en så lat mann gidder å krangle om å få ha ungene, da kan han jo ikke være våken til langt på natt eller noe.

 

Hvis du bor i Rogaland kan jeg og samboeren min hjelpe deg med litt praktiske ting. 

Anonymous poster hash: e18c0...137

[Anonym bruker]

Har du familie som kan hjelpe eller evt oppsøk NAV og se hva du har krav på. Synes du skulle ta med deg barn og hunder og flytte. Mye styr ja, men du kan ikke bli i dette ekteskapet. Siden han faktisk truer kan krisesenter være et alternativ.

 

Anonymous poster hash: 111b5...707

[anonymemammaen]

Sier som hun over her, få noen til å hente dere og aldri se deg tilbake!

[Anonym bruker]

Tror jeg ville kontaktet bv for hjelp ifht situasjonen din, også din familie selv om de er langt unna, for å forklare tingenes tilstand. Utover det tror jeg rett og slett du må dra mens han er borte en dag, bare pakke noe å stikke hjem til familien din, noen annen måte å komme seg unna på ser jeg ikke.

 

Babyen er ikke født enda så han kan ikke nekte deg å dra til familien, og når du først er der kan han ikke tvinge deg hjem heller.

Anonymous poster hash: cc2df...6e7

[Anonym bruker]

Foreldrene dine kan ikke komme og hente deg? Eller søsken, annen familie eller venner? Hjelpe deg ut av uføret. Økonomisk skal du klare deg, men kom deg langt unna snarest! Ta kontakt med krisesenteret, sett i gang skilsmisseprosessen. Du skal ikke ha det sånn. Det er nok lurt at du setter bort hundene nå, selv om du selvsagt er veldig glad i dem. Men nettopp derfor skal du også sette dem bort. Det er ikke bra for dem. Bruk heller litt tid på å finne gode eiere for dem.

 

Lykke til! Dette klarer du:-)

 

Anonymous poster hash: 428cf...79d

[Anonym bruker]

Desverre har eg ingen kontakt med familien min, da eg måtte kutte kontakten med moren min til det beste for datteren min :-( Da eg gjorde det, så kuttet over halvparten av familien kontakt med meg pga at dei kun hører på moren min! Resten av familien bur for langt unna til å hjelpe :-/ Har gode venner som kan hjelpe, men dei har verken bil eller penger til å hjelpe meg og datteren min bort herfra :-/ Får besøk av ene bestevenninen min neste helg og da har hun med seg annonser om ledige hus og leiligheter fra der hun bur, så eg kan få sett på dei og velge hvilken hun evt skal gå på visning for meg.... Men eg får jo ikkje flyttet pga ingen penger og ingen bil :-/

Anonymous poster hash: ca7ac...422

[Anonym bruker]

Foreldrene dine kan ikke komme og hente deg? Eller søsken, annen familie eller venner? Hjelpe deg ut av uføret. Økonomisk skal du klare deg, men kom deg langt unna snarest! Ta kontakt med krisesenteret, sett i gang skilsmisseprosessen. Du skal ikke ha det sånn. Det er nok lurt at du setter bort hundene nå, selv om du selvsagt er veldig glad i dem. Men nettopp derfor skal du også sette dem bort. Det er ikke bra for dem. Bruk heller litt tid på å finne gode eiere for dem.

Lykke til! Dette klarer du:-)Anonymous poster hash: 428cf...79d

Mener det er best å sette dem bort pga helsa di og at du snart får 2 unger som trenger deg. Ett spebarn som naturligvis krever mye, men også datteren din som nok er traumatisert av dette livet dere lever...

 

Anonymous poster hash: 428cf...79d

[Anonym bruker]

Det høres ut som du bør ta kontakt med krisesenter, de kan hjelpe deg og gi deg råd for veien videre. De kan komme og hente deg!

 

Anonymous poster hash: 428cf...79d

[Mamma_til_2]

Du må komme deg bort hans oppførsel er kvalmende og den går utover barnet ditt sin skolegang, du kan snakke med nav om busspenger men kom deg bort.

[Anonym bruker]

Jeg vet om et tilfelle hvor barnevernet var behjelpelig med å finne leilighet og å hjelpe til med å dekke kostnader da en mor måtte flytte fra barnets far

 

Anonymous poster hash: 7013f...644

[Anonym bruker]

Sett bort hundene dine nå menst du fortsatt bor sammen med mannen, på den måten får de det bedre og du får det enklere når du velger å stikke derifra.

 

For det må du gjøre!

 

Jeg synest du er kjemetøff jeg, som har sagt ifra til ham at du ikke ønsker å være sammen med ham lengre.

Nå gjenstår det bare å bestemme seg for en dag der du reiser hjem til foreldrene dine.

 

Fortell dem om situasjonen- de kommer nok til å bistå deg med hjelp til husly og "beskyttelse".

De kommer også til å hjelpe deg med datteren din. Ikke tenk på at hun ikke kommer seg på skolen om  dere stikker til dine foreldre, det viktigste nå er at du er sterk nok til å reise.

Så kan alt det praktiske komme i ettertid.

 

Vet du- ting order seg ALLTID!

Men DU må ta andre steget og dra- første steget har du tatt ved å si ifra til ham at du ikke ønsker å ha det sånn.

 

Barnevernet tar ikke ungene dine, om han i det hele tatt GIDDER å kontakte de når du reiser da.

 

det er lettere for deg å stikke nå før minstemann er født... tenk på det.

 

Lykke til, sterke dame! Jeg heier på deg!!

Anonymous poster hash: 2c626...325

[Anonym bruker]

Babyen er ikke født enda så ikke bekymre deg for delt foreldrerett. Du kan flytte nå du uten at han kan si noe på det, babyen er fremdeles i magen din:)

Har du mulighet for at noen i familien din kan komme og hente deg og datteren din? Reis en dag han er på jobb, for han virker ikke helt stabil.

Er du redd han ville jeg kontaktet krisesenter.

Det økonomiske bør du ikke bekymre deg for. Siden du ikke har inntekt vil du kunne få overgangsstønad fra NAV, den kan du få i 3 år, noenganger 5 år hvis du er under nødvendig utdanning.

Du vil også få en ekstra barnetrygd. Så når babyen blir født får du 3x970kr. Faren må også betale barnebidrag. Bostøtte er det også mulig å få. Og når babyen begynner i bhg så kan du søke om å få dekket opptil 64% av bhg regningen fra NAV. Hvis eldste går på SFO så kan du søke om å få dekket 64% av den regningen også

 

Dette er ikke en mann du kan leve med. Hvis ikke for din skyld, så gå for barna sin skyld. De kan ikke leve med en mann som behandler moren som dritt og som ikke stiller opp for sine egne barn engang.

 

Ta en telefon til familien din eller en god venn. Forklar situasjonen og hør om du kan bo hos noen av dem en periode.

Gjør det NÅ! Livet ditt vil bli så mye mye bedre uten den patetiske unnskyldningen av en mann.

 

Sender deg en klem. Du kan klare det. Tenk på barna, hva er best?

 

Lykke lykke til ❤️❤️❤️

 

Anonymous poster hash: 584f1...fa5

[Sint naken biltyv]

Har du ikke penger til buss? Er du helt blakk? Du får ringe noen du kjenner eller bv/kommunen eller krisesenter å be de hente datteren din og deg. Er det ingen du kan være hos? Hvor bor du? Og stakkars datteren din, hun må jo være traumatisert. Hjelp henne med å hjelpe deg selv før hun blir helt ødelagt!!

Endret 11. september 2014 av Sint naken biltyv

[Anonym bruker]

Ser nå at du ikke har kontakt med familien din. Da anbefaler jeg deg og ta kontakt med krisesenteret. Forklar situasjonen din og hør hva de kan gjøre for deg. Hvis du ikke får noen hjelp der så kontakt bv eller NAV og hør med de.

Tror nok barnevernet vil kunne hjelpe deg i en slik situasjon. De vil forstå at barnet ditt ikke kan leve under slike forhold.

 

Men gjør noe, for vekk fra han må du. Og helst før babyen blir født.

 

Anonymous poster hash: 584f1...fa5

[Anonym bruker]

Jenta klarer sikkert å gå 3 km selv. Ta kontakt med andre i klassen og lag gågrupper så har de noen å ta følge med.

 

Om du er for syk til å jobbe får du vel enten sykepenger eller uføretrygd, eventuelt arbeidsavklaringspenger om du fortsatt ikke er ferdig vurdert. Hvorfor har du bare barnetrygden?

 

Hundene er det en selvfølge at du må kvitte deg med om du er varig for dårlig til å gi dem den mosjonen de trenger. Det kan du ikke forvente at noen andre skal påta seg. Å bare slippe hundene løs i en hage (selv om den er skikklig inngjerdet) er ikke godt nok.

 

Mannen høres urimlig ut, men husarbeidet ville jeg også forventet at du gjorde om du ikke var i jobb. Selv om du bruker 3 ganger så lang tid på det som mannen ville gjort burde du ha god tid til det.

 

Mannen kan ikke nekte deg skilsmisse, men hva skulle du leve og ungene av om du ble skilt? Jeg tror du trenger å ordne opp litt i din egen økonomi også, ikke bare skille deg fra mannen. Har dere foresten forsøkt terapi eller noe annet for å finne tilbake til hverandre? Er du sikker på at han er så umulig som du synes nå og ikke bare blir lurt av dine egne løpske hormoner? Om du er gravid nå burde det jo ikke være lenge siden du syntes han var en topp fyr siden du ville ha barn med ham.

Anonymous poster hash: 5cc56...da9

[Gjest Syltebærtyttetøy]

Ring barnevernet eller krisesenteret i dag! Forklar det slik som du forklarer det her, en av de kan garantert hjelpe deg! Babyen er ikke født enda, og da kan han ikke nekte deg noe som helst, og en så lat mann kommer aldri i verden til å prøve å få full foreldrerett, innerst inne vet du det selv. Han holder på med psykisk terror og hersketeknikker ut av en annen verden, men det virker også som om han "kun" har det i kjeften.

 

Dette klarer du! Sender deg en klem og ønsker deg lykke til

[Anonym bruker]

Kontakt familievernkontoret. Få hjelp med forholdet.

 

Virker litt rart på meg dette.

Hvorfor har du bare barnetrygden?

Har du noengang jobbet?

Isåfall har du krav på sykepenger eller dagoenger.

Hvorfor har du hunder når du ikke har penger til å kjøpe mat til dem?

 

Du har kuttet ut familien din.

Nå er det mannen din du vil kutte ut?

 

 

 

 

Sikker på at det er alle andre det er noe galt med? Kanskje det er deg det er noe galt med i hodet?

 

 

 

Dette lukter ikke bra. Jeg er skeptisk.

 

Anonymous poster hash: fd78b...f3c

[3 i april]

Om du verken har jobb eller inntekt så har du krav på den engangsutbetaling fra nav i forbindelse med fødsel. Mener den ligger på et sted mellom 30 og 40 000 kr. Den må du søke på snarest, den kommer på DIN konto og ikke mannen din sin.

 

Om du går i fra mannen din har du krav på :

 

Overgangstønad

dobbel barnetrygd

Støtte til barnetilsyn ( sfo/ bhg)

Bo støtte kan du søke om

 

Ellers har du krav på bidrag fra far. Hvor mye bidrag du får kommer ann på inntekten hans og hvor mye samvær han får.

 

Kontakt krisesenter de kan hjelpe deg videre både med det økonomiske, advokater og nav. Men siden du verken har penger eller venner/familie som kan hjelpe deg så er krisesenter den aller beste løsningen her.

 

Men for at du skal ha rett på alle disse stønadene så må du ha en meglerattest fra familievernkontoret, så der må dere på megling. 

Søk seprasjon SNAREST, for så lenge dere fremdeles er gift og ikke separert så har mannen fremdeles forsørgerplikt ovenfor deg og dermed så har du ikke rett på noen for for stønader eller sosial hjelp. 

 

Min søster gikk i gjennom dette for et par år siden og så lenge seprasjonen ikke var innvilget av fylkesmannen så fikk hun ingen stønader, ikke en gang sosalhjelp fikk hun..

 

Men oppsøk krisesenter, de kan hjelpe deg med alt og siden du ikke har noen så er nok krisesenter det beste for deg.

[Anonym bruker]

Hei hi!

 

Dette var utrolig leit å lese

 

Du har fått mange gode tips, og jeg beklager at jeg gjentar dem, men..

Aller først så må du være klar over at denne mannen TRUER deg, han isolerer deg og kontrollerer deg. Og HADDE han skulle kontakte barnevernet så vil de starte en etterforskning. Da vil alt, også hans oppførsel, bli sett på. Og tro du meg, en mann som terroriserer familien sin på denne måten har ALT å tape på å melde deg til barnevernet. Da vil de jo se med egne øyne hva slags idiot han er!

 

Om jeg skal være litt brutal så vil det heller tale imot deg om du velger å bli!

 

Her er det mulig jeg tar feil, men dette er hva jeg har hørt; I Norge er det ikke mulig å nekte noen å skille seg. Du kan når som helst begjære skilsmisse/separasjon. Nekter ham å gå med på dette så vil dere uansett automatisk bli skilt innen en viss tid etter du leverer inn papirene, tror det er 2 år? Men mulig jeg tar feil her..

 

Og jo da dere, det er fullt mulig å kun ha barnetrygd som eneste inntekt. Dette om man f.eks har gått rett ut i sykemelding etter endt permisjon, er arbeidsledig eller ikke har opparbeidet seg retten til sykepenger eller arbeidsledighetstrygd.. Men du skal faktisk ikke være tvunget til å leve i et destruktivt forhold selv om du ikke har en inntekt.

 

Jeg har ikke fått med meg om du er gravid, om det er derfor du har bekkenløsning? (Jeg har nemlig bekkenløsning ennå, selv om det er 4 år siden jeg fødte).

Om du er gravid eller har en baby så vil du ha krav på full overgangsstønad, utvidet barnetrygd (får for ett barn mer enn du har), bostøtte, barnebidrag samt støtte til barnetilsyn.

 

Om du ikke oppfyller kravene for å motta disse stønadene så har man krav på sosialstønad. Man blir ikke rik av det, og det sitter ofte litt langt inne å søke om det, men det VIL kunne få satt i gang prosessen med å komme deg unna. For det Må DU! Og husk, dette er ikke tiden å være stolt, men å overleve! Ta imot all hjelp du kan få!

 

Om du ikke ønsker å flyttet hjem til hjembygda di, så får du heller se deg om etter noe i nærområdet. Men ut MÅÅÅ du, du kan ikke leve med en dritt som dette. Du fortjener bedre, dattera di fortjener bedre. Dette vil sette dype spor i datteren din, hun kan fort få et vrangt syn på parforhold da hun vil tro at dette er normalen.. Det er jo sånn mamma og pappa har det, det er jo det jeg er vant til. Barn lærer det de lever..

 

Vær så snill, hi! Om du ikke har mulighet til å bo hos noen med datteren din, vær så snill å kontakt et krisesenter! Om du bor på østlandet og trenger å bli kjørt på krisesenter så skal jeg heller kjøre dere dit selv!

 

Ønsker deg og datteren din alt godt og lykke til!

Husk at man vet aldri hvor sterk man er før det å være sterk er det eneste valget man har!

Livet ditt er ikke ødelagt, det blir bare litt annerledes enn du har sett for deg! Men du må sette i gang I DAG!

 

Anonymous poster hash: cb748...0b3

[Anonym bruker]

Du har fått mange råd og jeg håper du oppsøker hjelp.

 

Men hvordan har det blitt slik mellom mannen din og deg?

En gang må dere jo ha vært glad i hverandre siden dere har valgt nylig å få et barn til sammen?

 

Du skriver at du er hjemmeværende pga sykdom, men har du aldri hatt jobb før slik at du har rett på sykepenger, avklaringspenger? Får du behandling for plagene dine? Har bekkenløsningen kommet pga denne graviditeten eller forrige? Hva med å søke uføretrygd.

 

Høres ut som dere har kommet i en veldig, veldig vond sirkel. Har dere i det hele tatt vurdert en tur sammen til familierådgivning?

Anonymous poster hash: fb4e7...720

[Anonym bruker]

Kjære HI. Hvor bor du??

 

Datteren din må lide i dette hjemmet. Ville ringt barnevernet for hjelp i dag!

 

Det første du gjør nå er å kvitte deg med hundene (sette de bort til du er på beina og har kommet deg vekk fra denne galne mannen). Så får du noen til å hente deg. Har du ingen du kan bo hos i mens så kontakt krisesenteret.

 

Hverken du , datteren din eller hundene kan være rundt denne syke mannen.

 

Han kan ikke nekte deg å flytte eller skille deg. Han prøver bare å psykiske deg ned med ord. Husk det. Lukk ørene for alt han sier. Konsentrer deg om å få gitt bort hundene å ta med deg ungen/ungene å kom deg bort!

 

Alt ordner seg.HUSK det i stormen nå

 

Anonymous poster hash: 89c59...149

[Anonym bruker]

Stakkars jente. Det må føles utrygt for henne at foreldrene krangler og ingen gidder få henne til skolen. Hva har hun gjort hjemme idag da?

 

Jobber ikke mannen din? Må han ikke opp på morgenen å gå på jobb?

 

Du må rett og slett stå opp for deg selv og datteren din. Du har rotet det til for deg selv på de fleste områder nå må du ta deg sammen og rydde opp.

 

Hva var konflikten med din mor? Ring og forklar faren eller moren din situasjonen og be dem iallefall hente datteren din for en periode dersom de ikke vil hjelpe deg.

 

Ring venninnen din og forklar.

 

Jeg lurer jo på hvorfor du verken har familie eller sosialt nettverk. De vennene du har disponerer verken bil eller penger. Du må trygle for å få penger til buss.

 

Er dette begge sin datter? Viss ikke ring til faren hennes og få henne ut av denne situasjonen.

 

Hvordan har du tenkt du skal ta deg av en baby? Uten nettverk eller penger? Hvordan få jenta di på skolen da?

 

Ring barnevernet og få hjelp til ungene dine.

 

Anonymous poster hash: 4be78...fa4