Jeg er så redd for å dø

[Anonym bruker]

Er i en periode der jeg er livredd for å dø. Går rundt med angst. Og for at min datter Skal dø. Er mest redd for å få kreft...

Blir helt sliten av dette

 

Anonymous poster hash: 795ad...900

[Anonym bruker]

Vel, hva skal man si til det? Blir vanskelig å berolige deg så veldig kjenner jeg, for er det en ting her i livet som er helt sikkert og som ingen kan gjøre noe som helst med, så et det det faktum at alle skal dø en gang. Også du og din datter.

 

Kanskje du rett og slett må jobbe med å akseptere det, og prøve å fokusere på å leve livet så maksimalt bra som du overhodet klarer i stedet for å tenke på døden så mye?

 

Vet det er lett for meg å si, som ikke har slike 'redsler' som du har. Om du tror du har angstlignende symptomer ift dette bør du oppsøke profesjonell hjelp.

 

Anonymous poster hash: 40aed...ea1

[Anonym bruker]

Det eneste sikre med livet et at du skal dø

 

Anonymous poster hash: b872c...f94

[Edelweis]

Det eneste sikre med livet et at du skal dø

 

Anonymous poster hash: b872c...f94

Dette blir iallefall ikke månedens innlegg. Makan så ufølsomt å skrive.

 

Jeg hadde villet tatt det opp med legen jeg HI. Kanskje kan du få noen å snakke med.

[Anonym bruker]

Ikke sørg over ting som ikke har skjedd. Da går du glipp av livet som du er redd for å miste.

 

Anonymous poster hash: 126f9...ff1

[Anonym bruker]

Det er helt normalt at man tenker på det av og til, vi er foreldre og er redd for å dø fra barna våre. Slike hendelser som den i Oslo forrige dagen gjør at man får et støkk, så plutselig og uventet døden kan komme....

 

Jeg har fire barn og vil selvfølgelig være her for dem så lenge de trenger meg, og av og til tenker jeg med frykt på hvordan livet deres ville bli om jeg forsvant. Eller jeg tenker med gru på hvordan vi skulle klare oss om mannen min døde.

 

Men det er ikke normalt å la disse tankene forme livet vårt, det er ikke normalt å tanke så mye på det at det utvikler seg til en slitsom angst. Jeg tenker at vi ikke kan bruke masse negativ energi på de tingene vi uansett ikke har kontroll på. Skulle jeg få kreft så må jeg jo kjempe en kamp for å overleve, da blir det behandling, stråling, cellegift og sykehus, og jeg må kjempe min livs kamp for å overleve, men så lenge jeg ikke har kreft trenger jeg ikke bruke energi på å frykte det heller. Noen ting må man bare ta når de evt kommer, det er så bortkastet å bruke energi på ting som kanskje aldri skjer.

 

Om denne angsten for å dø tar helt overhånd for deg så må du oppsøke hjelp, snakk med legen din og få evt henvisning til terapi. Det er ikke meningen vi skal være så redd for å dø at det ødelegger livskvaliteten vår når vi faktisk lever og er friske.

Anonymous poster hash: 1a2e1...280

[Anonym bruker]

Jeg syns også du skal oppsøke hjelp hvis dette blir alt for sterkt. Som andre sier, litt redsel for døden er vel normalt. Men siden det eneste sikre her i livet er døden, bør man heller ikke la dette styre livet. Døden kan vi rett og slett ikke gjøre noe med, annet enn være normalt forsiktig i det daglige.

 

Min mann døde av kreft. Han hadde i perioder av livet vært veldig redd for å få kreft og dø av det. Når dette faktisk skjedde, ble han så oppgitt over seg selv - han sa at det eneste han angret på her i livet var at han hadde gått rundt og engstet seg. For det hadde jo ikke hjulpet i de hele tatt! Han hadde bare sløst bort tid der han i stedet kunne ha nytt det å være til.

Den feilen rådet han oss "overlevende" til ikke å gjenta.

 

Så: memento mori, men ikke bry deg om den, bare konsentrer deg om å leve.

Anonymous poster hash: e1f18...d45