Liker dere virkelig alle barn?

[Anonym bruker]

Som voksen viser jeg det selvsagt aldri dersom jeg misliker et barn. Jeg, som voksen, vet tross alt det i mange tilfeller kan være foreldrene sin feil at et barn er ufordragelig, og om ikke, så vet jeg også at et barn ikke fortjener å føle at en voksen ikke liker det. Mitt ansvar som voksen er å være vennlig, bestemt, rettferdig og trygg uansett om jeg liker eller misliker et barn. Selvsagt!

 

Når det er sagt, så er det helt klart at det er ganske mange barn jeg ikke liker. Det kan være fordi jeg synes de blir for intense og krevende, fordi de er frekke, fordi de er sytete, eller rett og slett bare fordi vi overhode ikke har noen kjemi. Akkurat som med voksne. Er dette virkelig så uvanlig da? Her inne virker det jo som om man er helt syk i hodet dersom man ikke liker et barn, spesielt et lite barn, men jeg trodde det var helt normalt jeg å føle ulike om alle man møter. Både store og små.

Anonymous poster hash: b4228...b7f

[Anonym bruker]

Nei, men jeg håper og tror det ikke merkes. Som med voksne er det noen man liker bedre eller dårligere enn andre. Men det er ikke veldig mange barn jeg ikke liker....

 

Anonymous poster hash: 7a573...a5d

[Blondzilla]

Jeg liker ikke alle barn. Akkurat som at jeg ikke liker alle voksne. Ikke noe rart med det, man har jo forskjellig personlighet osv.

[Anonym bruker]

Absolutt ikke. Noen irriterer vettet av meg. Men det er ikke noe jeg viser åpenlyst.

 

Anonymous poster hash: e3b20...968

[Anonym bruker]

Nei likte ingen unger før jeg fikk egne, men nå liker jeg en del av de. Gjør som deg  å prøver å ikke vise det, men jeg må si at det ene barnet jeg ikke likte snakket jeg litt med om oppførsel, og han har snudd helt rundt.

 

Nå er han vel den greieste ungen av alle å ha på besøk her og han har tillogmed sagt at han syns det er fint å komme hit. Grunnen til at han var ufordragelig før var foreldrene hans (eller mangel på).

Anonymous poster hash: 7c4df...fdd

[DramaMama]

Nei, jeg liker ikke alle barn, og det innrømmer jeg glatt. Men jeg viser aldri at jeg ikke liker dem.

[Anonym bruker]

Nei, jeg gjør ikke det. Og jeg liker heller ikke alle voksne. Men jeg har god takhøyde for andre barn og tenker at det er en grunn til at de er sånn de er.

 

Anonymous poster hash: c3c79...7d6

[Anonym bruker]

Det er vel ingen som liker alle barn. Og da jeg gikk på førskolelærerstudiet var lærerne veldig åpne med det. At det var viktig å ha en dialog på jobben om nettopp dette, sånn at man var sikret at alle barn hadde noen voksne som så det lille ekstra ved dem. 

Anonymous poster hash: dee7e...c67

[valkyrien]

Nei, det er mange barn jeg ikke liker. Heldigvis er det mulig å unngå å tilbringe tid med de fleste av de.

[Anonym bruker]

Nei. Jeg må virkelig ta meg sammen til tider. Spesielt barnebarnet til naboen. Hun går under navnet The Destroyer. Hun ødelegger alt med vilje. Når hun kommer låser vi inn alt av leker. 😳

 

Anonymous poster hash: d72c3...18f

[Fandens Oldemor]

Helt enig med deg, jeg. I tillegg synes jeg de mange barn mangler folkeskikk. Men noe sier meg jo at ikke alle forguder mitt barn heller slik som jeg gjør

[Anonym bruker]

Jeg er lærer og jeg kan med hånda på hjerte si at - NEI!! Det gjør jeg ikke!! Det finnes enkelte barn som rett og slett er fordragelige og dødslitssomme og som man bare irriterer seg grønn over... meeeen, jeg er jo pliktig til å tilnærme meg disse barna på en like tålmodig og god måte som de barna jeg liker godt. Det krever mye av meg, men jeg har valgt yrket mitt selv og jeg må derfor også takle de slitsomme og krevende sidene med jobben min. Jeg forsøker ofte også å tenke at det er jo ikke alltid barnas feil at de er som de er. Det er jo foreldrene som har formet dem!

 

Anonymous poster hash: e84ef...4b9

[Anonym bruker]

Ja, faktisk. Jeg liker NOE ved alle barn.

Anonymous poster hash: cb2a6...aec

[Anonym bruker]

Jeg liker alle småbarn ja. Selv om de gjør gale ting fordi de ikke vet bedre eller fordi de tester grenser, så liker jeg dem jo likevel.

 

Jeg begynner først å ikke like noen av dem når de blir så store at de begynner å bevisst være slemme med andre barn - mens de passer på at ingen voksne ser dem - for så å smile falskt og late som de er bestevenner når de voksne ser.

 

DET er oppførsel jeg ikke tåler, kanskje fordi jeg var mye utsatt for det selv som barn. Men jeg har til gode å se det fra noen under 4-5 år ennå.

Anonymous poster hash: 4b1b1...999

[*Yuna*]

Kommer ann på alder. Men alle småbarn liker jeg jo.

[Anonym bruker]

Nei, jeg liker ikke alle barn like godt, men jeg har opplevd flere ganger at selv om jeg har mislikt noen som små barn har jeg likt dem når de blir eldre.

 

Anonymous poster hash: 163ed...b82

[Anonym bruker]

Kommer ann på alder. Men alle småbarn liker jeg jo.

Jeg er akkurat motsatt. Det er ganske mange småbarn jeg ikke liker, men etter hvert som de blir eldre liker jeg fler og fler. Når de blir tenåringer liker jeg de aller fleste.

 

Anonymous poster hash: 163ed...b82

[førskolelæreren]

Du trenger ikke å like dem men du MÅ vise respekt uansett hva du tenker og føler.

Det er ikke barnas ansvar å kjenne på dine følelser.

 

Jeg ser på alle barn likt og kan virkelig ikke si at jeg ikke liker noen barn

Alle er unike!!!!

[førskolelæreren]

Ja, faktisk. Jeg liker NOE ved alle barn. Anonymous poster hash: cb2a6...aec

Fantastisk!!!!

[klishe89]

Ja :-)

[Anonym bruker]

 

Som voksen viser jeg det selvsagt aldri dersom jeg misliker et barn. Jeg, som voksen, vet tross alt det i mange tilfeller kan være foreldrene sin feil at et barn er ufordragelig, og om ikke, så vet jeg også at et barn ikke fortjener å føle at en voksen ikke liker det. Mitt ansvar som voksen er å være vennlig, bestemt, rettferdig og trygg uansett om jeg liker eller misliker et barn. Selvsagt!

 

Når det er sagt, så er det helt klart at det er ganske mange barn jeg ikke liker. Det kan være fordi jeg synes de blir for intense og krevende, fordi de er frekke, fordi de er sytete, eller rett og slett bare fordi vi overhode ikke har noen kjemi. Akkurat som med voksne. Er dette virkelig så uvanlig da? Her inne virker det jo som om man er helt syk i hodet dersom man ikke liker et barn, spesielt et lite barn, men jeg trodde det var helt normalt jeg å føle ulike om alle man møter. Både store og små.

 

Anonymous poster hash: b4228...b7f

Jeg liker alle barn! Bare ikke oppførselen til alle barn. Jeg tror det går et viktig skille her!

 

Anonymous poster hash: 8e3df...5c8

[Linkwi]

Jeg liker svært få barn ;-) Enkelte er det bare å få spasmer av. Da spesielt bortskjemte drittunger som er vandt med å få akkurat det de peker på, og barn som så absolutt skal lage "kvalme" uansett. Men nå venter jeg førstemann så kansje synet på andre barn endrer seg på mystisk vis:-p

[Anonym bruker]

Nei, liker absolutt ikke alle barn. Til og med babyer som bare griner og aldri virker å bli fornøyde uansett hva man gjør vemmer meg noe ekstremt til tider, og jeg håper jeg aldri får en slik selv.

 

Men bortskjemte unger er det absolutt verste jeg vet. 

Jeg viser aldri barn at jeg ikke liker dem, men med disse ufordragelig bortskjemte små kan jeg glatt ta en hardere oppdragerrolle ovenfor, en hva deres foreldre driver (og feiler) med. Noen må jo lære dem folkeskikk og respekt.

 

Anonymous poster hash: 89673...6a0