Kan noen Please hjelpe meg? Orker ikke mer:-/

[Anonym bruker]

Sliter så innmari med angst. For krig, at barna/mannen/jeg skal sette noe i halsen å dø, at vi skal dø i en ulykke, for krybbedød osv. Katastrofetanker konstant. Er så sliten av det. Klarer ikke nyte det fine livet mitt, barna eller noe. Kveldene er verst.

 

Hva kan jeg gjøre? Kan noen hjelpe? Jeg bor i Vestfold, lurer på om det finnes en psykolog her som kan hjelpe? Gikk hos en bra psykolog i Oslo men måtte slutte da vi flyttet. Uff, er så sliten av denne angsten. Vil bare nyte livet mitt!!!!

 

Anonymous poster hash: a9afe...67c

[Anonym bruker]

Å gå i konstant alarmberedskap kan slite deg ut og gjøre deg ganske så syk til slutt. Du må kontakte fagfolk for å få hjelp. Bestill deg en time hos fastlegen din.

Anonymous poster hash: 88e2d...d7e

[Anonym bruker]

U

obs, glemt anonymknappen? Ingen i familien du kan snakke med?

 

Anonymous poster hash: c7e99...e15

[Anonym bruker]

 

Å gå i konstant alarmberedskap kan slite deg ut og gjøre deg ganske så syk til slutt. Du må kontakte fagfolk for å få hjelp. Bestill deg en time hos fastlegen din.

 

Anonymous poster hash: 88e2d...d7e

Har prøvd. Han sier bare at det går nok bra. Er livredd for å få masse greier på meg, at noen skal tro jeg er gal og ikke kan ta vare på barna slik at jeg blir meldt til bv eller noe sånt. Vil jo ikke miste barna heller

 

Anonymous poster hash: a9afe...67c

[SuperFries]

Du må enten finne deg en privat psykolog, eller få listen over de som er på refusjon. Så ringer du rundt og hører hvor det er kortest ventetid. Legen sender en henvisning dit, og så blir du kalt inn.

 

Hvis du har vært gjennom dette før, så vet du hvordan løpet er. Evt kontakter du den psykologen du hadde i Oslo, og reiser inn dit.

[Anonym bruker]

Du må enten finne deg en privat psykolog, eller få listen over de som er på refusjon. Så ringer du rundt og hører hvor det er kortest ventetid. Legen sender en henvisning dit, og så blir du kalt inn.

 

Hvis du har vært gjennom dette før, så vet du hvordan løpet er. Evt kontakter du den psykologen du hadde i Oslo, og reiser inn dit.

Det var en privat psykolog. Har aldri gått offentlig. Fikk en generell henvisning av fastlegen, får sjekke de med refusjon da. Betyr det at jeg ikke må betale noe?

 

Anonymous poster hash: a9afe...67c

[SuperFries]

Du betaler egenandel hos de med refusjon. Det er betydelig billigere enn privat.

[Anonym bruker]

Du betaler egenandel hos de med refusjon. Det er betydelig billigere enn privat.

Det er jo helt genialt. Fant en liste nå over de med refusjon. Da er det bare å finne en bra en. Takk for tips:-) Du vet ikke om en bra en?

 

Anonymous poster hash: a9afe...67c

[Topp 10.]

Jeg har selv vært akkurat der du er, ikke akkurat alle temaene men vært katastrofe tanker hele tiden.

Ble selv veldig syk av å være i alarmberedskap så lenge.

 

Du må gjerne sende pm om du lurer på noe mer.

[Anonym bruker]

Jeg har selv vært akkurat der du er, ikke akkurat alle temaene men vært katastrofe tanker hele tiden.

Ble selv veldig syk av å være i alarmberedskap så lenge.

 

Du må gjerne sende pm om du lurer på noe mer.

Hvordan syk ble du? Er du helt frisk i dag? Hvordan ble du eventuelt frisk? Har ikke så lyst å skrive pm, vil helst ikke at noen skal vite hvem jeg er.

 

Anonymous poster hash: a9afe...67c

[Anonym bruker]

Sliter så innmari med angst. For krig, at barna/mannen/jeg skal sette noe i halsen å dø, at vi skal dø i en ulykke, for krybbedød osv. Katastrofetanker konstant. Er så sliten av det. Klarer ikke nyte det fine livet mitt, barna eller noe. Kveldene er verst.

 

Hva kan jeg gjøre? Kan noen hjelpe? Jeg bor i Vestfold, lurer på om det finnes en psykolog her som kan hjelpe? Gikk hos en bra psykolog i Oslo men måtte slutte da vi flyttet. Uff, er så sliten av denne angsten. Vil bare nyte livet mitt!!!!

 

Anonymous poster hash: a9afe...67c

Uff, det høres ikke noe gøy ut jeg har selv hatt angst og gått masse i terapi, og selv om terapi absolutt er bra er min erfaring at man kan bare snakke seg gjennom så så mye. Etter å ha vært motstander av medisiner i ti år gikk jeg med på å prøve noe for å få sove bedre (hvis man ikke sover godt blir ofte angsten enda værre, så jeg begynte med å "fikse søvnen"). Jeg begynte først med Vallergan (egentlig allergimedisin som gjør deg veldig trøtt), men tankene fulgte meg likevel, så jeg fikk fortsatt ikke sove. Så prøvde jeg Seroquel (angstdempende), og etter det har jeg nesten vært angstfri og sover greit om natta (tar de to timer før jeg skal sove). Kanskje det kunne vært noe for deg? De er ikke avhengighetsskapende, så det går ganske greit å prøve de og så kutte de ut om de ikke skulle virke. Samme med Vallergan. Ev. kan du prøve en kombinasjon av de to. Det har jeg gjort når det står på som værst, og det er ikke noe problem og justere dosene opp eller ned etter behov, uten noen bivirkninger. Du kan jo snakke med legen om det? Det har virkelig forandret mitt liv...

 

Anonymous poster hash: 7ce8d...662

[trøndermammasnart]

Jeg ble diagnostisert med generell angst og spesiellt dødsangst for noen år siden. Jeg og legen min begynte å øve på å få dette bort, på denne enkle, men effektive måten:

 

Hver gang du får en tanke om at noen skal dø eller noe fælt skal skje, ser du for deg en liten bil på en bilbane. Åpne døren på bilen og sett den vonde tanken inni. Så sender du bilen bortover banen. Banen er kort, så bilen og tanken kommer tilbake igjen, men da sender du den bort igjen, og hver gang blir banen litt lengre. Første gang tar det kanskje fem minutter før bilen er tilbake, men om en måned tar det kanskje en time, eller en dag?

 

Alt dette foregår inni hodet ditt, men her kommer vrien som ser dumt ut, men som gjør at det hele fungerer. Du skal fysisk sende bilen bortover. Når tanken er satt i bilen, tar du hånda di og dytter bilen bort.

 

Dette funket for meg. Etter ett år kunne det ta flere uker før bilen kom tilbake, og nå, fire år senere, gjør jeg dette fremdeles de få gangene bilen kommer tilbake.

 

Håper du får hjelp, eller at bilen kan hjelpe, for ingen fortjener å ha det sånn. Masse lykke til <3

[Iiiiik]

Hvis du skal få time hos en med refusjon, må du ha henvisning fra en lege. Trenger ikke være fastlegen din, men må altså være en lege.

[Anonym bruker]

Jeg ble diagnostisert med generell angst og spesiellt dødsangst for noen år siden. Jeg og legen min begynte å øve på å få dette bort, på denne enkle, men effektive måten:

 

Hver gang du får en tanke om at noen skal dø eller noe fælt skal skje, ser du for deg en liten bil på en bilbane. Åpne døren på bilen og sett den vonde tanken inni. Så sender du bilen bortover banen. Banen er kort, så bilen og tanken kommer tilbake igjen, men da sender du den bort igjen, og hver gang blir banen litt lengre. Første gang tar det kanskje fem minutter før bilen er tilbake, men om en måned tar det kanskje en time, eller en dag?

 

Alt dette foregår inni hodet ditt, men her kommer vrien som ser dumt ut, men som gjør at det hele fungerer. Du skal fysisk sende bilen bortover. Når tanken er satt i bilen, tar du hånda di og dytter bilen bort.

 

Dette funket for meg. Etter ett år kunne det ta flere uker før bilen kom tilbake, og nå, fire år senere, gjør jeg dette fremdeles de få gangene bilen kommer tilbake.

 

Håper du får hjelp, eller at bilen kan hjelpe, for ingen fortjener å ha det sånn. Masse lykke til <3

Fantastisk tips! Det finnes flere sånne metoder for å få bukt med angst. For mange må man øve sammen med en psykolog/lege eller lignende, men det er absolutt verdt forsøket uten også.

 

Anonymous poster hash: 3561b...a90

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det akkurat som du beskriver, det er grusomt!
Til tider har jeg det sånn enda, men ikke så ille, har fått god hjelp.
Går jevnlig til samtaleterapi, 1 gang i mnd, ved gode perioder går det gjerne to mndr mellom, ved dårlige perioder blir det oftere.
For meg hjelper det godt å snakke om det, til andre enn kjente.
Sette ord på det.

Angst i seg selv er ikke farlig, det er bare tanker, ingen dør av angst, men en blir sliten, og det kan føre til at en kan bli syk. For det kan jo også føles veldig kroppslig. Jeg får det i magen, noen ganger i hodet, stresshodet, helt grusimt. Varer og varer...

Har jeg dårlige tider, så har jeg fått zyprexa/olansepin som jeg tar over en periode, det hjelper noe.
For når det er ille, så er jeg på randen av psykose.
Det er ille.

Få noen å snakke med ja, etter min erfaring med mange lange år med angst, så er det det beste.

Anonymous poster hash: 34d0a...5d3

[trøndermammasnart]

 

Jeg ble diagnostisert med generell angst og spesiellt dødsangst for noen år siden. Jeg og legen min begynte å øve på å få dette bort, på denne enkle, men effektive måten:

 

Hver gang du får en tanke om at noen skal dø eller noe fælt skal skje, ser du for deg en liten bil på en bilbane. Åpne døren på bilen og sett den vonde tanken inni. Så sender du bilen bortover banen. Banen er kort, så bilen og tanken kommer tilbake igjen, men da sender du den bort igjen, og hver gang blir banen litt lengre. Første gang tar det kanskje fem minutter før bilen er tilbake, men om en måned tar det kanskje en time, eller en dag?

 

Alt dette foregår inni hodet ditt, men her kommer vrien som ser dumt ut, men som gjør at det hele fungerer. Du skal fysisk sende bilen bortover. Når tanken er satt i bilen, tar du hånda di og dytter bilen bort.

 

Dette funket for meg. Etter ett år kunne det ta flere uker før bilen kom tilbake, og nå, fire år senere, gjør jeg dette fremdeles de få gangene bilen kommer tilbake.

 

Håper du får hjelp, eller at bilen kan hjelpe, for ingen fortjener å ha det sånn. Masse lykke til <3

Fantastisk tips! Det finnes flere sånne metoder for å få bukt med angst. For mange må man øve sammen med en psykolog/lege eller lignende, men det er absolutt verdt forsøket uten også.

 

Anonymous poster hash: 3561b...a90

 

Jeg var hos fastlegen min en gang i måneden og snakket om hvordan det hadde gått, men jobbet med det alene hele tiden ellers.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg ble diagnostisert med generell angst og spesiellt dødsangst for noen år siden. Jeg og legen min begynte å øve på å få dette bort, på denne enkle, men effektive måten:

 

Hver gang du får en tanke om at noen skal dø eller noe fælt skal skje, ser du for deg en liten bil på en bilbane. Åpne døren på bilen og sett den vonde tanken inni. Så sender du bilen bortover banen. Banen er kort, så bilen og tanken kommer tilbake igjen, men da sender du den bort igjen, og hver gang blir banen litt lengre. Første gang tar det kanskje fem minutter før bilen er tilbake, men om en måned tar det kanskje en time, eller en dag?

 

Alt dette foregår inni hodet ditt, men her kommer vrien som ser dumt ut, men som gjør at det hele fungerer. Du skal fysisk sende bilen bortover. Når tanken er satt i bilen, tar du hånda di og dytter bilen bort.

 

Dette funket for meg. Etter ett år kunne det ta flere uker før bilen kom tilbake, og nå, fire år senere, gjør jeg dette fremdeles de få gangene bilen kommer tilbake.

 

Håper du får hjelp, eller at bilen kan hjelpe, for ingen fortjener å ha det sånn. Masse lykke til <3

Fantastisk tips! Det finnes flere sånne metoder for å få bukt med angst. For mange må man øve sammen med en psykolog/lege eller lignende, men det er absolutt verdt forsøket uten også.

 

Anonymous poster hash: 3561b...a90

Jeg var hos fastlegen min en gang i måneden og snakket om hvordan det hadde gått, men jobbet med det alene hele tiden ellers.

Det høres jo så banalt ut, men alt må jo sjekkes ut. Skal prøve det:-)

 

Anonymous poster hash: a9afe...67c

[Anonym bruker]

 

Sliter så innmari med angst. For krig, at barna/mannen/jeg skal sette noe i halsen å dø, at vi skal dø i en ulykke, for krybbedød osv. Katastrofetanker konstant. Er så sliten av det. Klarer ikke nyte det fine livet mitt, barna eller noe. Kveldene er verst.

 

Hva kan jeg gjøre? Kan noen hjelpe? Jeg bor i Vestfold, lurer på om det finnes en psykolog her som kan hjelpe? Gikk hos en bra psykolog i Oslo men måtte slutte da vi flyttet. Uff, er så sliten av denne angsten. Vil bare nyte livet mitt!!!!

 

Anonymous poster hash: a9afe...67c

Uff, det høres ikke noe gøy ut jeg har selv hatt angst og gått masse i terapi, og selv om terapi absolutt er bra er min erfaring at man kan bare snakke seg gjennom så så mye. Etter å ha vært motstander av medisiner i ti år gikk jeg med på å prøve noe for å få sove bedre (hvis man ikke sover godt blir ofte angsten enda værre, så jeg begynte med å "fikse søvnen"). Jeg begynte først med Vallergan (egentlig allergimedisin som gjør deg veldig trøtt), men tankene fulgte meg likevel, så jeg fikk fortsatt ikke sove. Så prøvde jeg Seroquel (angstdempende), og etter det har jeg nesten vært angstfri og sover greit om natta (tar de to timer før jeg skal sove). Kanskje det kunne vært noe for deg? De er ikke avhengighetsskapende, så det går ganske greit å prøve de og så kutte de ut om de ikke skulle virke. Samme med Vallergan. Ev. kan du prøve en kombinasjon av de to. Det har jeg gjort når det står på som værst, og det er ikke noe problem og justere dosene opp eller ned etter behov, uten noen bivirkninger. Du kan jo snakke med legen om det? Det har virkelig forandret mitt liv...

 

Anonymous poster hash: 7ce8d...662

Har alltid vært veldig bastant på at jeg aldri skal ta medisiner mot problemene mine. Men det er kanskje verdt et forsøk etterhvert. Samarbeider psykologen din med fastlegen din ang behandling og medisinering?

 

Anonymous poster hash: a9afe...67c

[Anonym bruker]

 

Jeg har hatt det akkurat som du beskriver, det er grusomt!

Til tider har jeg det sånn enda, men ikke så ille, har fått god hjelp.

Går jevnlig til samtaleterapi, 1 gang i mnd, ved gode perioder går det gjerne to mndr mellom, ved dårlige perioder blir det oftere.

For meg hjelper det godt å snakke om det, til andre enn kjente.

Sette ord på det.

 

Angst i seg selv er ikke farlig, det er bare tanker, ingen dør av angst, men en blir sliten, og det kan føre til at en kan bli syk. For det kan jo også føles veldig kroppslig. Jeg får det i magen, noen ganger i hodet, stresshodet, helt grusimt. Varer og varer...

 

Har jeg dårlige tider, så har jeg fått zyprexa/olansepin som jeg tar over en periode, det hjelper noe.

For når det er ille, så er jeg på randen av psykose.

Det er ille.

 

Få noen å snakke med ja, etter min erfaring med mange lange år med angst, så er det det beste.

 

Anonymous poster hash: 34d0a...5d3

Hvem fikk du hjelp av? Er så usikker på om jeg skal prøve å få hjelp av dps, sykehus, privat psykolog eller en med refusjon. Aner ikke hva som er best.

 

Anonymous poster hash: a9afe...67c

[Anonym bruker]

 

 

Sliter så innmari med angst. For krig, at barna/mannen/jeg skal sette noe i halsen å dø, at vi skal dø i en ulykke, for krybbedød osv. Katastrofetanker konstant. Er så sliten av det. Klarer ikke nyte det fine livet mitt, barna eller noe. Kveldene er verst.

 

Hva kan jeg gjøre? Kan noen hjelpe? Jeg bor i Vestfold, lurer på om det finnes en psykolog her som kan hjelpe? Gikk hos en bra psykolog i Oslo men måtte slutte da vi flyttet. Uff, er så sliten av denne angsten. Vil bare nyte livet mitt!!!!

 

Anonymous poster hash: a9afe...67c

Uff, det høres ikke noe gøy ut jeg har selv hatt angst og gått masse i terapi, og selv om terapi absolutt er bra er min erfaring at man kan bare snakke seg gjennom så så mye. Etter å ha vært motstander av medisiner i ti år gikk jeg med på å prøve noe for å få sove bedre (hvis man ikke sover godt blir ofte angsten enda værre, så jeg begynte med å "fikse søvnen"). Jeg begynte først med Vallergan (egentlig allergimedisin som gjør deg veldig trøtt), men tankene fulgte meg likevel, så jeg fikk fortsatt ikke sove. Så prøvde jeg Seroquel (angstdempende), og etter det har jeg nesten vært angstfri og sover greit om natta (tar de to timer før jeg skal sove). Kanskje det kunne vært noe for deg? De er ikke avhengighetsskapende, så det går ganske greit å prøve de og så kutte de ut om de ikke skulle virke. Samme med Vallergan. Ev. kan du prøve en kombinasjon av de to. Det har jeg gjort når det står på som værst, og det er ikke noe problem og justere dosene opp eller ned etter behov, uten noen bivirkninger. Du kan jo snakke med legen om det? Det har virkelig forandret mitt liv...

 

Anonymous poster hash: 7ce8d...662

Har alltid vært veldig bastant på at jeg aldri skal ta medisiner mot problemene mine. Men det er kanskje verdt et forsøk etterhvert. Samarbeider psykologen din med fastlegen din ang behandling og medisinering?

 

Anonymous poster hash: a9afe...67c

Nei, jeg går ikke i terapi lengre. Jeg hadde et behov for å legge ting litt bak meg å gå videre. Det er slitsomt og alltid fokusere på at man ikke har det bra og det å ta seg fri fra jobb eller skole for å gå og bruke den tiden og energien det er å komme seg i terapi. For meg ble det nesten like slitsomt som angsten i seg selv, så jeg kom til et punkt hvor jeg bare måtte legge det bak meg og "være normal".

 

Med medisiner fungerer jeg helt fint. Jeg har et normalt liv og er harmonisk. Jeg trenger bare medisiner. Akkurat som en diabetiker eller allergiker. Med Seroquel og Vallergan er det som sagt ingen/få bivirkninger og det er ikke avhengighetsskapende, så leger har veldig lav terskel for å skrive det ut det er absolutt verdt et forsøk altså

 

Anonymous poster hash: 7ce8d...662

[Anonym bruker]

 

 

 

Sliter så innmari med angst. For krig, at barna/mannen/jeg skal sette noe i halsen å dø, at vi skal dø i en ulykke, for krybbedød osv. Katastrofetanker konstant. Er så sliten av det. Klarer ikke nyte det fine livet mitt, barna eller noe. Kveldene er verst.

 

Hva kan jeg gjøre? Kan noen hjelpe? Jeg bor i Vestfold, lurer på om det finnes en psykolog her som kan hjelpe? Gikk hos en bra psykolog i Oslo men måtte slutte da vi flyttet. Uff, er så sliten av denne angsten. Vil bare nyte livet mitt!!!!

 

Anonymous poster hash: a9afe...67c

Uff, det høres ikke noe gøy ut jeg har selv hatt angst og gått masse i terapi, og selv om terapi absolutt er bra er min erfaring at man kan bare snakke seg gjennom så så mye. Etter å ha vært motstander av medisiner i ti år gikk jeg med på å prøve noe for å få sove bedre (hvis man ikke sover godt blir ofte angsten enda værre, så jeg begynte med å "fikse søvnen"). Jeg begynte først med Vallergan (egentlig allergimedisin som gjør deg veldig trøtt), men tankene fulgte meg likevel, så jeg fikk fortsatt ikke sove. Så prøvde jeg Seroquel (angstdempende), og etter det har jeg nesten vært angstfri og sover greit om natta (tar de to timer før jeg skal sove). Kanskje det kunne vært noe for deg? De er ikke avhengighetsskapende, så det går ganske greit å prøve de og så kutte de ut om de ikke skulle virke. Samme med Vallergan. Ev. kan du prøve en kombinasjon av de to. Det har jeg gjort når det står på som værst, og det er ikke noe problem og justere dosene opp eller ned etter behov, uten noen bivirkninger. Du kan jo snakke med legen om det? Det har virkelig forandret mitt liv...

 

Anonymous poster hash: 7ce8d...662

Har alltid vært veldig bastant på at jeg aldri skal ta medisiner mot problemene mine. Men det er kanskje verdt et forsøk etterhvert. Samarbeider psykologen din med fastlegen din ang behandling og medisinering?

 

Anonymous poster hash: a9afe...67c

Nei, jeg går ikke i terapi lengre. Jeg hadde et behov for å legge ting litt bak meg å gå videre. Det er slitsomt og alltid fokusere på at man ikke har det bra og det å ta seg fri fra jobb eller skole for å gå og bruke den tiden og energien det er å komme seg i terapi. For meg ble det nesten like slitsomt som angsten i seg selv, så jeg kom til et punkt hvor jeg bare måtte legge det bak meg og "være normal".

 

Med medisiner fungerer jeg helt fint. Jeg har et normalt liv og er harmonisk. Jeg trenger bare medisiner. Akkurat som en diabetiker eller allergiker. Med Seroquel og Vallergan er det som sagt ingen/få bivirkninger og det er ikke avhengighetsskapende, så leger har veldig lav terskel for å skrive det ut det er absolutt verdt et forsøk altså

 

Anonymous poster hash: 7ce8d...662

Så bra du fikk hjelp og er bedre😊 Da er det håp for meg. Har henvisning og har funnet tre psykolger jeg skal ringe i morgen.

 

Anonymous poster hash: a9afe...67c

[Anonym bruker]

Seroquel er et antipsykotikum. At man blir trøtt av den,er bare en bivirkning, slik som på allergimedisinen vallergan.

 

Anonymous poster hash: 12d31...db3

[Anonym bruker]

Hva er det angsten prøver å fortelle deg da? Hva i livet ditt er det du rømmer fra? Hva i livet ditt vil du ikke se i øynene? Følger du hjertet ditt eller lever du etter andres forventninger?

 

Anonymous poster hash: 8717d...4cd

[Anonym bruker]

Hva er det angsten prøver å fortelle deg da? Hva i livet ditt er det du rømmer fra? Hva i livet ditt vil du ikke se i øynene? Følger du hjertet ditt eller lever du etter andres forventninger?

 

Anonymous poster hash: 8717d...4cd

Den prøver å fortelle meg at jeg altfor lenge ikke har tatt tak i problemene mine. Jeg har jo hatt en tøff oppvekst som jeg ikke har bearbeidert blant annet.

 

Anonymous poster hash: a9afe...67c

[Anonym bruker]

 

Jeg har selv vært akkurat der du er, ikke akkurat alle temaene men vært katastrofe tanker hele tiden.

Ble selv veldig syk av å være i alarmberedskap så lenge.

 

Du må gjerne sende pm om du lurer på noe mer.

Hvordan syk ble du? Er du helt frisk i dag? Hvordan ble du eventuelt frisk? Har ikke så lyst å skrive pm, vil helst ikke at noen skal vite hvem jeg er.

 

Anonymous poster hash: a9afe...67c

Hei,

Jeg har noe som heter post traumatisk stress syndrom. Fordi jeg har opplevd traumer som barn. Nå i voksen alder blusset alt veldig opp og jeg ble deprimert.

Jo verre og mer nedfor jeg er til sinns jo verre er katastrofetankene og alarmberedskapen. Jeg tror man må finne grunnen til at man er deprimert.

Jeg slet veldig med å se realistisk på ting. Min frykt overkjørte all fornuft!

 

Jeg ble stadig bedre ved å bli positiv og få ting på avstand. Har gått jevnlig til psykolog men usikker om det direkte hjelper.

Jeg er bevisst på å tenke på det positive i livet. Og styrken i meg selv om at det vil gå bra!!

Det er jo ingen annen mulighet enn at det skal gå bra!!

 

Men det er tungt, vanskelig og veldig slitsomt. Finn noen å prate med og prøv å se om det er en underliggende grunn til at du har det slik.

Prøv å finne grunnen til at du har kommet dit og med dette tankesettet. Da har du muligheten til å få det bedre! Masse lykke til videre! Klem

 

Anonymous poster hash: b057f...fd7