Barnemishandling?

[Anonym bruker]

Vi har ei jente på 6 år som har blitt veldig trassig og helt krakilsk i det siste. Hun har hele livet vært sta og trassig men nå er det veldig ofte eposider der hun ikke får viljen sin, begynner å skrike, hyle, smeller med dører, kliper oss osv.

Trenger ikke være så store årsaker, i går sa jeg at vi kan ha pølser sammen med kjøttkaker hvis vi har pølser hjemme, siden hun spurte om det. Når vi kommer hjem ser jeg at det er tomt. Når hun da ikke får pølser til middag lager hun et sabla styr, hyler hull i hodet på oss, drar meg i klærne, forstyrrer lillebrorer. Å be henne gå virker jo ikke, å bli med henne innpå rommet eller et annet sted virker bare om vi blir igjen der og fysisk holder henne der. Har gjort det mange ganger, å vært med henne, da ender det opp med å sitte der en time med hyling mens dem andre spiser ferdig.

I går fikk mannen nok av hyl rundt kjøkkenbordet og sa at er hun ikke stille nå så må hun gå ut. Hun sa bare "nei, jeg vil ikke" og så tok han henne med ut og låste ytterdøra. Etter en stund ble lillebrorern ferdig med maten og gikk ut også, men poenget er at jenta var utelåst mens hun raste og hyla og selv om vi sa at hun kan kåmme inn men må slutte å hyle først, så nektet hun å høre..

Men hva gjør man? Jeg er rådvill.. Nåe fauket går over er hun snill som et lam igjen og vil ikke snakke om det.

Anonymous poster hash: 51356...70d

[Anonym bruker]

Dere er sikkert supre å ha som naboer.

 

Hadde naboens 6.åring stått ute på trappa og hylt i en time hadde jeg ringt barnevernet.

Hva er det vi ikke ser av forsømmelse da...

 

Anonymous poster hash: 169c8...105

[Anonym bruker]

Du kan ikke låse barnet ditt ute alene, det går ikke. Ikke greit.

 

Men jeg forstår du er tom for ideer. Hr selv en 6 åring, men han vile aldri hylt slik. Det burde de jo være ferdig med for lenge siden. Hvorfor ringer du ikke helsestasjonen eller familievernkontoret for å få veiledning? For et par år siden var jeg litt bekymra for noe med barnet mitt og sendte en mail til familievernkontoret. Etter noen dager eller uke (husker ikke helt) ringte en av psykologene dems meg. Han mente det ikke var grunn til bekymring da, så det ble med tlf samtalen Men jeg fikk et positivt inntrykk av dem

Anonymous poster hash: fdc4c...8e0

[Anonym bruker]

51356...70d [/acronym]

Vi har en 7-åring som har vært veldig sinna hjemme i det siste. Masse grining og hyling. Jeg satte meg bed og tok en ordentlig prat med henne, fant ut at hun ikke har det så bra på skolen, til tross for at hun aldri har nevnt det med et ord før.

 

Så nå er vi igang med å ta tak i problemene, og har fått en helt annen jente...

 

Så jeg ville tatt en skikkelig prat med jenta, der du spør om hverdagen fra mange forskjellige utgangspunkt. Det tok 35 minutter for oss før vi kom inn til kjernen av problemene...

 

Det er ikke sikkert at seg er noe sånt hos dere, men det kan være verdt å sjekke... Jeg fikk litt dårlig samvittighet etterpå, fordi hun har hatt det. vondt, og har ikke fått noen hjelp hjemme...

 

Anonymous poster hash: dcac5...684

[Anonym bruker]

Ærlig talt! Virker som dere har latt det gått altfor langt. En ting at ungene trasser, men det virker seriøst som dere trenger hjelp.

Hadde virkelig lurt om dere var mine naboer.

Anonymous poster hash: d4f3c...efd

[Anonym bruker]

Dere kan ikke låse henne ute på den måten, det er ikke greit. Sett henne heller på rommet og lås den døra hvis hun ikke sitter der av seg selv. Men ikke i en time, gå inn hvert femte minutt og spør om hun har tenkt å roe seg.

 

Men høres ut som hun sliter med noe, trass er en ting, men det er ikke normalt å klikke i vinkel fordi man ikke fikk pølser til middag likevel..

 

 

 

Anonymous poster hash: 203ac...4fd

[Anonym bruker]

Det høres ut som om dere trenger hjelp av utenforstående. Ta kontakt med helsesøster eller BV for råd videre angående trass og oppdragelse. Dere har kommet til et punkt der dere låser henne ute og dere trenger hjelp til veien videre allerede i dag.

 

Anonymous poster hash: 274bb...d3a

[Mamma til to tette]

Har hun nettopp startet på skolen? En stor omveltning for små sinn og min jente som før sommeren var så veslevoksen og i godt humør har i det siste gått tilbake til "trass" som hun hadde som mindre. Hun trives godt på skolen men det er mye som skjer, mye nye forventninger og ansvar på henne og hun reagerer med å ta det "litt ut" på oss hjemme. Det må være lov, og bare å smøre seg med masse tålmodighet og telle til ti. Jeg ville forsikret meg om at det bare handler om ekstra trøtthet og ikke noe annet. Å låse et barn ute fra sitt eget hjem ser jeg ikke som en god løsning. Å være på rommet sitt er en annen ting, det er helt greit hvis man rett og slett ikke kan bidra til en god stemning rundt bordet. Men jeg ville ikke satt oss til bordet før jeg kjente at alle var klar for det. Å så ville jeg etter en slik økt hatt en god prat om hva som skjedde og hvorfor slik oppførsel ikke er bra. 

[skjotta]

Jeg kjenner meg så godt igjen i situasjonen din. Har en som nå er 7 og som alltid har Vært av den dramatiske sorten. Her eksploderer det titt og ofte over filleting. Noen ganger kan vi klare å stoppe det i tide og få roet alt ned og andre ganger eskalerer det til hyl, skrik, klyping, kloring og slåing. Når det blir så voldsomt er det kun å gå på rommet som virker. Barnet plasseres på rommet og dra lukkes. En av oss står ved dra og ser til at den ikke åpnes. Vi snakker gjennom dra og ber barnet roe seg slik at vi kan bli enige. Denne oppførselen er ikke akseptert og å gjøre det til en skrikekonkurranse hjelper ikke noe.

 

2 advarsler. 3 overtramp er inn på rommet og da kommer vi ikke ut før alt er rolig og vi har snakket om atferden og konsekvensene. Har ei dør mellom oss når barnet er på rommet fordi det fort blir en lek og en maktkamp der barnet både slår og klorer. Tar vekk muligheten for dette slik at det ikke utvikler seg i den retningen.

[skjotta]

*dra er da døra.... telefonen vet visst bedre enn meg i dag...

[Anonym bruker]

Hehe... Ikke veldig pedagogisk, nei. Men minner meg om faren min som for over 20 år siden satt fetteren min på 7 ute i snøen for å roe seg ned. Da hadde fetteren min hylt og slått og hylt og slått en god stund uten at hans tafatte foreldre gjorde noe med det. Gutten var helt ute av kontroll (kom nettopp ut av fengsel for mord, så det forbedret seg ikke med tiden), foreldrene praktiserte fri barneoppdragelse og nektet å sette grenser for ikke å krenke hans integritet. Pussig nok oppførte gutten seg veldig fint resten av oppholdet, vel og merke så lenge det var min far som snakket til han. Dessverre gikk det ikke så bra med han i ungdomstid, men nå er han blitt buddhist, han har fått seg utdannelse og jobb, og min far er en viktig støttespiller i hans rehabilitering.

 

Jeg synes du skal snakke med datteren din og prøve å finne ut hvorfor hun reagerer som hun gjør, også kan dere avtale kjøreregler for fremtiden, med klare konsekvenser. Impulskontroll og selvkontroll er viktige egenskap og begge kan trenes opp.

 

 

 

Anonymous poster hash: 71f56...3e2

[Anonym bruker]

Den lille puberteten. Kommer ofte i 6-års alder, forverres av skolestart, er generelt verre for jenter, og gir en pekepinn på hva dere kan vente dere når den STORE puberteten kommer. Ha ha ;-)

 

Søk hjelp. Mange kommuner tilbyr PMTO, supert gratis lavterskeltilbud. Var på kurs selv, fikk mange aha-opplevelser.

 

Jeg som nabo ville vært litt raus og tenkt at dette er en familie som sliter. Og ikke vært redd for å spørre med litt humor hva som foregikk neste gang jeg møtte dere. Så mye bedre bry seg med å faktisk snakke sammen og være ærlige før man dømmer andre.

Anonymous poster hash: 2e6eb...cce

[Gjest Minnieropptatt]

De utrolige årene! Kontakt helsesøster, hør om de har dette kurset i kommunen din. Dere trenger uansett hjelp utenfra.

[3 i april]

1. Dere må sette klare grenser for jenta

2. Gi klare konsenkvenser : ta fra henne goder som og se på barne tv, spille på i pad eller droppe bursdagsselskap eller lekeland om det er noe dere i utgansgspunkte skal den dagen

3. Ros HENNE MYE ! Med en gang hun gjør noe positivt, hører etter og gjør som dere sier så ros henne for alt det det er vært. La hun få en liten premie som feks la henne velge dessert, dere kan se en film i lag som hun får velge osv

4. Tilbring nok tid med henne, gjerne på to mannshånd om dere har mulighet for det. Mye positiv oppmerksomhet har mye og si, dessuten tenker jeg at hun kanskje ikke får nok oppmerksomhet og når hun får oppmerksomhet er den negativ pga av oppførselen hennes..

[Anonym bruker]

 

51356...70d [/acronym]

Vi har en 7-åring som har vært veldig sinna hjemme i det siste. Masse grining og hyling. Jeg satte meg bed og tok en ordentlig prat med henne, fant ut at hun ikke har det så bra på skolen, til tross for at hun aldri har nevnt det med et ord før.

 

Så nå er vi igang med å ta tak i problemene, og har fått en helt annen jente...

 

Så jeg ville tatt en skikkelig prat med jenta, der du spør om hverdagen fra mange forskjellige utgangspunkt. Det tok 35 minutter for oss før vi kom inn til kjernen av problemene...

 

Det er ikke sikkert at seg er noe sånt hos dere, men det kan være verdt å sjekke... Jeg fikk litt dårlig samvittighet etterpå, fordi hun har hatt det. vondt, og har ikke fått noen hjelp hjemme...

 

Anonymous poster hash: dcac5...684

 

Jeg har snakket masse med henne og hun det eneste hun klager litt på er at hun synes pappan innimellom blir så sint på henne og det liker hun ikke. Da vil hun ikke spørre han om noe eller leke med han..  Men hun er veldig sensitiv for tiden og blir lett sår og lei. Blir sår om lillebroren får hjelp til noe som han ikke klare pga alderen men som hun allerede har klert i flere år.. Synes alt er urettferdig. Etter sånne episoder vil hun ikke snakke om det, hvis jeg spør hvorfor det ble sånn sier hun altid at hun ikke vet hvorfor hun gjør det hun gjør.

Men jeg tror kanskje det ligger litt mer bak enn det hun sier, det er mye frustrasjon ute å går og jeg tenker også at å være mer med henne på tomannshånd vil hjelpe samt klare grenser selvfølgelig. Ikke det at vi ikke har hatt grenser, men hun har altid tøyd dem i det lengste. Det som fungere på et barn trenger ikke fungere på andre barn tydeligvis. Takk for svar.

 

Anonymous poster hash: 51356...70d

[Anonym bruker]

 

Den lille puberteten. Kommer ofte i 6-års alder, forverres av skolestart, er generelt verre for jenter, og gir en pekepinn på hva dere kan vente dere når den STORE puberteten kommer. Ha ha ;-)

 

Søk hjelp. Mange kommuner tilbyr PMTO, supert gratis lavterskeltilbud. Var på kurs selv, fikk mange aha-opplevelser.

 

Jeg som nabo ville vært litt raus og tenkt at dette er en familie som sliter. Og ikke vært redd for å spørre med litt humor hva som foregikk neste gang jeg møtte dere. Så mye bedre bry seg med å faktisk snakke sammen og være ærlige før man dømmer andre.

 

Anonymous poster hash: 2e6eb...cce

 

Hmm ja, har lest om det jeg også og hun virker jo noe prepubertabel. Husker jo den tiden og det var jo ikke bare enkelt:) Skal sjekke ut kurset du snakket om. Vi har ingen nære naboer forresten og hun var ute med hunden og katten så redd var hun ikke. Men klart, det må finnes en bedre løsning..

 

Anonymous poster hash: 51356...70d

[Sint naken biltyv]

 

 

 

Den lille puberteten. Kommer ofte i 6-års alder, forverres av skolestart, er generelt verre for jenter, og gir en pekepinn på hva dere kan vente dere når den STORE puberteten kommer. Ha ha ;-)

 

Søk hjelp. Mange kommuner tilbyr PMTO, supert gratis lavterskeltilbud. Var på kurs selv, fikk mange aha-opplevelser.

 

Jeg som nabo ville vært litt raus og tenkt at dette er en familie som sliter. Og ikke vært redd for å spørre med litt humor hva som foregikk neste gang jeg møtte dere. Så mye bedre bry seg med å faktisk snakke sammen og være ærlige før man dømmer andre.

 

Anonymous poster hash: 2e6eb...cce

 

Hmm ja, har lest om det jeg også og hun virker jo noe prepubertabel. Husker jo den tiden og det var jo ikke bare enkelt:) Skal sjekke ut kurset du snakket om. Vi har ingen nære naboer forresten og hun var ute med hunden og katten så redd var hun ikke. Men klart, det må finnes en bedre løsning..

 

Anonymous poster hash: 51356...70d

Stengte ute datteren min i er desperat øyeblikk for et par år siden selv. Helt på grensa er det jo men skjønner desperasjonen din for å si det sånn. Alle foreldre gjør feil, dette er en av de men ikke noen krise.

[Mamma_til_2]

Det er som de sier over den lille pubertet, slitsomt ja, men jenta trenger foreldre som prater med henne og lar henne prate færdig, hva med og avtale med henne at en dag i uken skal Være mamma og datter dag ingen lillebror ingen pappa! La henne bestemme middag en dag.

Hun trenger og klare grenser og en bestemt ikke sint mamma og pappa.