mannen har sagt ja til et barn til, men...

[Anonym bruker]

Da begynte jeg å tvile..hehe..dette vil da evt bli nr 3. Er sikkert galskap da deter mye å henge fingrene i nå med to stykker som er 6 og snart 4 år. Hadd slått meg litt til ro med bare to, så kom som en bombe i går og da veit heg ikke...jeg vil veldig gjerne, men er kjempe redd og hvis man kan si det sånn.

 

Noen med gode ord her...hehe..og info om livet med tre barn..hehe

 

Anonymous poster hash: 1af32...caf

[Anonym bruker]

Jeg elsker livet med tre barn :-)

 

Anonymous poster hash: 927d0...4cc

[Anonym bruker]

Jeg kunne ikke levd uten de 3 barna vi har Føler ting er komplett! Hadde ett ekstra soverom og en ekstra plass i bilen. Dumt å la det være tomt når vi hadde både energi og penger til ett ekstra

Anonymous poster hash: 78281...a20

[Anonym bruker]

Så hyggelig å høre vi mangler et soverom, men det er ikke noe problem åordne. Økonomi går og greit. Men fortsatt skummelt..hehe..blir jo mere jobb, men føler det mangler en:)

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 1af32...caf

[Anonym bruker]

Fikk nr tre da de eldste var 5 og 7. Det har fungert veldig bra.

 

Anonymous poster hash: d7e30...6e0

[Mine 3 småtroll!]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Mine var fire og seks da vi fikk nummer tre. Jeg er ganske tålmodig og har mye kapasitet. Allikevel følte jeg at nummer tre ødela litt den idyllen vi var i ferd med å få. To barn er ganske enkelt og ting begynner liksom å ordne seg når de er såpass store som fire og seks.

 

Det jeg føler er vanskeligst er å følge opp og være ordentlig til stede for alle tre. Akkurat nå har vi en ettåring som tar all oppmerksomhet, som er høyt og lavt. Hun kan ikke overlates til seg selv et sekund. Det gjør at de to eldste ofte må overlates til seg selv.

Det knuser hjertet mitt fullstendig å ikke ha tid til å sette seg ned med de de å leke ordentlig.

Bare det å måtte la de eldste legge seg alene fordi jeg må legge minsten de gangene jeg er alene. Eldste gutten lurte her om dagen på om vi ikke kunne la vær å få flere barn for han savnet å lese hver kveld *gråter inni meg*.

 

 

En annen ting er at det å dra på ferieturer har med ett blitt et helt nytt kapittel. Vi må ofte dele oss pappaen og jeg. Og det synes jeg er så utrolig kjedelig. Dette er så klart bare en periode, og om fire-fem år er vi tilbake der vi var, hvor ting var ENKELT! Sukk....

 

Nei, dette ble litt negativt. Men en litt sutrete og krevende ettåring er litt i meste laget om dagen.

Kan jo ikke si at jeg angrer nå og det gjør jeg ikke, men livet hadde uten tvil vært lettere med to barn.

Hadde virkelig helt glemt hvor slitsomt det var med en ettåring!!

[Fomle84]

Angrer ikke et sekund. Nummer 3 er det beste som har skjedd hele familien. Ja, litt mer stress, men desto mer glede. Siste barnet har gjort at vi er mer effektive og at vi koser oss mer sammen som en familie. De to søstrene var 4,5 og 7 når lillebror kom. Kjempe kjekt

[Fomle84]

Ps. Lillebror er som oftest med på slep uansett

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Mine var fire og seks da vi fikk nummer tre. Jeg er ganske tålmodig og har mye kapasitet. Allikevel følte jeg at nummer tre ødela litt den idyllen vi var i ferd med å få. To barn er ganske enkelt og ting begynner liksom å ordne seg når de er såpass store som fire og seks.

 

Det jeg føler er vanskeligst er å følge opp og være ordentlig til stede for alle tre. Akkurat nå har vi en ettåring som tar all oppmerksomhet, som er høyt og lavt. Hun kan ikke overlates til seg selv et sekund. Det gjør at de to eldste ofte må overlates til seg selv.

Det knuser hjertet mitt fullstendig å ikke ha tid til å sette seg ned med de de å leke ordentlig.

Bare det å måtte la de eldste legge seg alene fordi jeg må legge minsten de gangene jeg er alene. Eldste gutten lurte her om dagen på om vi ikke kunne la vær å få flere barn for han savnet å lese hver kveld *gråter inni meg*.

 

 

En annen ting er at det å dra på ferieturer har med ett blitt et helt nytt kapittel. Vi må ofte dele oss pappaen og jeg. Og det synes jeg er så utrolig kjedelig. Dette er så klart bare en periode, og om fire-fem år er vi tilbake der vi var, hvor ting var ENKELT! Sukk....

 

Nei, dette ble litt negativt. Men en litt sutrete og krevende ettåring er litt i meste laget om dagen.

Kan jo ikke si at jeg angrer nå og det gjør jeg ikke, men livet hadde uten tvil vært lettere med to barn.

Hadde virkelig helt glemt hvor slitsomt det var med en ettåring!!

Hei! Ikke meningen å være negativ til inlegget ditt, husker at ettårsalderen til tider var utmattende (selv om de jo også er utrolig sjarmerende i den alderen - det må de vel være for at vi skal holde ut med dem ;-). MEN for meg er det smått utrolig at det er så vanskelig for dere med tre barn. Er enig i at smårollinger tar mye oppmerksomhet og fokus, men at du må la de to andre legge seg selv høres jo litt fjernt ut for meg. Vi har 5 barn, og jeg kan med hånden på hjertet si at vi stort sett har fått til en kveldsstund på senga med hvert av barna mens de var små (én av oss foreldrene om gangen da..). Det handler i grunn mest om organisering. Du kan jo tilpasse leggetidene slik at du får litt tid med hver?

 

Og når det gjelder ferie har vi aldri delt oss - det har ikke falt meg inn en gang. Vi drar på teltturer, sydenturer, strandturer, skiturer, hytteturer, båtturer, fjellturer... ja, du skjønner tegninga.. Og det har vi gjort hele tiden. Jeg vil gjerne legge til her at vi hadde fem barn allerede da eldste var 7,5 år... Ikke alt har vært fryd og gammen, langt i fra, men helt ærlig har det til nå vært aller mest morro, selv om det til tider er slitsomt - men det er jo livet generelt fra tid til annen. 

 

PS. Nå er mange av ungene tenåringer, og vi skal ha nr.6 - og han er planlagt ;-)

 

 

Anonymous poster hash: dd8e4...8a4

[vaskedama+♂ 09 og 11]

Vi hadde ikke lyst til å angre på at vi aldri fikk nr 3 når det ble for sent, så om noen dager er nok lillebror her..

 

Men så er vi ferdig! Søsknene er 5 og 3 år..

[Mine 3 småtroll!]

 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Mine var fire og seks da vi fikk nummer tre. Jeg er ganske tålmodig og har mye kapasitet. Allikevel følte jeg at nummer tre ødela litt den idyllen vi var i ferd med å få. To barn er ganske enkelt og ting begynner liksom å ordne seg når de er såpass store som fire og seks.Det jeg føler er vanskeligst er å følge opp og være ordentlig til stede for alle tre. Akkurat nå har vi en ettåring som tar all oppmerksomhet, som er høyt og lavt. Hun kan ikke overlates til seg selv et sekund. Det gjør at de to eldste ofte må overlates til seg selv.Det knuser hjertet mitt fullstendig å ikke ha tid til å sette seg ned med de de å leke ordentlig.Bare det å måtte la de eldste legge seg alene fordi jeg må legge minsten de gangene jeg er alene. Eldste gutten lurte her om dagen på om vi ikke kunne la vær å få flere barn for han savnet å lese hver kveld *gråter inni meg*.En annen ting er at det å dra på ferieturer har med ett blitt et helt nytt kapittel. Vi må ofte dele oss pappaen og jeg. Og det synes jeg er så utrolig kjedelig. Dette er så klart bare en periode, og om fire-fem år er vi tilbake der vi var, hvor ting var ENKELT! Sukk....Nei, dette ble litt negativt. Men en litt sutrete og krevende ettåring er litt i meste laget om dagen.Kan jo ikke si at jeg angrer nå og det gjør jeg ikke, men livet hadde uten tvil vært lettere med to barn.Hadde virkelig helt glemt hvor slitsomt det var med en ettåring!!

Hei! Ikke meningen å være negativ til inlegget ditt, husker at ettårsalderen til tider var utmattende (selv om de jo også er utrolig sjarmerende i den alderen - det må de vel være for at vi skal holde ut med dem ;-). MEN for meg er det smått utrolig at det er så vanskelig for dere med tre barn. Er enig i at smårollinger tar mye oppmerksomhet og fokus, men at du må la de to andre legge seg selv høres jo litt fjernt ut for meg. Vi har 5 barn, og jeg kan med hånden på hjertet si at vi stort sett har fått til en kveldsstund på senga med hvert av barna mens de var små (én av oss foreldrene om gangen da..). Det handler i grunn mest om organisering. Du kan jo tilpasse leggetidene slik at du får litt tid med hver?Og når det gjelder ferie har vi aldri delt oss - det har ikke falt meg inn en gang. Vi drar på teltturer, sydenturer, strandturer, skiturer, hytteturer, båtturer, fjellturer... ja, du skjønner tegninga.. Og det har vi gjort hele tiden. Jeg vil gjerne legge til her at vi hadde fem barn allerede da eldste var 7,5 år... Ikke alt har vært fryd og gammen, langt i fra, men helt ærlig har det til nå vært aller mest morro, selv om det til tider er slitsomt - men det er jo livet generelt fra tid til annen. PS. Nå er mange av ungene tenåringer, og vi skal ha nr.6 - og han er planlagt ;-)  Anonymous poster hash: dd8e4...8a4

Hehe, da er nok våre hverdager litt forskjellige!

Vi tar også så klart med hele familien på tur, men jeg sender ikke ettåringen ned slalomløypa eller på rafting liksom.

Min kvalitetstid med hvert barn er utvilsomt mindre enn tidligere. Sånn er det bare!

Bare et ærlig svar fra meg her.

[Anonym bruker]

Takk for ærlige svar:) alt vil jo være forskjellig fra familie til familie. Har fortdatt veldig lyst, men skummelt å begynne å prøve..hehe..hva vil folk si, spesielt de på jobben da vi er veldig sårbare, men kan jo ikke la det bestemme heller...

Hi

 

Anonymous poster hash: 1af32...caf

[Mor di!]

Her var guttene 7 og 5 da frøkena kom, og vi har det helt fantastisk! Skal sies at sistemann er en lett baby, men det går over all forventning! Angrer ikke ett sekund;-)

[Anonym bruker]

Hehe?

 

Anonymous poster hash: 24eec...6ff

[annesmil]

Vi har 3 stk, på 1, 3 og 6 år. Føler at familien ble komplett når site mann kom, vi er liksom en 3 barns familie og har alltid vært også før alle 3 kom

 

Men, føler jo ofte at spesielt midterst barn får "lite" oppmerksom het. Største kan vi ta med på kino, teater o.l. Men, hans tid kommer..

 

Tar meg alltid tid til en 5 minutter på hver seng på kvelden. De to miste legger seg nesten samtidig, da ser eldste på dataen eller tv. Så har jeg en halvtime alene med eldste gutten hvor vi leser bok, ser på tv, eller spiller ett spill.

 

Mannen min jobber turnus, så er mye alene på kveldene, men det går helt greit. Alt dreier seg om å senke skulderene ta det litt som det kommer, men samtidig ha rutiner på det aller meste