Faen, da var det min tur. Utro mann og nyfødt baby..

[Anonym bruker]

Er så utrolig lei meg og helt knust. Han har innrømmet alt, etter bevis som ikke kunne bortforklares. Jeg trodde virkelig jeg var gift med en som aldri kunne gjøre dette mot meg.

 

Noen som har kommet seg gjennom utroskap? Tips på veien?

 

Min første tanke var å inngå separasjon, men det er ikke så lett når man har to små barn. Jeg elsker mannen min og har tro på at vi kan komme styrket igjennom dette, om jeg greier å være raus nok. Men jeg tar gjerne i mot noen ord fra dere som har kommet igjennom utroskap og har lagt det bak dere....samt kanskje noen ord fra dere som prøvde å legge det bak dere, men ikke greide det.

 

 

 

Anonymous poster hash: cbf61...db8

[Anonym bruker]

Stakkars deg! Dette er det vondeste man kan gjennomgå, tror jeg. Varm trøsteklem til deg <3

Siden dere har barn må dere til mekling på FVK hvis dere skal ta ut separasjon.

Min eks var utro. Vi hadde ikke barn, men jeg kom aldri over det. Etter mange år med mistenksomhet, tårer, krangling og søvnløse netter gikk jeg. Jeg har ikke angret et sekund. Har nå ny mann og verdens fineste baby.

 

Anonymous poster hash: fbf8f...00e

[Anonym bruker]

Jeg kasta ham ut! Orket ikke å bruke tid og energi på en mann som knuller rundt med andre. Det er så respektløst og han valgte bort sin familie da han valgte å knulle noen andre. Da han kom hjem til låst dør måtte han ta konsekvensene av valget sitt.

 

Anonymous poster hash: 54991...c27

[*Lissi*]

Gir deg en god klem. Må være helt forferdelig! Vet ikke om jeg hadde klart å tilgi, men hadde nok prøvd. Litt forskjell på om det var one-night stand eller et langvarig forhold tenker jeg.

[Anonym bruker]

Hos de jeg kjenner som har greid det så har åpenhet og tydelige rammer vært absolutt nødvendig.

 

Den utro, mannen din, må legge seg flat og gjøre det som er nødvendig for at du skal ha mulighet til å gjenopprette tillit til ham. Må han en periode gi deg full tilgang til telefon og nettmedier, så får han bare finne seg i det. Skjedde det i fylle får han holde seg unna alkohol. Var det med en kollega får han bytte jobb. osv.

 

Begge to må være like oppriktig i ønsket om å reparere forholdet, hvis ikke tror jeg ikke det går.

 

Og til slutt koker det ned til om han oppfører seg slik at du kan greie å tilgi ham og stole på ham på nytt uten at følelsene for ham er blitt borte.

 

Dette burde du ha sluppet å gjøre, men du er tøff som vil kjempe for forholdet. Pass på at du er tydelig på hva som må skje for at du skal føle deg trygg på ham i fremtiden, still krav til ham. Og greier dere å jobbe dere gjennom det så må du også greie å legge det bak deg, ikke ta frem utroskapen i hver småkrangel, for da har dere ikke noen sjanse.

 

Stor klem til deg!

Anonymous poster hash: 572e0...a14

[Anonym bruker]

Har opplevd utroskap, var ikke barn i bildet heldigvis!

Jeg tilga han, men han tok det som "det er greit, bare fortsett med det du gjør du". Jeg ble sjalu ustabil heks, kjente ikke meg selv igjen. Gråt for alt og klarte ikke stole på han. Til slutt pakka jeg og reiste. Har aldri angra et sek på det.

Men jeg kan forstå dem som ønsker tilgi, hvis han kan legge seg flat og gi deg det du trenger for å få tilliten tilbake så kan det nok la seg gjøre. Men det krever mye fra dere begge.

Lykke til <3

 

Anonymous poster hash: fc2d5...ebf

[Anonym bruker]

Et spørsmål: hvorfor i heite hule skal man tilgi og jobbe seg igjennom med en mann som tydelig ikke respekterer deg? INGEN menn som elsker sin kone, og er der for henne på godt og vondt, går henn og er utro! At det er unger inne i bildet i tillegg er bare helt tragisk! Ikke fa...om jeg hadde tilgitt en slik mann, ungene eller ei,man fortjener faktisk såpass bedre enn det!

Så hi,mitt råd er å hive han på hue og ræva ut, hvorfor skal han få en sjans, og tror du virkelig at han aldri vil gjøre dette igjen?

 

Anonymous poster hash: 4e37f...ac6

[Anonym bruker]

Hadde han lagt seg paddeflat og var villig til å gjøre alt for at det skulle fikse seg, ja kansje jeg hadde tilgitt.

Det å være singel og ha et eller flere barn er ikke alltid lett. Ikke er det lett å finne noen ny, om man gjør er det ikke sikkert det er så lett siden det er barn med i bildet.

 

Anonymous poster hash: fc2d5...ebf

[Anonym bruker]

Et spørsmål: hvorfor i heite hule skal man tilgi og jobbe seg igjennom med en mann som tydelig ikke respekterer deg? INGEN menn som elsker sin kone, og er der for henne på godt og vondt, går henn og er utro! At det er unger inne i bildet i tillegg er bare helt tragisk! Ikke fa...om jeg hadde tilgitt en slik mann, ungene eller ei,man fortjener faktisk såpass bedre enn det!

Så hi,mitt råd er å hive han på hue og ræva ut, hvorfor skal han få en sjans, og tror du virkelig at han aldri vil gjøre dette igjen?

 

Anonymous poster hash: 4e37f...ac6

Det er ikke du som definerer ordet "respekt" her i verden, er det?

Selv mennesker som er utro, kan respektere partneren sin. Det finnes mange grunner til at folk er utro, og vi vet ikke grunnen til at HI´s mann har gjort det han har gjort.

 

 

 

Anonymous poster hash: b020c...516

[Anonym bruker]

 

 

Et spørsmål: hvorfor i heite hule skal man tilgi og jobbe seg igjennom med en mann som tydelig ikke respekterer deg? INGEN menn som elsker sin kone, og er der for henne på godt og vondt, går henn og er utro! At det er unger inne i bildet i tillegg er bare helt tragisk! Ikke fa...om jeg hadde tilgitt en slik mann, ungene eller ei,man fortjener faktisk såpass bedre enn det!

Så hi,mitt råd er å hive han på hue og ræva ut, hvorfor skal han få en sjans, og tror du virkelig at han aldri vil gjøre dette igjen?

 

Anonymous poster hash: 4e37f...ac6

Det er ikke du som definerer ordet "respekt" her i verden, er det?

Selv mennesker som er utro, kan respektere partneren sin. Det finnes mange grunner til at folk er utro, og vi vet ikke grunnen til at HI´s mann har gjort det han har gjort.

 

 

 

Anonymous poster hash: b020c...516

Du siste der, hehehe, dagens dummeste kommentar. Gratulerer! Lekse til i morgen er å lære deg hva respekt EGENTLIG er.

 

Anonymous poster hash: ff7fe...e19

[Anonym bruker]

Dere kan komme dere styrket (!?!) gjennom dette bare DU klarer å være raus nok?

Får dørmattevibber her. "En gang utro, alltid utro" gjelder ikke alltid, men i ditt tilfelle mistenker jeg at mannen din slipper så lett unna med utroskapen sin (du må jo være raus!) at det kommer til å friste til gjentagelse.

 

Anonymous poster hash: 07f37...e61

[Anonym bruker]

Dere kan komme dere styrket (!?!) gjennom dette bare DU klarer å være raus nok?

Får dørmattevibber her. "En gang utro, alltid utro" gjelder ikke alltid, men i ditt tilfelle mistenker jeg at mannen din slipper så lett unna med utroskapen sin (du må jo være raus!) at det kommer til å friste til gjentagelse.

 

Anonymous poster hash: 07f37...e61

 

Hvis HI gir mannen en mulighet til å bevise at han er verdt å fortsette sammen med, da er hun raus fordi hun gir ham en sjanse.

 

Det trenger ikke bety at hun er naiv raus i prosessen som følger...

 

Men enig i at hun skal stille krav og være tydelig og ikke vike, samtidig som han må stille opp på alle krav hun føler hun trenger, han må være helt åpen og han må legge seg helt flat.

 

HI er raus hvis mannen får innvilget en sjanse til å bevise seg.

 

Anonymous poster hash: 572e0...a14

[Anonym bruker]

 

 

Et spørsmål: hvorfor i heite hule skal man tilgi og jobbe seg igjennom med en mann som tydelig ikke respekterer deg? INGEN menn som elsker sin kone, og er der for henne på godt og vondt, går henn og er utro! At det er unger inne i bildet i tillegg er bare helt tragisk! Ikke fa...om jeg hadde tilgitt en slik mann, ungene eller ei,man fortjener faktisk såpass bedre enn det!

Så hi,mitt råd er å hive han på hue og ræva ut, hvorfor skal han få en sjans, og tror du virkelig at han aldri vil gjøre dette igjen?Anonymous poster hash: 4e37f...ac6

Det er ikke du som definerer ordet "respekt" her i verden, er det?

Selv mennesker som er utro, kan respektere partneren sin. Det finnes mange grunner til at folk er utro, og vi vet ikke grunnen til at HI´s mann har gjort det han har gjort.Anonymous poster hash: b020c...516

Du siste der, hehehe, dagens dummeste kommentar. Gratulerer! Lekse til i morgen er å lære deg hva respekt EGENTLIG er. Anonymous poster hash: ff7fe...e19

Hahaha, så du mener altså at man respekterer sin fru ved å være utro? Enig med hu over her, du har en lekse å lære!

 

Anonymous poster hash: 4e37f...ac6

[Anonym bruker]

Dere kan komme dere styrket (!?!) gjennom dette bare DU klarer å være raus nok?

Får dørmattevibber her. "En gang utro, alltid utro" gjelder ikke alltid, men i ditt tilfelle mistenker jeg at mannen din slipper så lett unna med utroskapen sin (du må jo være raus!) at det kommer til å friste til gjentagelse.

 

Anonymous poster hash: 07f37...e61

Ja, makan til naive og selvutslettende damer som de man finner her skal du lete lenge etter. " bevise at han er verdt" og så videre. Jeg blir kvalm. Klask han i hodet med dørmatten og etterpå rett ut!

 

Anonymous poster hash: 38ccf...7f0

[Anonym bruker]

Mulig jeg kunne tilgitt utroskap, men raus hadde jeg ikke vært.

 

Anonymous poster hash: 6a30a...1b7

[Anonym bruker]

Her var det vgs.-jubileum, mannen traff igjen gammel flamme, det ble teksting, 'en kaffe', og dermed var de I gang. Jeg var kul, forsto og tilga. Dermed fortsatte han, for jeg ble jo ikke vanvuttig forbanna. Etter det mistet jeg tilliten, og forholdet ble aldri det samme igjen. Vi hanglet i lang tid, men han er en illojal type, og det er ikke min feil.

 

Klem til deg!

 

Anonymous poster hash: b02fc...b38

[Anonym bruker]

Hi ba om råd fra noen som hadde vært gjennom det samme, og jeg ser ser det er få som har vært der selv. Nå får jeg vel tyn for mitt innlegg og ber dere som ikke har vært gjennom det samme la være å kommentere min post.

 

Vi hadde ikke barn, men hadde mange år sammen. Forhold går opp og ned, og jeg mistenkte at noe hadde skjedd - jeg skjønte hvem/når. Jeg hadde alltid sagt til meg selv at jeg ville dumpe mannen om han var utro - og plutselig sto jeg der selv og det var plutselig ikke så lett.

 

Vi jobbet oss gjennom det og vi fikk det faktisk mye bedre sammen etterpå - vi viste da hva vi faktisk ville - og det var hverandre.

 

En ting er hva dere ho finner ut av sammen, men det jeg bestemte meg for var at dersom dette skulle fungere for meg kunne jeg ikke bli mistenksom hver gang han skulle ut med kompiser, ikke tok tlf med en gang eller begrense aktivitetene hans. Det medførte også at jeg aksepterte at han fortsatte på jobben selvom hun også gjorde det. Grunnen til det var at dersom han ville være utro igjen ville han også være det på ny jobb. Ville jeg fortsette så var dette et valg jeg tok, og det medførte også å velge å stole på han.

 

Kunne jeg funnet en ny som ikke ville være utro - muligens, men iom at 50% (eller mer ?) av menn og damer er utro og foruten dette feilskjæret så er mannen (nesten) perfekt så var jeg faktisk villig til å tilgi. For meg var det ham eller singellivet. I dag har vi det veldig bra sammen, har verdens flotteste barn og jeg har aldri angret på det valget jeg tok.

 

Anonymous poster hash: 81047...972

[Anonym bruker]

 

 

 

Et spørsmål: hvorfor i heite hule skal man tilgi og jobbe seg igjennom med en mann som tydelig ikke respekterer deg? INGEN menn som elsker sin kone, og er der for henne på godt og vondt, går henn og er utro! At det er unger inne i bildet i tillegg er bare helt tragisk! Ikke fa...om jeg hadde tilgitt en slik mann, ungene eller ei,man fortjener faktisk såpass bedre enn det!

Så hi,mitt råd er å hive han på hue og ræva ut, hvorfor skal han få en sjans, og tror du virkelig at han aldri vil gjøre dette igjen?Anonymous poster hash: 4e37f...ac6

Det er ikke du som definerer ordet "respekt" her i verden, er det?

Selv mennesker som er utro, kan respektere partneren sin. Det finnes mange grunner til at folk er utro, og vi vet ikke grunnen til at HI´s mann har gjort det han har gjort.Anonymous poster hash: b020c...516

Du siste der, hehehe, dagens dummeste kommentar. Gratulerer! Lekse til i morgen er å lære deg hva respekt EGENTLIG er. Anonymous poster hash: ff7fe...e19

Hahaha, så du mener altså at man respekterer sin fru ved å være utro? Enig med hu over her, du har en lekse å lære!

 

Anonymous poster hash: 4e37f...ac6

 

Herregud! Det er ikke enten eller! Man viser null respekt overfor sin kone når man er utro.. eller man viser respekt ved å være utro..? Nei!

Utroskap er en handling, og jeg skal ikke forsvare den. Men det må da kunne gå an å se litt nyanser, og ikke se alt svart-hvitt? Hvorfor HI´s mann har vært utro, vet ingen av oss. Kanskje er hun en heks uten like og mannen ikke tør å gå fra henne. Så han tar den enkle vei og finner ei som han kan flytte rett inn hos. Kanskje mannen til HI drakk seg driting og i et øyeblikk ikke skjønte hva han gjorde. Kanskje HI´s mann er deprimert og i et svakt øyeblikk lot følelser styre handlingene. 

Det er menneskelig å feile! Det betyr ikke at man ikke respekterer kona/mannen. 

 

Jeg er forresten ikke dum og jeg vet meget godt hva ordet respekt betyr. Utroskap er en lite respektfull handling, men det betyr ikke at den som er utro ikke har respekt for partneren sin. 

 

 

Anonymous poster hash: b020c...516

[Anonym bruker]

Er så utrolig lei meg og helt knust. Han har innrømmet alt, etter bevis som ikke kunne bortforklares. Jeg trodde virkelig jeg var gift med en som aldri kunne gjøre dette mot meg.

 

Noen som har kommet seg gjennom utroskap? Tips på veien?

 

Min første tanke var å inngå separasjon, men det er ikke så lett når man har to små barn. Jeg elsker mannen min og har tro på at vi kan komme styrket igjennom dette, om jeg greier å være raus nok. Men jeg tar gjerne i mot noen ord fra dere som har kommet igjennom utroskap og har lagt det bak dere....samt kanskje noen ord fra dere som prøvde å legge det bak dere, men ikke greide det.

 

 

 

Anonymous poster hash: cbf61...db8

Jeg har ikke opplevd utroskap, men et annet alvorlig tillitsbrudd, som satte oss på prøve på samme måte (lang historie). Og mitt råd eller ja... Er at du ikke må tenke at dette står på om du er raus nok eller ikke. Her er det han som må gjenvinne din tillit - ikke du som skal være raus. Det er viktig at du føler på alt det du må føle: sinne, bitterhet, sorg, mistenksomhet osv... Og det må være lov og rom for at du føler alt det. Hvis han oppriktig elsker deg og vil satse 100% så står han i det og lar deg være så sint og mistenksom som du trenger å være - så lenge du trenger å være det. For oss tok det er halvår med sinte stikk og kommentarer, men han sto i det og tålte det, og sa at "jo, du har rett", til det meste jeg sa ("jeg vet jeg har rett," sa jeg da ) Så ble det bedre etter hvert. Nå har det gått et par år og vi har det veldig bra sammen. Men det er bare fordi han rett og slett tålte en del sinne og mistenksomhet fra meg, men fortsatt på en verdig måte, uten at han ble dørmatta mi eller bikkja mi liksom. Han gjorde ikke hva som helst for at jeg skulle være blid hele tiden, men han tålte at jeg var sint..

 

Anonymous poster hash: f6fbf...c6c

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar, og spesielt fra deg nr 17.

 

Det jeg mener med å være raus, er at hvis vi skal kunne gå videre er jeg nødt til å legge dette bak meg. Etter at dette er ferdig snakket, og vi evt bestemmer oss for å gå videre, kan jeg ikke drive å ta dette opp hver andre måned og mase om det. For det første ville det ødelegge meg selv, og for det andre vil det være vanskelig å bygge et forhold videre om dette skal bli et gjentagende tema.

 

Jeg har alltid trodd jeg var sammen med en som ikke kunne gjøre dette mot meg, noensinne. Og holdningen min til utroskap har alltid vært "på hue og ræva ut". Men når man faktisk sitter med en nyfødt på armen og et eldre bleiebarn, og har bygd opp mye sammen, er det faktisk ikke bare bare. Det betyr ikke at jeg er en dørvakter av den grunn.

 

Utroskapen er desverre med en nær kollega av mannen, noe som gjør det ekstra vanskelig for meg. Det er ikke bare for mannen å bytte jobb heller, av ulike grunner. Forholdet/flørten har vart 1-2 måneder, og de har hatt sex en gang. Jeg har tenkt over det du sier om at hvis de fortsatt vil treffes, anonym 17, så greier de fint det selv om han bytter jobb.

 

Dama han har vært utro med har selv 2 små barn og er gift. Hun er nå livredd for at jeg skal sladre til mannen hennes. Jeg har bestemt meg for ikke å gjøre det. Hun må leve med seg selv og en råtten følelse inni seg, så får det bli opp til henne å informere mannen.

 

Bestemmer jeg meg for å gå kommer jeg nok til å kontakte mannen og fortelle det. Forresten godt mulig at bitchen leser her inne i og med at hun selv er småbarnsmor, men det driter jeg i.

 

Anonymous poster hash: cbf61...db8

[Anonym bruker]

Jeg vil si: om man skal tilgi eller ikke kommer an på om det var et engangstilfelle eller om det var langvarig.

Min "mann" var utro i minst 6 måneder. Med samme kvinnen. Mens jeg gikk gravid.

Jeg mistet all respekt og alle følelser for han, og kunne aldri gått tilbake til han. Jeg kommer aldri til å glemme eller tilgi. Det største og vondeste sviket hans var ikke mot meg; det var mot barna våre. Og av den grunn får han ikke meg tilbake uansett hvor mye han ønsker det. INGEN behandler mine barn så dårlig og slipper unna med det.

 

Anonymous poster hash: 851c9...d88