Fortvila

[Anonym bruker]

Begynner å mistenke begynnende demens hos ungenes eneste besteforelder. Hun bor alene. I en annen by, men jeg er nærmeste pårørende. Hva gjør jeg? Ringer fastlegen? Får hun vite jeg har gjort det i så fall? Har forsiktig prøvd å ta det opp...

 

Anonymous poster hash: 2ea21...2ac

[Anonym bruker]

Det er ofte noe som den demente selv ikke vil snakke om, innrømme, eller rett og slett ikke forstår.

Og det er egentlig ikke så rart, for de vet at hvis det stemmer så er de i ferd med å miste kontroll over seg selv og sitt eget liv. Derfor velger mange å skjule det eller benekte det. Men spesielt for de som bor alene så er det viktig å finne ut av dette, for det kommer en dag hvor det ikke er forsvarlig å bo hjemme, og da bør sykdommen være avklart på forhånd, hvis ikke kan det være ekstremt vanskelig å få riktig hjelp fra kommunen. Kommunene gjemmer seg ofte bak at personen ikke er umyndiggjort, så når de sier nei til behandling eller hjelp, så er kommunene raske til å trekke seg helt unna - selv om de egentlig er pliktig til å ta seg av personer som ikke lenger er i stand til å ta vare på seg selv eller forstå sin egen situasjon.

 

Siden du bor langt unna så ville jeg ringt legen hennes og fortalt hva du mistenker og hvorfor du mistenker det. Du kan si til legen at han/hun ikke skal si noe til din besteforelder. Legen kan ikke uttale seg om besteforelderen, men pga det du forteller så kan legen ved neste legebesøk kunne begynne å ev. utrede, stille riktige spørsmål osv.

Kanskje kan legen greie å overtale din bestemor/-far å ta en time til en geriater som vil teste og og ev. hvor alvorlig demensen er blitt.

 

Støtter deg fullt ut i å ringe legen og håper det er en lege som kan nok til å greie å ta det opp på en ordentlig måte med din bestemor eller -far.

Anonymous poster hash: fc063...5d5

[Anonym bruker]

Takk for svar

 

Anonymous poster hash: 2ea21...2ac

[Anonym bruker]

Takk for svar

 

Anonymous poster hash: 2ea21...2ac

 

En ting til forresten.

 

Har din besteforelder hjemmehjelp eller besøk av hjemmesykepleien i dag?

 

Disse kan også være til hjelp i å varsle hvis de ser endringer hos vedkommende. Hjemmesykepleien er dessverre ofte bare såvidt innom døren og snur hvis det ikke er snakk om fysisk sykdom, men hvis de får beskjed om å se etter tegn på demens, så vet de hva de skal gjøre og se etter.

 

Hvis du mener at din bestemor/-far trenger hjelp hjemme så snakk også med kommunen om dette, og ha da gjerne legen med på det også.

 

Det å få den demente til å ta imot hjelp kan være en lang prosess og det kan være en fortvilende prosess for den som er pårørende. Men om du møter motstand, så ikke gi opp.

(Var der med en av mine besteforeldre, som ikke ville ta imot hjelp og hvor kommunen unnslo seg å hjelpe, laaaang historie.)

 

Det kan være tøft å være pårørende til en dement, så håper du har noen som kan hjelpe deg, eller at du har nære rundt deg som kan støtte deg i prosessen fremover. Det kan være masse (!) frustrasjoner fordi den demente ikke vil ta imot hjelp, og det kan få deg til å frese av sinne til tider. Bare husk da at den demente ikke sier eller gjør den den gjør for å være vrang eller vanskelig, det er som regel sykdommen som snakker. Bak sykdommen så er den gode bestemoren eller -faren som du alltid har kjent.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: fc063...5d5