Er det normalt at foreldre som ikke er sammen arrangerer...

[Anonym bruker]

Er det normalt at foreldre som ikke er sammen arrangerer barnenbursdagen sammen for barnet? 

 

Vi har aldri pleid gjøre det før, nå plutselig vil mora til barnet at hun og mannen min skal arrangere det sammen? Der hun skal leige lokale til 8års dagen til barnet osv. 

Hun ringer han om alt usakelige ting, vil helst at han skal være hobby psykolog. Han har gitt henne beskjed flere ganger at han er ikke interessert i det. 
Dama er gift på 5året, men mannen min var i et forhold før meg men det var ikke så seriøst.. Nå har vi barn og er forlova, misstenker at hun føler hun ¨mista¨han litt siden han aldri ville forlove seg og heller dumpa henne.

Kjenner jeg er ubehagelig med situasjonen.  

 

Hva tror dere? 

Anonymous poster hash: 4e1e2...769

[Gemini77]

Jeg og eksen arrangerer alt av bursdager for barna sammen. Hvorfor skulle vi ikke det?

[Anonym bruker]

Datteren min har en venninne som alltid har begge foreldre og to steforeldre med seg på arrangementer, i bursdagene sine osv. jeg synes det er så flott og tenker at det må være så fint for denne jenta å vite at foreldrene kan samarbeide og omgås og at alle kan og vil delta på det som er viktige dager for henne.

 

Anonymous poster hash: cb669...a55

[Anonym bruker]

Hadde nok ikke vert et problem hadde mora her ringt sin mann om sine problemer og ikke xen.

 

Anonymous poster hash: 4e1e2...769

[Anonym bruker]

Her er det jeg som står for all planlegging, men han får vær så god komme å hjelpe til med å gjennomføre bursdagen sånn at jeg ikke må stå med 30 unger aleine!!

 

Det er jo tydelig at det ikke er selve bursdagsarrangeringen/planleggingen som er problemet ditt, hi

Men prøv heller å tenke at han gjør det for barnet og ikke mora.

 

 

Anonymous poster hash: de0ed...707

[geitemarken]

Ja, vi arrangerer sammen. Skulle bare mangle. Litt må man kunne stå sammen for barnet. Blir litt mye smør på flesk for vår del.

[Anonym bruker]

Jeg og eksen arrangerer felles bursdager (i min regi). Vi har begge nye partnere, han bor med sin dame, jeg ikke.

Regner med de sier fra om det er et problem. Hun er selvsagt også invitert, men enten er det han som ikke vil, eller hun. Hva vet jeg. Men jeg trenger hjelp på bursdagene, og siden jeg ikke har familie her, pluss at ungene vil han skal være der, så har jeg spurt han. Syns på en måte det er naturlig.

Dette er snakk om barnebursdager, vi feirer med familien hver for oss.

 

Anonymous poster hash: b1415...39a

[QueeenBeee]

Nå er jeg sammen med far til barna, så har ikke egen erfaring med dette. Men alle de jeg kjenner som har gått fra hverandre feirer barnebursdagene sammen.

[Gjest Antarctica]

Jeg har motsatt erfaring, at man ikke nødvendigvis feirer bursdagene sammen, men større ting som konfirmasjoner o.l.

 

Å leie lokale til å ha en 8-årsdag og samles for å klare å få det til syns jeg blir litt overkill. Kan man ikke be litt færre og klare av med det sjøl...? Mine unger feirer der de tilfeldigvis er den dagen, enten hos meg eller faren.

[Anonym bruker]

Vi også arrangerer barnebursdager sammen.

Det er våre barn sine bursdager,og barna vil ha pappa der,pappa vil være der for barnet og jeg vil at barna mine skal ha en pappa som stiller opp. En kjæreste får ikke ødelegge det med sjalusi! Hverken hans fremtidige kjæreste,eller min. Det er vi enige om.

 

Han stiller også opp om et av barna er syke og må til lege. Da kjører han enten det syke barnet, eller blir hjemme med det friske barnet mens jeg drar til legen med det syke barnet.

 

Etterhvert som barna vokser til, trenger de større seng,andre spisestoler,andre leker(store,som ikke er så lett å håndtere på bussen med en i barnevogn og en vilter 3åring), da kjører han og henter.

 

Dette er helt naturlig både for han og meg, det er barna våre det er snakk om. Og selvom vi ikke er sammen lenger,kommer vi alltid til å være foreldre sammen.

Det er bra for barna våre at vi samarbeider og klarer å oppholde oss i samme rom uten sure miner. Det gir dem ekstra trygghet.

Jeg har kjæreste, far har ikke.

Kjæresten min reagerte i starten,men han fikk klar beskjed om at sånn er det,sånn blir det, og barna vil alltid gå foran han uansett. Det må han godta, eller så må han finne seg noen andre.

Jeg bruker dog ikke barnas far som psykolog. Jeg har egne venner,familie og kjæreste jeg kan prate med. Men ting rundt barnet prater jeg med faren om, det gjelder også bekymring om barnas eventuelle problemer,om det skulle være noe.

Det er ingen andre i verden,utenom barnas far, som elsker de like høyt som meg. Det er ingen andre enn han som bekymrer seg for dem på samme måte som meg. Det er heller ingen andre enn han som ønsker å stille opp for dem på lik linje som meg. Fordi det er han og jeg som er mamma og pappa til våre barn.

Derfor er det naturlig for oss å ha det som vi har det. Jeg liker at barna mine har det bra, det betyr ikke dermed at jeg liker faren dems følelsesmessig lenger. Han er en god far, og det er jeg glad for på vegne av barna mine. Det bør også en kjæreste være glad for, ellers er det ikke en kjæreste for meg,om han ikke ønsker barna mine det beste for dem.

 

Anonymous poster hash: a76b9...9be

[håperpåvinterbarn]

Er selv sammen med barnefaren men de jeg kjenner som er skilt eller ikke lenger samboere, de feirer/arrangerer bursdager sammen. Familieselskap er vel muligens hver for seg. Noen av dem feirer også jul sammen.

[Anonym bruker]

Det er vanlig i omgangskretsen til barna mine også at skilte foreldre samarbeider om ungenes barneselskap.

 

Anonymous poster hash: dde25...be8

[Anonym bruker]

Her har vi aldri gjort det, siden samarbeidet mellom mor/far aldri har vært så det fungerer (og de bor litt for langt unna til at det kunne vært gjennomførbart.)

Så lenge forholdet mellom foreldrene er bra, er det nok naturlig :-)

 

Anonymous poster hash: d1858...1e7

[Anonym bruker]

Min mann og hans eks (barnas mor) arrangerer barneselskapene til barna annenhvert år. I år står vi for eldstemanns barneselskap, og mammaen for yngstemanns barneselskap. Neste år er det omvendt. Vi rullerer også på julaften, nyttårsaften og 17.mai (de er hos oss annenhvert år)

Andre sammenkomster som skoleavslutninger, 17.mai-arrangement m.m er vi ofte sammen alle sammen, enten barna er hos oss eller hos mammaen.

Jeg forstår godt at du syns det er litt rart at mor plutselig vil at dere skal samarbeide om et selskap nå, når de tydeligvis ikke har gjort det før. Jeg ville også syns at det hadde vært rart.

 

Anonymous poster hash: 675d3...678

[Anonym bruker]

Vi pleier å feire sammen. Ikke familiebursdag, men barnebursdag. Han vil ha begge der og vi er gode venner.

Men som noen har nevnt så er det vel ikke bare bursdagsfeiringen du reagerer på?

 

Anonymous poster hash: d0f9e...f67

[Mandala]

Vi er alltid sammen om bursdager. Her må man be alle, og leid lokale er et must. Flere voksne som hjelper til er også et must. Men så har vi også feiret to julaftener sammen etter det ble slutt og etter jeg fikk kjæreste, samt vært sammen deler av 17.mai. Så for meg er det naturlig med samarbeid og en god tone.

[mamma_bergen]

Vi gjør det sammen. Altså barnebesøk

[Anonym bruker]

Hallo? Selfish much? Hva er best for barnet, tror du?

 

Anonymous poster hash: f5080...62f

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke barneburadagen i seg selv jeg reagerer på. De er adferden til mor til barnet som har endra seg som gjør meg skeptisk til om jeg kan slappe av!

Hi

 

Anonymous poster hash: 4e1e2...769

[Anonym bruker]

Normalt at foreldre arrangerer bursdag sammen, ja, de er jo foreldre.

Anonymous poster hash: b1e76...d1a

[Anonym bruker]

De foreldrene som er skilt i ungenes omgangskrets pleier å hjelpe hverandre når det er bursdag, ja. Akkurat hvordan de organiserer det vet jeg ikke, men det er vanlig at begge er til stede og hjelpe til i selve selskapet i det minste.

Anonymous poster hash: 51962...d74

[Anonym bruker]

Normalt at foreldre arrangerer bursdag sammen, ja, de er jo foreldre. Anonymous poster hash: b1e76...d1a

Det er nok like normalt å gjøre det sammen, som å gjøre det alene.

 

Anonymous poster hash: d1858...1e7

[Anonym bruker]

 

Er det normalt at foreldre som ikke er sammen arrangerer barnenbursdagen sammen for barnet? 

 

Vi har aldri pleid gjøre det før, nå plutselig vil mora til barnet at hun og mannen min skal arrangere det sammen? Der hun skal leige lokale til 8års dagen til barnet osv. 

Hun ringer han om alt usakelige ting, vil helst at han skal være hobby psykolog. Han har gitt henne beskjed flere ganger at han er ikke interessert i det. 

Dama er gift på 5året, men mannen min var i et forhold før meg men det var ikke så seriøst.. Nå har vi barn og er forlova, misstenker at hun føler hun ¨mista¨han litt siden han aldri ville forlove seg og heller dumpa henne.

Kjenner jeg er ubehagelig med situasjonen.

 

Hva tror dere? 

 

Anonymous poster hash: 4e1e2...769

 

 

Tror det er normalt. Hadde kunne gjort det om ikke den nye samboeren hans var en sånn f*tte man ikke kan omgåes med, selv om jeg egentlig ikke liker han heller. Jeg har ny kjæreste/samboer og eksen min bryr seg ikke om å arrangere barnebursdager, så da gjør vi det selv. 

 

Anonymous poster hash: 1a251...627

[Anonym bruker]

Min manns eldste datter er nå voksen og flyttet hjemmefra. I hennes konfirmasjon holdt hun en nydelig tale til sin far og meg og sin mor, og det hun dro frem var blant annet at hun var så glad for at alle bursdager og høytideligheter var feiret i fellesskap. Det bidro til at hun aldri følte på konflikten og det såre i å bo to steder. Sier hun selv. Og hun ble født før det ble "vanlig" å ha to hjem, hun er i dag godt oppe i tyveårene. Vi har svelget kameler og samarbeidet om barnebursdager i alle år, og det har gått helt greit. Jenta synes selv det har gått supert og det er det viktigste. Og jeg stikker ikke under en stol at vi pustet lettet ut på 18-årsdagen og sa oss ferdige med det hele, nå feirer vi litt her og litt der..

Anonymous poster hash: d5a68...028