Hvorfor får jeg slike vanvittige tanker???

[Anonym bruker]

Jeg traff mannen min da jeg var 19 og vi giftet oss da jeg var 21. Vi er godt gift nå snart 10 år senere og har et barn sammen. Jeg lever livet jeg alltid har drømt om med mann, barn, hus, biler osv. Allikevel tar jeg meg selv i å ønske å bo alene. Være helt for meg selv, handle mat til kun meg og leve livet slik jeg vil. Ikke måtte tenke på andre enn meg selv. Hvorfor tenker jeg sånn? Jeg har jo livet jeg alltid har drømt om og ville jo ikke byttet ut familien min mot noe!

 

Anonymous poster hash: 09417...670

[Anonym bruker]

Fordi du er omringet av folk hele tiden,du er aldri alene,har bestandig ting du må organisere for andre, du har nå ansvar for ikke bare deg selv men også to andre mennesker.

Er vi ikke litt slik da,at vi ønsker oss det vi ikke har?Har vært sammen med mannen min i 15 år og har tre flotte barn men herregud så godt det hadde vært å fått bo alene ei stund!!..men sikkert bare godt i ei ukes tid,så hadde jeg savna de noe vanvittig og hatt alt for mye egentid og alt for lite bråk rundt meg!

Anonymous poster hash: 75d61...ce3

[Anonym bruker]

 

Fordi du er omringet av folk hele tiden,du er aldri alene,har bestandig ting du må organisere for andre, du har nå ansvar for ikke bare deg selv men også to andre mennesker.

Er vi ikke litt slik da,at vi ønsker oss det vi ikke har?Har vært sammen med mannen min i 15 år og har tre flotte barn men herregud så godt det hadde vært å fått bo alene ei stund!!..men sikkert bare godt i ei ukes tid,så hadde jeg savna de noe vanvittig og hatt alt for mye egentid og alt for lite bråk rundt meg!

 

Anonymous poster hash: 75d61...ce3

Takk for svar. Er nok slik at man vil ha det man ikke kan få ha. Hadde nok savna dem etter et par dager

 

Anonymous poster hash: 09417...670

[Twintipp og himmelblå]

Som hun nevner over her.

Liten tid til seg selv, alltid masse tankerekker om organisering og logistikk, hverdagens nødvendigheter, samfunnets krav, plikter, plikter og atter plikter.

Alltid noen å forholde seg til, som stiller spm, krav, forventninger, rydding, matlaging, vasking, altså være noe for andre.

Ikke rart man dagdrømmer innimellom om stunder hvor en kan plante bakenden ned i sofaen eller gjøre KUN det som lyster en selv.

 

Jeg elsker livet mitt, men trenger pauser for å opprettholde den hektiske hverdagen.

Til lørdag skal jeg se på kamp (alene), og deretter være hos ei venninne som skal feire bursdag. Vi skal slappe av, skravle og ordne oss, uten et eneste krav fra omgivelsene.

Gleder meg stort til slike dager!

Og det er det fine, en setter så stor pris på det når det først skjer.

 

Husk å ta vare på deg selv også. Gjør ting KUN for deg! Legg vekk samvittigheten, dra på jentekveld, kom deg ut, hva som helst:)

Litt egentid er viktig!

 

Klem til deg.

[Twintipp og himmelblå]

Som hun nevner over her.

Liten tid til seg selv, alltid masse tankerekker om organisering og logistikk, hverdagens nødvendigheter, samfunnets krav, plikter, plikter og atter plikter.

Alltid noen å forholde seg til, som stiller spm, krav, forventninger, rydding, matlaging, vasking, altså være noe for andre.

Ikke rart man dagdrømmer innimellom om stunder hvor en kan plante bakenden ned i sofaen eller gjøre KUN det som lyster en selv.

 

Jeg elsker livet mitt, men trenger pauser for å opprettholde den hektiske hverdagen.

Til lørdag skal jeg se på kamp (alene), og deretter være hos ei venninne som skal feire bursdag. Vi skal slappe av, skravle og ordne oss, uten et eneste krav fra omgivelsene.

Gleder meg stort til slike dager!

Og det er det fine, en setter så stor pris på det når det først skjer.

 

Husk å ta vare på deg selv også. Gjør ting KUN for deg! Legg vekk samvittigheten, dra på jentekveld, kom deg ut, hva som helst:)

Litt egentid er viktig!

 

Klem til deg.

[Twintipp og himmelblå]

Som hun nevner over her.

Liten tid til seg selv, alltid masse tankerekker om organisering og logistikk, hverdagens nødvendigheter, samfunnets krav, plikter, plikter og atter plikter.

Alltid noen å forholde seg til, som stiller spm, krav, forventninger, rydding, matlaging, vasking, altså være noe for andre.

Ikke rart man dagdrømmer innimellom om stunder hvor en kan plante bakenden ned i sofaen eller gjøre KUN det som lyster en selv.

 

Jeg elsker livet mitt, men trenger pauser for å opprettholde den hektiske hverdagen.

Til lørdag skal jeg se på kamp (alene), og deretter være hos ei venninne som skal feire bursdag. Vi skal slappe av, skravle og ordne oss, uten et eneste krav fra omgivelsene.

Gleder meg stort til slike dager!

Og det er det fine, en setter så stor pris på det når det først skjer.

 

Husk å ta vare på deg selv også. Gjør ting KUN for deg! Legg vekk samvittigheten, dra på jentekveld, kom deg ut, hva som helst:)

Litt egentid er viktig!

 

Klem til deg.

[Anonym bruker]

Du har kanskje, som meg, aldri bodd alene? Jeg traff mannen min nårjeg var 18 år og vi fikk barn året etter. Vi flyttet sammen før jeg var tjue år. Jeg har hatt et par slike perioder som du erfarer nå og jeg tror det er helt normalt. Snakk med mannen din om det og se om det er mulighet for deg å kunne reise bort ei helg et par -tre ganger i året.

 

Jeg har gjort det og har da ikke lagtnoen planer. Har lånt en leilighet for meg selv. Leser da bok, går turer, spiser hva jeg vil og når jeg vil. Har det rotete rundt meg og rydder ikke før helga er over. Det er skikkelig deilig og jeg opplever da at jeg savner familien når søndagen er der.

 

 

 

Anonymous poster hash: bb43c...22a