Gå til innhold

Jeg trenger hjelp...(pilleavhengig og deprimert)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er nå kommet så langt inn i en håpløs situasjon at jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av den....

 

Har siden jeg fikk mitt siste barn (14 mnd) lidd av fødselsdepresjon som jeg har brukt antidepressiva mot. I tillegg har jeg hatt en plage som kun sterke smertestillende (paralgin forte og nobligan) har vært til hjelp mot. Det siste har jeg brukt siden rett etter fødselen (ammet ikke). Nå har jeg egentlig blitt kvitt plagen - men fortsetter å bruke de sterke smertestillende for uten de så får jeg noen grusomme abstinenser og fungerer ikke i hverdagen. Jeg får de av legen fordi jeg sier jeg fremdeles er plaget....

 

Jeg er egentlig en veldig oppegående og fornuftig person; Har høy utdanning, en bra jobb, er gift med drømmemannen, har tre nydelige barn, og masse gode venner og en stor familie som alle er veldig glad i hverandre. 

 

Men nå føler jeg meg så fryktelig alene pga dette problemet som ingen andre vet om.... Og jeg kan ikke fortelle det til noen - for det bli et så fryktelig nederlag, og så mange vil bli skuffet over meg..... 

 

Jeg må bare nødt til å komme meg ut av situasjonen på egen hånd, og bli rusfri. Ja... rusfri... Tenk at jeg må bruke det ordet..... 

 

Jeg er også i en situasjon hvor jeg er på utkikk etter en ny jobb pga stillestand der jeg jobber i dag - og er livredd for å bli kalt inn til jobbintervju på en dårlig dag....

 

Mannen min vet om depresjonsdelen, og sier jeg bør bare få en sykemelding så jeg kan bruke tiden på meg selv, trening, huset, barna og jobbsøking (han er mye borte pga jobb, ofte 2 mnd i strekk). Jeg lurer på å gjøre dette, slik at jeg da kan kutte ut tablettene sakte men sikkert og kan være hjemme de dagene jeg har det som værst. Men får så dårlig samvittighet overfor de på jobb om jeg skal gjøre dette....

 

Kan noen vær så snill og gi meg litt gode råd....?



Anonymous poster hash: 0afaf...266
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Kom deg til legen og si det som det er. Du må ha hjelp, ikke lett å klare dette alene.

 

Lykke til.

Skrevet

Du er iallefall ikke alene som er avhengig av slike piller. De er fryktelig vanedannende, og er jo en god grunn for at leger er restriktive med å skrive dem ut. Og det er jo kjempeflott at du selv innser og innrømmer ovenfor deg selv at du er avhengig! Bare det er jo et stort skritt i riktig retning!!

 

Jeg foreslår at du tar kontakt med fastlegen din, og forteller om problemet ditt. Fastlegen kan hjelpe deg med en nedtrappingsplan, og sette deg i kontakt med yrkesgrupper eller organisasjoner som kan være med å hjelpe deg utav dette!!

 

Så syns jeg jo at mannen din bør være hjemme å støtte deg den første tiden. Kan han slippe å reise ut for en periode? For en periode ha andre arbeidsoppgaver som gjør at han kan være mer hjemme? Eller bytte jobb? Siden du i tillegg sliter med depresjon, og har små barn, tror jeg det er litt optimistisk å tenke at du skal klare å hanskes med dette alene. Du trenger mannen din nå!

 

Masse lykke til, dette klarer du!!



Anonymous poster hash: c676b...cd5
Skrevet

Det er ikke noe rart at du er blitt avhengig av disse tablettene. Om paralgin forte så er det jo risiko for tilvenning etter bare to uker - og du har gått på dem i 14 mnd!

Det er ikke noe flaut i at du er blitt avhengig av dem, det er noe som skjer automatisk når du går på dem over lang tid. Du kan si det slik at dette er den bivirkningen du har fått av å gå på denne medisinen.

 

Ellers må du, som Maleficent sier, gå til legen og si det som det er. Du kan ikke gjøre dette alene, for risikoen for at du ikke greier det er for stor. Du har så mye bra i livet, at ikke la dette få ødelegge noe for deg - og i hvert fall ikke la feilslått "flauhet" få ødelegge for deg!

 

Fortell legen at du ikke har plagene mer, men at du har innsett at du er blitt avhengig av tablettene.

Legen kan hjelpe deg. Og er det ordentlig ille så er det faktisk også en mulighet å bli innlagt på sykehus til avvenning. Du er ikke alene om dette, og det er langt mer vanlig enn det man har inntrykk av. Kan hende er det flere du kjenner i din omgangskrets som har samme problemet uten at du vet det.

Jeg kjenner to som har vært innlagt til avvenning på sykehus pga sterke smertestillende, og det var veldig nylig en tråd her inne om ei som skulle på detox på sykehuset av samme grunn.

 

Ellers så vet jeg at C-vitamin i store doser har vist seg veldig nyttig for narkomane som skal på avrusning, de får mindre abstinenser når de får i seg så store doser C-vitamin. Det finnes noe forskning på det, men jeg husker ikke hvor du finner det. Du kan google det om du vil. Også større doser omega3 har vist seg nyttig for mange, spesielt på depresjon som ofte følger avvenning. Noen har også svært god nytte av tilskudd med magnesium og B-vitaminer for å roe ned nervesystemet i en slik periode.

 

Ta første steget - bestill deg en legetime, og så setter du i gang. Jo raskere du begynner, jo raskere blir du ferdig med dette!

 

Masse lykke til :)



Anonymous poster hash: 25a66...e5b
Skrevet

Tusen takk for gode svar! Jeg ringte legen i dag tidlig og har fått time i morgen. Så nå må jeg bare psyke meg opp til å tørre å be om hjelp.... 

 

Kom meg ikke på jobb i dag, for føler meg så utrolig sliten og nedtrykt - så det må nok en sykemelding til dersom jeg skal klare dette.....

 

Kan bare ikke fatte at jeg har havnet i denne situasjonen :-( Jeg har jo alltid vært en glad og sosial jente, som har elsket livet mitt, og vært flink til å trene og komme meg ut av huset med både barna og venner.... Men etter siste gutten min kom, så har jeg isolert meg fullstendig, og jeg har så utrolig dårlig samvittighet overfor meg selv og alle rundt meg - spesielt mannen og barna....

 

Jeg er bare så livredd for å ikke klare dette.....

 

Hilsen HI



Anonymous poster hash: 0afaf...266
Skrevet

Hei. Men paralgin forte og nobligan bør være overkommelig å avvennes fra. Det kunne vært verre (f eks vival). Du kan få tabletter for abstinensene. Pass på å bruke dem som forskrevet - i en begrenset periode. Du må få utarbeidet en nedtrappingsplan. Dette er ikke flaut. Legen - som har forskrevet dette -bør være flauere om han ikke klarer å hjelpe deg ut av det. Antidepressiva kan du fortsette med som normalt. Ikke kutt begge deler på en gang. Jeg anbefaler trening og sykemelding de første ukene av nedtrappingen.

Skrevet

 

Tusen takk for gode svar! Jeg ringte legen i dag tidlig og har fått time i morgen. Så nå må jeg bare psyke meg opp til å tørre å be om hjelp.... 

 

Kom meg ikke på jobb i dag, for føler meg så utrolig sliten og nedtrykt - så det må nok en sykemelding til dersom jeg skal klare dette.....

 

Kan bare ikke fatte at jeg har havnet i denne situasjonen :-( Jeg har jo alltid vært en glad og sosial jente, som har elsket livet mitt, og vært flink til å trene og komme meg ut av huset med både barna og venner.... Men etter siste gutten min kom, så har jeg isolert meg fullstendig, og jeg har så utrolig dårlig samvittighet overfor meg selv og alle rundt meg - spesielt mannen og barna....

 

Jeg er bare så livredd for å ikke klare dette.....

 

Hilsen HI

 

Anonymous poster hash: 0afaf...266

 

 

Så flott at du kontaktet legen og allerede fikk time i morgen! :)

 

Hvem som helst kan bli avhengig av disse medikamentene når man går på dem over tid. Det er ikke du som har feilet. Tvert imot så har du nå tatt ansvar for å slutte med dem fordi du ikke trenger dem mer for de opprinnelige smertene.

 

Legen din vil hjelpe deg med dette!

 

Du greier dette! :)

 

Anonymous poster hash: 25a66...e5b

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...