Anonym bruker Skrevet 7. september 2014 #1 Skrevet 7. september 2014 Han er utålmodig med barna, oppfarende, hissig, glemsk, kronisk sur, klager på alt. Takler jobben, men ingenting annet. Vil helst sove halve døgnet. Har vondt overalt og er alltid mest sliten og syk av oss alle. I følge han selv. Hvis jeg eller noen av ungene ikke gjør som han sier straks, eller protesterer eller retter opp feil i noe han sier, så eksploderer han og kan slenge usaklig dritt bare for å såre. Sier aldri unnskyld, og skal helst fortsette krangelen lenge helt på egen hånd. I blant synes jeg det virker som om han ikke oppfatter virkeligheten helt som oss andre. Dette er ikke likt han! Jeg har blitt redd for han flere ganger. Det ene barnet vårt unngår faren sin når han ser at han er i dårlig humør. Er han deprimert? Eller har han blitt en hustyrann over natta? Anonymous poster hash: b9546...cfd
Anonym bruker Skrevet 8. september 2014 #2 Skrevet 8. september 2014 ingen? Anonymous poster hash: b9546...cfd
Anonym bruker Skrevet 8. september 2014 #3 Skrevet 8. september 2014 Han har nok alle tegn på depresjon. Jeg lever med en deprimert mann og han kan være som du beskriver men sier ikke ting som sårer. Han sliter mest i helgene. Jobben takler han men ikke hjemmet. Han kollapser når han kommer hjem. Han er tiltaksløs , dårlig selvtillit og sliter med å komme seg opp av senga. Det første han tenker når han våkner er hvor godt det skal bli å kunne legge seg til kvelden. Han går på medisiner og det hjelper men faller av og til ned i disse dalene. Men med medisin så blir de ikke så dype. Denne helga var han ekstra langt nede. Tenker at vi må søke hjelp til han på nytt. Det er tungt og frustrerende å leve med en med depresjon. Dette av mange års erfaring. Du bør sette deg ned og prøve å prate med han. Vet at det ikke er lett. Det er bare han som kan jobbe med seg selv men du kan hjelpe han så han allefall kommer seg til legen. Jeg måtte til slutt bestille time hos legen hans og faktisk insisterte på å være med så han ikke fikk pynte på ting. Legen sa etter møtet at det var lurt. Er jo litt rart å skulle sitte der som en verge men forklarte at han må få hjelp nå! Kunne skrevet mye om dette me kan ikke annet enn å sende en stor klem til deg Hi.håper han innser problemet selv og tar tak, det er jo ofte det som er første steg og det tøffeste. Lykke til! Anonymous poster hash: 3d08f...6c8
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå