Tilrettelegging og sykemelding

[Ingrid93]

Hvordan går det med deg nå, Marianne89? Fikk skikkelig vondt av å lese det du skriver.. Høres ikke ut som arbeidsgiveren din er spesielt hyggelig. Håper det ordner deg for deg! Blir noen lange måneder fram til permisjon om man ikke får tatt hensyn til kroppen sin. Sender varme klemmer til deg :-)

[Gutt2015Lille2017]

Hei, takk for klemmer :-) venter på svar på søknad, men går den ikke i gjennom skriver legen sykemeldingen tilbake til søknadstidspunkt. Jobber 50% nå og begynt hos fysioterapeut, skal på privat treningstime med henne på fredag og i neste uke begynner eg på gravidtrening sammens med andre. fysioterapaut som leder treningen og den er rettet mot bekken og ryggplager, så blir spennende å se om det hjelper :-)

[Engeel]

Jeg jobber i barnehage på småbarnsavdeling.. En tung jobb med mye løft, opp å ned, påkledning osv.. Ryggen sviktet i uke 14. Nå begynner jeg på uke 16 i morgen og enda har ikke ryggen gitt seg helt. Var sykemeldt 100% i uke 14, men jobbet hele forrige uke (altså uke 15). På jobb på fredag fikk jeg stress migrene som gjorde så vondt at jeg kastet opp fire ganger å måtte dra hjem. Denne helgen har hodepinen sittet løst.

Spørsmålet er, burde jeg ringe legen? Er dette kroppens måte å si ifra på? Jeg føler meg helt lost og så uglesett som sykemelder seg jeg virkelig hater det..

[Ingrid93]

Jeg jobber i barnehage på småbarnsavdeling.. En tung jobb med mye løft, opp å ned, påkledning osv.. Ryggen sviktet i uke 14. Nå begynner jeg på uke 16 i morgen og enda har ikke ryggen gitt seg helt. Var sykemeldt 100% i uke 14, men jobbet hele forrige uke (altså uke 15). På jobb på fredag fikk jeg stress migrene som gjorde så vondt at jeg kastet opp fire ganger å måtte dra hjem. Denne helgen har hodepinen sittet løst.

Spørsmålet er, burde jeg ringe legen? Er dette kroppens måte å si ifra på? Jeg føler meg helt lost og så uglesett som sykemelder seg jeg virkelig hater det..

Off, håper det går bra med deg. Jeg ville ha ringt legen. Husk at du også har en liten en i magen som du må ta hensyn til. Svangerskap oppleves forskjellig, og det er viktig å lytte til kroppen! God bedring og lykke til :-)

[Anonym bruker]

Så heldig dere er som får tilrettelagt på jobb, det får nemmelig ikke jeg :/ jeg jobber i en matvarebutikk med stort ansvar, lange vakter, tunge løft og generelt mye stress. Jeg er 15 uker på vei og har til nå vært sykmeldt pga av kvalme, trøtthet og angst. Legen mener det ikke er bra for meg å gå hjemme i 9 mnd + permisjon, og arbeidsgiver vil ikke ha gravide på jobb så lenge jobben ikke utføres 100%. Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre og gruer meg sinnsykt til kampene jeg må igjennom. Har vært gjennom det samme en gang tidligere. Så til HI: Selv om du får tilrettelagt arbeid så er det ikke noe skam å kutte ned litt på arbeidstimene. Lytt til kroppen din og prøv å slapp av litt frem til fødselen, det er en stor og krevende jobb å ta vare på ett barn.

 

Hei, 

Jeg jobber også i butikk, og de hadde ikke mulighet til å tilrettelegge for meg, på samme måte som du skriver, mye stress, tunge løft, lange vakter, og vi går også mye for oss selv i avdelingen og er nødt til å dekke store områder med mange kunder. 

Jeg har risikosvangerskap og det er bare ikke aktuelt for meg å jobbe under sånne forhold. Du har rett på tilrettelegging, og dersom arbeidsgiver ikke kan tilrettelegge for deg, så kan du får svangerskapspenger fra Nav. Dette ordnes enkelt ved at lege eller jordmor hjelper deg å fylle ut det du trenger av tilrettelegging på et skjema, som du så leverer til arbeidsgiver. han trenger bare å krysse av på om han kan gi deg tilrettelagt arbeid eller ikke, og så sender du det til nav. Nav kan dekke kostnadene for tilretteleggingen i noen tilfeller, eller så får du svangerskapspenger. Uansett blir ikke du økonomisk lidende, og du skal slippe å jobbe i en jobb som kan være skadelig for deg eller fosteret under graviditeten. 

 

Ta det opp med legen eller jordmoren din, eller les på sidene til nav. Tilrettelegging er en rett du har som gravid, og ingen kan nekte deg det  

 

Anonymous poster hash: 8f47a...7f9

[pusseluskan]

Vanskelig å finne noe om hvordan andre gravide her på forumet opplever tilrettelagt arbeid under graviditet, så jeg skriver her.

Jeg ble sykemeldt 100% da jeg fant ut at jeg var gravid pga at jeg har hatt flere spontanaborter tidligere. Etterhvert ble jeg også svært plaget av kvalme og var ikke i stand til å jobbe. Var 100% sykemeldt frem til uke 13/14, da ble jeg 50% friskmeldt og jobbet halv stilling i to uker før jeg jobbet 80% stilling i to uker. Nå har jeg jobbet 100% i to uker. Jeg er sykepleier og får full tilrettelegging, så de leier inn ekstra for meg. Jeg jobber kun på kontoret med papirarbeid og medisiner, og har nå kun dagvakter, siden jeg ble veldig sliten av å jobbe kveldsvakter pga at jeg ikke sov noe særlig etter jobb.

Ble flyttet frem etter OUL og er nå 20+3. Jeg sover fortsatt dårlig om natten, og våkner i 04.30-tiden hver morgen. Sovner sjeldent igjen, så er da våken frem til jeg må stå opp og går på jobb. Ikke får jeg sove om ettermiddagen heller...

Jeg kjenner at det tar på å jobbe 8-15.30 hver hverdag med så lite søvn, både for hodet og kroppen. Jeg også noe vonde kynnere innimellom, spesielt om jeg må gå mye (lange korridorer). Kveldene går stort sett ut på å hvile, det samme med helgene. Denne helga har jeg vært helt utslitt, kjenner meg deprimert siden jeg ikke har energi til å gjøre noe annet enn jobb og hvile.

Føler det er forventet at jeg skal greie å jobbe 100% siden jeg får tilrettelagt arbeid... Og jeg har jo lyst å jobbe også, for jeg trives veldig godt! Men kjenner kroppen snart sier stopp... Kommer til å snakke med sjefen min i morgen.

Men lurer også på hvilken tilrettelegging får andre? Og hvor mye kan man egentlig få tilrettelagt? Anonymous poster hash: 8c094...978

.

 

Jeg har fått svangerskapspenger pga vonde kynnere. Jobber også på sykehus. Dersom det er mulig er det fornuftig med svangerskapspenger så man ikke bruker opp sykemeldingsrettighetene.

[Frk B.]

Jeg jobber som sakt på lager. Jeg pratet mye med sjefen min forje uke, har pratet med både jm og lege før det. Så på fredag var da 27+1 ble det bestemt at jeg skulle permiteres. Jeg har et vanlig svangerskap, men det er ikke trykt for meg å jobbe på lageret, og de har ikke muligheten til å plassere meg på et kontor.

Når jeg har vært på jobb de siste ukene har jeg vært redd og usikker når jeg har måtte gå i de bratte stigene og trappene.

 

Jeg kjenner at det er litt blanda følelser om å gå ut i svangerskapspermisjon, men det er det som er tryggest for meg og den lille i magen.

Skal innom jobb på mandag og få signatur på skjemaet om at de ikke kan tilrettelegge noe mer.

[2 store gull+1 lite]

Jeg har også fått svangerskapspenger nå-50%. Er veldig glad for det. Både for at det er den riktige rettigheten min- ikke sykemelding (jeg er ikke syk, jeg har svangerskapsplager, hadde jobbet 100% hvis jeg ikke var gravid.) Har fått god veiledning rundt dette gjennom bedriftshelsetjenesten, for å få satt meg inn i dette og få hjelp ang. søkingen.

 

Også er jeg glad for å ha fått det nå i min 26. uke. Skuldrene senket seg, samvittigheten er god og jeg kan i større grad styre min egen uke på jobb ;-)  Det er vel sikkert forskjellig ut ifra hvilken jobb og sjef man har, da.