Hva tenker dere om min 3/4 åring?

[Anonym bruker]

Gutten min fyller 4 år neste helg. Skal på 4 års kontroll i slutten av mnd og tenkte å prate med helsesøster da for er litt usikker.

 

Han er veldig aktiv gutt. Etter en lang dag i barnehagen hvor de har vært mye ute og aktive er han relativt rolig, kan leke på gulvet, se filmer på nettbrett eller se tv. Men så fort det er barnehage fri er det full turbo. Uansett hva vi finner på med han klarer vi ikke å tømme han for energi. Venner av oss som og har barn blir like overraska hver gang over all energien hans. 

 

Når han vil ha drikke kan han ikke bare be om det, men han roper ut " jeg skal ha drikke" og kaster koppen eller drikkeflaska på oss. Han kan ikke be om å få noe som helst uten å kaste noe på oss, sparke oss eller slå oss. 

 

Når han gjør noe som ikke er lov som å slå, sparke, kaste osv får han først advarsler om at vis han ikke slutter må han sitte i trappa eller vi tar fra han en bestemt ting. Han hører likevel ikke, og når vi gjennomfører er det akkurat som han ikke klarer å se sammenhengen mellom det han gjorde, advarslene og konsekvensene. Dette ser de i barnehagen også. Han ser heller ikke ut til å ta lærdom av konsekvensen eller lære hva som ikke er greit selv om vi forklarer og minner han på det om og om igjen. 

 

Han har ett veldig godt språk, men som de sier i barnehagen bruker han det ikke for å løse konflikter. Han begynner bare å hyle og gråter veldig mye i stedenfor å si i fra om det er noe han ikke er enig i. 

 

Han har "tics". Vet ikke om det den overdrevne blunkinga han hadde før også var tics, men de han har nå har han hatt siden vinter. Hvis han er sliten, må konsentrere seg om å sitte i ro eller nervøs kremter han hele tiden. Og blir han redd, veldig usikker i en situasjon rykker det kraftig i ene skuldra hans. 

 

Han er livredd for å sykle. Det går greit hvis det er helling oppover, men minste tegn til helling nedover får han full panikk. Har vært ute med han på mange små turer, holder godt fast i syklen hans og prater beroligene med han, men likevel slipper ikke frykten taket

 

Han liker godt bokstaver og har ett godt øre for bokstav lyder, finner selv ord som begynner på den bokstaven vi sier til han. 

 

Han er liker ikke kaldt og varmt, alt skal være temperert. Spiser ikke mer en noen få smaks biter is for det er for kaldt. Spiser ikke middagen så lenge den normalt varm ( Ikke brenne seg varm). Bade vannet skal være akkurat temperert. Bader ikke på stranda før det er rundt 25 grader i vannet. 

 

Det er det jeg kommer på i farta nå. 

Vet at dere ikke kan gi han noe diagnose eller garantere at han ikke har en. 

Men er det grunn til bekymring her? Og hva tror dere det kan være? 

 

 

Anonymous poster hash: aeab2...32b

[Anonym bruker]

Ingen som kan si noe om dette er normalt eller ikke i den alderen? Er første barnet mitt så har ikke noe sammenligne med. Men utifra hva jeg ser og hører om venners barn er de helt annerledes på den alderen

Anonymous poster hash: aeab2...32b

[Anonym bruker]

Her var det mange ting som skurrer. Hver for seg gir det ikke spesiell grunn til bekymring, men til sammen blir det mye. Merkelig at barnehagen ikke har reagert spør du meg. Be om samtale med pedleder og helsesøster og send en henvisning til ppt. Bestill også time hos legen og få en henvisning til bupa.

 

Anonymous poster hash: c1126...7d1

[❤lille stjerne❤]

Det kan være alt fra noe innen autismespekteret til at han er en litt over snittet sta og sensitiv type. De har mye rart for seg i periodrr og noen er mer krevende og intense enn andre. Men å ta det opp med helsestasjonen ellee legen hans er nok lurt og et evt første skritt på veien hvis det er snakk om utredning. lykke til!

[MammantilNurket]

Det er tilstrekkelig at du er bekymret. Dersom du opplever at noe ikke er som det skal er det mer enn god nok grunn til å be om hjelp. Du er mor og kjenner ditt barn aller best. Det er, som jeg har skrevet her inne tidligere, et stort spenn innenfor normalen. Samtidig tenker jeg at tidlig intervensjon er kjempeviktig.

Hva med å ta en prat med barnehagen eller helsestasjonen i første omgang?

Endret 7. september 2014 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

Å hjelp! Det var som å lese om sønnen min (bortsett fra ticsene)! Han er 5, da.. Blitt litt bedre på konfliktløsning etter mye jobbing, men ja, han sliter litt. Ligger liksom hele tiden i grenseland. Har ikke vært utredet, men jeg er ganske sikker på at han hadde endt opp på ADD/ autismespekteret. Ser likevel ikke poenget med utredning da han har en god utvikling generelt og derfor ønsker vi ikke en diagnose. Men det er myyye jobbing hele tiden, som ikke gir veldig synlige resultater direkte (dessverre), men som sagt går det jo fremover.

 

Har ingen råd å komme med annet enn at hvis det blir for vanskelig å håndtere ville jeg vurdert å innvolvere BUP/ helsesøster.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: f3a5d...8cb

[Anonym bruker]

Har prøvd å ta det opp med barnehagen, men virker som ingen , har tid til å prate med meg og at det hele blir blåst bort med at han er så liten ennå. 

Glemte også å skrive at han stor trives i barnehagen og vil gjerne dit, men likevel, hver morgen blir han usikker når vi kommer dit. Og ingen får lov å prate til han med engang han kommer. Han klamrer seg fast til meg og må på en måte omstille seg og orientere seg før han er klar til å slippe taket og vil gå rundt litt alene før han søker kontakt hos vennene sine. 

Men tenkte som sagt å ta opp bekymringen min med helsesøster. 

Anonymous poster hash: aeab2...32b

[Anonym bruker]

Å hjelp! Det var som å lese om sønnen min (bortsett fra ticsene)! Han er 5, da.. Blitt litt bedre på konfliktløsning etter mye jobbing, men ja, han sliter litt. Ligger liksom hele tiden i grenseland. Har ikke vært utredet, men jeg er ganske sikker på at han hadde endt opp på ADD/ autismespekteret. Ser likevel ikke poenget med utredning da han har en god utvikling generelt og derfor ønsker vi ikke en diagnose. Men det er myyye jobbing hele tiden, som ikke gir veldig synlige resultater direkte (dessverre), men som sagt går det jo fremover.

 

Har ingen råd å komme med annet enn at hvis det blir for vanskelig å håndtere ville jeg vurdert å innvolvere BUP/ helsesøster.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: f3a5d...8cb

 

Jeg ønsker ikke at han skal ha en diagnose hengende over seg, men føler at vi kansje kunne funnet en mer effektiv måte å møte han på og hjelpe han hvis vi viste hva som ligger bak. 

 

Anonymous poster hash: aeab2...32b

[MammantilNurket]

 

Har prøvd å ta det opp med barnehagen, men virker som ingen , har tid til å prate med meg og at det hele blir blåst bort med at han er så liten ennå.

Glemte også å skrive at han stor trives i barnehagen og vil gjerne dit, men likevel, hver morgen blir han usikker når vi kommer dit. Og ingen får lov å prate til han med engang han kommer. Han klamrer seg fast til meg og må på en måte omstille seg og orientere seg før han er klar til å slippe taket og vil gå rundt litt alene før han søker kontakt hos vennene sine.

Men tenkte som sagt å ta opp bekymringen min med helsesøster.

 

Anonymous poster hash: aeab2...32b

Da synes jeg at du skal snakke med helsesøster så fort du kan.

Lykke til

[Anonym bruker]

Å hjelp! Det var som å lese om sønnen min (bortsett fra ticsene)! Han er 5, da.. Blitt litt bedre på konfliktløsning etter mye jobbing, men ja, han sliter litt. Ligger liksom hele tiden i grenseland. Har ikke vært utredet, men jeg er ganske sikker på at han hadde endt opp på ADD/ autismespekteret. Ser likevel ikke poenget med utredning da han har en god utvikling generelt og derfor ønsker vi ikke en diagnose. Men det er myyye jobbing hele tiden, som ikke gir veldig synlige resultater direkte (dessverre), men som sagt går det jo fremover.

Har ingen råd å komme med annet enn at hvis det blir for vanskelig å håndtere ville jeg vurdert å innvolvere BUP/ helsesøster.Anonymous poster hash: f3a5d...8cb

Hvorfor i alle dager utreder dere ham ikke så han kan få hjelp?? Fornektelse much? Sykt!!!!

 

Anonymous poster hash: 5792f...3c7

[Anonym bruker]

 

Har prøvd å ta det opp med barnehagen, men virker som ingen , har tid til å prate med meg og at det hele blir blåst bort med at han er så liten ennå.

Glemte også å skrive at han stor trives i barnehagen og vil gjerne dit, men likevel, hver morgen blir han usikker når vi kommer dit. Og ingen får lov å prate til han med engang han kommer. Han klamrer seg fast til meg og må på en måte omstille seg og orientere seg før han er klar til å slippe taket og vil gå rundt litt alene før han søker kontakt hos vennene sine.

Men tenkte som sagt å ta opp bekymringen min med helsesøster.

 

Anonymous poster hash: aeab2...32b

Da synes jeg at du skal snakke med helsesøster så fort du kan.

Lykke til

 

 

Skal på 4 års kontroll 29 september. :-)

 

Anonymous poster hash: aeab2...32b

[Anonym bruker]

Jeg tenker autisme(barneautisme)/asberger/tourettes/adhd. Vet om flere som har en blanding av disse. Kan være veldig svak..

 

Les litt om disse før du drar til helsesøster og skriv ned "livshistorien" til gutten din. Skriv ned alle slike ting du undrer på. Noe er nok bare personlighet, men det var mange tegn jeg kjenner igjen fra barn i bhg. Jobbet som assistent for barn med spesielle behov i mange år. Det tar tid å sette en diagnose, så ikke tenk på det. Snakk med helsesøster, velg BUP utredning hvis hun mener det er lurt

 

Anonymous poster hash: 6b09d...7ca

[MammantilNurket]

 

Å hjelp! Det var som å lese om sønnen min (bortsett fra ticsene)! Han er 5, da.. Blitt litt bedre på konfliktløsning etter mye jobbing, men ja, han sliter litt. Ligger liksom hele tiden i grenseland. Har ikke vært utredet, men jeg er ganske sikker på at han hadde endt opp på ADD/ autismespekteret. Ser likevel ikke poenget med utredning da han har en god utvikling generelt og derfor ønsker vi ikke en diagnose. Men det er myyye jobbing hele tiden, som ikke gir veldig synlige resultater direkte (dessverre), men som sagt går det jo fremover.

Har ingen råd å komme med annet enn at hvis det blir for vanskelig å håndtere ville jeg vurdert å innvolvere BUP/ helsesøster.Anonymous poster hash: f3a5d...8cb

Hvorfor i alle dager utreder dere ham ikke så han kan få hjelp?? Fornektelse much? Sykt!!!!

 

Anonymous poster hash: 5792f...3c7

Nja ... det er flere ulike (etiske) dilemma som kan gjøre seg gjeldende i tilknytning til diagnostisering. Ikke nødvendigvis problematisk å vente med eller ikke ville iverksette utredning.

[valkyrien]

Siden jeg ikke kjenner dere og kan uttale meg konkret så tenker jeg

 

1. Dårlig oppdragelse

 

2. Diagnose av noe slag

 

3. En kombinasjon av punkt 1 og 2

[Anonym bruker]

 

 

Å hjelp! Det var som å lese om sønnen min (bortsett fra ticsene)! Han er 5, da.. Blitt litt bedre på konfliktløsning etter mye jobbing, men ja, han sliter litt. Ligger liksom hele tiden i grenseland. Har ikke vært utredet, men jeg er ganske sikker på at han hadde endt opp på ADD/ autismespekteret. Ser likevel ikke poenget med utredning da han har en god utvikling generelt og derfor ønsker vi ikke en diagnose. Men det er myyye jobbing hele tiden, som ikke gir veldig synlige resultater direkte (dessverre), men som sagt går det jo fremover.

Har ingen råd å komme med annet enn at hvis det blir for vanskelig å håndtere ville jeg vurdert å innvolvere BUP/ helsesøster.Anonymous poster hash: f3a5d...8cb

Hvorfor i alle dager utreder dere ham ikke så han kan få hjelp?? Fornektelse much? Sykt!!!!

 

Anonymous poster hash: 5792f...3c7

Nja ... det er flere ulike (etiske) dilemma som kan gjøre seg gjeldende i tilknytning til diagnostisering. Ikke nødvendigvis problematisk å vente med eller ikke ville iverksette utredning.

Takk mammaen til nurket :-) og for å svare deg over her som syns jeg er syyyyyk, vel, det får du bare tro. Jeg lå selv i grenseland som barn og har klart meg helt utmerket! Hvis man kjenner at man har nok ressurser er til å håndtere barnets utfordringer selv er det ikke gitt at man kommer bedre ut av det med et papir med diagnose i hånda. Det kan faktisk være begrensende i visse tilfeller. Vi har en god dialog med barnehagen, og jobber veldig aktivt for å hjelpe barnet vårt til å fungere så godt som mulig. Diagnosen fjerner jo ikke problemene vet du, man må jobbe med dem på akkurat samme måte!

 

Anonymous poster hash: f3a5d...8cb

[Anonym bruker]

Til syke mammaen: Bilen er like forbanna rød selv om man er fargeblind... Så klart diagnosen ikke er en kur i seg selv. Men den kan jo faktisk inneholde nøkkelen til forbedring og gi mer forståelse. Og ikke ville gi diagnose når man vet ungen har en er for meg ren fortrengelse, og viser at man faktis skjemmes litt. Tenk om det dere tror er feil, og det er noe helt annet som skal til? Kostholdsendring feks. Gambler med ungen...

 

Anonymous poster hash: 5792f...3c7

[Anonym bruker]

Til syke mammaen: Bilen er like forbanna rød selv om man er fargeblind... Så klart diagnosen ikke er en kur i seg selv. Men den kan jo faktisk inneholde nøkkelen til forbedring og gi mer forståelse. Og ikke ville gi diagnose når man vet ungen har en er for meg ren fortrengelse, og viser at man faktis skjemmes litt. Tenk om det dere tror er feil, og det er noe helt annet som skal til? Kostholdsendring feks. Gambler med ungen...

 

Anonymous poster hash: 5792f...3c7

Livet er et sjansespill. Og jeg vil at gutten min skal møte folk som den han er, i seg selv, og ikke som "Per med asbergers". Er du egentlig klar over hvor mange underdiagnostiserte mennesker du omgås med? Som utgjør en del av det mangfoldet vi mennesker er? Hvorfor skal alt og alle kategoriseres?

Gutten min er populær, selvom han fortsatt bruker støttehjul på sykkelen. Han har venner som tåler han for den han er. Som jeg skrev over: Hadde det påvirket hverdagen hans slik at han hadde lidd av det hadde jeg så klart gjort noe! Jeg vil bare det beste for han selvfølgelig. Hvorfor mener du at det beste er at han får en diagnose?

 

 

Anonymous poster hash: f3a5d...8cb

[Anonym bruker]

Tenker at det er noe galt med ham. Det er ikke normal oppførsel.

Anonymous poster hash: c2e2c...666

[Anonym bruker]

 

Til syke mammaen: Bilen er like forbanna rød selv om man er fargeblind... Så klart diagnosen ikke er en kur i seg selv. Men den kan jo faktisk inneholde nøkkelen til forbedring og gi mer forståelse. Og ikke ville gi diagnose når man vet ungen har en er for meg ren fortrengelse, og viser at man faktis skjemmes litt. Tenk om det dere tror er feil, og det er noe helt annet som skal til? Kostholdsendring feks. Gambler med ungen...Anonymous poster hash: 5792f...3c7

Livet er et sjansespill. Og jeg vil at gutten min skal møte folk som den han er, i seg selv, og ikke som "Per med asbergers". Er du egentlig klar over hvor mange underdiagnostiserte mennesker du omgås med? Som utgjør en del av det mangfoldet vi mennesker er? Hvorfor skal alt og alle kategoriseres?

Gutten min er populær, selvom han fortsatt bruker støttehjul på sykkelen. Han har venner som tåler han for den han er. Som jeg skrev over: Hadde det påvirket hverdagen hans slik at han hadde lidd av det hadde jeg så klart gjort noe! Jeg vil bare det beste for han selvfølgelig. Hvorfor mener du at det beste er at han får en diagnose? Anonymous poster hash: f3a5d...8cb

Neeei kanskje fordi du skrev at det var mye jobbing som ikke gav synlige resultater... Da kunne dere jo kanskje fått hjelp og veiledning så dere faktisk så resultater... Hadde alt gått strålende så hadde det jo ikke vært noen hjelp i noen diagnose, men du sa jo at det er et problem... Er du innerst inne litt redd h a andre sier om han nå skulle feks få merkelappen autisme eller noe annet?

 

Anonymous poster hash: 5792f...3c7

[Anonym bruker]

 

 

Til syke mammaen: Bilen er like forbanna rød selv om man er fargeblind... Så klart diagnosen ikke er en kur i seg selv. Men den kan jo faktisk inneholde nøkkelen til forbedring og gi mer forståelse. Og ikke ville gi diagnose når man vet ungen har en er for meg ren fortrengelse, og viser at man faktis skjemmes litt. Tenk om det dere tror er feil, og det er noe helt annet som skal til? Kostholdsendring feks. Gambler med ungen...Anonymous poster hash: 5792f...3c7

Livet er et sjansespill. Og jeg vil at gutten min skal møte folk som den han er, i seg selv, og ikke som "Per med asbergers". Er du egentlig klar over hvor mange underdiagnostiserte mennesker du omgås med? Som utgjør en del av det mangfoldet vi mennesker er? Hvorfor skal alt og alle kategoriseres?

Gutten min er populær, selvom han fortsatt bruker støttehjul på sykkelen. Han har venner som tåler han for den han er. Som jeg skrev over: Hadde det påvirket hverdagen hans slik at han hadde lidd av det hadde jeg så klart gjort noe! Jeg vil bare det beste for han selvfølgelig. Hvorfor mener du at det beste er at han får en diagnose? Anonymous poster hash: f3a5d...8cb

Neeei kanskje fordi du skrev at det var mye jobbing som ikke gav synlige resultater... Da kunne dere jo kanskje fått hjelp og veiledning så dere faktisk så resultater... Hadde alt gått strålende så hadde det jo ikke vært noen hjelp i noen diagnose, men du sa jo at det er et problem... Er du innerst inne litt redd h a andre sier om han nå skulle feks få merkelappen autisme eller noe annet?

 

Anonymous poster hash: 5792f...3c7

Knis. Jeg sa jo akkurat det motsatte. Det gir ikke direkte resultat der og da, men i gjentagelsen av situasjonene blir det læring til slutt. Og at den generelle utviklingen er bra. Og det er faktisk det viktigste. At han har en jevn og god utvikling. Han ligger langt fremme på mange områder, men sliter litt sosialt. Sånn er det. Står fortsatt ved at det ikke hadde blitt bedre med diagnosen printet. Har du en diagnose selv kanskje, siden du føler deg så truffet?

 

Anonymous poster hash: f3a5d...8cb

[Anonym bruker]

høres ut som om vurdering av PPT er et sted å starte. Du kan selv henvise ham dit! Det må ikke gå gjennom barnehagen - som du sier så er de ikke akkurat "på hugget". Se på kommunen din sine nettsider om skjema. PPT vil etter observasjon og innhenting av info fra helsestasjonen og barnehagen også komme med en anbefaling om han evt bør utredes hos BUP.

Siden du snart skal på helsestatsjonen, snakk med helsesøster først. 

 

Jeg har selv et barn som har "spesielle behov", PPT vært i bildet siden han var 2,5 - er nå 8,5 og under utredning hos BUP.

Anonymous poster hash: ba52f...429

[Anonym bruker]

En diagnose kan hjelpe i forhold til å feks få ekstrahjelp på skolen.

 

Folk/voksne forholder seg kanskje enklere dersom man vet barnet har en diagnose, tar mer hensyn.

 

Anonymous poster hash: 20fe8...701

[Anonym bruker]

Svar til #20: så nå trekker du tilbake alt og alt er feiende og flott. Javel, du understreker mitt poeng. Og truffet? Jeg har empati med unger med kjipe foreldre. Noen som bryr seg mer om seg selv enn barna. Blir glansbildet ditt ødelagt av en diagnose kanskje?

 

Anonymous poster hash: 5792f...3c7

[Anonym bruker]

Huff, dette blir for dumt. Vi lever så langt fra et glansbilde som det er mulig å komme tror jeg. Hverdagen er en kamp. Men det går i riktig retning! Sønnen min kommer til å bli en flott mann når han blir voksen, til og med uten en diagnose :-) og jeg vil ikke at han skal "møte forståelse", nei, han trenger å lære seg å passe inn i verden slik den er. Du vet at det ikke finnes medisin for asbergers? Det betyr at hverdagen hans kommer til å se ganske lik ut med eller uten diagnose. Han trenger ikke at folk er "snille med han" fordi han evt har det. Han trenger å kjempe og utvikle seg og lære seg å fungere utifra sine premisser. Og det skal han nok klare, selv bare med sin "syke" mor (og far) som har kjempet for han og kommer til å kjempe med han hele hans liv.

 

Anonymous poster hash: f3a5d...8cb

[Anonym bruker]

Ville bare oppdatere litt her hvis noen husker meg.Var på 4 årskontroll i dag, kom seg greit gjennom testene men sleit med tellinga og tegninga. Måtte flire litt når han fikk spørsmål om hva en kan gjøre med lampa. Han begynte å legge ut om hvordan strømmen kom inn i huset, gjennom ledningen og opp til pæra, og at pæra lagde lys i lampa. Fikk prata litt om problemene hans, men jeg skal tilbake igjen om 1 uke alene for at vi skal prate mer om det uten han tilstede. Virka på helsesøster som ho mente han nok kansje burde henvises videre, men at det skulle vi snakke mer om til uka

HI

Anonymous poster hash: aeab2...32b