ønsker innspill. Barn og mat.

[Anonym bruker]

Hva ville dere ha gjort i disse situasjonene :

- Sitter ved middagsbordet og har tatt opp mat til barnet. (6 år). Hun nekter å spise, lyver å sier at hun har smakt på alt og ikke likt det.(Visste at dette hadde hun ikke gjort. Holdt øye med henne når geipen begynte å sige nedover.) Dette var mat hun tidligere har spist og vi visste at hun likte det. Hun hadde da heller ikke spist på flere timer pga leking med venninne så vi visste at hun måtte få i seg litt mat.

Vi begynte med godsnakking. "Du kan ta på så mye ketchup du vil" "og jeg synes heller ikke dette er det beste jeg vet, men det smaker jo godt," Spis litt da, du må jo være sulten nå".

Resultat: Geipen hang nede på fjerde knapphullet og satt og så pissesur ut mens vi andre spiste. Vi fikk nok og sa at hun måtte sitte til hun hadde spist opp. (ikke mye å tallerken)
Forhistorien her er at hun plutselig ikke liker melk, vanlig pålegg, det og det og det. Vil kun ha sjokoladepålegg, sjokolademelk og de tingene til middag hun sier hun liker nå.

Hun nektet å spise opp. Bare satt der i en halvtime. Sta som en tyrk. Ba henne da lage seg kornblanding istedenfor siden vi visste at hun måtte få i seg noe. 
Kornblandingen helte hun da utover bordet.....  Og da var det rett opp på rommet gråtende når det sprakk for pappaen og han ba henne komme seg opp dit i en fart. 


Det må jo være bedre måter å gjøre dette på? Vi prøvde godsnakking, snillsnakking, streng stemme.La henne være. Og ga jo tilslutt opp og lot henne få noe annet. Og så gjør hun sånn?? Jeg hadde ALDRI tord å nekte sånn foran mine foreldre. Jeg hadde spist opp og heller furtet på rommet mitt etterpå. Dette er et deltidsbarn. Har henne annenhver helg. Moren har selv sagt at hun får sjokolademelk på skolen og nugatti på brødskiva. Her drikker hun melk når hun "glemmer" seg. Og da uten å lage noe styr av det. Bare heller innpå. 

Det virker som om hun prøver å få oppmerksomhet for det er helt utrolig med nei, og trass og sure miner til å være 6 år. Og her får hun oppmerksomhet altså. I overflod fra Pappaen som er superpappa når hun først er her. 

Anonymous poster hash: 62ccb...913

[Gjest Julia1984]

Jeg tvinger ALDRI mat i barna mine, dvs "du må spise opp". Jeg oppfordrer veldig til å smake, men aldri tvang. Da går de fra bordet når vi er ferdig og får gå sulten til neste måltid.

 

Aldri tvang!

[Anonym bruker]

Tvinger ikke ungene hverken til å spise opp eller smake. Oppfordrer veldig da. Dere stresser veldig dette med mat, ikke rart det låser seg for henne. Tror jeg hadde blitt stressa selv slik dere holder på.

 

Anonymous poster hash: 43626...a7a

[Anonym bruker]

Faren gjorde i mine øyne rett, bare litt for seint. Dere skulle ALDRI latt henne lage seg kornblanding. Det er jo bare tull, er hun sulten får hun vær så god spise MIDDAGEN.

 

Når femåringen min prøver seg med at han ikke liker ditt og datt får han en sjangse til å begynne å spise, hvis ikke blir det ikke mat på ham før neste måltid. 

 

Jeg er ikke for å tvinge i unger mat, men jeg gidder heller ikke dille bare fordi de har nykker. 

Anonymous poster hash: df088...228

[Anonym bruker]

Ja jeg kan være enig. Men både for meg og for mannen så har det aldri vært noe alternativ å ikke spise opp maten vi fikk som barn.
Vi lar henne ta så mye hun vil på tallerken. Og er det mat hun ikke har spist før så må hun smake men trenger absolutt ikke å spise det hvis hun ikke liker det. Hvis hun sier halvveis i porsjonen at hun er mett så trenger hun heller ikke å spise opp, men da sier vi at da tar du litt mindre hvis du kjenner at du ikke er så sulten.

Jeg merker at jeg sliter veldig med hvordan min oppvekst var og jeg føler at det Mamma gjorde var riktig. Jeg måtte spise det jeg tok på tallerken. Ferdig snakket.Men sånne episoder som dette skjedde aldri. 

HI

Anonymous poster hash: 62ccb...913

[Anonym bruker]

Ja det er også derfor vi var så strenge her, hun har begynt med nykker. Og INGENTING av det vi sier eller gjør hjelper. Hun er så sta at hun hadde sittet der til påske dersom kornblandingen ikke hadde blitt gitt istedenfor.

Men å la henne gå sulten er kanskje et bedre alternativ. Tror vi prøver det neste gang. Men jeg tolerer ikke sånn sure miner og æsjemine ved middagsbordet. Kjenner at jeg blir skikkelig amper av sånt.. :-/

HI

Anonymous poster hash: 62ccb...913

[Anonym bruker]

La henne forsyne seg selv, innenfor rimelighetens grenser, og ikke si noe ang. mat rundt matbordet. Jo mr dere maser, lokker, premierer, stresser osv. jo mer negativt fokus blir det på mat.

Mat spiser man når man vil og er sulten. La henne bare sitte der, men minn henne på at neste gang må dere ta på mat til henne når hun ikke spiser det hun selv har forsynt seg med. Neste gang tar dere på litt mat til henne og null fokus på mat. Snakk om andre ting.

 

Jeg liker ikke at andre forsyner meg og så forventer at jeg spiser opp alt de har lagt opp på tallerken. Gjør du? Jeg liker heller ikke snakk om mat, hvor mye jeg spiser, hva jeg spiser etc. rundt matbordet. Gjør du?

Nei, la henne vær og snakk om andre ting. Du skal se at hun spiser til slutt når mat ikke gir oppmerksomhet eller er et tema.

Anonymous poster hash: 96c2c...74a

[MammantilNurket]

Så lenge hun er et vanlig og åndsfriskt barn hadde jeg latt det være. "Normale" barn sulter ikke frivillig i hjel.

Hadde latt henne gå uten mat. Hun spiser når hun er sulten.

[Anonym bruker]

Det der at man MÅÅ spise opp det man forsyner seg med syns jeg er rett og slett grotesk. For det første, det kan skje oss voksen også. At vi bare plutselig blir veldig mett. Tenk om noen da sto over oss og sa vi MÅTTE spise opp (til tross for at vi var skikkelig mette).

 

Hva godt fører sånn tvang til?

Anonymous poster hash: 43626...a7a

[Anonym bruker]

mange gode poeng her. Føler at vi feilet et sted på veien, derfor jeg spør om hva andre gjør i slike situasjoner. :-)
Det endte godt altså. En veldig fornøyd jente skværet opp med faren sin, spiste kornblandingen og fikk vafler som til søndagskos.

Men vil helst slippe flere sånne episoder og det har vært flere og flere. Og jeg vil si nykker... veldig enig i at mattvang er feil. Og vi ønsker å gjøre det som er riktig.

Men hva gjør man når et bar KUN skal ha sjokoladepålegg på skiva.KUN sjokolademelk. Og ikke liker det og det? Må si igjen at hun er fryktelig sta. Så når vi sier nei til sjokoladepålegg hver gang fordi vi vil at hun skal spise ting med mindre sukker og at hun har jo drukket melk før så hun må ikke ha sjokoladepulver i så nekter hun å spise...? Hun nekter altså. Synes det er ille å la barn gå sultne. :-(  Føler at det er veldig mye nykker og testing om dagen. Mamma lar meg spise det, Mamma lar meg få ha sjokolademelk.Mamma lager annen middag til meg hvis jeg ikke liker den første. What to do..? Klarer ikke å lagne egne regler iløpet av en helg. Iløpet av 2 uker er det ødelagt igjen.

HI

Anonymous poster hash: 62ccb...913

[Anonym bruker]

 

mange gode poeng her. Føler at vi feilet et sted på veien, derfor jeg spør om hva andre gjør i slike situasjoner. :-)

Det endte godt altså. En veldig fornøyd jente skværet opp med faren sin, spiste kornblandingen og fikk vafler som til søndagskos.

 

Men vil helst slippe flere sånne episoder og det har vært flere og flere. Og jeg vil si nykker... veldig enig i at mattvang er feil. Og vi ønsker å gjøre det som er riktig.

Men hva gjør man når et bar KUN skal ha sjokoladepålegg på skiva.KUN sjokolademelk. Og ikke liker det og det? Må si igjen at hun er fryktelig sta. Så når vi sier nei til sjokoladepålegg hver gang fordi vi vil at hun skal spise ting med mindre sukker og at hun har jo drukket melk før så hun må ikke ha sjokoladepulver i så nekter hun å spise...? Hun nekter altså. Synes det er ille å la barn gå sultne. :-(  Føler at det er veldig mye nykker og testing om dagen. Mamma lar meg spise det, Mamma lar meg få ha sjokolademelk.Mamma lager annen middag til meg hvis jeg ikke liker den første. What to do..? Klarer ikke å lagne egne regler iløpet av en helg. Iløpet av 2 uker er det ødelagt igjen.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 62ccb...913

 

 

Vær konsevent og si at selv om mamma gjør det sånn og sånn så gjør ikke vi det. Her i huset lager vi ikke ekstra mat, det er ikke kun nugatti på skiva og sjokolademelk. Hun sulter ikke ihjel og etter noen helger med litt sult så venner hun seg nok.

Jeg gidder ikke å dille verken med egne unger eller med unger på besøk. Ikke noe dill og ikke noe fokus på mat. Den som er sulten spiser og spiser man ikke er man ikke sulten nok.

 

Anonymous poster hash: 96c2c...74a

[Gjest Julia1984]

Ikke ha sjokoladepålegg eller sjokolademelk i hus. Hun spiser det andre når hun blir sulten nok.

ikke stress så med maten. Er ikke mange barn i Norge som lider hungersnød. Jeg overser og lager ikke noe nummer at barna pirker i maten. Vi har aldri sjokoladepålegg etc i hus så det er liksom ikke noe alternativ.

[Anonym bruker]

Her blir maten servert på tallerken, og spiser han ikke må han vente til neste måltid (vi har ikke kvelds så neste måltid er frokost kl. 06.30), skaper han seg, blir han sendt på rommet sitt. Skjer ytterst sjeldent, for han vet at vi er dønn konsekvente på det.

 

Vi hever ikke stemmen, vi kjefter ikke og vi maser ikke. Han får et par advarsler så vi er sikre på at han har forstått, men blir tull, blir det "rødt kort".

 

Men jeg tvinger han ikke til å spise opp, og han blir oppfordret til å smake men ikke tvunget. Vi holder oss rolig, middagen skal være hyggelig for de som sitter rundt bordet, hvis noen ønsker å ikke oppføre seg pent er det bare å gå fra bordet og pp eget rom.

 

Med andre ord ville datteren din blitt sendt fra bordet sitt ganske tidlig under middagen hos meg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 5e5a1...571

[Superdolly]

Jeg har ikke stebarn, men vi har ofte barn på besøk. Lager de ståk rundt mat pleier jeg å si at jeg er ikke mamma, jeg er meg. Hvis de altså drar mammakortet.

 

For mine egne barn er regelen den at de må smake, også om de har smakt før, men de må ikke spise opp. Liker de det ikke eller av andre grunner ikke vil spise så får de ikke noe annet. Da får de vente til neste måltid.

 

Det er strengt forbudt å si æsj eller kommentere maten negativt.

 

Mat eller drikke de ikke får spise/drikke, har vi ikke i hus. Så slutt å kjøpe sjokoladepulver eller sjokoladepålegg. Da er det ikke noe alternativ.

[Anonym bruker]

SÅ LITE STYR MED BORDET SOM OVERHODET MULIG!!!!!

 

Ingen masing, ingen godsnakking, ingen ersttatningsmat.

 

FORSYNING og SPISING (eventuelt pirking).

 

De får jo tilbud om mat igjen, til kvelds eller frokost? På et eller annet tidspunkt spiser de. Du kan jo la henne forsyne seg selv, av det som står på bordet?

 

Av og til spiser ungene bare grønnskaer, av og til bare potet, av og til bare kjøtt, og av og til alt, og av og til ingenting. Men de er veldig lett i matveien! De spiser det meste.

 

Anonymous poster hash: 3f29b...d84

[Anonym bruker]

Ikke gi kornblanding, hvis hun ikke vil spise middagen må hun vente til neste måltid. Jeg tror heller ikke jeg ville belønnet slik atferd med sønagsvafler, selv om hun skværet opp til slutt. Når det gjelder sjokoladepålegg så er det bare å sette foten ned og si at det får hun ikke. Til slutt vil hun velge annet pålegg. Det er en kamp og det tar litt tid og krefter for å komme på rett kjøl igjen, men det er verdt det!,

 

Anonymous poster hash: 7db40...427

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt en prat om mat, pålegg, sjokoladepålegg osv og de reglene som gjelder i deres hus, en gang hvor stemningen er god og det er lenge til neste måltid. hun er stor nok til å skjønne at ulike regler gjelder ulike steder.

ville heller ikke belønnet med vafler, muligens neste gang hvis hun ikke hadde lagd drama ved matbordet da.

 

Anonymous poster hash: 76fe3...cc7

[☆☆☆]

Prøvar å ikkje gi oppmerksomhet rundt mqtnekt. Det er frivillig å ete, men det blir ikkje tilbudt anna alternativ om middagen ikkje fell i smak.

[Anonym bruker]

Melk trenger man virkelig ikke å drikke, jeg synes det er grusomt selv, slimete og ekkelt. La ungen velge mellom melk og vann, velger hun vann er det helt greit.

 

Dilling ved bordet gidder jeg heller ikke, har fire barn fra 5 til 13 år og noen nykker med liker ikke o.l. har de alle vært gjennom. Det er en form for løsrivelse som er helt normal, de vil selv bestemme hva de skal spise og selv ha kontroll, det er også helt greit. Jeg lager middag, og de får spise det de har lyst på av det jeg har laget, vil de ikke ha noe så blåser jeg i det og lar de gå sultne til neste måltid. Ingen som dør av det.

 

Yngste her på 5,5 år likte ikke pasta forrige gang vi hadde det, mens gangen før der likte hun bare pasta og ikke kjøttsaus. Det er ikke snakk om å like egentlig, det er snakk om løsrivelse og kontroll. Jeg lar henne styre på, lar hun pastaen ligge igjen på tallerknen og bare spiser salat og kjøttsaus gidder ikke jeg lage noe drama rundt det. Spiser hun ikke i det hele tatt lager jeg ikke drama rundt det heller, jeg sier bare at om hun ikke er sulten får hun bare drikke litt vann og sitte fint ved bordet til de andre er ferdige også snakker vi om andre ting. Forbausende ofte glemmer hun seg og spiser litt likevel, men det hender hun er kjempetrassig og ikke spiser i det hele tatt, da må hun vente til kveldsmat.

Anonymous poster hash: 192df...5f3

[Anonym bruker]

 

Melk trenger man virkelig ikke å drikke, jeg synes det er grusomt selv, slimete og ekkelt. La ungen velge mellom melk og vann, velger hun vann er det helt greit.

 

Dilling ved bordet gidder jeg heller ikke, har fire barn fra 5 til 13 år og noen nykker med liker ikke o.l. har de alle vært gjennom. Det er en form for løsrivelse som er helt normal, de vil selv bestemme hva de skal spise og selv ha kontroll, det er også helt greit. Jeg lager middag, og de får spise det de har lyst på av det jeg har laget, vil de ikke ha noe så blåser jeg i det og lar de gå sultne til neste måltid. Ingen som dør av det.

 

Yngste her på 5,5 år likte ikke pasta forrige gang vi hadde det, mens gangen før der likte hun bare pasta og ikke kjøttsaus. Det er ikke snakk om å like egentlig, det er snakk om løsrivelse og kontroll. Jeg lar henne styre på, lar hun pastaen ligge igjen på tallerknen og bare spiser salat og kjøttsaus gidder ikke jeg lage noe drama rundt det. Spiser hun ikke i det hele tatt lager jeg ikke drama rundt det heller, jeg sier bare at om hun ikke er sulten får hun bare drikke litt vann og sitte fint ved bordet til de andre er ferdige også snakker vi om andre ting. Forbausende ofte glemmer hun seg og spiser litt likevel, men det hender hun er kjempetrassig og ikke spiser i det hele tatt, da må hun vente til kveldsmat.

 

Anonymous poster hash: 192df...5f3

Her spiser de også det de liker av middagen. Min prøvde seg på "liker ikke" en periode, det fungerte på overnatting hos bestemoren nemlig. Her er det middag, neste måltid er kvelds. Spises ikke middag må de vente til kvelds. De får ikke nugatti etc av den grunn.

 

Anonymous poster hash: 72ecc...95a

[Anonym bruker]

Da skal vi prøve det neste gang. La henne være og la henne spise det hun vil. Og så får hun gå sulten.. usj.. men jeg kan tenke meg at det er en bedre løsning enn grining og raserianfall og tvinge henne til å spise.

Synes det er vanskelig, det må jeg ærlig innrømme, at hun ikke er vår på fulltid. For nå kan hun dra hjem til Mamma og si "jeg fikk ikke middag. jeg har vært sulten i hele dag..." Jeg tror ikke moren hadde blitt så fornøyd, selv ikke etter at vi hadde forklart hvorfor det ble sånn.

Jentungen er dessverre i en ekstrem løsrivelse.. kan det virke som. Det kan stemme det som en over her skrev. Det er så mye. "Det liker jeg ikke, jeg er kald, jeg er varm, hvorfor må jeg rydde opp, hvorfor det? hvorfor datt" Når vi spør om hun f.eks kan hjelpe oss med å dekke på bord, rydde rommet, finne sekken at jeg blir helt gal...
Masse gråting og drama dersom hun har vært brå og slem med lillebroren på 2 år og jeg reagerer med at sånt gjør man ikke. (slengt døra i ansiktet hans når han ville inn og leke med henne, der han ble stående hulkende på utsiden og hun ignorerte). 
Blir litt sliten..   

HI

 

Anonymous poster hash: 62ccb...913

[Anonym bruker]

Sikker på det er løsrivelse? Ikke at jenta mangler fast struktur, faste rammer og voksne som faktisk er den voksne og "lar" henne være barn?

 

Når hun får styre som hun vil hos mor, kan det være at hun får styre for mye? Barn har ikke godt av å ta for mye ansvar. Eks maten, barn vet innmari godt hva de de vil ha uten å tenke på hva som er sunt. Her må den voksne veilede. Samme med klær, det er kult med skjørt, men ikke i -10 grader. Eller lekser. Ikke alltid gøy å gjøre men nødvendig.

 

At barn kan få være med å bestemm vil jeg si er bra, men ikke hele tiden hver dag. Der må de voksne sette foten ned og være konsekvent.

 

Barn klarer også å forholde seg til ulike regler i ulike hjem. Ditt hjem, dine regler.

 

Anonymous poster hash: 72ecc...95a

[Sint naken biltyv]

Jeg tvinger ALDRI mat i barna mine, dvs "du må spise opp". Jeg oppfordrer veldig til å smake, men aldri tvang. Da går de fra bordet når vi er ferdig og får gå sulten til neste måltid.

 

Aldri tvang!

Enig. Mattvang er grusomt, husker det fra jeg var liten😳 Aldri tving i barna mat!!