Anonym bruker Skrevet 7. september 2014 #1 Skrevet 7. september 2014 Er i et forhold som pr. nå funker greit (trodde jeg). Merker nå at ting fra fprrtiden ( utrodkap, avvisning over lengre tid grunnet psykisk sykdom hos han bl.a. jeg prøver å glemme.. men klarer ikke. Ser for meg alle de gangene han skjelte meg ut i fylla, sa det var slutt i hytt og pine, da han overraska meg tidlig en søndag morgen om at han ville gjøre det slutt... det kom som et sjokk. Aldri fått snakke skikkelig ut om det. I sommer var jeg på ferie med min datter og mine foreldre- da hadde jeg det bra. Ingen avvisning... ungen reddsel for å bli såret.. ingen stress. Nå når hverdagen er her igjen går ting bedre.. han har det bedre med seg selv.. mrn jeg sliter med å stole på han. Hver gang han drikker ligger jeg våken i påvente om at han skal slå inn døra på soverommet å si det er slutt. Hver gang vi krangler venter jeg også på den setningen... føler meg sveket. Nå vil han ha varn nr. To. Lover dette ikje skjer igjen. Vil satse alt... men hva bør jeg gjøre? Går jeg i fra han må jeg nok belage meg på 50/50 på vår 2 år gamle datter... den tanken knuser meg totalt. Føler meg fanget.. sliter med å puste normatælt. Uansett hva jeg gjør ebder det opp med at jeg ikke har det bra... hjelp...tips? Råd? Anonymous poster hash: 1500c...9d8
Anonym bruker Skrevet 7. september 2014 #2 Skrevet 7. september 2014 Beklager skrivefeil. Håper dere forstår Anonymous poster hash: 1500c...9d8
Anonym bruker Skrevet 7. september 2014 #3 Skrevet 7. september 2014 ... Anonymous poster hash: 1500c...9d8
Anonym bruker Skrevet 7. september 2014 #4 Skrevet 7. september 2014 Først av alt: Nei, du må IKKE belage deg på 50/50-deling på en 2åring. Det er ikke anbefalt og INGEN rett vil dømme en slik ordning på et såpass lite barn. Og iallfall ikke til en mann som drikker og slår inn soveromsdøra. Jeg sier bare: Run Jasmine, run like the wind! Du MÅ ta barnet med deg og dere må komme dere bort. IKKE få flere barn med ham. Anonymous poster hash: 7a929...776
Anonym bruker Skrevet 7. september 2014 #5 Skrevet 7. september 2014 Dersom han er psykisk ustabil og drikker...hvorfor i alle dager skal du godta 50-50 om dere går fra hverandre? Om jeg var deg ville jeg hadde krevd parterapi og gitt det en real sjanse for å fungere. Det ikke går, hadde jeg forlatt han men aldri i villeste helvete hadde jeg gitt han 50-50. det er utrolig vanskelig å gå vekk fra samt deres barn er så lite (under 7). Vet du at han vil kreve 50-50, og hvordan er han som far? Anonymous poster hash: 6ce40...503
Anonym bruker Skrevet 7. september 2014 #6 Skrevet 7. september 2014 Hadde nok gått fra han. Anonymous poster hash: dbe84...d9f
Gjest Antarctica Skrevet 8. september 2014 #7 Skrevet 8. september 2014 Dette er IKKE et forhold som "funker greit".
Isola&Lille+julegave Skrevet 8. september 2014 #8 Skrevet 8. september 2014 Er i et forhold som pr. nå funker greit (trodde jeg). Merker nå at ting fra fprrtiden ( utrodkap, avvisning over lengre tid grunnet psykisk sykdom hos han bl.a. jeg prøver å glemme.. men klarer ikke. Ser for meg alle de gangene han skjelte meg ut i fylla, sa det var slutt i hytt og pine, da han overraska meg tidlig en søndag morgen om at han ville gjøre det slutt... det kom som et sjokk. Aldri fått snakke skikkelig ut om det. I sommer var jeg på ferie med min datter og mine foreldre- da hadde jeg det bra. Ingen avvisning... ungen reddsel for å bli såret.. ingen stress. Nå når hverdagen er her igjen går ting bedre.. han har det bedre med seg selv.. mrn jeg sliter med å stole på han. Hver gang han drikker ligger jeg våken i påvente om at han skal slå inn døra på soverommet å si det er slutt. Hver gang vi krangler venter jeg også på den setningen... føler meg sveket. Nå vil han ha varn nr. To. Lover dette ikje skjer igjen. Vil satse alt... men hva bør jeg gjøre? Går jeg i fra han må jeg nok belage meg på 50/50 på vår 2 år gamle datter... den tanken knuser meg totalt. Føler meg fanget.. sliter med å puste normatælt. Uansett hva jeg gjør ebder det opp med at jeg ikke har det bra... hjelp...tips? Råd? Anonymous poster hash: 1500c...9d8 50/50 kommer ingen rett til å idømme da dette ikke er anbefalt for så små barn. Det trenger du ikke bekymre deg for! Annenhver helg og en dag i uka er vanlig for så små. Jo før du drar, jo bedre for barnet. Jeg skjønner godt hvis du ikke orker et slikt forhold! Hvis du skulle blitt, burde betingelsen vært at han slutter å drikke helt, så du slipper å være utrygg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå