Bør jeg være "tante"?

[Anonym bruker]

Kort fortalt:

 

Min søster har en samboer som har 2 barn på 5 og 8 år. Ungene har masse familie på begge sider. Nå har de begynt å kalle våre foreldre for mormor og morfar (noe jeg synes er kjempe rart!) De har en flott mor. 

 

Jeg føler meg overhodet ikke som tante, men det forventes på en måte at jeg skal være det og at det er det mest naturlige i hele verden....

 

Hva tenker dere?

Anonymous poster hash: 1145e...769

[Anonym bruker]

Utrolig fint at disse barna ser på "din" familie som sin egen.

 

At du ikke takler dette virker som umoden oppførsel fra deg.

 

Anonymous poster hash: 6f1e1...c3b

[Anonym bruker]

Sært å kalle dine foreldre for mormor og morfar syns jeg.

 

 

Anonymous poster hash: eaeae...a2c

[Anonym bruker]

Flott at foreldrene dine lar barna kalle de for mormor og morfar!

Om du vil la de kalle deg tante eller ikke må du føle på selv.

 

Anonymous poster hash: 6786a...8bb

[Anonym bruker]

Nei, jeg synes ikke du bør være "tante", og ganske rart at de kaller foreldrene dine for besteforeldre. Med mindre de har vært sammen siden barna var bittesmå?! Hvis det ikke er tilfellet, så synes jeg ikke man bør kalles sånne ting. Man kan ha ett nært og godt forhold selvom man ikke har den tittelen. Og, hva hvis det blir slutt mellom søsteren din og hennes mann, brått skal barna brytes bort fra "Mormor og morfar" da? Gjør det hele bare verre mener jeg. 

Anonymous poster hash: ee2fe...fa7

[Anonym bruker]

HI her

 

De har vært sammen i 1 og et halvt år. 

 

Men bør jeg oppføre meg som en tante? For jeg er jo hyggelig med dem, men jeg inviterer de ikke med på ting/hjem osv.... er hyggelig når jeg ser dem og ferdig med det. Kjøper en liten ting til jul. Men det forventes at jeg skal være/oppføre meg som en skikkelig tante... og det føler jeg jo ikke at jeg er... og helt ærlig har jeg ikke så mye intersse av de... ok barn, men ikke super fan av oppførslen dems...

Anonymous poster hash: 8ea00...9ce

[Anonym bruker]

Veldig rart å kalle dem mormor og morfar, navn er nok. Og samme med deg, tenker jeg, de kan bruke navn om du ikke er komfortabel med tante.

Anonymous poster hash: c689d...72e

[Anonym bruker]

Hva legger du i å være tante da? Jeg har flere tantebarn som jeg ikke føler meg som tante til, fordi mannen hadde nesten voksne onkelunger da jeg traff ham. Jeg er jo tanten deres likevel, men oppfører meg ikke som noen tante, annet enn at vi selvfølgelig gir dem gaver til bursdag og jul.

 

Hvor mye man legger i det å være tante er jo uansett individuelt. Og hvor mye man gjør ut av det vil jo uansett komme an på hvor god kontakt man har, hvor godt man kjenner barna osv.

 

Men hva er det egentlig denne familien forventer at du skal gjøre?

Anonymous poster hash: 40f45...310

[Anonym bruker]

 

Hva legger du i å være tante da? Jeg har flere tantebarn som jeg ikke føler meg som tante til, fordi mannen hadde nesten voksne onkelunger da jeg traff ham. Jeg er jo tanten deres likevel, men oppfører meg ikke som noen tante, annet enn at vi selvfølgelig gir dem gaver til bursdag og jul.

 

Hvor mye man legger i det å være tante er jo uansett individuelt. Og hvor mye man gjør ut av det vil jo uansett komme an på hvor god kontakt man har, hvor godt man kjenner barna osv.

 

Men hva er det egentlig denne familien forventer at du skal gjøre?

 

Anonymous poster hash: 40f45...310

 

Det forventes nok at jeg skal bruke mye mer tid på dem når jeg ser dem. Leke med dem osv... det gjør jeg nok ikke så mye, men jeg snakker jo med dem.. Også forventes det at jeg skal spørre mye mer om dem og engasjere meg mye mer i hvordan ting går med ditt og datt. Jeg spør nok sjelden om det. Også tror jeg det forventes at jeg skal invitere dem hjem til oss alene og ha de på overnatting, passe dem osv...

 

Min søster og samboern har ingen felles barn. 

 

Vi har egne barn.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8ea00...9ce

[Mandala]

Mitt ene kommende bonusbarn har virkelig adoptert min familie som sin egen. Han kaller mine foreldre for besteforeldre, barna mine er søskenene hans, min nevø er fetteren hans. Ærlig talt betyr det ikke så mye i praksis enda,men det er jo veldig koselig at han tar så åpent imot oss. Selvom jeg vet at foreldrene mine syns det er veldig merkelig..

 

Men som en annen sier,hva legger du i å være tante? Det naturlige nå i begynnelsen er antakelig at du treffer dem når dere treffes, og ferdig med det.

[Anonym bruker]

 

 

Hva legger du i å være tante da? Jeg har flere tantebarn som jeg ikke føler meg som tante til, fordi mannen hadde nesten voksne onkelunger da jeg traff ham. Jeg er jo tanten deres likevel, men oppfører meg ikke som noen tante, annet enn at vi selvfølgelig gir dem gaver til bursdag og jul.

 

Hvor mye man legger i det å være tante er jo uansett individuelt. Og hvor mye man gjør ut av det vil jo uansett komme an på hvor god kontakt man har, hvor godt man kjenner barna osv.

 

Men hva er det egentlig denne familien forventer at du skal gjøre?

 

Anonymous poster hash: 40f45...310

 

Det forventes nok at jeg skal bruke mye mer tid på dem når jeg ser dem. Leke med dem osv... det gjør jeg nok ikke så mye, men jeg snakker jo med dem.. Også forventes det at jeg skal spørre mye mer om dem og engasjere meg mye mer i hvordan ting går med ditt og datt. Jeg spør nok sjelden om det. Også tror jeg det forventes at jeg skal invitere dem hjem til oss alene og ha de på overnatting, passe dem osv...

 

Min søster og samboern har ingen felles barn. 

 

Vi har egne barn.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8ea00...9ce

 

 

Det var da voldsomt. Det er mer enn mine søstre gjør i forhold til mitt barn. Kanskje jeg burde kreve mer?

 

Anonymous poster hash: 40f45...310

[Anonym bruker]

Nei, jeg synes vel ikke du trenger å være tante til dem så lenge du oppfører deg koselig mot de når dere møtes i familiesammenkomster ol. Jeg har også en søster med 2 bonusbarn og de er de eneste "søskenbarna" mine 2 små barn har og de har det veldig koselig sammen alle 4 når vi møtes. Om de en sjelden gang trenger barnevakt har vi tilbudt at de kan overnatte hos oss, men utover det lager jeg ikke opplegg for de slik jeg sikkert ville gjort om jeg var "ekte" tante, som teater, kino etc. Kjøper en julegave og bursdagsgave til dem men til fornuftig pris, ønsker ikke overgå familien deres heller. Vet at mine foreldre har avklart at det er greit å gi julegaver og lommepenger til ferier slik at ikke biologiske foreldre/ besteforeldre skal føle seg ille til mote. 

 

Hver og en familie må jo finne ut hva som passer for seg og du må kjenne etter hva som er riktig for deg, Synes ingen kan forvente verken det ene eller andre av deg, enten om du er ekte eller uekte tante!  

Anonymous poster hash: 56b32...da7

[Anonym bruker]

Det koster deg lite å åpne hjertet og være tante. Jeg har en stesønn, og hadde blitt veldig skuffet om ikke familien min tok i mot han med åpne armer.

Anonymous poster hash: b1a87...c24

[Anonym bruker]

Jeg hadde vært "tante" om det er ønsket. Kan jo si at mine tanteunger aldri har overnattet hos meg, har heller ikke passet dem... Vi er på besøk etc og ungene leker sammen men vi har altså aldri passet hverandres unger.

 

Anonymous poster hash: 50ca9...6fb

[Gjest MiffaBlir3Barnsmor]

Familien til min stefar (jeg kalte han pappa å det gjør jeg enda) hadde en slik "de er jo ikke våre" holdning. Det var merkbart, de engasjerte seg aldri i oss og ga oss aldri gaver, kun til broren vår som er stefars biologiske barn. Det var veldig sårt og det er fortsatt veldig sårt når de aldri spør etter min sønn selv om stefaren min ser på han som sitt barnebarn.

 

Vær tante du, det koster deg så utrolig lite, men barna vil alltid huske deg, sørg for at de husker deg på en positiv måte !

[Marsipanmor]

På hvilken måte forventer de dette?

kanskje du burde ta en prat med søsteren din om hvilke forventninger hun har til deg ovenfor sin manns barn og snakke litt om hva du tenker og er komfortable med..

[Anonym bruker]

Mine søstre leker ikke med barna mine stort når vi er på samme sted, hun ene har heller aldri passet barna mine, hun andre har passet et par ganger den ene siden jeg var på sykehuset med andre (jeg er 100% alene med de.)

Begge barna mine er nå i skolealder.

De er ikke mindre tante av den grunn, og de er selvsagt blide og hyggelige mot barna mine.

 

Om din søster forventer (og det ikke bare er noe du tror) at du skal ha barna på overnattinger osv så syntes jeg rett og slett hun bare er storforlangende.  Man kan ikke forvente slik av andre samme hvem de er. 

Og gjør hun disse tingene med og for dine barn?

Jeg vil anta at de max har barna 50% av tiden siden du sier at barna har en flott mor også.

Så jeg hadde vel mer reagert på at de føler de trenger ekstra barnepass utover om de har en avtale de må på i den tiden de har barna.

Anonymous poster hash: 063f7...27f

[Anonym bruker]

Leker din søster så mye med dine barn da? Tar de med på ting? Har de på overnatting?

 

Anonymous poster hash: eaeae...a2c

[Anonym bruker]

Hva kaller deres barn samboeren til søsteren din da?

 

Anonymous poster hash: ae7f2...271

[SuperFries]

Er det du som har tenkt fram disse forventningene, eller har det blitt sagt til deg?

[Anonym bruker]

Her er bestemors (mor til fb) nye mann "bestefar". Syns bare det er koselig Jeg er også "tante" for fetteren og kusina til barnet mitt, selv om meg og bf aldri har vært sammen. Jeg er enebarn og får jo aldri ekte tanteunger. Jeg syns det er sååå koselig

Anonymous poster hash: 6e0b4...7ec

[Anonym bruker]

Kalle deg for tante er vel i og for seg greit nok. Men mormor og morfar?

Ikke ok. Nå er jeg stemor selv og min stedatter kaller min familie ved navn.

Jeg tenker mest på stedatters mor, jeg hadde selv blitt litt lei meg om min datter hadde kalt stebesteforeldre for det.

 

Anonymous poster hash: 1f569...112

[Anonym bruker]

Det er helt pussig at noen forventer at man skal ta til seg fremmede unger som om de er familie. Det er forskjell på familie og stebarn. Det er da helt greit det.

Stebarn skal åpenbart inkluderes og behandles bra, men man kan ikke kreve at steforeldres familie skal behandle dem som sine egne.

 

Anonymous poster hash: 4bc0c...102