Samlivsbrudd.

[Anonym bruker]

Javel, da var det desverre min tur. 
Har 3 barn med mannen, vært samboere i 4,5 år. 
Hvordan gå fram med det praktiske? Hva må jeg huske på?
Har jeg krav på noe annet enn det jeg selv har gått inn med? Renger ikke med det altså. 
Han vil ha barna så lite som mulig og flytter tilbake til hjem-kommunen sin. Hvordan blir det da med samvær? Ser for meg hver 2 til hver 3 helg, alt etter hvor sammarbeidsvillig han er. 

Anonymous poster hash: e77c6...c0e

[Anonym bruker]

bestemmer du alt? skal ikke mannen få være med og bestemme hvordan dere gjør det med barna? DU EIER DE IKKE alene, og er barna over 7 år kan si hva de ønsker selv også og er de over 12,bestemmer de selv hvor de vil bo

Anonymous poster hash: 5e041...1b6

[Anonym bruker]

 

bestemmer du alt? skal ikke mannen få være med og bestemme hvordan dere gjør det med barna? DU EIER DE IKKE alene, og er barna over 7 år kan si hva de ønsker selv også og er de over 12,bestemmer de selv hvor de vil bo

 

Anonymous poster hash: 5e041...1b6

Er du blind? Hun skriver klart og tydelig at han vil ha barna minst mulig.. HAN vil ikke ha dem. Skjønner?

 

Anonymous poster hash: 2ad14...2ca

[Anonym bruker]

 

bestemmer du alt? skal ikke mannen få være med og bestemme hvordan dere gjør det med barna? DU EIER DE IKKE alene, og er barna over 7 år kan si hva de ønsker selv også og er de over 12,bestemmer de selv hvor de vil bo

 

Anonymous poster hash: 5e041...1b6

Ta på deg lese brillene før du skriker ut eder og galle de snerpe! Her er det far som vil ha barna minst mulig.

 

Jeg ville kontaktet en advokat. Moren min gjorde det og angrer ikke. Mye hun kunne ha tapt på å ikke gjøre det.

 

Anonymous poster hash: 3f852...10a

[Anonym bruker]

Har dere kontrakt? Der står vel hva dere bøe enige om? Ellers går du med ditt og han sitter med sitt. Kan jeg spørre hvilken mann dette er som vil se barna så lite? Kan ikke forstå noen orker det.....Uansett, lykke til <3

 

Anonymous poster hash: ed246...e1e

[Anonym bruker]

For oss fungerte hvert tredje helg bra, et ønske fra far, barn og meg siden far bodde langt unna. De fikk stabilitet i hverdagen. Vi var også fleksible (begge to) mtp bytte av helger, tilrettelegging av ferie etc.

 

Anonymous poster hash: ba49b...082

[Anonym bruker]

 

bestemmer du alt? skal ikke mannen få være med og bestemme hvordan dere gjør det med barna? DU EIER DE IKKE alene, og er barna over 7 år kan si hva de ønsker selv også og er de over 12,bestemmer de selv hvor de vil bo

 

Anonymous poster hash: 5e041...1b6

 

 

Det var da et helt usedvanlig idiotisk svar. Leste du mer enn overskriften? KOser du deg med å prøve å lage kvalm?

 

Det er forresten feil at barn bestemmer selv hvor de vil bo når de er 12, det gjør de først når de er 16. Fra de er 12 skal deres mening tillegges stor vekt, det er ikke det samme.

 

Anonymous poster hash: 66aea...713

[Anonym bruker]

 

 

bestemmer du alt? skal ikke mannen få være med og bestemme hvordan dere gjør det med barna? DU EIER DE IKKE alene, og er barna over 7 år kan si hva de ønsker selv også og er de over 12,bestemmer de selv hvor de vil bo

 

Anonymous poster hash: 5e041...1b6

 

 

Det var da et helt usedvanlig idiotisk svar. Leste du mer enn overskriften? KOser du deg med å prøve å lage kvalm?

 

Det er forresten feil at barn bestemmer selv hvor de vil bo når de er 12, det gjør de først når de er 16. Fra de er 12 skal deres mening tillegges stor vekt, det er ikke det samme.

 

Anonymous poster hash: 66aea...713

 

 

Det er også delvis feil Inntil barnet er 18 år og myndig så er det foreldrene som bestemmer bosted og samvær.

 

Anonymous poster hash: f38fc...0f2

[Anonym bruker]

 

bestemmer du alt? skal ikke mannen få være med og bestemme hvordan dere gjør det med barna? DU EIER DE IKKE alene, og er barna over 7 år kan si hva de ønsker selv også og er de over 12,bestemmer de selv hvor de vil bo

 

Anonymous poster hash: 5e041...1b6

 

Oisann, det var da litt voldsomt!

Hadde jeg bestemt som du så fint skriver, så hadde jeg bestemt at han skulle vært mer med barna sine.  Han er en super pappa og både ungene og jeg elsker ham høyt, så dette har ikke vært lett, men han bruker meg som dørmatte, lyver meg i ansiktet og er veldig kontrollerende på en skremmende måte (ikke en ond mann, mest sannsynlig veldig usikker på seg selv, ikke noe vondt i ham.)

 

Han har selv uttalt at han ønsker å flytte til hjemstedet sitt, som er 2 timer unna meg og barna, de har barnehageplass i vår nåværende bo-steds kommune, og han slengte på at jeg skulle få slite meg ut på dem alene når jeg var slik en utakknemlig kjerring. (Ja, jeg kryper ikke langs veggene lengre , eller unnskylder meg dersom jeg lagde feil middag, så da er jeg plutselig blitt utakknemlig gitt....)    HI

 

Anonymous poster hash: e77c6...c0e

[Gjest Antarctica]

Huff.

Ønsker deg bare lykke til. Sørg for å få gjort alle avtaler skriftlige under et meklingsmøte, det er mitt råd.

 

Egentlig tror jeg du vil se at du får det bedre på sikt. Det er heller ikke OK at barn skal vokse opp og se mor bli undertrykt hver dag. De vil få det bedre, samlet sett.

[bambusdrops]

Mtp. samvær så ville jeg avtalt møte med familievernskontotet. Han kan si mye rart nå, men det er lurt å ha alt skriftlig til en senere anledning.

[Anonym bruker]

Tusen takk for goe råd alle sammen. 
For cirka et døgn siden, skrev han et brev til meg om hvor ubrukelig og dum jeg er og at dette er grunnen til at vi "bare" var samboere... Han er visstnok flau over både meg og ungene (uten å høres altfor innbilsk ut, så ser jeg rimelig flott ut enda og steller meg selv bra, fikser håret og blir ofte sjekket opp...men det reiv jo selvsagt å få høre dette fra ham...), og han ville bare at vi skulle dra oss ut av hans hjem og liv så fort som mulig.

Dette har jeg skriftlig, men i dag lager han kvalm og mener at barna skal være hos ham minst 50%...dette kan jeg bare ikke godta, ettersom barna har en mye sterkere tilknyttning til meg og ikke minst mine foreldre og barnehagen de går i her... Blir veldig vanskelig for meg som mamma å godta at de skal være hos ham en uke, så hos meg en uke mtp reiseavstand til dit han nå flytter... Han har hatt et hus på hjemstedet så lenge jeg har kjent ham, og han har allerede begynt å pakke... Det siste han sa til meg i kveld, var: "Snakkes i rettssalen jævla bitch!" Og det foran sønnen vår.

Anonymous poster hash: e77c6...c0e

[Anonym bruker]

 

Tusen takk for goe råd alle sammen. 

For cirka et døgn siden, skrev han et brev til meg om hvor ubrukelig og dum jeg er og at dette er grunnen til at vi "bare" var samboere... Han er visstnok flau over både meg og ungene (uten å høres altfor innbilsk ut, så ser jeg rimelig flott ut enda og steller meg selv bra, fikser håret og blir ofte sjekket opp...men det reiv jo selvsagt å få høre dette fra ham...), og han ville bare at vi skulle dra oss ut av hans hjem og liv så fort som mulig.

 

Dette har jeg skriftlig, men i dag lager han kvalm og mener at barna skal være hos ham minst 50%...dette kan jeg bare ikke godta, ettersom barna har en mye sterkere tilknyttning til meg og ikke minst mine foreldre og barnehagen de går i her... Blir veldig vanskelig for meg som mamma å godta at de skal være hos ham en uke, så hos meg en uke mtp reiseavstand til dit han nå flytter... Han har hatt et hus på hjemstedet så lenge jeg har kjent ham, og han har allerede begynt å pakke... Det siste han sa til meg i kveld, var: "Snakkes i rettssalen jævla bitch!" Og det foran sønnen vår.

 

Anonymous poster hash: e77c6...c0e

 

 

 

Tusen takk for goe råd alle sammen. 

For cirka et døgn siden, skrev han et brev til meg om hvor ubrukelig og dum jeg er og at dette er grunnen til at vi "bare" var samboere... Han er visstnok flau over både meg og ungene (uten å høres altfor innbilsk ut, så ser jeg rimelig flott ut enda og steller meg selv bra, fikser håret og blir ofte sjekket opp...men det reiv jo selvsagt å få høre dette fra ham...), og han ville bare at vi skulle dra oss ut av hans hjem og liv så fort som mulig.

 

Dette har jeg skriftlig, men i dag lager han kvalm og mener at barna skal være hos ham minst 50%...dette kan jeg bare ikke godta, ettersom barna har en mye sterkere tilknyttning til meg og ikke minst mine foreldre og barnehagen de går i her... Blir veldig vanskelig for meg som mamma å godta at de skal være hos ham en uke, så hos meg en uke mtp reiseavstand til dit han nå flytter... Han har hatt et hus på hjemstedet så lenge jeg har kjent ham, og han har allerede begynt å pakke... Det siste han sa til meg i kveld, var: "Snakkes i rettssalen jævla bitch!" Og det foran sønnen vår.

 

Anonymous poster hash: e77c6...c0e

 

 

 

Anonymous poster hash: e77c6...c0e

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke noe om barnefordeling, men ungene har jo en bhg de får i, så dersom han flytter unna og du blir værende er det vel heller lite sannsynlig at du ikke får hovedomsorgen, og det vil ho da være rimelig upraktisk å ha 50:50 deling mtp reiseveg for ham til bhg.

 

Anonymous poster hash: 599c1...598

[Anonym bruker]

 

Tusen takk for goe råd alle sammen. 

For cirka et døgn siden, skrev han et brev til meg om hvor ubrukelig og dum jeg er og at dette er grunnen til at vi "bare" var samboere... Han er visstnok flau over både meg og ungene (uten å høres altfor innbilsk ut, så ser jeg rimelig flott ut enda og steller meg selv bra, fikser håret og blir ofte sjekket opp...men det reiv jo selvsagt å få høre dette fra ham...), og han ville bare at vi skulle dra oss ut av hans hjem og liv så fort som mulig.

 

Dette har jeg skriftlig, men i dag lager han kvalm og mener at barna skal være hos ham minst 50%...dette kan jeg bare ikke godta, ettersom barna har en mye sterkere tilknyttning til meg og ikke minst mine foreldre og barnehagen de går i her... Blir veldig vanskelig for meg som mamma å godta at de skal være hos ham en uke, så hos meg en uke mtp reiseavstand til dit han nå flytter... Han har hatt et hus på hjemstedet så lenge jeg har kjent ham, og han har allerede begynt å pakke... Det siste han sa til meg i kveld, var: "Snakkes i rettssalen jævla bitch!" Og det foran sønnen vår.

 

Anonymous poster hash: e77c6...c0e

 

Herlighet... skjønner at du ikke har en spesielt god kveld, for å si det sånn. Kjipt når noen en er glad i legger seg ned på det nivået :-(

Du trenger ikke gå med på 50-50. Ha fokus på hva du synes er best for ungene, og gå for det du mener er best for dem.

 

Du er helt sikkert ei flott dame! :-) Dette ligger hos mannen din - sikkert noe (selvbilde, tidligere opplevelser, usikkerhet osv) hos han som gjør at han oppfører seg så nedrig. Evt han er en dust :-(

Lykke til videre flotte du, og gjør gode valg for deg selv og ungene deres! Klem :-)

 

Anonymous poster hash: 7c6c5...2d4

[Anonym bruker]

Hev deg over hans oppførsel. Lykke til, håper alt ordner seg for deg og barna.

 

Anonymous poster hash: 656c7...5b9

[Anonym bruker]

Tusen takk for støtten jenter. Beklager at jeg glemte å signere med HI i forrige innlegg, er litt på felgen og stresset for å si det fint.
Men om det skulle bli aktuelt, kan jeg da vise dette brevet i en rettsak?
Er egentlig forberedt på det meste fra hans side etter å ha sett dette hatet for meg og delvis ungene og sinne de siste par døgnene...visste ikke at han hadde dette i seg..denne dramatiske væremåten.
HI

Anonymous poster hash: e77c6...c0e

[the amazing spidermamma]

Da har du det jo skriftlig hva slags dust han er, da.

 

Ingen som er noe å samle på skriver slikt. Leit at du måtte oppleve dette, men det høres i hvertfall ut som om du får det bedre uten ham.

[Anonym bruker]

 

Tusen takk for støtten jenter. Beklager at jeg glemte å signere med HI i forrige innlegg, er litt på felgen og stresset for å si det fint.

Men om det skulle bli aktuelt, kan jeg da vise dette brevet i en rettsak?

Er egentlig forberedt på det meste fra hans side etter å ha sett dette hatet for meg og delvis ungene og sinne de siste par døgnene...visste ikke at han hadde dette i seg..denne dramatiske væremåten.

HI

 

Anonymous poster hash: e77c6...c0e

Det kan du!

 

Anonymous poster hash: 599c1...598

[Anonym bruker]

Han har innsett hva han mister, og nekter å innse at det ikke er din feil. For en patetisk oppførsel.

 

Supert for deg at han har gitt deg noe skriftlig, ikke vær redd for å bruke det mot ham.

 

50/50 dømmes forøvrig kun i situasjoner der foreldre samarbeider bra, og bor nært. At han flytter to timer unna er det dummeste han kunne gjort hvis han virkelig vil ha ungene. For en tosk.

 

Anonymous poster hash: 2ad14...2ca

[Anonym bruker]

Herlighet, det er nesten som å lese om min samboer, og her er det også på vei mot brudd. Vi har hatt flere runder på dette, det blir noe bedre (når han innser at jjeg mener alvor) så blir det gradvis verre over tid. Helt klart usikkerhet og lav selvfølelse som har skylden, men FY så stygge de er innimellom. Har også sluttet å be om unnskyldning for alt som er "feil" så nå er jeg en sur kjerring. Tips: få alt skriftlig nå som han vil at du skal ha barna mest. Min samboer sa også dette, "ja, da kunne jeg sitte der alene med to unger så skulle jeg jammen meg få se hvor lett et det". Haha, tenkte jeg....to unger er null stress, om jeg bare slipper den ustabile voksne mannen. At han straffer ungene samtidig, det driter han i, det viktigste er at "jeg skal få". 

 

Av ren nysgerrighet, du skriver at din er en god far....er han virkelig det? Min ønsker å være en god far og elsker barna sine, men snubler ofte kraftig på veien. Har ikke hatt gode rollemodeller selv som barn, og klarer ikke helt å sette barna før sin egen usikkerhet og eget stress. Ofte går det bra, men vi har også hatt noen kjipe opplevelser der feks hans sinne har gått utover ungene (som er hovedgrunnen til at jeg peller meg ut av dette dysfunksjonelle forholdet nuh). Lykke til uansett. 

Anonymous poster hash: 77710...c96