Barn som lever 50/50 og hvor foreldrene tviholder på dem i sin uke,

[Anonym bruker]

slik at de sjelden kan være med venner😳 Barnet mitt har to i klassen som har det slik, og hver helg er det aldri tid til å ta imot/ få besøk da det er så mye på plakaten. Samme på mandager hvor det er byttedag, da får de aldri lov gjøre annet enn å være hjemme.

 

Barnet mitt har andre venner så ingen fare den veien altså, jeg bare syns det er merkelig og synd for barna det gjelder.

Nå i kveld har jenta mi invitert til filmkveld og da kunne ingen av dem være med sa foreldrene. Er jeg som har sendt melding. Grunnene var at de skulle reise til den andre forelderen over helga, og den andre hadde samme grunn men annen vri; var 14 dager til neste fridag sammen.

 

Er dette vanlig?

 

Anonymous poster hash: 7b58d...382

[Anonym bruker]

Jeg kan jo skjønne at foreldre som ikke ser barna så ofte faktisk ønsker å tilbringe tid med barna.

 

 

 

Anonymous poster hash: 0ed27...f4c

[Anonym bruker]

Er ikke slik hos oss. Synes dette virker lite gjennomtenkt av foreldrene, som holder barna utenfor. Tror ikke dette er vanlig.

Anonymous poster hash: 18812...36b

[Anonym bruker]

Nei det er veldig egoistisk. Mannen min har en gutt på 6 år som bor her 50/50, og i perioder er det mye han skal de helgene han er her, enten det er bursdager, cup eller sove hos kompisen. Kunne aldri falt oss inn å begrense hans sosiale liv.

 

Anonymous poster hash: 06528...569

[Gjest]

Egoisme kaller jeg dette! Stakkars unger!

[Anonym bruker]

Som hi skriver de har mye på plakaten. Da høres det jo ut som det er mye på gang, og kanskje de er sosiale på annet hold.

 

Anonymous poster hash: 0ed27...f4c

[Anonym bruker]

Som hi skriver de har mye på plakaten. Da høres det jo ut som det er mye på gang, og kanskje de er sosiale på annet hold.

 

Anonymous poster hash: 0ed27...f4c

Det er mye "kos"- hverdagen blir raskt en fest har jeg fått forståelse for. Mye å ta igjen, og ene barnet måtte slutte på fotball for faren syns de aldri fikk tid sammen i helgene.

 

Skjønner at det må være grusomt å se barna så lite, men å frarøve dem å være med venner? Og er jo ikke sånn at det er det barna ønsker; spør mine barn dem om noe sier de ofte ja, men ikke sikkert vi får lov.

 

Er det greit også den dagen når ingen gidder spørre dem mer? Barna er 9 år nå snart og blir de aldri med på noe vokser de fra hverandre og de vil jo ikke ha en naturlig plass i gruppa. Grusomt, men desverre fakta:/

 

Anonymous poster hash: 7b58d...382

[QueeenBeee]

Mi har ei i klassen med 50/50. Der er foreldrene veldig flinke til å "dele" henne med venner. Riktig nok blir det oftest at hun har med besøk hjem, men hun får dra bort på besøk også.

[Anonym bruker]

Så rart, det der var aldri et tema da jeg vokste opp. Vi hadde et par skilsmissebarn i klassen, men det eneste problemet var å vite hvor vi skulle ringe på til enhver tid for å spørre etter dem. Men de var med ute fra morgen til kveld som resten av oss enten de var her eller der.

Anonymous poster hash: 5cfc4...85c

[Anonym bruker]

 

Så rart, det der var aldri et tema da jeg vokste opp. Vi hadde et par skilsmissebarn i klassen, men det eneste problemet var å vite hvor vi skulle ringe på til enhver tid for å spørre etter dem. Men de var med ute fra morgen til kveld som resten av oss enten de var her eller der.

 

Anonymous poster hash: 5cfc4...85c

Sånn er det med mitt barn sin venn. De besøker hverandre uavhengig av hvem barnet er hos.

Sånn skal det være.

 

Anonymous poster hash: a67ef...06c

[Anonym bruker]

Godt å høre at andre ikke har slike erfaringer:)

 

Anonymous poster hash: 7b58d...382

[Anonym bruker]

Vi er ikke skilt, og likevel er det vanskelig å få ting til om helgene. Mannen jobber mye, og lørdag og søndag har GUTTEN lyst til å gjøre ting med sin far. Også reiser vi en del, fordi vi liker det alle sammen. Det kan fort bety at vi er fullbooket 4-6 helger på rad, lang tid i forveien. Vi kommer ikke til å slutte å lage planer for helgen fordi det er en mulighet for at en kompise kanskje ønsker å se på en film med gutten (som hater å se på filmer).

 

Likevel, kommer det en invitasjon, prøver vi å endre på planene slik at gutten kan være med. Bursdager prioriterer vi, blant annet. Men det går ikke alltid, man må foreta en avveining fra gang til gang.

 

I mine øyne blir kabalen bare mer komplisert hos skilte familier; tror imidlertid det må være enda vanskeligere for de om ser ungene sine annenhver helg enn for de som har delt omsorg, da er det i hvert fall stort press på å nyte tiden med barnet fullt ut.

 

Anonymous poster hash: 5d6a4...939

[Anonym bruker]

Vi er ikke skilt, og likevel er det vanskelig å få ting til om helgene. Mannen jobber mye, og lørdag og søndag har GUTTEN lyst til å gjøre ting med sin far. Også reiser vi en del, fordi vi liker det alle sammen. Det kan fort bety at vi er fullbooket 4-6 helger på rad, lang tid i forveien. Vi kommer ikke til å slutte å lage planer for helgen fordi det er en mulighet for at en kompise kanskje ønsker å se på en film med gutten (som hater å se på filmer).

 

Likevel, kommer det en invitasjon, prøver vi å endre på planene slik at gutten kan være med. Bursdager prioriterer vi, blant annet. Men det går ikke alltid, man må foreta en avveining fra gang til gang.

 

I mine øyne blir kabalen bare mer komplisert hos skilte familier; tror imidlertid det må være enda vanskeligere for de om ser ungene sine annenhver helg enn for de som har delt omsorg, da er det i hvert fall stort press på å nyte tiden med barnet fullt ut.

 

Anonymous poster hash: 5d6a4...939

Hvorfor får jeg inntrykk av at det å skulle bli invitert på en filmkveld nesten blir sett på som noe stakkarslig?;-)

 

Uansett; dette gjelder såklart ikke bare filmkveld. Det gjelder hver helg, og ukedagene- spesielt mandager.

 

Er det like tåpent å bli bedt til filmkveld den dagen barna dine innser at de ønsker være med venner fremfor familie, og de desverre ikke har noen som inviterer dem?

 

 

Anonymous poster hash: 7b58d...382

[Anonym bruker]

Vi har to av barna her 50/50 og ungene er enten lite hjemme eller huset er fult av venner. For når de er hos mor så har de lite kontakt med venner,moren gidder ikke å kjøre for å levere eller hente (ofte min mann har kjørt ungene til og fra venner når de er hos mor, bare pga at ungene har veldig lyst og mor ikke gidder. Litt kjedelig det er slik, for uka de er her så har vi nesten ikke huset for oss selv. Besøk og overnattinger støtt og stadig, men vi vil ikke ungene skal miste vennene sine pga at moren er kjip så vi kjører og bringer, vi har åpent hus for de som vil. Noen få ganger har vi sagt at idag skal ingen ha besøk eller de skal på besøk, at det kun skal være oss i familien hjemme.

Denne helgen er de her pga mor skulle noe. Begge hadde overnatting igår. Idag har hun ene besøk og hun andre dro på overnatting hos en venn.

 

De to andre barna som bor herr hele tiden (de har ikke samvær med sin far) eer mye på besøk og har besøk, men merker stor forskjell på mine og min manns barn. Ser hvor underernærte de er på venner etterr en uke hos mor.

Men vi koser oss med huset fult av barn. Igår var en veninne av hun ene her som mor ikke vil det ene barnet skal være venn med. En kjempe hyggelig jente, men med farget hår og litt anderledes klær så er det lett å skue hunden på hårene. Jeg er glad vi blir kjent med ungenes venner, for denne vennen er verdt å spare på. Ser hvor godt vennskap de to har, og få 17år gamle jenter som faktisk syns det er hyggelig når plagsomme småsøsken sniker seg opp i sofakroken når de ser film.

 

Anonymous poster hash: c5e0a...9d4

[Gemini77]

Vi har barna 50-50 men barna har samme venner uansett hvilket hjem de er i. Og livet går som vanlig uansett så her legger vi ikke masse planer. Barna går hjem og leker som vanlig og barna kommer først. Så hvis de vil ligge over hos vekker eller omvendt så gjør vi det om det passer. Tror ingen av oss (pappa'n til barna og jeg) har sagt st barna ikke kan gjøre noe for vi vil tilbringe tid med barna før de skal være hos den andre. Det er barna det er synd på under skilsmisser, ikke de voksne. Vi strekker oss langt for at barnas oppvekst skal være god, trygg og normal uten at de skal føle de er her for å tilfredsstille de voksnes behov for tid med barna.

[Anonym bruker]

Kan jo hende at barna faktisk vil være hjemme framfor å være med på disse aktivitetene da.

Det er ikke sikkert at det er slik at de ikke får lov, det er jo en mulighet at de får velge og så gjør foreldrene det som er enklest for barnet. Det er lettere å si til venner jeg får ikke lov istedenfor jeg vil ikke........

Ikke alle barn elsker å farte ute å gjøre sosiale ting hele tiden, noen blir kan hende fortere mettet på sosial aktivitet, eller fortere sliten og derfor ønsker at det er mer stille og rolig i helger og noen trives bedre sammen med familien en andre.

 

De kan jo også føle et større behov for å være med foreldrene når det er disses uke fordi de ikke ser de hver dag uken gjennom. Eller de kan ha annet sosialt utenom som ikke du får med deg HI.

Anonymous poster hash: ba5d7...d61

[Anonym bruker]

 

Kan jo hende at barna faktisk vil være hjemme framfor å være med på disse aktivitetene da.

Det er ikke sikkert at det er slik at de ikke får lov, det er jo en mulighet at de får velge og så gjør foreldrene det som er enklest for barnet. Det er lettere å si til venner jeg får ikke lov istedenfor jeg vil ikke........

Ikke alle barn elsker å farte ute å gjøre sosiale ting hele tiden, noen blir kan hende fortere mettet på sosial aktivitet, eller fortere sliten og derfor ønsker at det er mer stille og rolig i helger og noen trives bedre sammen med familien en andre.

 

De kan jo også føle et større behov for å være med foreldrene når det er disses uke fordi de ikke ser de hver dag uken gjennom. Eller de kan ha annet sosialt utenom som ikke du får med deg HI.

 

Anonymous poster hash: ba5d7...d61

OM det skulle være at barna aldri vil være sosial med andre så er det enda viktigere at foreldrene samarbeider og "presser" de. Jeg vet at ene jenta måtte slutte på fotball fordi da ble helgene "bortkastet"- det sa faren selv. Så såklart er ditt scenario noe som kunne være grunnen, men det er det altså ikke i dette tilfellet.

 

Uansett; jentene i klassen begynner bli lei av å spørre de og de begynner bli såpass store nå at om de ikke kommer noe på banen snart har de nok kun hverandre om noen år.

 

Anonymous poster hash: 7b58d...382

[Anonym bruker]

Prøv det selv før du uttaler deg du.. 

Anonymous poster hash: 7af1f...d35

[Anonym bruker]

 

Prøv det selv før du uttaler deg du..

 

Anonymous poster hash: 7af1f...d35

Med den uttalelsen misforstår jeg vel ikke når du mener at det er greit holde barna vekke fra venner, klassekamerater og sosiale sammenkomster for å tilfredsstille egne behov?

Og nei takk, trenger ikke å prøve det for å vite at egne behov kommer i annen rekke.

 

Anonymous poster hash: 7b58d...382

[Anonym bruker]

 

Vi er ikke skilt, og likevel er det vanskelig å få ting til om helgene. Mannen jobber mye, og lørdag og søndag har GUTTEN lyst til å gjøre ting med sin far. Også reiser vi en del, fordi vi liker det alle sammen. Det kan fort bety at vi er fullbooket 4-6 helger på rad, lang tid i forveien. Vi kommer ikke til å slutte å lage planer for helgen fordi det er en mulighet for at en kompise kanskje ønsker å se på en film med gutten (som hater å se på filmer).

Likevel, kommer det en invitasjon, prøver vi å endre på planene slik at gutten kan være med. Bursdager prioriterer vi, blant annet. Men det går ikke alltid, man må foreta en avveining fra gang til gang.

I mine øyne blir kabalen bare mer komplisert hos skilte familier; tror imidlertid det må være enda vanskeligere for de om ser ungene sine annenhver helg enn for de som har delt omsorg, da er det i hvert fall stort press på å nyte tiden med barnet fullt ut.Anonymous poster hash: 5d6a4...939

Hvorfor får jeg inntrykk av at det å skulle bli invitert på en filmkveld nesten blir sett på som noe stakkarslig?;-)

Uansett; dette gjelder såklart ikke bare filmkveld. Det gjelder hver helg, og ukedagene- spesielt mandager.

Er det like tåpent å bli bedt til filmkveld den dagen barna dine innser at de ønsker være med venner fremfor familie, og de desverre ikke har noen som inviterer dem?Anonymous poster hash: 7b58d...382

Nei, det er ikke stakkarslig. Men som sagt, akkurat nå etterspør gutten mest tid med faren sin siden han ikke ser han så mye på ukedager. Det kan godt hende det endrer seg med alderen, og vi vil selvsagt tilpasse oss det når det kommer. Når det gjelder film, kommentaren min om at sønnen ikke liker film var tåpelig, men han er faktisk redd for de fleste barnefilmene og takker derfor nei til den typen invitasjoner (egentlig mest redd for å bli redd, men men).

 

Vi er faktisk ikke typen som tvinger vårt barn å være sosial om han ikke ønsker det. Vi synes selv at vi ser nok folk ila en vanlig arbeidsdag og trives godt i eget selskap på fritiden. Gutten har noen venner som han trives godt med, men han er, til tross for sin ung alder, også veldig vokal over det at han trenger mye egen tid.

 

Anonymous poster hash: 5d6a4...939

[Anonym bruker]

Jeg kjenner nå at jeg er glad meg og pappaen til barnet mitt bor i samme bygden, altså - hadde det ikke vært for E39, og at han er seks år, hadde han kunne gått mellom husene på egen hånd - og alle vennene hans bor i nærheten. Både jeg og pappaen lar barnet styre hva han vil bruke ettermiddagene på, så lenge det ikke er fritidsaktivitet eller bursdag. Er en del bortreist i helgene, men barnet får velge selv når vi er hjemme, så lenge det ikke er bursdag eller andre ting som han bør få med seg. 

Får nesten litt sjokk av foreldre som ikke lar barna være med venner, fordi det er mamma- eller pappauke? I mitt tilfelle har jeg hvert fall innsett at andreklassingen er blitt eldre og mer selvstendig, og kommer til å tilbringe myye tid sammen med venner fremover. Kanskje det var "lettere" da han var tre år, og lekte fint i stua og ville så gjerne at jeg skulle leke med han, men jeg ser da hvor glad han er i å være med venner - og jeg priser meg lykkelig over at han har såpass mange venner. 

Anonymous poster hash: 0f16a...056