Dere som mottar AAP, kan dere hjelpe meg litt?

[Anonym bruker]

Jeg sliter med utbrenthet og sosial angst. Dette er noe jeg har holdt ut over flere år, men nå har det kommet til et punkt hvor jeg ikke orker mer.

 

Sosial angst kommer av oppveksten min, og er noe jeg alltid har hatt. Jeg skulle selvsagt ønske at jeg ikke var sånn.

 

Jeg har en deltidsjobb som jeg ønsker å si opp, og søke om AAP imens jeg venter på svar om innvilget uførepensjon. Jobben jeg har nå, har jeg holdt ut fordi det er selvstendig arbeid. Jeg sliter med å forholde meg til kollegar, og har aldri klart å holde på en vanlig jobb lenger enn et par dager. Jeg droppet ut av VGS etter første dag, fordi jeg fikk panikk av å være i klasserommet.

 

Det er på grunn av utbrentheten at jeg ikke klarer min nåværende jobb lenger.

Hvor stor er sjangsen for å få innvilget AAP, og uførepensjon?

 

Vil NAV sette meg i annet arbeid eller tvinge meg på kurs el.l? Tanken gjør meg helt utmattet, på grunn av min sosiale angst.

 

Setter stor pris på svar:)

Anonymous poster hash: 6304a...f6c

[Anonym bruker]

Er du i behandling for den sosiale angsten, og utmattelsen? Nå vet jo ikke jeg hvor mye du sliter med dette, siden det også kan være veldig alvorlig, men sånn på papiret så ser det ikke veldig ille ut (dessverre, om man faktisk sliter såpass at man ikke kan jobbe!) Før uførepensjon skal så og si alle utveier prøves ut, og du må belage deg på både behandling og kurs, vil jeg tro. 

Jeg er på AAP, og har hatt det i fem år nå. Siste halvåret har jeg så smått begynt å jobbe, og ser endelig en mulighet til å unngå uføre. Jeg var egentlig "dømt" til å bli uføretrygdet, men jeg har jobbet knallhardt med behandling sånn at jeg muligens kan jobbe MED lønn om noen år. Jeg skal ikke komme her med pekefingeren og si at alle kan unngå uføretrygd om de bare biter tennene sammen, men utbrenthet og sosial angst virker - i teorien - som en svak grunn til å søke uføre. 

Håper du blir bedre!

Anonymous poster hash: b710a...371

[Anonym bruker]

Jeg trodde man måtte ha vært sykemeldt et år med behandlingsopplegg for å få AAP?

 

Anonymous poster hash: 674ec...47f

[Anonym bruker]

Altså for å få AAP må man ha vært sykemeldt i 1 år. Der nest må man da være minst 50% arbeidsufør for å få innvilget AAP.

Mens man har AAP må man følge en individuel handlingsplan. Denne variere fra person til person og fra sykdom til sykdom. Min handlingsplan etter kreft gikk fx bare ut på å øke andelen jeg jobbet. Andre går ut på å ta kurs, prøve andre typer jobb osv.

 

Jeg håper du i første omgang jobber seriøst med din sosiale angst og får hjelp med dette. Å være utbrent men en 50% stilling tyder på du har en del mentalt som der må jobbes med.

 

Jeg synes du virker heldig som har et deltidsjobb hvor du faktisk kan ta hensyn til dine problemer. Er ikke sikkert at dersom NAV mener du "bare" trenger arbeidsprøves i en annen jobb kan være like heldig.

Jeg tror du kan få problemer dersom du sir opp jobben din.

 

Husk også at å  ha NAV som sin inntektskilde er tøft. Mange vedtak som må gjøres, papirer som må fylles ut og klager som må sendes.

Anonymous poster hash: 8a8cd...733

[Anonym bruker]

Nei, jeg er ikke under behandling. Jeg ikke tatt "tak i" problemet før nå fordi jeg syns det er utrolig flaut. 

Jeg har jo vært heldig å få en jobb hvor arbeidet er selvstendig, men når jeg nå ikke takler denne jobben lenger, har jeg ingen annen vei å gå.

 

Skjønner at sosial angst og utberenthet ser svakt ut på papiret. Men jeg klarer rett og slett ikke å forholde meg til andre kollegaer. Jeg bare trekker meg unna og har en enorm angst-klumt inni meg. Føler en ubeskrivelig trang til å løpe ut døra.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg eller si eller gjøre foran  kollegaer, og den følelsen jeg sitter med da gjør meg deprimert.

Blir lykkligst av å ikke måtte forholde meg til andre mennesker.

 

Har som sagt vært sånn hele livet, og har med oppveksten å gjøre.

Anonymous poster hash: 6304a...f6c

[Anonym bruker]

Jeg trodde man måtte ha vært sykemeldt et år med behandlingsopplegg for å få AAP?

 

Anonymous poster hash: 674ec...47f

Nei det stemmer ikke, man kan få det uten inntekt også.(83000 ca. i året) HI

 

Anonymous poster hash: 6304a...f6c

[Anonym bruker]

Uføretrygd er siste utvei og da skal alt være prøvd først, behandling, omskolering, praksisplass osv. Aller først må du få hjelp til å bli bedre, terapi og evt. medisinering. Å være i nav systemet uten å forholde seg til andre mennesker er dessverre ikke enkelt, du må hele tiden ringe, møte opp til møter og legetimer, det er ikke bare å sitte hjemme å motta penger og tro at de ikke krever noe av deg. Uansett, lykke til og håper du blir frisk og kan fungere i jobb til slutt 

 

Anonymous poster hash: b5c66...2f9

[Anonym bruker]

 

Altså for å få AAP må man ha vært sykemeldt i 1 år. Der nest må man da være minst 50% arbeidsufør for å få innvilget AAP.

Mens man har AAP må man følge en individuel handlingsplan. Denne variere fra person til person og fra sykdom til sykdom. Min handlingsplan etter kreft gikk fx bare ut på å øke andelen jeg jobbet. Andre går ut på å ta kurs, prøve andre typer jobb osv.

 

Jeg håper du i første omgang jobber seriøst med din sosiale angst og får hjelp med dette. Å være utbrent men en 50% stilling tyder på du har en del mentalt som der må jobbes med.

 

Jeg synes du virker heldig som har et deltidsjobb hvor du faktisk kan ta hensyn til dine problemer. Er ikke sikkert at dersom NAV mener du "bare" trenger arbeidsprøves i en annen jobb kan være like heldig.

Jeg tror du kan få problemer dersom du sir opp jobben din.

 

Husk også at å  ha NAV som sin inntektskilde er tøft. Mange vedtak som må gjøres, papirer som må fylles ut og klager som må sendes.

 

Anonymous poster hash: 8a8cd...733

 

Tusen takk for svaret ditt. Jeg er klar over hvor heldig jeg har vært med tanke på jobben jeg har.

Husk at det kan være flere grunner for utbrendthet, og at ikke jobben i seg selv trenger å være hovedgrunnen.

Jobben min er en type jobb man ikke har over lang tid, maks 10 år, så med uføretrygden tenker jeg litt fremover også.

 

Vil nødig få problemer om jeg sier opp jobben, og er uheldig å får avslag om AAP. 

Tenkte derfor å søke litt info fra noen med erfaring her først.

 

Anonymous poster hash: 6304a...f6c

[Anonym bruker]

Jeg fikk innvilget AAP pga sterk sosial angst. Nå viste det seg at jeg har en annen diagnose også, som er sett på som mer alvorlig, men dette visste hverken jeg eller nav da jeg søkte og fikk AAP. Jeg har aldri jobbet, så jeg var naturlig nok ikke sykmeldt i et år først, gikk rett på AAP. Har søknad om uføretrygd inne til behandling nå.

Anonymous poster hash: e76d3...560

[Anonym bruker]

 

Jeg fikk innvilget AAP pga sterk sosial angst. Nå viste det seg at jeg har en annen diagnose også, som er sett på som mer alvorlig, men dette visste hverken jeg eller nav da jeg søkte og fikk AAP. Jeg har aldri jobbet, så jeg var naturlig nok ikke sykmeldt i et år først, gikk rett på AAP. Har søknad om uføretrygd inne til behandling nå.

 

Anonymous poster hash: e76d3...560

 

Så bra. Du måtte vel ha legeerklæring..? Skjønner jo at dette er noe jeg må ta opp med legen min. Syns bare det er så utrolig vanskelig. Har prøvd å late som ingen ting hele livet. HI

 

Anonymous poster hash: 6304a...f6c

[Anonym bruker]

 

Nei, jeg er ikke under behandling. Jeg ikke tatt "tak i" problemet før nå fordi jeg syns det er utrolig flaut. 

Jeg har jo vært heldig å få en jobb hvor arbeidet er selvstendig, men når jeg nå ikke takler denne jobben lenger, har jeg ingen annen vei å gå.

 

Skjønner at sosial angst og utberenthet ser svakt ut på papiret. Men jeg klarer rett og slett ikke å forholde meg til andre kollegaer. Jeg bare trekker meg unna og har en enorm angst-klumt inni meg. Føler en ubeskrivelig trang til å løpe ut døra.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg eller si eller gjøre foran  kollegaer, og den følelsen jeg sitter med da gjør meg deprimert.

Blir lykkligst av å ikke måtte forholde meg til andre mennesker.

 

Har som sagt vært sånn hele livet, og har med oppveksten å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 6304a...f6c

 

Jammen, kom deg i behandling, kvinne! 

Det sier jeg uavhengig av fast jobb vs uføretrygt. Du vil vel bli bedre?! Da må du drite i hvor flaut det er, og gjøre noe med det! Det er jo ikke akkurat optimalt å gå rundt med de tingen du sliter med - enten man skal på jobb, på butikken eller møte foreldre til barnas venner? Kjenner jeg ble litt oppgitt nå. Er flauheten grunnen til at du ikke søker behandling? Det er jo ingenting å være flau over - men, ja, en tøff kamp og kjempe. Eller, en investering i fremtiden, som man også kan kalle det?

 

Man blir hvert fall ikke ufør av psykiske plager om man ikke engang har prøvd behandling. At du gikk rett på AAP er litt merkelig også...?

 

Anonymous poster hash: b710a...371

[Anonym bruker]

 

 

Jeg fikk innvilget AAP pga sterk sosial angst. Nå viste det seg at jeg har en annen diagnose også, som er sett på som mer alvorlig, men dette visste hverken jeg eller nav da jeg søkte og fikk AAP. Jeg har aldri jobbet, så jeg var naturlig nok ikke sykmeldt i et år først, gikk rett på AAP. Har søknad om uføretrygd inne til behandling nå.

 

Anonymous poster hash: e76d3...560

 

Så bra. Du måtte vel ha legeerklæring..? Skjønner jo at dette er noe jeg må ta opp med legen min. Syns bare det er så utrolig vanskelig. Har prøvd å late som ingen ting hele livet. HI

 

Anonymous poster hash: 6304a...f6c

 

 

Jeg fikk faktisk innvilget midlertidig uten noen erklæring til å begynne med, men regner ikke med det er vanlig. De fikk vel tillatelse til å snakke med fastlegen min, som visste at jeg hadde sosial angst, men ikke stort mer. De fikk en ganske utfyllende rapport fra psykologen min etter hvert da, men jeg hadde ikke begynt i behandling enda da jeg søkte.

 

Anonymous poster hash: e76d3...560

[Anonym bruker]

 

 

Nei, jeg er ikke under behandling. Jeg ikke tatt "tak i" problemet før nå fordi jeg syns det er utrolig flaut. 

Jeg har jo vært heldig å få en jobb hvor arbeidet er selvstendig, men når jeg nå ikke takler denne jobben lenger, har jeg ingen annen vei å gå.

 

Skjønner at sosial angst og utberenthet ser svakt ut på papiret. Men jeg klarer rett og slett ikke å forholde meg til andre kollegaer. Jeg bare trekker meg unna og har en enorm angst-klumt inni meg. Føler en ubeskrivelig trang til å løpe ut døra.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg eller si eller gjøre foran  kollegaer, og den følelsen jeg sitter med da gjør meg deprimert.

Blir lykkligst av å ikke måtte forholde meg til andre mennesker.

 

Har som sagt vært sånn hele livet, og har med oppveksten å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 6304a...f6c

 

Jammen, kom deg i behandling, kvinne! 

Det sier jeg uavhengig av fast jobb vs uføretrygt. Du vil vel bli bedre?! Da må du drite i hvor flaut det er, og gjøre noe med det! Det er jo ikke akkurat optimalt å gå rundt med de tingen du sliter med - enten man skal på jobb, på butikken eller møte foreldre til barnas venner? Kjenner jeg ble litt oppgitt nå. Er flauheten grunnen til at du ikke søker behandling? Det er jo ingenting å være flau over - men, ja, en tøff kamp og kjempe. Eller, en investering i fremtiden, som man også kan kalle det?

 

Man blir hvert fall ikke ufør av psykiske plager om man ikke engang har prøvd behandling. At du gikk rett på AAP er litt merkelig også...?

 

Anonymous poster hash: b710a...371

 

Ærlig talt "kvinne". For det første må du lese hva jeg skriver før du kommenterer. Jeg går IKKE på AAP, men vurdere å søke om det.

For det andre var jeg ikke ute etter å bli kjeftet på, men høre fra noen med erfaring. Syns det hele er litt vanskelig, noe jeg må få lov til å synes uten at du skal "ta" meg for akkurat det.

 

Anonymous poster hash: 6304a...f6c

[Anonym bruker]

Veien til ufør er veldig lang, og du får ikke uten videre aap heller.

 

Om du er i jobb nå begynner du med å gå til legen for en evt sykemelding og for å starte behandling. Blir du ikke bedre av behandling kan du søke aap og evt si opp jobben, men jeg tror ærlig talt du får trøbbel med nav allerede der. De ønsker jo at du skal beholde jobben mens du er i behandling og være enten sykemeldt eller etterhvert søke permisjon med det som mål å bli frisk nok til å komme tilbake. Først når lege og behandler kan skrive en utvidet attest på at du ikke vil klare å komme tilbake i samme jobb er det greit å si opp.

 

Da starter prosessen med å finne restarbeidsevne, og kravet for uføretrygd er at du ikke har noen restarbeidsevne i noen form for jobb. Dette må prøves ut. Tiden på aap brukes til å finne ut av dette, nav forlanger og forventer at du følger behandlingsopplegg og prøver ut forskjellige ting, kurs, utplassering i bedrifter, praksisplasser osv. Først når det ikke lenger er tvil om at behandling fungerer og du ikke kan jobbe noen steder er det på tide å søke ufør, med slike "diffuse" diagnoser som du har tar denne prosessen mange mange år. Aap får du innvilget for en periode om gangen, hvor lenge er litt individuelt og kommer an på diagnose og prognose. Jeg får den innvilget for 1 år om gangen og må skrive ny oppfølgingplan hver gang. Noen får innvilget for så lite som 3 mnd om gangen og skriver ny oppfølgingsplan hver gang, i den planen skriver dere ned hva kravene til deg er i perioden, som regel en form for behandling, opptrening, arbeidstrening, kurs e.l.

 

 

Anonymous poster hash: 1c6ec...0da

[Anonym bruker]

Hei, hvis du ikke er under behandling så fyller du ikke kravene for å få AAP. Jeg vil på sterkeste fraråde deg å si opp jobben din. Da får du i tillegg en større bevisbyrde mtp om arbeidsevnen din er nedsatt med minst 50%

 

Klarer du ikke jobben din, så bør du ta kontakt med legen din for en  vurdering om du bør sykemeldes. Du vil da bli fulgt opp av arbeidsgiver, lege og NAV. Dersom du fremdeles er sykemeldt etter ett år kan AAP bli aktuelt, men da må du være i behandling for plagene dine. Event. være henvist av lege og står på venteliste.

Kurs og arbeidsutprøving er vanlige krav som NAV stiller, men i samråd med medisinske anbefalinger. Det skal bli tatt hensyn til at du har sosial angst og aktivitetsplanen din skal gjenspeile hvilke mål som er realistiske for deg å nå mtp dine helseplager.

 

Hilsen veileder i NAV

Anonymous poster hash: 714aa...bc9

[Anonym bruker]

Arbeidsavklaringspenger skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid. Bistanden kan bestå av arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV.

Hvem kan få arbeidsavklaringspenger?

Det er et vilkår at du har fått arbeidsevnen din nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade. Det sentrale er ikke hvor mye helsen din i seg selv er svekket, men i hvilken grad det påvirker mulighetene dine til å være i inntektsgivende arbeid.

 Du kan få arbeidsavklaringspenger mens du er

• under aktiv behandling
• under gjennomføring av arbeidsrettede tiltak
• under arbeidsutprøving (opptrapping etter sykdom)
• under oppfølging fra NAV etter at behandling og tiltak er forsøkt

 Du kan også få arbeidsavklaringspenger

• under utarbeidelse av aktivitetsplan
• mens du venter på aktiv behandling eller et arbeidsrettet tiltak
• i inntil tre måneder mens du søker arbeid etter gjennomført tiltak eller behandling
• i inntil åtte måneder mens uføresøknaden din blir vurdert
• i inntil seks måneder hvis du på grunn av sykdom blir arbeidsufør på nytt, uten å ha opparbeidet deg ny rett til sykepenger
• hvis du som student har behov for aktiv behandling for å gjenoppta studier og du ikke har rett til stipend under sykdom fra Lånekassen

 Du må

• bo og oppholde deg i Norge
• være mellom 18 og 67 år

Hvis du er mellom 62 og 67 år når du søker, må du som hovedregel ha hatt en pensjonsgivende inntekt på minst ett grunnbeløp (G) før arbeidsevnen din ble nedsatt. Det kan gjøres unntak.  

 Du må som hovedregel ha vært medlem i folketrygden i minst tre år før du søker. Har du vært arbeidsfør, er det nok at du har vært medlem i minst ett år før du søker. Det kan gjøres unntak.

Hva kan du få?

Arbeidsavklaringspengene utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget.

Hvordan søker du?

Først må du registrere deg som bruker hos NAV på nav.no eller ved å møte frem på NAV-kontoret ditt. Der vil du også kunne få hjelp til å registrere deg elektronisk ved bruk av PC, og informasjon om hvordan du kan bruke PC for å sende meldekort elektronisk og legge inn CVen din.

Anonymous poster hash: 8a8cd...733

[Anonym bruker]

Takk for informasjonen du har hentet, men har lest gjennom det noen ganger fra før. Trengte synspunkt fra noen med erfaring.

 

Anonymous poster hash: 6304a...f6c

[Anonym bruker]

Jeg ser jeg glemte å svare på noe av det du spurte om i hovedinnlegget. Det er jo umulig å forutsi hva nav vil gjøre i ditt tilfelle, men jeg har ikke blitt tvunget på noe kurs el.l.

 

Jeg har vært utprøvd i tiltak et par ganger, men jeg opplevde at saksbehandleren min tok veldig hensyn til mine problemer og begrensninger, og jeg ble så absolutt hørt. Jeg fikk f.eks. bestemme arbeidstid og mengde i tiltaket selv, og det var en evaluering annenhver mnd hvor jeg ble spurt hvordan jeg syntes det fungerte, om jeg kunne tenke meg å fortsette og om det var noe jeg ville endre på.

 

Jeg følte jeg fikk styre mye selv, men det er jo en fordel om man viser vilje til å prøve noe. Klarer man det ikke så klarer man det ikke, men da har man prøvd.

Anonymous poster hash: e76d3...560

[Anonym bruker]

Går mitt fjerde år på aap nå jeg. Hatt noen korte deltids vikar jobber og redusert app, men er nå på full app

 

Anonymous poster hash: 80d56...1bd

[Anonym bruker]

Takk for informasjonen du har hentet, men har lest gjennom det noen ganger fra før. Trengte synspunkt fra noen med erfaring.

 

Anonymous poster hash: 6304a...f6c

Om du har lest det flere gange før synes jeg det er rart at du ikke har fått med deg at du må være i behandling før du kan søke AAP.

 

Er jo slett ikke sikkert at din sosiale angst er god nok diagnose for å få sykemelding/ AAP. Så førsteskritt er en prat med legen. Så får du ta det derfra.

 

Anonymous poster hash: 8a8cd...733

[Anonym bruker]

Man må ikke være i behandling nei, det holder at man venter på behandling, det står i det du limte inn. Det er jo bare å gå til fastlegen og få sendt av gårde en henvisning, så er den biten i boks.

Anonymous poster hash: e76d3...560

[Anonym bruker]

Henvisning til hva? NAV?

HI

 

Anonymous poster hash: 6304a...f6c

[Anonym bruker]

Hva slags jobb har du siden du kan jobbe der Max 10 år?

 

Du vet du får ca 60% av deltidslønnen din når du får uføre?

 

Det virker som du tar altfor lett på det, jeg vil ha uføre så jeg kan sitte hjemme og ikke forholde meg til andre folk.

 

Isteden må du gå til legen, be om evt en sykemelding for en periode og så få hjelp til rett behandling for at du skal bli bedre. Hvorfor vil du ikke bli bedre og takle livet?

 

Du ber om erfaringer og det har jeg. Har en alvorlig kronisk sykdom og er må 50% ufør og jobber 50%. Å gå gjennom navsystemet vare et h****** og jeg gruer meg til neste gang.

 

Man må på mange møter, legen må stille og også arbeidsgiver. Jeg er så glad jeg har en alvorlig diagnose som faktisk er målbar og går jevnlig til fast spesialist som kjenner meg. Viss ikke hadde jeg aldri klart meg gjennom. Jeg opplevde NAV som "gå hjem og tenk deg om så blir du nok frisk, du vil ikke inn i dette systemet".

 

Jeg var på aap nesten et år og fikk 50% uføre innvilget eller 3 måneder.

 

Det er faktisk ikke DU som bestemmer om du får bli ufør det er legene og NAV. Det vet jeg også fordi jeg nå kjemper for å beholde 50% jobben min mens legene mine vil jeg skal være 100% uføre.

 

Siden du er her inne regner jeg med du har barn. For barnet ditt sin skyld bør du virkelig jobbe for å få behandling og kunne omgås folk og ikke bare bure deg inne og ta imot en liten sum penger fra NAV, det er ikke mye å leve for og heller ikke særlig kjekt å sitte hjemme dag ut og dag inn.

 

Anonymous poster hash: 8ae1f...592

[Anonym bruker]

Henvisning til hva? NAV?

HI

 

Anonymous poster hash: 6304a...f6c

 

Til den instansen du trenger behandling hos, sannsynligvis psykolog i ditt tilfelle siden du har sosial angst.

 

Anonymous poster hash: e76d3...560

[Anonym bruker]

Til HI

Jeg føler med deg!

 

De som ikke har hatt sterk sosial angst, vet ingenting om hva det er å leve med. Det er altoppslukende og svekker livsutfoldelsen like mye som den alvorligste fysiske sykdom.

 

Det å atpåtil ikke ha noe fysisk og vise til, gjør at man blir på siden av samfunnet enda mer.

Folk forstår som regel ikke. Og man blir ofte møtt med fordommer.

 

Jeg har selv hatt sosial angst i maange år. Prøvd meg i jobber. Nå har jeg en jobb som mange ser på som en flott jobb og som jeg får respekt av. Både av meg selv og andre. Men dessverre så har jeg innsett at min sosiale angst hemmer meg såpass at jeg ikke kan fortsette i denne jobben for alltid. Jeg får ikke brukt min utdanning lenger.

Jeg må skaffe meg en selvstendig jobb, en jobb som er lavere rangert i samfunnet. Men jeg MÅ, ellers klarer jeg meg ikke.

 

Det er et mareritt å leve med sterk sosial angst. Prøv å få behandling.. plutselig så kan det faktisk hjelpe

 

Anonymous poster hash: 664a7...733