Er denne mannen interessert eller ikke?

[Anonym bruker]

Når vi møtes er det alltid mye følelser og store ord. Det samme gjelder meldinger. Men når jeg sender en melding tar det ofte lang tid før jeg får svar. Så tikker det plutselig inn en fin melding igjen.. Veldig av og på, altså.

 

Men når vi møtes er jeg den eneste i rommet, sånn føles det i alle fall.

 

Vi har kjent hverandre lenge, det har aldri skjedd noe fysisk men det har alltid vært sterke følelser i blikk, holding av hender og i ord..

 

Blir litt forvirret.

 

 

Anonymous poster hash: db7f6...d39

[Anonym bruker]

Vanskelig å si. Hva med å snakke med ham om det?

Si at du føler han sender motsigende signaler, og spør hvor han står.

 

Kommer litt an på hva du legger i "lang tid" før du får svar på meldinger også, da. Er ikke alle som har mobilen klistret til kroppen til enhver tid (jeg har det ikke, men det vet de rundt meg også).

Anonymous poster hash: d9c2d...004

[Anonym bruker]

Vi har ikke så ofte kontakt, men jeg er er rask til å svare på melding om det kommer en. Han svarer aldri før noen timer eller dager.

 

Vi er begge i forhold, så det burde ikke være kontakt der i det hele tatt, men bi har lang historie..

 

HI

 

Anonymous poster hash: db7f6...d39

[Anonym bruker]

Vi har ikke så ofte kontakt, men jeg er er rask til å svare på melding om det kommer en. Han svarer aldri før noen timer eller dager.

 

Vi er begge i forhold, så det burde ikke være kontakt der i det hele tatt, men bi har lang historie..

 

HI

 

Anonymous poster hash: db7f6...d39

 

En mann som ikke svarer på flere dager er ikke interessert - forhold eller ikke forhold utenom.

 

 

 

Anonymous poster hash: d9c2d...004

[Anonym bruker]

 

 

Vi har ikke så ofte kontakt, men jeg er er rask til å svare på melding om det kommer en. Han svarer aldri før noen timer eller dager.

 

Vi er begge i forhold, så det burde ikke være kontakt der i det hele tatt, men bi har lang historie..

 

HI

 

Anonymous poster hash: db7f6...d39

En mann som ikke svarer på flere dager er ikke interessert - forhold eller ikke forhold utenom.

 

 

 

Anonymous poster hash: d9c2d...004

Nei, det er det jeg også mener.

 

Men så kommer det en melding som får meg til å lure,eller vi møtes og han får meg til å føle meg helt spesiell. Det er jo litt rart å si at jeg betyr så mye når det ikke er for å oppnå noe..

 

Jeg er i et forhold hvor jeg ikke blir sett, men har tro på at forhold når man har med barn ikke trenger lidenskap for å vare.

 

Det er bare så godt å føle at jeg er så viktig for noen.. Også får jeg samtidig dårlig samvittighet fordi gode ord fra denne andre betyr så mye for meg :-/

 

HI

 

Anonymous poster hash: db7f6...d39

[Anonym bruker]

Nei, det er det jeg også mener.

 

Men så kommer det en melding som får meg til å lure,eller vi møtes og han får meg til å føle meg helt spesiell. Det er jo litt rart å si at jeg betyr så mye når det ikke er for å oppnå noe..

 

Jeg er i et forhold hvor jeg ikke blir sett, men har tro på at forhold når man har med barn ikke trenger lidenskap for å vare.

 

Det er bare så godt å føle at jeg er så viktig for noen.. Også får jeg samtidig dårlig samvittighet fordi gode ord fra denne andre betyr så mye for meg :-/

 

HI

 

Anonymous poster hash: db7f6...d39

 

 

Min erfaring ved slik oppførsel fra en mann er at han er egoistisk. Han gir det såvidt akkurat nok oppmerksomhet til at du føler deg litt sett, vet akkurat hva han skal si for at du skal smelte litt.... og som regel bunner det ned i en egoistisk greie fra hans side at han føler seg litt mer mann, føler seg ettertraktet, har kontroll, fremdeles har draget.

Jeg har vært borti en som var slik som jeg vet var veldig glad i meg, men til tross for det så kom jeg alltid sist når det kom til stykket. Han var ego hele veien, jeg ville bare ikke innse det.

 

Når man har en slik kontakt så kaster man bort tiden sin, har jeg funnet ut. Man har fokuset på noe som ikke blir noe. Man går og lengter, man savner, lever for livstegn - prøver å ikke tenke på ham, og likevel så styres mye av tankene og følelsene av en person som faktisk ikke ønsker å være en større del av livet ditt enn det han pr i dag gir deg. Hadde han virkelig ønsket mer så hadde han gjort noe med det.

 

Jeg håper at jeg aldri mer kommer til å kaste bort tid og energi på slike menn. Det tar bort fokuset på andre deler av livet som man burde fokusere mer på, det gjør at man føler man lever mest i illusjonen av "forholdet" med den som bare lar høre fra seg når det passer ham.

 

Det er ikke kjærlighet når man holder noen på gress. Man kan bry seg om hverandre, men kjærlighet er det ikke. Og det fører ingen vei hen, det bare gjør at du ikke lever fullt og helt i det livet du faktisk har.

 

Hadde jeg vært deg ville jeg kuttet kontakten med denne mannen. Om du ikke greier å kutte kontakten helt, så kjør samme linje som han gjør. Sender han deg en melding først, så lar du det gå noen dager før du svarer. Svarer han raskt så venter du noen timer... eller dager igjen før du svarer. Og så lar du det heller gå litt over av seg selv.

 

Anonymous poster hash: d9c2d...004

[Anonym bruker]

 

Nei, det er det jeg også mener.

 

Men så kommer det en melding som får meg til å lure,eller vi møtes og han får meg til å føle meg helt spesiell. Det er jo litt rart å si at jeg betyr så mye når det ikke er for å oppnå noe..

 

Jeg er i et forhold hvor jeg ikke blir sett, men har tro på at forhold når man har med barn ikke trenger lidenskap for å vare.

 

Det er bare så godt å føle at jeg er så viktig for noen.. Også får jeg samtidig dårlig samvittighet fordi gode ord fra denne andre betyr så mye for meg :-/

 

HI

 

Anonymous poster hash: db7f6...d39

 

Min erfaring ved slik oppførsel fra en mann er at han er egoistisk. Han gir det såvidt akkurat nok oppmerksomhet til at du føler deg litt sett, vet akkurat hva han skal si for at du skal smelte litt.... og som regel bunner det ned i en egoistisk greie fra hans side at han føler seg litt mer mann, føler seg ettertraktet, har kontroll, fremdeles har draget.

Jeg har vært borti en som var slik som jeg vet var veldig glad i meg, men til tross for det så kom jeg alltid sist når det kom til stykket. Han var ego hele veien, jeg ville bare ikke innse det.

 

Når man har en slik kontakt så kaster man bort tiden sin, har jeg funnet ut. Man har fokuset på noe som ikke blir noe. Man går og lengter, man savner, lever for livstegn - prøver å ikke tenke på ham, og likevel så styres mye av tankene og følelsene av en person som faktisk ikke ønsker å være en større del av livet ditt enn det han pr i dag gir deg. Hadde han virkelig ønsket mer så hadde han gjort noe med det.

 

Jeg håper at jeg aldri mer kommer til å kaste bort tid og energi på slike menn. Det tar bort fokuset på andre deler av livet som man burde fokusere mer på, det gjør at man føler man lever mest i illusjonen av "forholdet" med den som bare lar høre fra seg når det passer ham.

 

Det er ikke kjærlighet når man holder noen på gress. Man kan bry seg om hverandre, men kjærlighet er det ikke. Og det fører ingen vei hen, det bare gjør at du ikke lever fullt og helt i det livet du faktisk har.

 

Hadde jeg vært deg ville jeg kuttet kontakten med denne mannen. Om du ikke greier å kutte kontakten helt, så kjør samme linje som han gjør. Sender han deg en melding først, så lar du det gå noen dager før du svarer. Svarer han raskt så venter du noen timer... eller dager igjen før du svarer. Og så lar du det heller gå litt over av seg selv.

 

Anonymous poster hash: d9c2d...004

Takk for svar!!!

 

Du beskrev det så veldig bra.

 

Jeg skal bryte kontakten - ikke at det er så vanskelig, han merker det sikkert ikke. Men neste gang vi treffes skal jeg bruke tiden på dem som faktisk bryr seg om meg.

 

Jeg vet at denne mannen var forelsket i meg før, men jeg skjønte aldri det.. Nå er vi begge som sagt i forhold, men følelser er der vel for alltid på et vis Jeg har nok fått en romantisk visjon om hvor mye jeg egentlig betyr for ham, og den kom når jeg trengte det som mest.

 

Om ikke annet har det fått meg til å investere mer tid i mitt eget utseende og latt meg føle på den kriblende følelsen. Men jeg har aldri fortalt ham hva jeg har følt - har bare fokusert på vennskapet vårt, for jeg vet jo at jeg aldri ville ha vært utro - og det tviler heg sterkt på at han ville heller

 

Det handler vel mest om å bli sett, så man kan skinne litt i en grå hverdag - men så ender man jo bare opp med å innse at man er en idiot som ikke blir sett i det hele tatt...

 

HI

 

Anonymous poster hash: db7f6...d39

[Anonym bruker]

Takk for svar!!!

 

Du beskrev det så veldig bra.

 

Jeg skal bryte kontakten - ikke at det er så vanskelig, han merker det sikkert ikke. Men neste gang vi treffes skal jeg bruke tiden på dem som faktisk bryr seg om meg.

 

Jeg vet at denne mannen var forelsket i meg før, men jeg skjønte aldri det.. Nå er vi begge som sagt i forhold, men følelser er der vel for alltid på et vis Jeg har nok fått en romantisk visjon om hvor mye jeg egentlig betyr for ham, og den kom når jeg trengte det som mest.

 

Om ikke annet har det fått meg til å investere mer tid i mitt eget utseende og latt meg føle på den kriblende følelsen. Men jeg har aldri fortalt ham hva jeg har følt - har bare fokusert på vennskapet vårt, for jeg vet jo at jeg aldri ville ha vært utro - og det tviler heg sterkt på at han ville heller

 

Det handler vel mest om å bli sett, så man kan skinne litt i en grå hverdag - men så ender man jo bare opp med å innse at man er en idiot som ikke blir sett i det hele tatt...

 

HI

 

Anonymous poster hash: db7f6...d39

 

 

Man blir jo på en måte sett, men jeg tror vi damer fort blir fanget - som du sier - i den romantiske visjonen om at hvert lille livstegn er bevis på at vi betyr laaaangt mer for ham enn det vi egentlig gjør. Og så holder vi egentlig det hele gående selv, for vi finner alltid "gode grunner" for at han ikke har svart enda. Og selv om vi egentlig blir skuffet, så unnskylder vi det for oss selv hver eneste gang.

Og etter hvert så blir det som var positivt en stund til en negativ energi-stjeler :/

 

Men som du sier - det er jo ikke bare negativt, for det kan gi et løft i en periode man trenger det.

Og det er jo aldri feil å investere mer i sitt eget utseende, man føler seg som regel bedre da

 

Men gjør som du sier, bruk tiden din og energien din på de som er hovedsaklig positive og som virkelig bryr seg om deg. Du og han booster mest sannsynlig bare hverandres selvtillit... men så har menn lettere for å gjøre slikt uten at det er noe følelser i det, mens vi fort legger følelser i det.

 

Alle trenger å bli sett, og det er jo det dette gir en illusjon av.

 

Gå heller ut og gjør deg mer synlig for de som står deg nær. Kanskje du ved å gjøre deg mer synlig også kan få han du lever med til å se deg på nytt. Jeg vet om flere par hvor alt tilsynelatende kun har vært platonisk etter noen år som har funnet tilbake til både forelskelsen og det å se hverandre igjen... og ikke bare blaff heller, men varig

Husk det du så i mannen din en gang, spør kanskje ham hva han så i deg. Fortell ham at du savner den tiden hvor dere begge så hverandre og var oppmerksomme på hverandre i hverdagen.

Kanskje du kan finne tilbake til kriblingen med mannen i steden for hvis begge gjør en liten innsats

 

Lykke til

 

 

 

 

Anonymous poster hash: d9c2d...004

[Anonym bruker]

 

Takk for svar!!!

 

Du beskrev det så veldig bra.

 

Jeg skal bryte kontakten - ikke at det er så vanskelig, han merker det sikkert ikke. Men neste gang vi treffes skal jeg bruke tiden på dem som faktisk bryr seg om meg.

 

Jeg vet at denne mannen var forelsket i meg før, men jeg skjønte aldri det.. Nå er vi begge som sagt i forhold, men følelser er der vel for alltid på et vis Jeg har nok fått en romantisk visjon om hvor mye jeg egentlig betyr for ham, og den kom når jeg trengte det som mest.

 

Om ikke annet har det fått meg til å investere mer tid i mitt eget utseende og latt meg føle på den kriblende følelsen. Men jeg har aldri fortalt ham hva jeg har følt - har bare fokusert på vennskapet vårt, for jeg vet jo at jeg aldri ville ha vært utro - og det tviler heg sterkt på at han ville heller

 

Det handler vel mest om å bli sett, så man kan skinne litt i en grå hverdag - men så ender man jo bare opp med å innse at man er en idiot som ikke blir sett i det hele tatt...

 

HI

 

Anonymous poster hash: db7f6...d39

 

Man blir jo på en måte sett, men jeg tror vi damer fort blir fanget - som du sier - i den romantiske visjonen om at hvert lille livstegn er bevis på at vi betyr laaaangt mer for ham enn det vi egentlig gjør. Og så holder vi egentlig det hele gående selv, for vi finner alltid "gode grunner" for at han ikke har svart enda. Og selv om vi egentlig blir skuffet, så unnskylder vi det for oss selv hver eneste gang.

Og etter hvert så blir det som var positivt en stund til en negativ energi-stjeler :/

 

Men som du sier - det er jo ikke bare negativt, for det kan gi et løft i en periode man trenger det.

Og det er jo aldri feil å investere mer i sitt eget utseende, man føler seg som regel bedre da

 

Men gjør som du sier, bruk tiden din og energien din på de som er hovedsaklig positive og som virkelig bryr seg om deg. Du og han booster mest sannsynlig bare hverandres selvtillit... men så har menn lettere for å gjøre slikt uten at det er noe følelser i det, mens vi fort legger følelser i det.

 

Alle trenger å bli sett, og det er jo det dette gir en illusjon av.

 

Gå heller ut og gjør deg mer synlig for de som står deg nær. Kanskje du ved å gjøre deg mer synlig også kan få han du lever med til å se deg på nytt. Jeg vet om flere par hvor alt tilsynelatende kun har vært platonisk etter noen år som har funnet tilbake til både forelskelsen og det å se hverandre igjen... og ikke bare blaff heller, men varig

Husk det du så i mannen din en gang, spør kanskje ham hva han så i deg. Fortell ham at du savner den tiden hvor dere begge så hverandre og var oppmerksomme på hverandre i hverdagen.

Kanskje du kan finne tilbake til kriblingen med mannen i steden for hvis begge gjør en liten innsats

 

Lykke til

 

 

 

 

Anonymous poster hash: d9c2d...004

Takk <3

 

Jeg skal forsøke å følge dine gode råd Etter en stund vil kanskje den verste rastløsheten gi seg.

 

Det er jo uansett en "no win situation" Jeg vil gjerne ha mye oppmerksomhet fra ham - og vil vite at jeg fortsatt betyr noe for ham. Men jeg vil jo ikke gjøre noe mer med det.

 

Det verste som kan skje er jo egentlig at han får tilbake de følelsene han en gang hadde for meg fordi jeg ikke bare lar ham være i fred - for da kan jo jeg ha skyld i å ødelegge et forhold som er bra for ham..

 

Best at jeg bare holder meg unna.. Så langt det er mulig..

 

HO

 

Anonymous poster hash: db7f6...d39