Syk eller bare sliten?

[Anonym bruker]

Jeg er en utrolig sliten trebarnsmamma (barn fra 1-9 år). Kjenner at jeg rett og slett strever med å få alt til å gå rundt. Sliter med hverdagslogistikken, holde huset ryddig og rent, ha overskudd til å virkelig VÆRE TILSTEDE for barna - med overskudd og godt humør. Ulike omstendigheter har gjort at jeg har hatt et veldig høyt stressnivå i mange måneder. Dette stresset begynner å roe seg ned, jeg begynner å få struktur i hverdagen og har det alt i alt veldig bra - barna har det godt og mannen er veldig flink på hjemmebane og vi har et flott forhold. Og alikevel føler jeg meg utslitt; jeg har vondt i hodet stort sett daglig, etter ca kl tre og fram til barna har lagt seg føler jeg meg så sliten at det føles som å ha ordentlig sykdomsfølelse i kroppen. Vondt og tung i hodet, svimmel, kvalm, vondt i magen, ofte følelse av hjertebank. Jeg har vært hos legen som mente at det var stress, tok EKG og noen blodprøver, alt normalt. Jeg skjønner at symptomene er vage/generelle og kan tyde på hva som helst, farlig eller ufarlig. Jeg lever sunt, spiser sunt, er i daglig aktivitet, røyker ikke, ikke overvektig og minimalt med alkohol. Sover dårlig om nettene og føler meg aldri utvilt/"utsovet" når jeg står opp.

Mitt spørsmål er: er det flere småbarnsmødre som har det sånn? Er det normalt å føle det slik når man (forhåpentligvis) er frisk og lever et normalt liv?? Grubler veldig mye og er veldig bekymra over disse tingene, men hadde nok blitt noe letta over å høre at jeg ikke er den eneste.. Kom gjerne med råd:-)

 

Anonymous poster hash: cdf11...390

[Anonym bruker]

Jeg har det mye som du beskriver, men har bare to barn. En veldig krevende... Største på skole, minste i bhg. Stressende jobb, med mye helg- og kveldsarbeid, og en mann som jobber mye av det samme. Innimellom er det nesten umulig å få alt til å gå ihop, og vi må ty til familie veldig ofte. Våkner med vondt i kroppen, stiv nakke, og skuldrene ved ørene. På jobb føler jeg det svimler for meg, jeg svetter for ingenting, og vil bare vekk. Tror ikke jeg er syk på noe vis, bare utslitt. Føler ikke at vi kan leve slik som dette lenger, så forandring er på trappene!

Anonymous poster hash: 31dfe...80f

[Anonym bruker]

Jeg har det litt sånn og har til gjengjeld bare to barn.

Føler at jeg er på grensen til hva jeg klarer å få til med 100 % stilling i en ganske stressende jobb i tillegg.

Vi har et utrolig upraktisk hus og jeg kjenner at det påvirker meg mer enn hva jeg tidligere har trodd.

Jeg håper og tror at det vil rette seg litt mer når barna blir litt mer selvhjulpne, men noen ganger tenker jeg at småbarnslivet rett og slett ikke er noe særlig for meg. 

Prøver å lempe på kravene til meg selv hele tiden, men det blir som en ond sirkel. Rot og kaotiske tilstander gjør meg også stresset så omgivelsene påvirker meg for mye hjemme hvis jeg ikke holder det gående med rydding og ordning hele tiden også.

Så jeg skulle ønske vi ikke hadde ett hus i tre etasjer, nok skapplass til klær og vaskemaskinen på samme flate hadde vært en stor hjelp, men det går dessverre ikke. 

Det er ingenting i veien med deg, er det jeg vil si.

Råd har jeg ikke så mange av. I så fall hadde jeg nok ikke skrevet dette her.

Anonymous poster hash: 87585...03d