Hva mener dere? Ang samboere og sparing

[Anonym bruker]

Jeg har hatt bsu-konto i mange år, men sluttet å spare da jeg fikk barn. Siden har jeg ikke hatt noe til overs. Samboeren min derimot fyller den opp år etter år. Jeg blir litt betenkt, hvordan har dette seg da?? Har lyst å si til han at nå må vi prioritere å fylle opp min også.. I grunnen så vil jeg kreve det! Vi har jo barn sammen, og skal bygge hus til våren, så jeg mener det er 'nesten' rett og rimelig. Hva mener dere?

 

Anonymous poster hash: 294bb...e75

[Anonym bruker]

Han har ingen forsørgerplikt overfor deg når dere ikke er gift. Gift dere, så blir pengene dere sparer fra lønna til den ene eller andre, felles.

Anonymous poster hash: 5a5d5...d8f

[Anonym bruker]

Har dere ikke felles økonomi da?

 

Om dere skal kjøpe hus til våren tømmes vel alle sparekontoene i den prosessen uavhengig av hvilket navn som står som eier av den?

Anonymous poster hash: aa4b3...b2f

[Gjest Antarctica]

Fyll den opp selv,da. Og når du mangler penger til innkjøp, ber du ham ta det på kortet sitt.

[Anonym bruker]

Sånn driver min også på. Fyller opp sin egen sparekonto mens vi lever fra hånd til munn hver mnd. Tenker at han sitter jo godt i det vis det blir slutt. Jeg har ikke råd til å spare da jeg ikke kan jobbe fulltid pga hans arbeidstider.

 

Anonymous poster hash: 8da1f...da7

[Anonym bruker]

Dere som er samboere og har delt økonomi - hvorfor gifter dere ikke dere, og hvorfor godtar dere eventuelt å leve med en mann som ikke ønsker å gifte seg og forplikte seg økonomisk? Hvis det er dere selv som ikke ønsker giftemål så forstår jeg det. Samboerne deres gidder ikke å spytte inn pengene til dere for å så miste dem ved brudd. I ekteskap deles alle midler tjent opp under ekteskap, med visse unntak. I samboerskap beholder alle hvert sitt. Er det vanskelig å dokumentere at han har fylt opp din BSU, beholder du alle pengene, i stedet for å dele på to, slik man må når man er gift.

Anonymous poster hash: 5a5d5...d8f

[Anonym bruker]

Sånn driver min også på. Fyller opp sin egen sparekonto mens vi lever fra hånd til munn hver mnd. Tenker at han sitter jo godt i det vis det blir slutt. Jeg har ikke råd til å spare da jeg ikke kan jobbe fulltid pga hans arbeidstider.

 

Anonymous poster hash: 8da1f...da7

Det er faktisk hans problem. Hvis du VIL jobbe fulltid må han eller du finne en jobb som gjør at det er mulig. Hvis ikke må han betale deg for det du taper på å ikke jobbe. 

 

Hvor finner dere disse idiotiske mannfolka?

 

Anonymous poster hash: 9cfaf...5f9

[Anonym bruker]

 

Sånn driver min også på. Fyller opp sin egen sparekonto mens vi lever fra hånd til munn hver mnd. Tenker at han sitter jo godt i det vis det blir slutt. Jeg har ikke råd til å spare da jeg ikke kan jobbe fulltid pga hans arbeidstider.

 

Anonymous poster hash: 8da1f...da7

Det er faktisk hans problem. Hvis du VIL jobbe fulltid må han eller du finne en jobb som gjør at det er mulig. Hvis ikke må han betale deg for det du taper på å ikke jobbe. 

 

Hvor finner dere disse idiotiske mannfolka?

 

Anonymous poster hash: 9cfaf...5f9

 

 

 

Hehe, det er virkelig ikke hans problem ja, men han skal da ikke betale henne for å være hjemme frivillig. De fleste kan jobbe fulltid fra 8 til 16, selv om de har små barn. Tenk om alle alenemødrene med full omsorg tenkte slik, det hadde blitt mye statsstøtte det... Jeg har vært alene med to bittesmå i over 3 år, og klarte å jobbe over 100% hele tiden. Vanlig 100% stilling, pluss noe kveldsarbeid av og til.

 

Anonymous poster hash: 5a5d5...d8f

[Anonym bruker]

Sånn er det her også! Men her er det jeg som sparer. Jeg har ikke bsu, men en vanlig sparekonto som jeg har litt over 200 000 på. Samboeren min har ikke råd til å spare, så på hans sparekonto står det 500. Hadde han kommet til meg og krevd at jeg skulle fylle opp hans konto hadde jeg ledd.

 

Anonymous poster hash: 121c5...047

[Anonym bruker]

Har man delt økonomi, fair enough. Da må faktisk BEGGE få samme mulighet til å jobbe fulltid sånn at man har best mulig forutsetninger. 

 

Har man derimot felles økonomi der det kommer BEGGE til gode at den ene jobber mer mens den andre går hjemme, da kan man snakke om felles sparing. 

 

 

Anonymous poster hash: 9cfaf...5f9

[Anonym bruker]

Hvis en forutsetning for at min mann skulle beholdt jobben sin hadde vært at jeg måtte jobbe redusert, da ville jeg absolutt forventet at vi hadde delt økonomi, eller at han kompenserte meg for tapt inntekt.  

Jeg forstår ikke hvordan noen kan gå med på å ta alt ansvar for barn alene, sånn at mannen kan satse på jobben uten at han skal gi noe tilbake.  

Så lenge et barn har to foreldre har begge ansvar for barnet, både praktisk og økonomisk.  

 

Hvis noen velger å jobbe deltid på grunn av muffins-baking og trening er det noe annet enn at noen velger å jobbe deltid slik at partneren kan jobbe fulltid eller mer.  

 

Både mannen min og jeg jobber fulltid.  Det finnes både betalt arbeid og ubetalt arbeid (husarbeid, fau, kjøring av barn, handling, hagearbeid osv).  Jeg begriper ikke hvordan noen kan finne seg i at mannen gjør det betalte arbeidet og beholder pengene selv, mens damen gjør alt det ubetalte arbeidet og sitter igjen med tom sparekonto.  

Anonymous poster hash: a86a6...400

[Anonym bruker]

 

Hvis en forutsetning for at min mann skulle beholdt jobben sin hadde vært at jeg måtte jobbe redusert, da ville jeg absolutt forventet at vi hadde delt økonomi, eller at han kompenserte meg for tapt inntekt.  

Jeg forstår ikke hvordan noen kan gå med på å ta alt ansvar for barn alene, sånn at mannen kan satse på jobben uten at han skal gi noe tilbake.  

Så lenge et barn har to foreldre har begge ansvar for barnet, både praktisk og økonomisk.  

 

Hvis noen velger å jobbe deltid på grunn av muffins-baking og trening er det noe annet enn at noen velger å jobbe deltid slik at partneren kan jobbe fulltid eller mer.  

 

Både mannen min og jeg jobber fulltid.  Det finnes både betalt arbeid og ubetalt arbeid (husarbeid, fau, kjøring av barn, handling, hagearbeid osv).  Jeg begriper ikke hvordan noen kan finne seg i at mannen gjør det betalte arbeidet og beholder pengene selv, mens damen gjør alt det ubetalte arbeidet og sitter igjen med tom sparekonto.  

 

Anonymous poster hash: a86a6...400

 

 

 

men de fleste greier å jobbe fulltid når de er aleneforeldre! Hvorfor skal da den ene forelderen måtte gå ned i stilling og jobbe mindre FORDI partner jobber overtid? Det at man har lyst til å jobbe redusert, tilbringe mer tid med barna eller slappe av medfører da at partner må jobbe mer. Så skal partner i tillegg betale den hjemmegående sitt lån? Ulogisk!

 

P.S. I vårt forhold er det jeg som tjener mest, vi er gift og har felles økonomi.

 

Anonymous poster hash: 5a5d5...d8f

[Anonym bruker]

 

 

Sånn driver min også på. Fyller opp sin egen sparekonto mens vi lever fra hånd til munn hver mnd. Tenker at han sitter jo godt i det vis det blir slutt. Jeg har ikke råd til å spare da jeg ikke kan jobbe fulltid pga hans arbeidstider.

 

Anonymous poster hash: 8da1f...da7

Det er faktisk hans problem. Hvis du VIL jobbe fulltid må han eller du finne en jobb som gjør at det er mulig. Hvis ikke må han betale deg for det du taper på å ikke jobbe.

 

Hvor finner dere disse idiotiske mannfolka?

 

Anonymous poster hash: 9cfaf...5f9

Jeg er sykepleier og jobber på en avdeling med tredelt turnus. Tar alle ledige vakter som tilpasses etter hans arbeidstider. Men jeg kan ikke binde meg til en fast stilling da han plutselig blir borte i uker og mnd.

 

Ja jeg har prøvd å få dagstilling fast men har ikke lykkes. Elsker virkelig jobben min og vil ikke gi fra meg muligheten til å jobbe der. Utvikler for hver dag og drømmen er å kunne jobbe der fast fulltid. Så for meg å jobbe som assistent i et helt annet yrke er ikke aktuelt.

 

Noen mnd er jeg heldig å får mange vakter som passer samboers jobb og får da tilnærmet full lønn. Men da må jeg betale mer i regninger for å ta igjen fra de gangene han har betalt mer.

 

Anonymous poster hash: 8da1f...da7

[Elsker livet]

 

 

Sånn driver min også på. Fyller opp sin egen sparekonto mens vi lever fra hånd til munn hver mnd. Tenker at han sitter jo godt i det vis det blir slutt. Jeg har ikke råd til å spare da jeg ikke kan jobbe fulltid pga hans arbeidstider.

 

Anonymous poster hash: 8da1f...da7

Det er faktisk hans problem. Hvis du VIL jobbe fulltid må han eller du finne en jobb som gjør at det er mulig. Hvis ikke må han betale deg for det du taper på å ikke jobbe.

 

Hvor finner dere disse idiotiske mannfolka?

 

Anonymous poster hash: 9cfaf...5f9

Jeg er sykepleier og jobber på en avdeling med tredelt turnus. Tar alle ledige vakter som tilpasses etter hans arbeidstider. Men jeg kan ikke binde meg til en fast stilling da han plutselig blir borte i uker og mnd.

 

Ja jeg har prøvd å få dagstilling fast men har ikke lykkes. Elsker virkelig jobben min og vil ikke gi fra meg muligheten til å jobbe der. Utvikler for hver dag og drømmen er å kunne jobbe der fast fulltid. Så for meg å jobbe som assistent i et helt annet yrke er ikke aktuelt.

 

Noen mnd er jeg heldig å får mange vakter som passer samboers jobb og får da tilnærmet full lønn. Men da må jeg betale mer i regninger for å ta igjen fra de gangene han har betalt mer.

 

Anonymous poster hash: 8da1f...da7

 

Jeg syns at det er rett og rimelig at når begge bidrar like mye for å familien til å fungere på best mulig måte, så skal begge ha like goder og like mye verdier. Det får være det samme hvem som har høyest inntekt. Jeg er hjemmeværende, med en veldig liten jobb hjemmefra, den betales av mannens firma som langt i fra gir samme inntekter som mannens jobber. Vi eier 50 % av verdiene hver. Vi er et team. Hadde han ikke ønsket å dele likt med meg, hadde jeg heller ikke ønsket å dele med ham. Så da hadde han fått 50 % ansvar for hus og hjem, i tillegg til at utgiftene måtte stått i samsvar med min inntekt slik at jeg også kunne bygget meg opp verdier. Men det syns jeg ikke er rettferdig nok uansett.