Noen som ikke drar på foreldremøte pga sosial angst?

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: 70b0f...b14

[Anonym bruker]

*rekker opp hånda*

Har en fantastisk samboer som drar da

 

Anonymous poster hash: 30877...c13

[Anonym bruker]

Jeg prøver virkelig å unngå foreldremøter eller lignende pgr av sosial angst. Men hvis ikke mannen kan, så går jeg. Barna kommer først.

 

Anonymous poster hash: b2c57...d0a

[Anonym bruker]

Ja. Synes det er helt forferdelig!! Sender oftest mannen, men i år måtte jeg. Så der kom jeg helt presis så jeg slapp småprat, gjorde meg så liten jeg kunne, og da det var over gikk jeg så fort jeg kunne. Må legge til at jeg prater med de andre foreldrene om jeg treffer de på butikken og liknende, men når alle er samlet, klarer jeg det bare ikke. Blir helt låst.. En forferdelig følelse.

 

Anonymous poster hash: 74935...0c7

[Anonym bruker]

Ja, jeg unngår det dersom jeg kan.

MÅ jeg så må jeg,men da  kommer jeg FØRST, jeg HATER å komme når mange andre er kommet, da ser alle på meg når jeg kommer inn.

Da er det bedre å være først ute, og så kan jeg sette meg bakerst i hjørnet.

 

 

Anonymous poster hash: 18cb3...dfd

[Anonym bruker]

Jeg drar på hvert eneste foreldremøte og andre ting som foregår i barnehagen, nettopp pga sosial angst. Pleier å dra sammen med mannen. For hvis jeg har gjort det flere ganger før, så blir det ikke så uoverkommelig den gangen jeg evt blir nødt til å dra alene fordi mannen ikke kan, eller om han skulle forsvinne ut av bildet. Jeg synes ting som regel er lettere når jeg vet hva jeg går til.

 

Men det er ingen selvfølge at jeg skulle klare det, og jeg forstår godt at ikke alle gjør det altså...

Anonymous poster hash: a3986...185

[Anonym bruker]

Foreldremøte er en del av å følge opp barnet.

Vil si at du svikter litt som forelder når du tenker på deg selv først.

Selvsagt legger barna merke til at du har angst og kan love at det preger de i oppveksten. Hvorfor få barn hvis du ikke klarer følge de opp?

 

Anonymous poster hash: c276a...64a

[Anonym bruker]

Foreldremøte er en del av å følge opp barnet.

Vil si at du svikter litt som forelder når du tenker på deg selv først.

Selvsagt legger barna merke til at du har angst og kan love at det preger de i oppveksten. Hvorfor få barn hvis du ikke klarer følge de opp?

 

Anonymous poster hash: c276a...64a

 

Tror du virkelig barnet bryr seg om hvem av foreldrene som drar på foreldremøter?

 

Anonymous poster hash: a3986...185

[Anonym bruker]

Mammarollen er faktisk en av de rollene jeg etterhvert føler meg trygg i, jeg er en god mamma for barnet mitt og på et foreldremøte går jeg som mamma og det går helt fint

 

Vet ikke helt hva mekanismen i hodet er, men å gå på en fest e.l. er grusomt for meg, da må jeg gå som meg selv og folk må like meg for den personen jeg er, da føler jeg meg som en grå mus, gjemmer meg i et hjørne, ønsker virkelig ikke å snakke med noen og ønsker meg langt vekk. Mange, mange år siden sist jeg var på en fest, på byen e.l.

 

Men jeg vet jeg er en god mamma, så på et foreldremøte må folk forholde seg til meg som mamma og det vet jeg at fungerer greit. Foreldremøter er derfor ikke lenger noe problem for meg.

 

Jeg er veldig opptatt av at mine hang-ups og min angst aldri skal påvirke eller forme barna mine. Jeg ringer aldri til folk, går sjelden på besøk (aldri uten å være invitert) osv, men er veldig opptatt av at mine barn ikke skal få samme angsten for å være til bry eller trenge seg på så de oppfordrer jeg til å ringe venner for å spørre om å leke, gå bort til naboen å ringe på osv så de lærer seg at det er greit å ta kontakt med andre. Jeg er også veldig bevisst at de skal ha selvsikkerhet og trygghet til å tørre si sin mening, snakke i forsamlinger osv ved å melde de på ting som dans, kor, teater o.l. hvor de må vise seg frem og få tilbakemeldinger på det de gjør. Ingen av dem skal arve min usikkerhet og angst!

 

Dere sier at barna ikke bryr seg om hvem som går på foreldremøter, men når de blir gamle nok så gjør de det. De legger merke til at mamma aldri går, at det alltid er pappa. Mine barn skal lære at dette er ting menn og damer gjør like godt og at mamma og pappa bytter på med å gå. Samme med skoleavslutninger, 17.mai arrangementer, lucia o.l. Mine barn begynner å vokse til nå, eldste er 13 år, så jeg har hatt noen år å jobbe med meg selv på, og kan skrive under på at når du har tvunget deg selv til å gjøre det mange nok ganger så blir det faktisk lettere. Du blir tryggere på situasjonen og deg selv, men som sagt på foreldremøter er jeg ikke Rita Hansen, da er jeg mammaen til Cecilie, og det fungerer mye bedre for meg, for å være mamma det kan jeg.

Anonymous poster hash: c658e...dcd

[Anonym bruker]

Takk for svar. Er ikke meg det er snakk om, men en venninne. Hun spurte meg igår om jeg kunne dra for henne i hennes barnehage. Men jeg synes det blir litt feil? Jeg har ikke sosial angst så jeg forstår ikke at det skal være så vanskelig men hun er aldri på møter. Dette er tredje året i barnehage og hun har aldri vært der. 

Men det er jo ikke mitt ansvar? Hun har spurt meg men jeg har ikke svart ennå, sa jeg var usikker og synes det føles litt merkelig ut?? 

Anonymous poster hash: 70b0f...b14

[Gjest MiffaBlir3Barnsmor]

Hun burde dra, men kanskje ha deg med for å klare det. Synes ikke du burde dra for henne.

 

Sliter med det selv, men da tar jeg med samboer, venninner eller moren min, det blir så mye lettere når man slipper å gjøre det alene

[Anonym bruker]

Kan du ikke heller tilby deg å dra sammen med henne? Jeg syns ikke du burde dra alene, det blir helt feil. Foreldremøter er noe hun må på mange flere år, så denne frytkten må hun face rett og slett. 

 

Jeg er ikke noen fan av foreldremøter og sosiale sammenkomstert i barnehagen jeg heller, men jeg drar likevel. For meg er det viktig å vise barnet at jeg stiller opp, og selv om jeg syns det blir kleint og ubehgelig, så er det viktig at man deltar. 

Anonymous poster hash: f86e8...e97

[Anonym bruker]

Om hun virkelig ikke klarer å dra på fellesmøte ville jeg anbefalt å kontakte ped leder, forklart situasjonen og evt bedt om et møte med bare ped leder eller fått et referat. Foreldremøter er et av foreldrenes mulighet til innspill av barnas dag og innhold.

 

Jeg hadde ihvertfall tatt hensyn og hatt et lite møte.

 

Anonymous poster hash: e5b49...8c9

[Anonym bruker]

Min samboer har sosial angst, og det er vanligvis jeg som "tar meg av" slike ting. Men det hender han gjør det også. Barnet er viktigst.

Anonymous poster hash: 7f500...a34

[Anonym bruker]

 

Takk for svar. Er ikke meg det er snakk om, men en venninne. Hun spurte meg igår om jeg kunne dra for henne i hennes barnehage. Men jeg synes det blir litt feil? Jeg har ikke sosial angst så jeg forstår ikke at det skal være så vanskelig men hun er aldri på møter. Dette er tredje året i barnehage og hun har aldri vært der. 

Men det er jo ikke mitt ansvar? Hun har spurt meg men jeg har ikke svart ennå, sa jeg var usikker og synes det føles litt merkelig ut?? 

 

Anonymous poster hash: 70b0f...b14

 

Regner med at hun har tenkt til å prate med pedleder ang at du skal gå i hennes sted da? Hvis ikke så hadde jeg som pedleder reagert hvis et fremmed menneske skulle vært med på foreldremøte. Hos oss hadde det vært veldig synlig da vi har foreldremøter avdelingsvis og alle foreldrene kjenner hverandre

 

Anonymous poster hash: 8c3cc...b7f

[Sint naken biltyv]

Jeg mener at det å dra på foreldremøter og andre ting som har med barna å gjøre er en plikt og hvis man ikke kan/vil utføre den plikten så følger man ikke opp barnet sitt på en tilfredsstillende måte. Og følger man ikke opp barnet på en tilfredsstillende måte så er det omsorgssvikt i mine øyne. Men da snakker jeg om mer enn ett foreldremøte man ikke får dratt på i ny og ne.