Er det noen som adopterer voksne mennesker? (voksne barn)

[Anonym bruker]

Noen son vet? Eks: En familie adopterer en gutt som er 24 år gammel? 

Takker for svar.

Anonymous poster hash: 6055a...d96

[☆☆☆]

Det er i alle fall opning for det i lova.

[Anonym bruker]

Skulle jeg også gjerne visst, hehe :-)

Begrepet adopsjon brukes vel bare for barn under 18 år, men over den alderen er det mulig å søke om "reservemor" o.l. i avisen.

Flere har hatt suksess med å avertere etter "reservebestemor" i avisen, faktisk.

Mange vil kanskje smile skjevt når de ser annonsen, men så kan det være at akkurat den rette /de rette leser den og svarer.

 

Anonymous poster hash: 1fd0c...48c

[Anonym bruker]

Ja, det forekommer. Ofte av arvemessige årsaker.

Anonymous poster hash: 9aa3a...65e

[Anonym bruker]

Fullt mulig. Gjøres vel sjelden (uten at jeg vet noe om antall voksen adopsjoner Norge har i året). Har vært borti saker der det har skjedd når stefar har fungert som far hele livet, men temaet ikke har vært oppe før. Sakene jeg kjenner til vedr dette er utelukkende pga arveoppgjør der der har vært mye penger i bildet. Altså for å sikre stebarn samme rettigheter som biobarn uten at krangling over evt testament skal oppstå.

 

Anonymous poster hash: d71c6...509

[Anonym bruker]

Min bror ble adoptert som 17-åring. Ikke voksen, men ikke langt ifra

Anonymous poster hash: 510a1...e24

[Anonym bruker]

Min far adopterte min halvsøster når hun var 26 økonomiske årsaker og rett på arv. Synes det var veldig fint, vi har jo vokst opp med de samme foreldrene, bare ikke biologisk.

 

Anonymous poster hash: 32b15...c67

[LillaGorilla♥♥]

Min far ble adoptert av sin far (altså i alt annet enn det rent juridiske) da han var over 50.

 

Det var bare en papirsak, da min farfar hadde fungert som hans far i ett og alt siden han var 3 år (hans biologiske far døde under krigen, før han ble født). De trodde at han allerede var adoptert, men det viste seg at det pga noe papirrot for så lenge siden hadde blitt noe kluss og at han dermed kun var registrert som min fars fosterfar.

Dette fikk de vite etter en sleivete kommentar fra noen fra den siden, som mente "han bare kunne holde kjeft siden han ikke var adoptert engang". Min farfar ble da rasende og fikk sporenstreks ordnet det slik at han også var min fars pappa også på papiret.

 

En fantastisk mann, forøvrig, min farfar. Verdens vakreste menneske, og den beste farfaren jeg kunne ha hatt. Gud, som jeg savner den mannen!<3