Legger dere merke til andre mødre som er litt "rare"

[Anonym bruker]

Altså, det er vanskelig å forklare. Hele mitt liv har jeg merket at mange folk rundt meg er veldig dømmende. Og har snakket nedlatende om folk som er litt "spesielle". Selv er jeg litt rar, og har alltid fått høre det også. Jeg har dårlig sorterte tanker, når jeg tenker etterpå på hva jeg har sagt så føler jeg at jeg må ha vært veldig lite forståelig, og ubestemmelig, og sitter med en gang igjen med en følelse av at alle rundt har garantert misforstått meg... Og tolket meg sånn og sånn, alltid til det negative.

Jeg synes blikkontakt er vanskelig, jeg vimser veldig og sier ting helt på måfå, dårlige spøker bare plopser ut... Jeg føler meg bare konstant dum... Jeg smiler og er hyggelig, jeg bare "snubler" sånn...

Og jeg skulle bare ønske det gikk ann å få en ordentlig bekreftelse på at det ikke er så ille som jeg tror.

Men legger dere godt merke til andre som er som meg? Hva tenker dere om slike som meg? Jeg vet at det ikke bare er i hodet mitt dette her, jeg vet at mange synes jeg er litt spesiell. Men når dere legger merke til en som meg - tolkes jeg veldig negativt?

 

Anonymous poster hash: 9a158...709

[Anne-B.]

Personlig så ser jeg sånt og tenker at en må se forbi det, og se mennesket og hva det mennesket står for. Jeg har mange "rare" venner. Jeg er litt rar selv. Alle personer kommer fra noe og jeg syns det må være rom for å få være litt rar. Så lenge man er snill og vil andre vel, så syns jeg må man se gjennom fingrene med andre ting. Kommer man borti feil type mennesker, så kan man trykkes ganske langt ned i søla før en skjønner hva som skjer.

[valkyrien]

Vanligvis har jeg mer enn nok med meg selv, så det er utrolig sjeldent jeg legger merke til andre.

[Anonym bruker]

Altså, det er vanskelig å forklare. Hele mitt liv har jeg merket at mange folk rundt meg er veldig dømmende. Og har snakket nedlatende om folk som er litt "spesielle". Selv er jeg litt rar, og har alltid fått høre det også. Jeg har dårlig sorterte tanker, når jeg tenker etterpå på hva jeg har sagt så føler jeg at jeg må ha vært veldig lite forståelig, og ubestemmelig, og sitter med en gang igjen med en følelse av at alle rundt har garantert misforstått meg... Og tolket meg sånn og sånn, alltid til det negative.

Jeg synes blikkontakt er vanskelig, jeg vimser veldig og sier ting helt på måfå, dårlige spøker bare plopser ut... Jeg føler meg bare konstant dum... Jeg smiler og er hyggelig, jeg bare "snubler" sånn...

Og jeg skulle bare ønske det gikk ann å få en ordentlig bekreftelse på at det ikke er så ille som jeg tror.

Men legger dere godt merke til andre som er som meg? Hva tenker dere om slike som meg? Jeg vet at det ikke bare er i hodet mitt dette her, jeg vet at mange synes jeg er litt spesiell. Men når dere legger merke til en som meg - tolkes jeg veldig negativt?

 

Anonymous poster hash: 9a158...709

jeg har masse "rare" venner jeg, som sier og gjør mye rart og plumper ut med ting på feil sted:) og det er herlige mennesker! Ja legger merke til når noen er litt rare, men det gjør meg ingen verdens ting! jeg tror vel alle er litt rare på sitt vis, og det er ofte det som er morsomt med andre mennesker:) har pusige kolleager, men ser mer på om folk er gode og ønsker andre vel enn om de er "rare". 

synes det er verre med såkalte "oppegående" mennesker som hele tiden kommer med kommentarer som man rett og slett blir usikker på om var spydig eller ei...

 

Anonymous poster hash: c0baf...e87

[Anonym bruker]

Vanligvis har jeg mer enn nok med meg selv, så det er utrolig sjeldent jeg legger merke til andre.

 

Ikke en gang når du er i dialog med andre?

 

Anonymous poster hash: 2338e...e44

[Anonym bruker]

Altså, det er vanskelig å forklare. Hele mitt liv har jeg merket at mange folk rundt meg er veldig dømmende. Og har snakket nedlatende om folk som er litt "spesielle". Selv er jeg litt rar, og har alltid fått høre det også. Jeg har dårlig sorterte tanker, når jeg tenker etterpå på hva jeg har sagt så føler jeg at jeg må ha vært veldig lite forståelig, og ubestemmelig, og sitter med en gang igjen med en følelse av at alle rundt har garantert misforstått meg... Og tolket meg sånn og sånn, alltid til det negative.

Jeg synes blikkontakt er vanskelig, jeg vimser veldig og sier ting helt på måfå, dårlige spøker bare plopser ut... Jeg føler meg bare konstant dum... Jeg smiler og er hyggelig, jeg bare "snubler" sånn...

Og jeg skulle bare ønske det gikk ann å få en ordentlig bekreftelse på at det ikke er så ille som jeg tror.

Men legger dere godt merke til andre som er som meg? Hva tenker dere om slike som meg? Jeg vet at det ikke bare er i hodet mitt dette her, jeg vet at mange synes jeg er litt spesiell. Men når dere legger merke til en som meg - tolkes jeg veldig negativt?

 

Anonymous poster hash: 9a158...709

He he, du virker litt keitete sosialt ingenting galt med det. Det er bare søtt. Så lenge du er vennlig og snill er du jo bare en fargeklatt når vi sier "så fint at folk er forskjellig, ellers hadde det blitt kjedelig," så er det jo nettopp sånne som deg man tenker på. Sånne som kanskje er litt annerledes, men ikke på den gale måten vær glad i deg selv du

 

Anonymous poster hash: b8a02...2b8

[¤Hippie¤]

Altså, det er vanskelig å forklare. Hele mitt liv har jeg merket at mange folk rundt meg er veldig dømmende. Og har snakket nedlatende om folk som er litt "spesielle". Selv er jeg litt rar, og har alltid fått høre det også. Jeg har dårlig sorterte tanker, når jeg tenker etterpå på hva jeg har sagt så føler jeg at jeg må ha vært veldig lite forståelig, og ubestemmelig, og sitter med en gang igjen med en følelse av at alle rundt har garantert misforstått meg... Og tolket meg sånn og sånn, alltid til det negative.

Jeg synes blikkontakt er vanskelig, jeg vimser veldig og sier ting helt på måfå, dårlige spøker bare plopser ut... Jeg føler meg bare konstant dum... Jeg smiler og er hyggelig, jeg bare "snubler" sånn...

Og jeg skulle bare ønske det gikk ann å få en ordentlig bekreftelse på at det ikke er så ille som jeg tror.

Men legger dere godt merke til andre som er som meg? Hva tenker dere om slike som meg? Jeg vet at det ikke bare er i hodet mitt dette her, jeg vet at mange synes jeg er litt spesiell. Men når dere legger merke til en som meg - tolkes jeg veldig negativt?Anonymous poster hash: 9a158...709

Wow...! Er jo som å lese om meg sjøl jo :-P :-)

Legger ikke merke til slik type rare mennesker, men legger merke til de som er spesielle på en litt mindre bra måte (og det gjør de med meg også) :-)

[valkyrien]

 

Vanligvis har jeg mer enn nok med meg selv, så det er utrolig sjeldent jeg legger merke til andre.

 

Ikke en gang når du er i dialog med andre?

 

Anonymous poster hash: 2338e...e44

 

Litt selvfølgelig, men spesielt i dialog med andre ukjente så forkuserer jeg på å fremstå som "normal" selv, så jeg tenker ikke mye over hvordan andre oppfører seg.

[Anonym bruker]

 

Altså, det er vanskelig å forklare. Hele mitt liv har jeg merket at mange folk rundt meg er veldig dømmende. Og har snakket nedlatende om folk som er litt "spesielle". Selv er jeg litt rar, og har alltid fått høre det også. Jeg har dårlig sorterte tanker, når jeg tenker etterpå på hva jeg har sagt så føler jeg at jeg må ha vært veldig lite forståelig, og ubestemmelig, og sitter med en gang igjen med en følelse av at alle rundt har garantert misforstått meg... Og tolket meg sånn og sånn, alltid til det negative.

Jeg synes blikkontakt er vanskelig, jeg vimser veldig og sier ting helt på måfå, dårlige spøker bare plopser ut... Jeg føler meg bare konstant dum... Jeg smiler og er hyggelig, jeg bare "snubler" sånn...

Og jeg skulle bare ønske det gikk ann å få en ordentlig bekreftelse på at det ikke er så ille som jeg tror.

Men legger dere godt merke til andre som er som meg? Hva tenker dere om slike som meg? Jeg vet at det ikke bare er i hodet mitt dette her, jeg vet at mange synes jeg er litt spesiell. Men når dere legger merke til en som meg - tolkes jeg veldig negativt?

 

Anonymous poster hash: 9a158...709

He he, du virker litt keitete sosialt ingenting galt med det. Det er bare søtt. Så lenge du er vennlig og snill er du jo bare en fargeklatt når vi sier "så fint at folk er forskjellig, ellers hadde det blitt kjedelig," så er det jo nettopp sånne som deg man tenker på. Sånne som kanskje er litt annerledes, men ikke på den gale måten vær glad i deg selv du

 

Anonymous poster hash: b8a02...2b8

Hehe... Jeg skulle ønske alle tenkte som deg, da hadde jeg vært litt mindre engstelig:p men jeg føler at flere ser så rart på meg, og jeg tenker at de må jo tro jeg feiler noe..

HI

 

Anonymous poster hash: 2338e...e44

[Mandala]

Vanligvis har jeg mer enn nok med meg selv, så det er utrolig sjeldent jeg legger merke til andre.

Jeg er som dette. Men jeg merker jo at mange ser de helt utroligste ting hos andre. Man må nok bare leve med det, at noen legger merke til og dømmer alt mulig.

[bønni]

Vet du hva? Hvis du smiler og er hyggelig når du snakker med meg så skal det mye til for at jeg ikke synes det er hyggelig å snakke med deg!! :-) Folk er så forskjellige og det er helt greit for meg, men jeg synes det er trist og kjedelig hvis folk er tause, avvisende og ikke noe hyggelige. Jeg mottar gjerne en plump vits, malplassert kommentar eller assosiasjon eller famlende small talk så lenge intensjonen er vennlig. Jeg blir glad av å treffe sånne folk, gir litt piff og input i hverdagen. Håper du finnes i min omgangskrets.

[Anonym bruker]

 

 

Altså, det er vanskelig å forklare. Hele mitt liv har jeg merket at mange folk rundt meg er veldig dømmende. Og har snakket nedlatende om folk som er litt "spesielle". Selv er jeg litt rar, og har alltid fått høre det også. Jeg har dårlig sorterte tanker, når jeg tenker etterpå på hva jeg har sagt så føler jeg at jeg må ha vært veldig lite forståelig, og ubestemmelig, og sitter med en gang igjen med en følelse av at alle rundt har garantert misforstått meg... Og tolket meg sånn og sånn, alltid til det negative.

Jeg synes blikkontakt er vanskelig, jeg vimser veldig og sier ting helt på måfå, dårlige spøker bare plopser ut... Jeg føler meg bare konstant dum... Jeg smiler og er hyggelig, jeg bare "snubler" sånn...

Og jeg skulle bare ønske det gikk ann å få en ordentlig bekreftelse på at det ikke er så ille som jeg tror.

Men legger dere godt merke til andre som er som meg? Hva tenker dere om slike som meg? Jeg vet at det ikke bare er i hodet mitt dette her, jeg vet at mange synes jeg er litt spesiell. Men når dere legger merke til en som meg - tolkes jeg veldig negativt?

 

Anonymous poster hash: 9a158...709

He he, du virker litt keitete sosialt ingenting galt med det. Det er bare søtt. Så lenge du er vennlig og snill er du jo bare en fargeklatt når vi sier "så fint at folk er forskjellig, ellers hadde det blitt kjedelig," så er det jo nettopp sånne som deg man tenker på. Sånne som kanskje er litt annerledes, men ikke på den gale måten vær glad i deg selv du

 

Anonymous poster hash: b8a02...2b8

Hehe... Jeg skulle ønske alle tenkte som deg, da hadde jeg vært litt mindre engstelig:p men jeg føler at flere ser så rart på meg, og jeg tenker at de må jo tro jeg feiler noe..

HI

 

Anonymous poster hash: 2338e...e44

Ja, men gjør det noe da? så er du kanskje litt rar da, og kanskje litt dum innimellom, men det gjør vel ingenting? det er lov det

 

Anonymous poster hash: b8a02...2b8

[Anonym bruker]

 

 

 

Altså, det er vanskelig å forklare. Hele mitt liv har jeg merket at mange folk rundt meg er veldig dømmende. Og har snakket nedlatende om folk som er litt "spesielle". Selv er jeg litt rar, og har alltid fått høre det også. Jeg har dårlig sorterte tanker, når jeg tenker etterpå på hva jeg har sagt så føler jeg at jeg må ha vært veldig lite forståelig, og ubestemmelig, og sitter med en gang igjen med en følelse av at alle rundt har garantert misforstått meg... Og tolket meg sånn og sånn, alltid til det negative.

Jeg synes blikkontakt er vanskelig, jeg vimser veldig og sier ting helt på måfå, dårlige spøker bare plopser ut... Jeg føler meg bare konstant dum... Jeg smiler og er hyggelig, jeg bare "snubler" sånn...

Og jeg skulle bare ønske det gikk ann å få en ordentlig bekreftelse på at det ikke er så ille som jeg tror.

Men legger dere godt merke til andre som er som meg? Hva tenker dere om slike som meg? Jeg vet at det ikke bare er i hodet mitt dette her, jeg vet at mange synes jeg er litt spesiell. Men når dere legger merke til en som meg - tolkes jeg veldig negativt?

 

Anonymous poster hash: 9a158...709

He he, du virker litt keitete sosialt ingenting galt med det. Det er bare søtt. Så lenge du er vennlig og snill er du jo bare en fargeklatt når vi sier "så fint at folk er forskjellig, ellers hadde det blitt kjedelig," så er det jo nettopp sånne som deg man tenker på. Sånne som kanskje er litt annerledes, men ikke på den gale måten vær glad i deg selv du

 

Anonymous poster hash: b8a02...2b8

Hehe... Jeg skulle ønske alle tenkte som deg, da hadde jeg vært litt mindre engstelig:p men jeg føler at flere ser så rart på meg, og jeg tenker at de må jo tro jeg feiler noe..

HI

 

Anonymous poster hash: 2338e...e44

Ja, men gjør det noe da? så er du kanskje litt rar da, og kanskje litt dum innimellom, men det gjør vel ingenting? det er lov det

 

Anonymous poster hash: b8a02...2b8

Hehe, litt flaut å si men jeg tror det er litt det at jeg gjerne vil at folk skal like meg... Ikke gå rundt og tro at jeg er helt merkelig og dum:p

 

Anonymous poster hash: 2338e...e44

[Anonym bruker]

Vet du hva? Hvis du smiler og er hyggelig når du snakker med meg så skal det mye til for at jeg ikke synes det er hyggelig å snakke med deg!! :-) Folk er så forskjellige og det er helt greit for meg, men jeg synes det er trist og kjedelig hvis folk er tause, avvisende og ikke noe hyggelige. Jeg mottar gjerne en plump vits, malplassert kommentar eller assosiasjon eller famlende small talk så lenge intensjonen er vennlig. Jeg blir glad av å treffe sånne folk, gir litt piff og input i hverdagen. Håper du finnes i min omgangskrets.

Og jeg tror det er sånne som deg jeg får mye bedre kontakt med, da flyter praten bedre og jeg blir ikke helt nevrotisk etterpå, hehe... Noen ganger merker man om andre er veldig lite fordomsfulle, da er man mer seg selv. Og når "seg-selv" blir godtatt så har man det veldig greit:)

HI

 

Anonymous poster hash: 2338e...e44

[Anonym bruker]

Jeg kan legge merke til om andre er litt rare ja, men jeg ser ikke på sånne som deg som rare. Du høres mer morsom og interessant ut enn rar.  Uansett så elsker jeg å snakke med folk som smiler og er hyggelige, for da slapper jeg mer av og blir i godt humør selv.

Anonymous poster hash: 014c0...11e

[Englenemine]

Jeg legger merke til om andre er rare og heldivis. For jeg er rar selv og alltid hyggelig møte noen litt annerledes å bli kjent med liker godt å ha " vanlige" ikke rare venner og altså men av og til møter jeg noen jeg klikker med pga likheter.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Altså, det er vanskelig å forklare. Hele mitt liv har jeg merket at mange folk rundt meg er veldig dømmende. Og har snakket nedlatende om folk som er litt "spesielle". Selv er jeg litt rar, og har alltid fått høre det også. Jeg har dårlig sorterte tanker, når jeg tenker etterpå på hva jeg har sagt så føler jeg at jeg må ha vært veldig lite forståelig, og ubestemmelig, og sitter med en gang igjen med en følelse av at alle rundt har garantert misforstått meg... Og tolket meg sånn og sånn, alltid til det negative.

Jeg synes blikkontakt er vanskelig, jeg vimser veldig og sier ting helt på måfå, dårlige spøker bare plopser ut... Jeg føler meg bare konstant dum... Jeg smiler og er hyggelig, jeg bare "snubler" sånn...

Og jeg skulle bare ønske det gikk ann å få en ordentlig bekreftelse på at det ikke er så ille som jeg tror.

Men legger dere godt merke til andre som er som meg? Hva tenker dere om slike som meg? Jeg vet at det ikke bare er i hodet mitt dette her, jeg vet at mange synes jeg er litt spesiell. Men når dere legger merke til en som meg - tolkes jeg veldig negativt?

 

Anonymous poster hash: 9a158...709

He he, du virker litt keitete sosialt ingenting galt med det. Det er bare søtt. Så lenge du er vennlig og snill er du jo bare en fargeklatt når vi sier "så fint at folk er forskjellig, ellers hadde det blitt kjedelig," så er det jo nettopp sånne som deg man tenker på. Sånne som kanskje er litt annerledes, men ikke på den gale måten vær glad i deg selv du

 

Anonymous poster hash: b8a02...2b8

Hehe... Jeg skulle ønske alle tenkte som deg, da hadde jeg vært litt mindre engstelig:p men jeg føler at flere ser så rart på meg, og jeg tenker at de må jo tro jeg feiler noe..

HI

 

Anonymous poster hash: 2338e...e44

Ja, men gjør det noe da? så er du kanskje litt rar da, og kanskje litt dum innimellom, men det gjør vel ingenting? det er lov det

 

Anonymous poster hash: b8a02...2b8

Hehe, litt flaut å si men jeg tror det er litt det at jeg gjerne vil at folk skal like meg... Ikke gå rundt og tro at jeg er helt merkelig og dum:p

 

Anonymous poster hash: 2338e...e44

Ser den men tror du ikke folk kan like deg på tross av at du er litt dum og rar da? Eller kanskje til og med _fordi_ du er det?

 

Jeg tror ikke at problemet ditt er at du er rar (for dumme og rare er vi nemlig alle i blandt ), problemet ditt er at du har dårlig selvtillit.

 

Mannen min pleier å synge en sang han vokste opp med:

"Vær glad i den nesa du har,

det gjør ingenting om den er både krokete og rar."

 

Det er en fin sang.

 

Anonymous poster hash: b8a02...2b8