Finnes det piller mot vanskelige unger?

[lavendelblomst]

Datteren min er mildt sagt en sta sjel og jeg skjønner ikke hvordan noen kan være så vrang i matveien.

I dag, hun hadde lyst på fiskepinner, og jeg tenker at det er greit, men at jeg har lyst til å prøve å lage det selv, altså ikke kjøpe fiskepinner.

Og jeg setter i gang, styrer og strever. Hun får det hun ber om for første gang på lenge, så jeg lager en munn av gulrøtter og erter, øynene er to agurkskiver, en rømme-dæsj som nese og fiskepinnene som hår. Og hva gjør hun? Hun tar noen biter av agurkene, sier at maten min smaker vondt fordi jeg ikke har kjøpt fiskepinnene.

HURRA!

 

Og sånn er det hver gang jeg lager middag ifra bunnen av, og jeg vet maten ikke smaker så vondt for sønnen min spiser den og sier at jeg er flink til å lage mat.

Jeg har også prøvd å lage middag sammen med henne, men det fungerer ikke.

 

Nå gir jeg opp snart. Er det noen av dere vakre damer som har et tips eller to til meg? Hvordan får jeg min kjære datter til å spise den fordømte maten sin?

 

 

[Anne-B.]

Hun fikk jo strengt tatt ikke det hun ba om. Gi F i å dille med maten. La henne forsyne seg sjøl. Ha et minimumskrav om at maten skal smakes på og at det skal ligge grønnsaker på tallerkenen. Spiser hun ikke, så neivel. Jeg har en kresen unge sjøl, og vil hun heller ha en brødskive, så får hun det. Jeg gjør ingen sak ut av det, det er det som har fungert best her. På den måten blir det ikke en maktkamp. Hun spiser mer enn hun pleide å gjøre, så jeg tror det har lønnet seg.

[Iiiiik]

Jeg er et stykke på vei enig med Anne-B. Datteren din fikk ikke det hun ønsket seg. Hun har ingen formening om at det hjemmemekkete er mer arbeidskrevende enn det ferdigkjøpte og hun synes ikke det er innsatsen verd. Dermed er det ikke rimelig å forvente takknemlighet.

 

Her serveres imidlertid ikke brødskive til unger som ikke spiser. De får spise mer potet, mer gulrot, mer fisk avhengig av hva som ikke er så godt og så heller spise bedre til kveldsmat. Har også to småspiste, men det kommer seg nå. Det gjør det heldigvis for de aller fleste litt uavhengig av hva de voksne finner på.

 

Piller mot vanskelige unger? SSRI til mor? Benzo til ungen? Vet ikke jeg, men kjenner igjen at det er slitsomt i perioder!

[amandine]

Her er det grei nazi-skuring: Enten spiser du eller du lar være. Lar du være blir du sulten for da må du vente på neste måltid. 

Det gjelder selvfølgelig bare friske barn, barn som bare har litt vondt i viljen kan godt være litt sultne. De som har vondt andre steder får spesialbehandling:-)

[amandine]

Og en pille hadde vært bra. Både mot vanskelige unger, mot pms og mot gretne gubber.

[☆☆☆]

Her er det alltid to middagsalternativ: take it or leave it. Siste blir ofte vagt av toåringen, utan at eg trur ho daudar av det.

Endret 3. september 2014 av ★

[lavendelblomst]

Det største problemet er vel egentlig at hun spiser altfor lite, så det er vel egentlig det som plager meg. Litt sånn at jeg ikke vet helt hva jeg skal gjøre lengre.

 

Sjokolade til meg fungerte veldig bra.

[Iiiiik]

Jeg bekymret meg for inntaket hos min midterste, såpass at jeg bestilte en legetime. For meg var det deilig med den blodprøven som bekreftet at han kun trengte tilskudd av jern, utover det fikk han i seg alt han trengte.

[Anne-B.]

Greia er vel at det er forskjell på unger, hos noen sitter spisevegring dypere enn hos andre. Det må man jo alltid se an.

[Anne-B.]

Datteren min er mildt sagt en sta sjel og jeg skjønner ikke hvordan noen kan være så vrang i matveien.

I dag, hun hadde lyst på fiskepinner, og jeg tenker at det er greit, men at jeg har lyst til å prøve å lage det selv, altså ikke kjøpe fiskepinner.

Og jeg setter i gang, styrer og strever. Hun får det hun ber om for første gang på lenge, så jeg lager en munn av gulrøtter og erter, øynene er to agurkskiver, en rømme-dæsj som nese og fiskepinnene som hår. Og hva gjør hun? Hun tar noen biter av agurkene, sier at maten min smaker vondt fordi jeg ikke har kjøpt fiskepinnene.

HURRA!

 

Og sånn er det hver gang jeg lager middag ifra bunnen av, og jeg vet maten ikke smaker så vondt for sønnen min spiser den og sier at jeg er flink til å lage mat.

Jeg har også prøvd å lage middag sammen med henne, men det fungerer ikke.

 

Nå gir jeg opp snart. Er det noen av dere vakre damer som har et tips eller to til meg? Hvordan får jeg min kjære datter til å spise den fordømte maten sin?

Men du har i alle fall prøvd og er engasjert. Det er viktig. Men det er også viktig å finne ut om det er vondt i vilja, som Amandine sier, eller om det er noe annet. Jeg forstår det om du blir fornærma over reaksjonen hennes, for det er ikke gøy å legge masse arbeid i det, og så får man en sånn drittreaksjon tilbake. Jeg har også pleid å la dem (spesielt den ene ungen) spise enten bare potet eller bare gulrøtter eller hva det nå vi har til maten, også kjøtt eller fisk, vi har ikke trengt å ty til brødskive ofte. Da har jeg satt som premiss at om de bare vil ha kjøtt eller fisk, så får de ikke spise seg mette bare på det. To av unga har hatt perioder hvor det er uhyre nøye at ting ikke blandes. Alt måtte holdes avskilt, og grytemat var bare helt uaktuelt. Jeg har derfor funnet ut at så "ren" mat som mulig har vært bra, og har bare brukt enkle smakstilsetninger som salt, pepper og hvitløk. Lykke til, håper det går seg til! Her var måltidene pyton en periode, men en unge som slukte i seg maten og var ferdig før i andre hadde fått smakt, og med en eller to andre som alltids hadde et eller annet å klage over. Det går over.

[lavendelblomst]

 

Datteren min er mildt sagt en sta sjel og jeg skjønner ikke hvordan noen kan være så vrang i matveien.

I dag, hun hadde lyst på fiskepinner, og jeg tenker at det er greit, men at jeg har lyst til å prøve å lage det selv, altså ikke kjøpe fiskepinner.

Og jeg setter i gang, styrer og strever. Hun får det hun ber om for første gang på lenge, så jeg lager en munn av gulrøtter og erter, øynene er to agurkskiver, en rømme-dæsj som nese og fiskepinnene som hår. Og hva gjør hun? Hun tar noen biter av agurkene, sier at maten min smaker vondt fordi jeg ikke har kjøpt fiskepinnene.

HURRA!

 

Og sånn er det hver gang jeg lager middag ifra bunnen av, og jeg vet maten ikke smaker så vondt for sønnen min spiser den og sier at jeg er flink til å lage mat.

Jeg har også prøvd å lage middag sammen med henne, men det fungerer ikke.

 

Nå gir jeg opp snart. Er det noen av dere vakre damer som har et tips eller to til meg? Hvordan får jeg min kjære datter til å spise den fordømte maten sin?

Men du har i alle fall prøvd og er engasjert. Det er viktig. Men det er også viktig å finne ut om det er vondt i vilja, som Amandine sier, eller om det er noe annet. Jeg forstår det om du blir fornærma over reaksjonen hennes, for det er ikke gøy å legge masse arbeid i det, og så får man en sånn drittreaksjon tilbake. Jeg har også pleid å la dem (spesielt den ene ungen) spise enten bare potet eller bare gulrøtter eller hva det nå vi har til maten, også kjøtt eller fisk, vi har ikke trengt å ty til brødskive ofte. Da har jeg satt som premiss at om de bare vil ha kjøtt eller fisk, så får de ikke spise seg mette bare på det. To av unga har hatt perioder hvor det er uhyre nøye at ting ikke blandes. Alt måtte holdes avskilt, og grytemat var bare helt uaktuelt. Jeg har derfor funnet ut at så "ren" mat som mulig har vært bra, og har bare brukt enkle smakstilsetninger som salt, pepper og hvitløk. Lykke til, håper det går seg til! Her var måltidene pyton en periode, men en unge som slukte i seg maten og var ferdig før i andre hadde fått smakt, og med en eller to andre som alltids hadde et eller annet å klage over. Det går over.

 

 

Jeg ønsker meg at hun spiser, og jeg vet hun elsker kjøtt, men det må være rent, altså biffstykker, and og lignende varer. Vi har vært heldig og fått fugl av noen driver med jakt, problemet med det igjen er hvis jeg skal kjøpe det, det er dyrt. Hun er gjerne slik som "deler maten", grønnsaker et sted og kjøtt et sted. Hun spiser feks ikke lasagne. Men jeg skal ta alt til meg. Tusen takk for svar.

[ms.Pond]

Her tenker jeg som du allerede har fått høre: Take it or leave it. Forskjellen er hvis jeg lager noe jeg VET junior ikke liker. Da får han et alternativ, men samme tilbehør. Har alt for mange minner om iskalde middager med størknet saus og lange kvelder alene på kjøkkenet etter middagstid til at jeg ønsker det for mine barn. 

 

Jeg har begynt å lage plukkfat til hver middag; et enkelt fat med grønnsaksstaver (gulrot, kålrot, agurk, paprika, stangselleri osv), cherrytomater, og andre ting jeg finner i kjøleskapet, og setter fram til hver middag. Og det forsvinner faktisk først. Junior elsker det, og hiver seg over grønnsakene nesten før vi har satt oss. Og jeg er glad til, for eter han seg mett på grønnsaker har han fått i seg mye bra. Han elsker å plukke og dandere på fatet selv, ser ut som om han legger sjela si i det innimellom. Og så liker han ikke varm mat så godt, så dette er ideelt å knaske på til resten av middagen har nådd akseptabel temperatur. Og dette er gutten som satt og plukket ut nesten alt i salaten fordi han "ikke likte det". Når han får ordne det selv, så går det jammen meg ned likevel! 

Ellers har vi som regel at maten skal smakes på, men det er ingen spisetvang. Vil man ikke ha, så vil man ikke ha. Da må man vente til neste måltid. 

 

Glemte det siste: Barn har dessverre liten innsikt i hjemmelaget vs butikkjøpt mat. Det de henger seg opp i er smak og konsistens, og er den ikke prikk lik, så er det ikke bra nok. Grim og gru, men lite å gjøre med. Har hatt et par episoder med besøk som har fått servert mat etter min oppskrift der de er vant med noe annet, og det har ganske enkelt ikke blitt noe mer enn den ene biten med mat fulgt av "jeg vil ikke ha noe mer". 

Endret 4. september 2014 av mama foodie

[Anne-B.]

 

 

Datteren min er mildt sagt en sta sjel og jeg skjønner ikke hvordan noen kan være så vrang i matveien.

I dag, hun hadde lyst på fiskepinner, og jeg tenker at det er greit, men at jeg har lyst til å prøve å lage det selv, altså ikke kjøpe fiskepinner.

Og jeg setter i gang, styrer og strever. Hun får det hun ber om for første gang på lenge, så jeg lager en munn av gulrøtter og erter, øynene er to agurkskiver, en rømme-dæsj som nese og fiskepinnene som hår. Og hva gjør hun? Hun tar noen biter av agurkene, sier at maten min smaker vondt fordi jeg ikke har kjøpt fiskepinnene.

HURRA!

 

Og sånn er det hver gang jeg lager middag ifra bunnen av, og jeg vet maten ikke smaker så vondt for sønnen min spiser den og sier at jeg er flink til å lage mat.

Jeg har også prøvd å lage middag sammen med henne, men det fungerer ikke.

 

Nå gir jeg opp snart. Er det noen av dere vakre damer som har et tips eller to til meg? Hvordan får jeg min kjære datter til å spise den fordømte maten sin?

Men du har i alle fall prøvd og er engasjert. Det er viktig. Men det er også viktig å finne ut om det er vondt i vilja, som Amandine sier, eller om det er noe annet. Jeg forstår det om du blir fornærma over reaksjonen hennes, for det er ikke gøy å legge masse arbeid i det, og så får man en sånn drittreaksjon tilbake. Jeg har også pleid å la dem (spesielt den ene ungen) spise enten bare potet eller bare gulrøtter eller hva det nå vi har til maten, også kjøtt eller fisk, vi har ikke trengt å ty til brødskive ofte. Da har jeg satt som premiss at om de bare vil ha kjøtt eller fisk, så får de ikke spise seg mette bare på det. To av unga har hatt perioder hvor det er uhyre nøye at ting ikke blandes. Alt måtte holdes avskilt, og grytemat var bare helt uaktuelt. Jeg har derfor funnet ut at så "ren" mat som mulig har vært bra, og har bare brukt enkle smakstilsetninger som salt, pepper og hvitløk. Lykke til, håper det går seg til! Her var måltidene pyton en periode, men en unge som slukte i seg maten og var ferdig før i andre hadde fått smakt, og med en eller to andre som alltids hadde et eller annet å klage over. Det går over.

 

 

Jeg ønsker meg at hun spiser, og jeg vet hun elsker kjøtt, men det må være rent, altså biffstykker, and og lignende varer. Vi har vært heldig og fått fugl av noen driver med jakt, problemet med det igjen er hvis jeg skal kjøpe det, det er dyrt. Hun er gjerne slik som "deler maten", grønnsaker et sted og kjøtt et sted. Hun spiser feks ikke lasagne. Men jeg skal ta alt til meg. Tusen takk for svar.

 

Kjenner meg veldig godt igjen altså.