Mistrivsel i barnehagen

[Anonym bruker]

Barnet vårt har byttet barnehage, men gir uttrykk for å ikke trives. Selv får jeg dårlige vibber av plassen, det virker kaotisk og lite strukturert og flere av de ansatte fremstår som mutt og uinteressert. Barnet, som vi frem til nå har hatt svært lite utfordringer med, vil ikke ut av sengen om morgenen, vil ikke kle på seg og får raserianfall flere ganger for dagen. Han sier i klare ord at han ikke vil i barnehagen og virker generelt trist og stresset. Han begynte for tre uker siden, og jeg er en person som sjeldent er raskt ute med å svartmale vanskelige situasjoner. Likevel sliter jeg med å avfeie guttens reaksjon med at de fleste barn vil ha utfordringer med å tilpasse seg ny barnehage.

 

Jeg er fristet til å undersøke flere barnehager i kommunen, for å se om det finnes en plass han vil finne seg bedre til rette. De sier i barnehagen at han gir uttrykk for å ha det fint, men fordi han ikke gråter seg gjennom dagen utelukker det ikke at han går rundt med vonde følelser når han er der. Han gir uttrykk overfor oss at han synes det er vanskelig å være der. Dette er en gutt som av flere rundt oss blir omtalt som trygg, tilpasningsdyktig og sosial. I løpet av disse ukene føler jeg at han har mistet noe, han er helt tydelig opprørt. Det er veldig vondt å se. 

 

Jeg tror ikke han blir behandlet dårlig. Det jeg har mistanke om er at han blir forvirret av mengden barn og få voksne å forholde seg til. Han er vant til mye voksenkontakt, men i denne barnehagen oppfatter jeg det slik at barna i stor grad er overlatt til seg selv. Jeg føler det er som en oppbevaringsplass, det tenkte jeg på ingen måte om den forrige barnehagen han gikk i.

 

Håpet er at det finnes en barnehage i kommunen med ledig plass hvor det er flere voksne pr barn, hvor de voksne er mer tilstedeværende og barna i større grad følges opp pedagogisk. Er det noen som har noen innspill til avveiningen mellom å la det skure og gå og håpe på at det bedrer seg, og det å bytte barnehage enda en gang? Blir det for dumt å måtte la han tilvennes enda en ny plass? Er det noen her som har vært i en lignende situasjon? Er veldig usikker på hva jeg skal gjøre. Han er forresten 3,5 år, kan det være alderen? At han er mer sårbar fordi han har nådd "trassalderen", og at barnehagen får skylden fordi det er nytt og utfordrende? 

 

Anonymous poster hash: 3a072...885

[Anonym bruker]

Noen som kan svare? 

Anonymous poster hash: b5a59...c91

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare, men mange barnehager bruker jo august til tilvenning. Da er det vel ofte de ikke har så mange planer. Kanskje det er mer kaotisk da? Kanskje det hjelper når de får fast samlingsstund, faste turdager etc?

 

Går det an at observerer ham litt for deg selv før du gir deg til kjenne ved henting? Kanskje lettest hvis de er ute når du henter. Det hender rett som det er at jeg studerer jenta mi litt for meg selv før jeg går bort til henne. Da får jeg med meg litt av samspillet hennes med andre barn.

 

Vel, dette var kanskje ikke veldig til hjelp, men nå dytter jeg litt på innlegget ditt samtidig.....

 

Anonymous poster hash: 28dfc...61c

[Anonym bruker]

Gi han litt mer tid. Snakk med de voksne og be dem gi han litt ekstra oppmerksomhet nå i starten. Siden han sikkert trenger det

 

Anonymous poster hash: 8dce4...b05

[Anonym bruker]

 

Barnet vårt har byttet barnehage, men gir uttrykk for å ikke trives. Selv får jeg dårlige vibber av plassen, det virker kaotisk og lite strukturert og flere av de ansatte fremstår som mutt og uinteressert. Barnet, som vi frem til nå har hatt svært lite utfordringer med, vil ikke ut av sengen om morgenen, vil ikke kle på seg og får raserianfall flere ganger for dagen. Han sier i klare ord at han ikke vil i barnehagen og virker generelt trist og stresset. Han begynte for tre uker siden, og jeg er en person som sjeldent er raskt ute med å svartmale vanskelige situasjoner. Likevel sliter jeg med å avfeie guttens reaksjon med at de fleste barn vil ha utfordringer med å tilpasse seg ny barnehage.

 

Jeg er fristet til å undersøke flere barnehager i kommunen, for å se om det finnes en plass han vil finne seg bedre til rette. De sier i barnehagen at han gir uttrykk for å ha det fint, men fordi han ikke gråter seg gjennom dagen utelukker det ikke at han går rundt med vonde følelser når han er der. Han gir uttrykk overfor oss at han synes det er vanskelig å være der. Dette er en gutt som av flere rundt oss blir omtalt som trygg, tilpasningsdyktig og sosial. I løpet av disse ukene føler jeg at han har mistet noe, han er helt tydelig opprørt. Det er veldig vondt å se.

 

Jeg tror ikke han blir behandlet dårlig. Det jeg har mistanke om er at han blir forvirret av mengden barn og få voksne å forholde seg til. Han er vant til mye voksenkontakt, men i denne barnehagen oppfatter jeg det slik at barna i stor grad er overlatt til seg selv. Jeg føler det er som en oppbevaringsplass, det tenkte jeg på ingen måte om den forrige barnehagen han gikk i.

 

Håpet er at det finnes en barnehage i kommunen med ledig plass hvor det er flere voksne pr barn, hvor de voksne er mer tilstedeværende og barna i større grad følges opp pedagogisk. Er det noen som har noen innspill til avveiningen mellom å la det skure og gå og håpe på at det bedrer seg, og det å bytte barnehage enda en gang? Blir det for dumt å måtte la han tilvennes enda en ny plass? Er det noen her som har vært i en lignende situasjon? Er veldig usikker på hva jeg skal gjøre. Han er forresten 3,5 år, kan det være alderen? At han er mer sårbar fordi han har nådd "trassalderen", og at barnehagen får skylden fordi det er nytt og utfordrende?

 

 

Anonymous poster hash: 3a072...885

Stakkars gutt, han kan ho ikke ha det sånn! Hadde aldri utsatt mine barn for noe sånt over så lang tid dere har gjort. Dere ser at barnehagen ikke er bra for han, da må dere ta han ut av barnehagen og evt søke andre steder. Kanskje trives han i en god barnehage med korte dager eller kanskje han har det best med bien dager i barnehage og boen dager hjemme hver uke. Prøv ut hva som passer deres barn men lytt nå til protestene hans. Han gir jo tydelig uttrykk for ikke å ha det bra!!!

 

Anonymous poster hash: a20fe...f3c

[Anonym bruker]

 

 

Barnet vårt har byttet barnehage, men gir uttrykk for å ikke trives. Selv får jeg dårlige vibber av plassen, det virker kaotisk og lite strukturert og flere av de ansatte fremstår som mutt og uinteressert. Barnet, som vi frem til nå har hatt svært lite utfordringer med, vil ikke ut av sengen om morgenen, vil ikke kle på seg og får raserianfall flere ganger for dagen. Han sier i klare ord at han ikke vil i barnehagen og virker generelt trist og stresset. Han begynte for tre uker siden, og jeg er en person som sjeldent er raskt ute med å svartmale vanskelige situasjoner. Likevel sliter jeg med å avfeie guttens reaksjon med at de fleste barn vil ha utfordringer med å tilpasse seg ny barnehage.

 

Jeg er fristet til å undersøke flere barnehager i kommunen, for å se om det finnes en plass han vil finne seg bedre til rette. De sier i barnehagen at han gir uttrykk for å ha det fint, men fordi han ikke gråter seg gjennom dagen utelukker det ikke at han går rundt med vonde følelser når han er der. Han gir uttrykk overfor oss at han synes det er vanskelig å være der. Dette er en gutt som av flere rundt oss blir omtalt som trygg, tilpasningsdyktig og sosial. I løpet av disse ukene føler jeg at han har mistet noe, han er helt tydelig opprørt. Det er veldig vondt å se.

 

Jeg tror ikke han blir behandlet dårlig. Det jeg har mistanke om er at han blir forvirret av mengden barn og få voksne å forholde seg til. Han er vant til mye voksenkontakt, men i denne barnehagen oppfatter jeg det slik at barna i stor grad er overlatt til seg selv. Jeg føler det er som en oppbevaringsplass, det tenkte jeg på ingen måte om den forrige barnehagen han gikk i.

 

Håpet er at det finnes en barnehage i kommunen med ledig plass hvor det er flere voksne pr barn, hvor de voksne er mer tilstedeværende og barna i større grad følges opp pedagogisk. Er det noen som har noen innspill til avveiningen mellom å la det skure og gå og håpe på at det bedrer seg, og det å bytte barnehage enda en gang? Blir det for dumt å måtte la han tilvennes enda en ny plass? Er det noen her som har vært i en lignende situasjon? Er veldig usikker på hva jeg skal gjøre. Han er forresten 3,5 år, kan det være alderen? At han er mer sårbar fordi han har nådd "trassalderen", og at barnehagen får skylden fordi det er nytt og utfordrende?

 

 

Anonymous poster hash: 3a072...885

Stakkars gutt, han kan ho ikke ha det sånn! Hadde aldri utsatt mine barn for noe sånt over så lang tid dere har gjort. Dere ser at barnehagen ikke er bra for han, da må dere ta han ut av barnehagen og evt søke andre steder. Kanskje trives han i en god barnehage med korte dager eller kanskje han har det best med bien dager i barnehage og boen dager hjemme hver uke. Prøv ut hva som passer deres barn men lytt nå til protestene hans. Han gir jo tydelig uttrykk for ikke å ha det bra!!!

 

Anonymous poster hash: a20fe...f3c

ble noen skrivefeil men skriver fra mob..

 

Anonymous poster hash: a20fe...f3c

[Anonym bruker]

Huff, dette var som å lese om vår egen situasjon. Har også byttet barnehage, og det er som to forskjellige verdener. Fra å glede seg til hver dag, gruer nå barnet seg mesteparten av tiden vi er hjemme. Har valgt å prøve å gi den nye en sjanse, håpet er jo at barnet trives når de kommer ordentlig i gang, men frykter at vi kommer til å søke oss tilbake til den gamle/en annen barnehage for at barnet skal få tilbake gleden ved å gå i barnehagen. Føler med dere!

 

Anonymous poster hash: 8aedc...249

[Anonym bruker]

Huff, dette var som å lese om vår egen situasjon. Har også byttet barnehage, og det er som to forskjellige verdener. Fra å glede seg til hver dag, gruer nå barnet seg mesteparten av tiden vi er hjemme. Har valgt å prøve å gi den nye en sjanse, håpet er jo at barnet trives når de kommer ordentlig i gang, men frykter at vi kommer til å søke oss tilbake til den gamle/en annen barnehage for at barnet skal få tilbake gleden ved å gå i barnehagen. Føler med dere!

 

Anonymous poster hash: 8aedc...249

Stakkars barn, dere kan jo ikke holde på sånn!!!

 

Anonymous poster hash: a20fe...f3c

[Anonym bruker]

 

Huff, dette var som å lese om vår egen situasjon. Har også byttet barnehage, og det er som to forskjellige verdener. Fra å glede seg til hver dag, gruer nå barnet seg mesteparten av tiden vi er hjemme. Har valgt å prøve å gi den nye en sjanse, håpet er jo at barnet trives når de kommer ordentlig i gang, men frykter at vi kommer til å søke oss tilbake til den gamle/en annen barnehage for at barnet skal få tilbake gleden ved å gå i barnehagen. Føler med dere!

 

Anonymous poster hash: 8aedc...249

Stakkars barn, dere kan jo ikke holde på sånn!!!

 

Anonymous poster hash: a20fe...f3c

Vi vet... Den som hadde hatt en magisk løsning...

 

Anonymous poster hash: 8aedc...249

[n74]

Har du vært hjemme med han frem til nå og dette er hans første gang i barnehagen?

Da vil jeg tro han ikke har knekt lekekoden ennå - og at de andre barna kjenner hverandre fra før så det kan være vanskelig å skjønne deres samspill?

 

Hvis han "bare" har byttet fra småbarn til storbarnavdeling så kan det jo være et sjokk med et større antall barn og mere støy. Det var det i alle fall for min jente, selv om hun kjente mange av barna fra før.

Tempoet var høyere, det var mer støy og et par av de voksne var skarpere i tonen henne hva hun var vant til.

 

I begge tilfeller tror jeg det handler om å gi det tid - men som en annen sier, be om at de har litt ekstra fokus på det. I alle fall ved ankomst.

[Anonym bruker]

Vi flyttet i sommer og datteren min begynte i ny barnehage. Den var kaotisk, null rutiner, MYE tv- og filmtitting (som i at de så film hver dag), ungene vandret rundt og det var ikke noe opplegg. En gang fant jeg ungene lekende med de ansatte sitt askebeger. Sneiper over alt... Æsj!!

Jeg kontaktet kommunen og fikk heldigvis plass i en annen barnehage (var 1 barn som nettopp hadde sagt opp). Er strålende fornøyd med den nye barnehagen:)!

 

Følg magen og be om bytte! Mi bytta etter 14 dager. Jo før, jo bedre for barnet:)

 

Anonymous poster hash: 206e9...5be

[Anonym bruker]

Vi flyttet i sommer og datteren min begynte i ny barnehage. Den var kaotisk, null rutiner, MYE tv- og filmtitting (som i at de så film hver dag), ungene vandret rundt og det var ikke noe opplegg. En gang fant jeg ungene lekende med de ansatte sitt askebeger. Sneiper over alt... Æsj!!

Jeg kontaktet kommunen og fikk heldigvis plass i en annen barnehage (var 1 barn som nettopp hadde sagt opp). Er strålende fornøyd med den nye barnehagen:)!

 

Følg magen og be om bytte! Mi bytta etter 14 dager. Jo før, jo bedre for barnet:)

 

Anonymous poster hash: 206e9...5be

"En gang fant jeg ungene lekende med de ansatte sitt askebeger. Sneiper over alt... Æsj!!!"

Jeg er sjokkert over at det er mulig. Hjelpes. Hva gjorde kommunen med denne barnehagen da?

 

Anonymous poster hash: befbe...70e

[Anonym bruker]

Vi flyttet i sommer og datteren min begynte i ny barnehage. Den var kaotisk, null rutiner, MYE tv- og filmtitting (som i at de så film hver dag), ungene vandret rundt og det var ikke noe opplegg. En gang fant jeg ungene lekende med de ansatte sitt askebeger. Sneiper over alt... Æsj!!

Jeg kontaktet kommunen og fikk heldigvis plass i en annen barnehage (var 1 barn som nettopp hadde sagt opp). Er strålende fornøyd med den nye barnehagen:)!

 

Følg magen og be om bytte! Mi bytta etter 14 dager. Jo før, jo bedre for barnet:)

 

Anonymous poster hash: 206e9...5be

 

Hjelpe meg, det var ille!! Noe sånt ville jeg aldri i verden akseptert, det var godt dere fant en bedre løsning. HI

 

Anonymous poster hash: 3a072...885

[Anonym bruker]

Har du vært hjemme med han frem til nå og dette er hans første gang i barnehagen?

Da vil jeg tro han ikke har knekt lekekoden ennå - og at de andre barna kjenner hverandre fra før så det kan være vanskelig å skjønne deres samspill?

 

Hvis han "bare" har byttet fra småbarn til storbarnavdeling så kan det jo være et sjokk med et større antall barn og mere støy. Det var det i alle fall for min jente, selv om hun kjente mange av barna fra før.

Tempoet var høyere, det var mer støy og et par av de voksne var skarpere i tonen henne hva hun var vant til.

 

I begge tilfeller tror jeg det handler om å gi det tid - men som en annen sier, be om at de har litt ekstra fokus på det. I alle fall ved ankomst.

 

Han begynte i barnehage da han var 1,5. Vi flyttet i sommer, derfor er han nå i en ny barnehage hvor han har begynt på storbarnsavdeling. Det er nok overgangen han sliter med, både nye barn og voksne, men også større grupper, mer støy og mindre struktur. Jeg mistenker at leken er voldsommere blant barna i den alderen de er i nå, og det har han aldri vært noe fan av. Han er en som trekker seg litt unna hvis det blir for voldsomt, men her tror jeg ikke han får samme mulighet til det når de er så mange. Jeg tror jeg skal ta en prat med ped.leder. Takk for innspill! HI

 

Anonymous poster hash: 3a072...885

[Anonym bruker]

Huff, dette var som å lese om vår egen situasjon. Har også byttet barnehage, og det er som to forskjellige verdener. Fra å glede seg til hver dag, gruer nå barnet seg mesteparten av tiden vi er hjemme. Har valgt å prøve å gi den nye en sjanse, håpet er jo at barnet trives når de kommer ordentlig i gang, men frykter at vi kommer til å søke oss tilbake til den gamle/en annen barnehage for at barnet skal få tilbake gleden ved å gå i barnehagen. Føler med dere!

 

Anonymous poster hash: 8aedc...249

 

Det er det vi også føler. Barnehagen han gikk i tidligere må være Norges beste, det er jeg overbevist om! Vi visste at fallhøyden ved bytte var stor. Vi er i kontakt med to andre barnehager i området som sier de har ledig plass, vi kommer til å besøke de og se hvordan de har det der og om vi får en bedre følelse. HI

 

Anonymous poster hash: 3a072...885

[Anonym bruker]

 

Barnet vårt har byttet barnehage, men gir uttrykk for å ikke trives. Selv får jeg dårlige vibber av plassen, det virker kaotisk og lite strukturert og flere av de ansatte fremstår som mutt og uinteressert. Barnet, som vi frem til nå har hatt svært lite utfordringer med, vil ikke ut av sengen om morgenen, vil ikke kle på seg og får raserianfall flere ganger for dagen. Han sier i klare ord at han ikke vil i barnehagen og virker generelt trist og stresset. Han begynte for tre uker siden, og jeg er en person som sjeldent er raskt ute med å svartmale vanskelige situasjoner. Likevel sliter jeg med å avfeie guttens reaksjon med at de fleste barn vil ha utfordringer med å tilpasse seg ny barnehage.

 

Jeg er fristet til å undersøke flere barnehager i kommunen, for å se om det finnes en plass han vil finne seg bedre til rette. De sier i barnehagen at han gir uttrykk for å ha det fint, men fordi han ikke gråter seg gjennom dagen utelukker det ikke at han går rundt med vonde følelser når han er der. Han gir uttrykk overfor oss at han synes det er vanskelig å være der. Dette er en gutt som av flere rundt oss blir omtalt som trygg, tilpasningsdyktig og sosial. I løpet av disse ukene føler jeg at han har mistet noe, han er helt tydelig opprørt. Det er veldig vondt å se.

 

Jeg tror ikke han blir behandlet dårlig. Det jeg har mistanke om er at han blir forvirret av mengden barn og få voksne å forholde seg til. Han er vant til mye voksenkontakt, men i denne barnehagen oppfatter jeg det slik at barna i stor grad er overlatt til seg selv. Jeg føler det er som en oppbevaringsplass, det tenkte jeg på ingen måte om den forrige barnehagen han gikk i.

 

Håpet er at det finnes en barnehage i kommunen med ledig plass hvor det er flere voksne pr barn, hvor de voksne er mer tilstedeværende og barna i større grad følges opp pedagogisk. Er det noen som har noen innspill til avveiningen mellom å la det skure og gå og håpe på at det bedrer seg, og det å bytte barnehage enda en gang? Blir det for dumt å måtte la han tilvennes enda en ny plass? Er det noen her som har vært i en lignende situasjon? Er veldig usikker på hva jeg skal gjøre. Han er forresten 3,5 år, kan det være alderen? At han er mer sårbar fordi han har nådd "trassalderen", og at barnehagen får skylden fordi det er nytt og utfordrende?

 

 

Anonymous poster hash: 3a072...885

Stakkars gutt, han kan ho ikke ha det sånn! Hadde aldri utsatt mine barn for noe sånt over så lang tid dere har gjort. Dere ser at barnehagen ikke er bra for han, da må dere ta han ut av barnehagen og evt søke andre steder. Kanskje trives han i en god barnehage med korte dager eller kanskje han har det best med bien dager i barnehage og boen dager hjemme hver uke. Prøv ut hva som passer deres barn men lytt nå til protestene hans. Han gir jo tydelig uttrykk for ikke å ha det bra!!!

 

Anonymous poster hash: a20fe...f3c

 

 

Han har allerede korte dager da mannen har mulighet til å hente tidlig. Vi er i kontakt med to andre barnehager her som vi skal besøke og vurdere om kan være bedre for han. Så tenker jeg at vi ikke har noen garanti for at han vil trives bedre en annen plass heller. Men da har vi ihvertfall prøvd. HI

 

Anonymous poster hash: 3a072...885

[Anonym bruker]

Vår gutt er sånn som du beskriver din, og har akkurat begynt på stor avdeling. Han begynte plutselig å bli hysterisk ved levering, klamret seg til oss og ville være med hjem igjen.

 

Fikk tips av ped leder om å levere han tidligere, før det var så mange barn der, og det fungerte veldig bra. Ikke bare ved at levering ble lettere, men han kom også bedre inn i leken når han fikk begynt mens det ikke var så mange å forholde seg til, så hele dagen ble bedre for ham.

Anonymous poster hash: 3227b...aee

[Anonym bruker]

Det er jo en stor overgang å gå fra småbarnsavd til storebarnsavd, og dessuten i en ny barnehage der han kanskje ikke kjente noen og nå er av de yngste sammen med mange større barn.

 

Men tre uker er kort tid. Jeg ville ikke gitt opp ennå, men tatt en ordentlig prat med de voksne der. Har gutten fått noen venner i barnehagen? Hvem leker han med? Om han er redd de største, spør om de av og til deler opp i aldersbestemte grupper. Det er forresten alltid færre voksne på storebarnsavd enn på småbarnsavd. Helt vanlig med 3 voksne og 18 barn.

 

Anonymous poster hash: 5a3fe...628