Sove lenge

[Anonym bruker]

Herregud, jeg har blitt helt paranoid.

 

Jeg har en baby på fire mnd. Hen sover hele natta og jeg er veldig takknemlig for det, jeg har bestandig vært et b-menneske. Liker å sitte oppe om kvelden/natta og dra meg på morgenen. Mini tar kvelden mellom ni og ti en gang på kvelden. Etter det gjør jeg litt forefallent arbeid før jeg setter meg i sofaen og ser på tv. Mini våkner i åttetida på morgenen og er sulten. Jeg ordner da en flaske til han som vi koser oss med i senga også slukøret vi videre til klokka ti ca. Er dette forferdelig galt? Er det sånn at når man får baby må man opp om morgenen? Jeg har liksom tenkt at hverdagen kommer tidsnok og det er nå vi kan kose oss...

 

Anonymous poster hash: 3176d...252

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det ikke galt, du er utrolig heldig, nyt det!

Anonymous poster hash: 708d5...f79

[Anonym bruker]

Kos dere og nyt det mens det varer. Jeg har en sønn på 18 mnd som fortsatt sover veldig lite sammenhengene om natta. Bare akkurat at jeg klarer å kontrolere meg og ikke bli sur av misunnelse når jeg leser innlegget ditt

 

Anonymous poster hash: fbfaf...146

[Anonym bruker]

De fleste jeg vet om ga morgenpupp i senga, slik at begge to fikk sove lenger. :-) om dette skjer klokka 8 eller 05 har jo ingen betydning (utenom at du er veldig heldig). :-)

 

Anonymous poster hash: be0c8...26f

[Anonym bruker]

Åååå, takk for svar! For jeg nyter det virkelig! (Det har ikke vært sånn i fire mnd altså) men så blir man usikker da, for noen sier at det er viktig å stå opp med baby og få med seg dagen og bla bla bla. Og jeg er bare så fri i tankene mine, vi har ikke en eneste rutine tror jeg. Vi bare gjør som vi føler for, eller altså mini bestemmer hva vi føler for som regel og jeg synes dagen er lang nok selvom vi ligger i senga til ti. Jeg rekker selvsagt ikke alt jeg skulle ha gjort med stort hus, tre store barn, en baby og mann på sjøen uansett om jeg står opp sju eller ti nei, da skal vi fortsette dette slaraffenlivet en god stund til blid og fornøyd mor - blid og fornøyd baby.

 

Anonymous poster hash: 3176d...252

[Anonym bruker]

Sånn gjorde jeg også, med førstemann. Sto opp når det passet og ikke noe system på når hva ble gjort, det kom mer etterhvert som han begynte å spise ordentlig mat. Med andremann ble det ikke sånn, for da hadde vi jo en fra før som ville opp og i barnehagen.

Anonymous poster hash: 24284...4d5