Hvor lenge ville du ha ventet på en mann...

[Anonym bruker]

Tenk deg følgende scenario: Du er midten av trettiårene og er kjæreste med en mann du elsker. Dere har vært sammen en stund og planlegger å være sammen resten av livet. Så blir han usikker, vil ikke planlegge framtiden lenger, han vet ikke hva han vil, han trenger tid til å finne ut av det (men dere fortsetter å være sammen). Hva ville du ha gjort? Hvordan ville du ha opplevd det følelsesmessig og ville det ha påvirket følelsene dine for kjæresten? Hvor lenge ville du ha ventet på at han skulle bestemme seg?

Anonymous poster hash: 47880...278

[Anonym bruker]

Min erfaring tilsier at da bør man trekke seg unna slik at mannen får kjenne på et ev. savn - eller det motsatte.

 

Ikke kast bort tiden på å vente på en mann som ikke vet hva han vil. Stor sannsynlighet for at han er en av de som også sliter med å forplikte seg.

 

Ikke vent for lenge - i hvert fall hvis du ønsker barn!

 

Hvor lenge har dere vært sammen?

Anonymous poster hash: 1ff45...b03

[Anonym bruker]

 

Min erfaring tilsier at da bør man trekke seg unna slik at mannen får kjenne på et ev. savn - eller det motsatte.

 

Ikke kast bort tiden på å vente på en mann som ikke vet hva han vil. Stor sannsynlighet for at han er en av de som også sliter med å forplikte seg.

 

Ikke vent for lenge - i hvert fall hvis du ønsker barn!

 

Hvor lenge har dere vært sammen?

 

Anonymous poster hash: 1ff45...b03

 

Vi har vært sammen mellom ett og to år.

 

Hvordan trekke seg unna tenker du? La være å ta kontakt så ofte og heller la han ta kontakt (om han vil)?

 

Jeg synes det er vanskelig å vite hva som er for lenge. På den ene siden elsker jeg mannen og har lyst til å dele resten av livet med han, men på den andre siden har jeg det helt forferdelig når jeg går i uvisshet og ikke vet hva som skjer.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 47880...278

[Høstduft]

Da tenker jeg at han ikke er den rette for deg. På dette tidspunktet burde han visst om han ønsker deg eller ikke, og igrunnen vært klar for å flytte sammen deg. Lett å sitte her å si at du bør trekke deg unna og heller la han komme på knærne tilbake, skjønner det er utrolig vanskelig hvis du mener han er rett for deg. Men jeg ser ikke helt poenget med å fortsette som før når han ikke vet...

[Anonym bruker]

Hva går denne ventetiden ut på da? Ønsker han å date/flørte med andre og se hva annet som er der ute, leve som om han er singel med festing osv?

Da hadde jeg bare trekt meg og ikke ventet i hele tatt.

 

Om han ikke var ute å styret med andre damer og levde singel liv, men bare ikke var klar for å bo sammen osv,hadde det blitt mer en sak om hvordan dette påvirket meg og min trygghet.

Er man i 30 åra og vil ha barn så hadde jeg nok ikke ventet så lenge for man har ikke tiden til det.

Nå er jeg i midten av 30 åra men vet jeg er ferdig med å få barn jeg vil ikke ha flere så jeg ville ikke hatt det travelt av den grunn.

I et hvert forhold må man jo se på hva man selv har behov for av nærhet og annet og se om personen klarer å gi deg dette.

Om hans tvil gjør at han ikke klarer å fylle dine behov og at forskjellen av hva du trenger og hva han kan gi er for stor så er det på tide å gå, fram til da er det muligens verdt å prøve litt til.

Anonymous poster hash: 97939...f17

[Anonym bruker]

Jeg kastet bort fire-fem år på en slik person. Fullstendig bortkastet i mitt tilfelle.

Jeg hadde ikke ventet i mer enn et år, men jeg hadde vært skeptisk til hele forholdet egentlig. Om han er slik nå, hvordan blir det da om du blir gravid? Skal han plutselig angre seg igjen?

Anonymous poster hash: fc565...e8e

[Anonym bruker]

Vi er sammen som kjærester, så ingen festing og flørting med andre fra noen sin side. Vi er sammen akkurat slik som før, det bare føles veldig annerledes og uforutsigbart når jeg ikke vet om vi har noen framtid sammen, og vondt ikke minst, når jeg virkelig ønsker at det skal være oss to og jeg er den eneste av oss som er sikker på det. Jeg føler at usikkerheten i forhold til hva som skjer/ikke skjer og sorg over hans usikkerhet er i ferd med å ødelegge forholdet. Jeg føler at jeg analyserer alt han sier og ikke sier, gjør og ikke gjør for å finne ut i hvilken retning det går. Når vi er sammen klarer jeg stort sett å glemme det, men når vi ikke er sammen ligger det som en tung klump i magen, og jeg går rett som det er rundt med tårer i øynene og er halvveis på gråten.

 

 

 

HI 

Anonymous poster hash: 47880...278

[Iiiiik]

Jeg ville ikke ventet tror jeg. Hva skal til for at han blir sikker da? Hvorfor har han ikke blitt sikker frem til nå, hvorfor skal han bli det?

 

Jeg ville sagt det du sier her - at du blir lei deg og føler deg usikker av at han er usikker. Da ville jeg heller gått videre uten ham og så får han se om du fortsatt er tilgjengelig hvis han angrer senere.

[Anonym bruker]

 

Jeg kastet bort fire-fem år på en slik person. Fullstendig bortkastet i mitt tilfelle.

Jeg hadde ikke ventet i mer enn et år, men jeg hadde vært skeptisk til hele forholdet egentlig. Om han er slik nå, hvordan blir det da om du blir gravid? Skal han plutselig angre seg igjen?

 

Anonymous poster hash: fc565...e8e

 

Det er det jeg er så redd for også, at det skal gå år uten at jeg får noen avklaring, og når den endelig kommer, viser det seg at han ikke vil være sammen med meg. Jeg vil ikke miste han, men samtidig orker jeg ikke følelsen av uvisshet på ubestemt tid. Nå føles det egentlig litt som om han gjør det slutt hver dag fordi jeg ikke vet, jeg føler at jeg tar sorgen på forskudd. Dumt, selvsagt, men jeg klarer ikke å la det være.

 

Anonymous poster hash: 47880...278

[Anonym bruker]

 

 

Min erfaring tilsier at da bør man trekke seg unna slik at mannen får kjenne på et ev. savn - eller det motsatte.

 

Ikke kast bort tiden på å vente på en mann som ikke vet hva han vil. Stor sannsynlighet for at han er en av de som også sliter med å forplikte seg.

 

Ikke vent for lenge - i hvert fall hvis du ønsker barn!

 

Hvor lenge har dere vært sammen?

 

Anonymous poster hash: 1ff45...b03

 

Vi har vært sammen mellom ett og to år.

 

Hvordan trekke seg unna tenker du? La være å ta kontakt så ofte og heller la han ta kontakt (om han vil)?

 

Jeg synes det er vanskelig å vite hva som er for lenge. På den ene siden elsker jeg mannen og har lyst til å dele resten av livet med han, men på den andre siden har jeg det helt forferdelig når jeg går i uvisshet og ikke vet hva som skjer.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 47880...278

 

 

Når dere har vært sammen såpass lenge så bør han begynne å vite hva han vil og ikke vil.

Jeg ville nok ha sagt at dere har en pause på to-tre uker - ikke for å date andre, men for å se hvordan det er å ikke ha noen kontakt.

 

Min erfaring er at menn som er slik ikke fortsetter forholdet... at det blir avsluttet når han enten vil være singel igjen eller har truffet en annen som får hjertet til å slå raskere.

 

Jeg ville ikke fortsatt et forhold når han er så usikker. Enten så velger han deg - han kjenner deg godt nok. Eller så bør dere gå hver til dere.

 

Jeg har kastet bort altfor mye tid på slike menn, aldri igjen!

 

Siste uken var det en artikkel i en av nettavisene om personer som alltid får panikk når det er snakk om å forplikte seg, og da alltid får kalde føtter og backer ut. Se om du finner den igjen...

 

Anonymous poster hash: 1ff45...b03

[Superdolly]

Jeg har vært i en lignende situasjon, bare at jeg var 20. Jeg holdt ikke ut mer enn en måneds tid. Fyren nektet å snakke om det, var vag og unnvikende. Begynte å droppe avtaler. Første gang han ikke møtte opp til avtalt tid og sted ringte jeg ham og sa jeg ga opp. Jeg sa jeg fortsatt var glad i ham, men at jeg ikke orket å ha det sånn så nå var det slutt. Han faket såret og overrasket. "Hva? Hvorfor det? Hva galt har jeg gjort nå?" Liksom. Men innerst inne tror jeg han var lettet.

 

Det er bare du som vet hvor lenge det er riktig for deg å vente. Inge av oss her inne kan bestemme det. Jeg ville ikke orket å være i et forhold som førte til at jeg gikk rundt og var usikker, lei meg og på gråten nesten hele tiden. For meg ville det vært bedre om forholdet tok slutt, så jeg kunne sørge ferdig og komme meg videre i livet. Å gå rundt og ha kronisk kjærlighetssorg mens man er i et forhold er ikke min greie.

 

Men det er meg. Det er bare du som kan vite hva som er riktig for deg.

 

Har du snakket med ham? Fortalt ham hva denne usikkerheten gjør med deg?

[Berta_78]

Jeg hadde flyttet ut i morgen. Selvfølgelig fordi jeg hadde håpet at han ville savnet meg og ønsket å satse, men mest fordi jeg ikke har tålmodighet overhodet med egoistiske primadonnaer. Han får bestemme seg. Sjanse på å miste deg, eller gi jernet. Man kan ikke sitte trygt i forholdet sitt og sutre over at man ikke vet hva man vil, og forvente at den andre skal synes det er greit å leve på en slags nåde. Det er ikke ok å oppføre seg sånn.

[Anonym bruker]

Ja, jeg har fortalt ham hvordan jeg opplever det, at jeg har det vondt og er lei meg. Av og til tenker jeg at han elsker meg og at det nok ordner seg hvis jeg er tålmodig, men i neste øyeblikk tenker jeg at han bare vil bli helt sikker på at det riktige er å gjøre det slutt eller at han tenker at han nå "kjøler ned" følelsene mine for ham slik at jeg vil ta det penere om han gjør det slutt. Ja, det er som du, Superdolly sier, det er som å ha konstant kjærlighetssorg selv om jeg er i et forhold. Barnet mitt spør om jeg er lei meg og jeg må svare at jeg nok bare er litt allergisk/forkjølet/sliten, og det er ikke noe greit.

 

Det gjør bare så utrolig vondt fordi jeg denne gangen var helt, helt sikker på at han var den rette og at det skulle være oss for alltid, og jeg var også helt sikker på at han følte det samme for meg. Jeg klarer ikke å forstå eller ta innover meg at det nok ikke er slik. Det er bare altfor vondt.

 

HI

Anonymous poster hash: 47880...278

[Anonym bruker]

Har han kjæreste? Årsaken til at jeg spør er at jeg har opplevd dette selv. Det viste seg at jeg ventet på en som allerede var opptatt. Tok meg rett over et år før dette kom frem. Kall meg naiv, men han var utrolig dyktig og manipulerende.

Jeg leser her at du blir manipulert uten at du er klar over det selv.

 

Hadde jeg vært deg ville jeg undersøkt litt rundt ham. Hvilket rykte har han på seg? Er det evt andre? Hvor mange barn har han egentlig?

 

Anonymous poster hash: 4a951...41f

[Anonym bruker]

Jeg ville latt han gå og funnet en som ikke kan leve uten meg. Ville ikke vært med en som var usikker på om jeg var den rette.

 

Anonymous poster hash: 634de...0cf

[Anonym bruker]

Det virker litt som han vil det skal bli slutt uten at han vil gjøre det selv. Det å "halvveis" gjøre det slutt, for så å trekke det ut, er den beste måten å få deg til å gjøre det slutt på.

 

Jeg ville satt meg ned med han, forklart hvordan du føler deg og bedt han bestemme seg. Enten så må dere satse på forholdet med tanke på at dere i fremtiden skal flytte sammen og starte familie sammen, eller så må han trekke seg nå. 

Anonymous poster hash: ffb77...ff5