Når slutter ungene å komme inn i voksensengen?

[Anonym bruker]

Når sluttet de å komme inn om natten av seg selv, Evt når vente dere de av med det, og i så fall hvordan gjorde dere det?

 

Anonymous poster hash: af0e5...1da

[Anonym bruker]

-de slutter med det den dagen du tør å sette ned foten å si at de ikke får lov til det.

Følg barnet tilbake til sin egen seng hver gang han/hun kommer inn.

Anonymous poster hash: 94c1d...cf2

[Anonym bruker]

 

-de slutter med det den dagen du tør å sette ned foten å si at de ikke får lov til det.

Følg barnet tilbake til sin egen seng hver gang han/hun kommer inn.

 

Anonymous poster hash: 94c1d...cf2

Så dine har aldri fått komme inn?

 

Anonymous poster hash: af0e5...1da

[Anonym bruker]

Når barna gikk i 1.og 3.klasse hendte det fortsatt stadig vekk at de kom inn til oss i senga i løpet av natta, spesielt minste etter dobesøk på natta - lett å komme inn til oss på vei tilbake fra badet.

Vi var trygge på at ingen av barna gjorde dette pga utrygghet eller redsel, så vi snakka sammen med dem en ettermiddag. Vi sa at både vi voksne og barna sover dårligere når vi ligger sammen. Dette var barna også enige i. Vi ble enige om at de skulle begynne å sove i sin egen seng om natta, men at de får lov til å komme inn til oss om morgenen - dette skjer kun i helgene når vi har fri og barna ikke skal på skolen.

Vi kunne sikkert gjort dette tidligere også.

Vet også om noen som har en madrass på golvet på soverommet sitt, slik at barna kan legge seg der dersom de kommer inn til foreldrene om natta.

Vi må fortsatt ofte følge minste (nå i 2.klasse) inn på rommet sitt om natta, av og til må vi synge en sang, men det går alltid greit. De veit at de skal sove i sin egen seng.

 

Anonymous poster hash: 9420b...e67

[ispinnen]

Liker at de kommer inn jeg. Trygt og godt, og koooos. 4 klasse.

[Førstemann]

Eldste, stakkar, ble konsekvent fulgt tilbake. Hun sluttet vel å komme ved 4-årsalderen

. Lillesøster derimot, 5,5 år, kommer innimellom fremdeles. Hun får som regel ligge ifred.

[Anonym bruker]

Våre barn har aldri blitt avvist når de har kommet inn til oss. Bare vært en sjelden gang på nettene, men da har vi sovet godt alle sammen resten av natta.

Lillemann på 3 kommer gjerne inn på morgenen og vil ha litt mamma/pappakos.

De andre barna våre sluttet helt å komme inn rundt skolealder.

 

Anonymous poster hash: 84e51...c90

[Anonym bruker]

Det er jo helt opp til dere som foreldre det, er dere som må sette grenser for dette.

 

Jeg sover ekstremt dårlig med en kålmark av en unge under dyna mi så her har de aldri sovet i vår seng. De sov i egen seng på vårt rom til de var rundt 2 år gamle, da fikk de juniorseng på eget rom og valget om hvor de ville sove. 3 av barna valgte da sin nye seng på nytt rom, mens ett barn valgte å bli på vårt rom til hun var 3,5 år, da var hun klar for å flytte inn i sengen hun hadde på sitt eget rom. Våkner de om natta roper de og vi går til dem, der får de trøst, kos eller hva de nå måtte trenge og sover videre i egen seng.

 

Våkner de etter 6 om morgenen får de komme inn og kose til vi skal stå opp.

Anonymous poster hash: 2d321...1ad

[Anonym bruker]

Mine har aldri kommet inn, de har aldri spurt om det. de er fire og sju. jeg legger de hos oss om de er syke osv. 

Anonymous poster hash: 859e0...6c2

[Anonym bruker]

Mine er 2 og 5 og jeg syns det er koselig men tenker at ved skolealder er det greit at de våkner i egen seng på hverdager og så kan de komme inn til oss i helgene...

 

Jeg vil at de skal føle seg velkomne inn til oss om de ønsker det, men at de samtidig ser at de sover bedre i egen seng:) særlig nå når vi blir 3 til neste år ...

 

Hi

 

Anonymous poster hash: af0e5...1da

[*Miss Marple*]

-de slutter med det den dagen du tør å sette ned foten å si at de ikke får lov til det.Følg barnet tilbake til sin egen seng hver gang han/hun kommer inn. Anonymous poster hash: 94c1d...cf2

Hos oss har det heldigvis aldri vært snakk om at vi ikke tør sette grenser for barna. Så trist det hørtes ut.

 

Vi har syns det var koselig med små gjester i sengen og de har sluttet av seg selv sånn i 4-5 års alderen. Null stress og null tårer.

 

Kunne ikke falt meg inn å avvise et barn som søker nærhet, uansett når på døgnet det er.

Endret 2. september 2014 av *Miss Marple*

[lille_my:)]

Jeg har aldri avvist barna mine hvis de har våknet og har hatt lyst og krype opp i senga vår. Tenker i mitt stille sinn hvordan jeg selv hadde hadde følt det om jeg hadde blitt avvist av de som betydde mest for meg om jeg hadde trengt noen å krype tett inntil. Det hadde vært vondt. Nå er yngste 7 og det blir sjeldnere og sjeldnere, men aldri om  jeg hadde fulgt han tilbake til rommet sitt. Jeg er mammaen og skal alltid være en trygg havn og en klippe....

[Anonym bruker]

For noen - aldri...

 

Min svigermor fortalte her om dagen at sønnen som fortsatt bor hjemme av og til kommer ned i sengen på morgenen for å ligge å snakke litt før han stod opp, og det syntes hun var veldig søtt. Han er 28 år gammel.... creepy...

Anonymous poster hash: feef8...8aa