Er det normalt med en liten grad av katastrofe tanker?

[Anonym bruker]

Jeg har i flere år nå, spesielt etter min datter ble født for snart fem år siden hatt katastrofe tanker i økende grad. I starten var det ting som at bussen skulle kjøre utenfor broen,smelle i fjellveggen osv. Nå er det så gale at: jeg sto i dusjen samtidig som samboeren skulle ut og jogge, plutselig kom tankene om at han sikkert ikke hadde låst døren og at noen kunne komme rett inn og stjele datteren vår som sover nede (dusjen er oppe) Jeg ble så bekymret at jeg måtte bare forte meg ut av dusjen og gå ned og sjekke henne hva er galt med meg? Kan det være fordi jeg er gravid? Sett for mange filmer?

 

Anonymous poster hash: 1107d...d5a

[Anonym bruker]

Jeg har i flere år nå, spesielt etter min datter ble født for snart fem år siden hatt katastrofe tanker i økende grad. I starten var det ting som at bussen skulle kjøre utenfor broen,smelle i fjellveggen osv. Nå er det så gale at: jeg sto i dusjen samtidig som samboeren skulle ut og jogge, plutselig kom tankene om at han sikkert ikke hadde låst døren og at noen kunne komme rett inn og stjele datteren vår som sover nede (dusjen er oppe) Jeg ble så bekymret at jeg måtte bare forte meg ut av dusjen og gå ned og sjekke henne hva er galt med meg? Kan det være fordi jeg er gravid? Sett for mange filmer?

 

Anonymous poster hash: 1107d...d5a

Jeg har det til en viss grad jeg også. Kan bli ufattelig trist hvis jeg tenker på om barna mine skulle dødd, eller plutselig savne dem veldig, selv om de bare er i barnehagen. Jeg tror det er normalt å tenke litt katastrofetanker innimellom. Tenker at når katastrofetankene blir hemmende for deg i forhold til hvordan du lever livet ditt, så har det krysset en grense, og da må du gjøre noe med det. F.eks. hvis du ikke får sove fordi du tenker fæle tanker, skjeldent kan ta en dusj eller se et TV-program uten å måtte opp og ut og sjekke noe, eller om det på noen annen måte går ut over hvordan du har det og hvordan du fungerer, da må du søke hjelp. Men så lenge du har et greit liv og du har et greit humør tror jeg du kan ta det helt med ro og tenke at det er normalt

 

Anonymous poster hash: 96e86...abc

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har i flere år nå, spesielt etter min datter ble født for snart fem år siden hatt katastrofe tanker i økende grad. I starten var det ting som at bussen skulle kjøre utenfor broen,smelle i fjellveggen osv. Nå er det så gale at: jeg sto i dusjen samtidig som samboeren skulle ut og jogge, plutselig kom tankene om at han sikkert ikke hadde låst døren og at noen kunne komme rett inn og stjele datteren vår som sover nede (dusjen er oppe) Jeg ble så bekymret at jeg måtte bare forte meg ut av dusjen og gå ned og sjekke henne hva er galt med meg? Kan det være fordi jeg er gravid? Sett for mange filmer?

 

Anonymous poster hash: 1107d...d5a

Jeg har det til en viss grad jeg også. Kan bli ufattelig trist hvis jeg tenker på om barna mine skulle dødd, eller plutselig savne dem veldig, selv om de bare er i barnehagen. Jeg tror det er normalt å tenke litt katastrofetanker innimellom. Tenker at når katastrofetankene blir hemmende for deg i forhold til hvordan du lever livet ditt, så har det krysset en grense, og da må du gjøre noe med det. F.eks. hvis du ikke får sove fordi du tenker fæle tanker, skjeldent kan ta en dusj eller se et TV-program uten å måtte opp og ut og sjekke noe, eller om det på noen annen måte går ut over hvordan du har det og hvordan du fungerer, da må du søke hjelp. Men så lenge du har et greit liv og du har et greit humør tror jeg du kan ta det helt med ro og tenke at det er normalt

 

Anonymous poster hash: 96e86...abc

 

Tusen takk godt å høre at andre og har det på samme måte Tror det er graviditeten som gjør det litt verre og

 

Anonymous poster hash: 1107d...d5a