Får vel kjeft her inne nå men...

[Anonym bruker]

er det flere enn meg som kunne tenke seg at barnets bestevenn var like skoleflink som ditt barn? Bestevennen er en herlig og smart gutt, men jeg merker at han slurver med leksene, mens gutten min er veldig opptatt av å gjøre det ordentlig. De går i 3. så ikke noe problem ennå, men frykter han kan få dårlig innflytelse på min gutt når de blir eldre og styrer leksene litt mer på egen hånd 😞

 

Anonymous poster hash: fc6e8...0df

[Anonym bruker]

Vær glad at gutten din har venner. Spesielt om det er greie venner..... Du høres litt kjip ut.

 

Anonymous poster hash: 0ed61...b52

[Anonym bruker]

Med mindre de gjør lekser sammen ser jeg ikke problemet? Du oppdrar barnet ditt til å gjøre det ordentlig, og jeg håper nå virkelig barn i barneskolen får leksene sjekket av foreldrene hver dag, så de ikke har mulighet til å slurve.

Anonymous poster hash: 0f56b...498

[Anonym bruker]

Du høres sær ut. Kan hende denne vennen kjeder seg med leksene og er smartere enn din gutt... Derfor han slurver og bruker kortere tid.

 

Kan hende han har foreldre som ikke bryr seg om leksene til gutten sin.

 

Hadde jeg hvert deg ville jeg tilbygg å hjelpe til med leksene.

 

Anonymous poster hash: 667f3...b2e

[Anonym bruker]

På ungdomsskolen hadde jeg en bestevenninne som kun hadde 2 og 3 som karakterer. Selv hadde jeg kun 5-6. Hadde min mor forsøkt å hindre vårt vennskap i tillegg til at jeg alltid følte et press på å være best fordi hun var (som deg) veldig opptatt av skoleprestasjoner - da ville jeg hatet henne for det. 

 

Stakkars barnet ditt som må vokse opp slik...

Anonymous poster hash: 272bf...e56

[Anonym bruker]

Ser ikke problemet. Hadde selv stort sett alltid venner som var lite skoleflinke. MEN de var veldig greie og hadde et stort hjerte! Det er aller viktigst. (jeg har forøvrig studert i over 6 år og med gode karakterer, måtte jobber mye for å få til gode resultater på skolen). Etterhvert som jeg ble tenåring og videre oppover, hjalp jeg vennene mine med lekser. Foreldrene deres var storfornøyde! hehe (tenkte jo ikke på det den gangen da....) OG vet du hva - jeg lærte utrolig mye av det

Anonymous poster hash: 08efb...ffb

[Anonym bruker]

Mitt barn er veldig flink på skolen. Ingen ting som er utfordrende. Han ligger ett år foran de andre. Han slurver med leksene fordi det er kjedelig. Kanskje din sønns venn egentlig er smartere enn din?

 

Anonymous poster hash: 0e2ed...672

[Anonym bruker]

Med en så overfladisk mor er det ikke lett å få venner. Vær glad noen vil være venn med din sønn.

 

Anonymous poster hash: 8d3f1...34a

[Iiiiik]

Jeg kan på et vis skjønne bekymringen din. Jeg tror allikevel den er ubegrunnet. Du må sørge for at gutten din gjør det han bør og at han tåler at andre velger annerledes enn ham. Min eldste som er tiendeklassing har valgt bort noen av barneskolevenninnene sine fordi de prioriterer veldig annerledes enn henne. Hun har imidlertid fortsatt venner som har mer enn to hele karakterer svakere enn henne i snitt uten at det gjør noe. De kaller henne nerd halvveis på spøk og hun skjønner ikke at de ikke prioriterer lekser høyere, men de har mye annet felles.

[Anonym bruker]

Lekser kan barna med fordel gjøre alene. Dere som mener at HI er teit og skal være glad for at barnet har venner. Jeg tenker dere har middelmådig IQ eller er veldig unge. Det er dessverre slik her i verden at det ER viktig at barna har gode leksevaner. Tar man skole på alvor, og har foreldre som er gode forbilder kan man nå langt. Man kan godt kombinere en karriere og et sosialt liv. Både som elev/student og voksen. 

Anonymous poster hash: 2fc0d...4a9

[Anonym bruker]

Men det har da lite å si hvor skoleflinke vennene er. Man gir gode vaner og verdier til sine egene barn.

 

Og kanskje når de blir større, så hjelper sønnen din kompisen, det lærer man faktisk også av.

 

Min 2. klassing har en venn som er her og gjør lekser iblant, min sønn hjelper den andre, da min sønn tar alt lett og den andre sliter. Synes det er kjempeflott jeg, og ble så stolt over tolmodigheten han viste.

Anonymous poster hash: ab60b...aef

[Anonym bruker]

Min beste og nærmeste barndomsvenninnes foreldre trodde jeg slurvet med skolen, og jeg husker til og med at faren hennes sa det til meg.

Vi bodde i nabohusene til hverandre. Gikk inn samtidig for å gjøre lekser, og litt senere var jeg på døren hennes for å leke videre - for jeg var jo ferdig. Hun ble fulgt opp så mye at hun mistet all lyst og glede over å lære. Jeg hadde alltid toppkarakterer, hun lå under middels.

Jeg kjedet meg gjennom skolen, trengte nesten aldri lese noe, husket alt, fikk aldri utfordringer. Gjorde bare det jeg måtte av innleveringer og lekser som ville bli sjekket.

 

Jeg har ganske mange flere år med utdanning enn henne nå. Min venninne jobbet i en god del år fordi hun ikke trodde hun ville greie høyere utdanning (foreldrenes overdrevne oppfølging hadde tatt fra henne selvtillit på dette området!), men da hun omsider fant det hun ønsket å gjøre i livet så gikk hun ut av sitt 3-årige høyskolestudie med svært gode og toppkarakterer - fordi hun da fant tilbake til gleden ved å lære, hun gjorde noe hun interesserte seg veldig for, og ikke minst, hun kunne studere i eget tempo og bruke egne teknikker, hun slapp at foreldrene hang over henne hele tiden.

 

Det skal sies at jeg heller ikke hadde foreldre som noengang interesserte seg for min skolegang og aldri hjalp meg med noe. Noe som føltes veldig ensomt.

 

Så for mye og for lite interesse fra foreldrenes side kan gå galt eller bra

 

Så lenge sønnen din gjør det han skal og lærer seg gode studierutiner så ikke bekymre deg for om kompisene hans ikke gjør akkurat som han.

 

Jeg skulle egentlig ønske at jeg den gang hadde fått utfordringer som passet til mitt nivå, for da kunne jeg også ha lært meg studieteknikker og lært meg å jobbe med læring. Det ble et sjokk for meg da jeg valgte et tøft studium og faktisk måtte begynne å lese og pugge, he-he Men det gikk veldig godt det også, etter at sjokket hadde lagt seg

Anonymous poster hash: 8653d...05d

[Anonym bruker]

 

Lekser kan barna med fordel gjøre alene. Dere som mener at HI er teit og skal være glad for at barnet har venner. Jeg tenker dere har middelmådig IQ eller er veldig unge. Det er dessverre slik her i verden at det ER viktig at barna har gode leksevaner. Tar man skole på alvor, og har foreldre som er gode forbilder kan man nå langt. Man kan godt kombinere en karriere og et sosialt liv. Både som elev/student og voksen.

 

Anonymous poster hash: 2fc0d...4a9

Nei, der tar du feil. Har nesten kun A'er fra universitetet og hadde nesten utelukkende skoleflinke venner da jeg vokste opp. Angående alder er det ikke mye å si på den heller da jeg er 34. Men jeg mener virkelig at slike verdier HI viser skal man ikke videreføre til sine barn. Hadde sønnen hatt venner som hun mente påvirket han dårlig på andre måter, f.eks skikkelige pøbelunger hadde jeg skjønt henne godt. Men det kun kommer med her får henne selv til å fremstå veldig veldig kort.

 

Anonymous poster hash: 0ed61...b52

[Anonym bruker]

Til dere som synes jeg er både kjip, sær og litt kort...Jeg sier jo ingenting om at jeg vil ødelegge vennskapet! Jeg synes han er en herlig gutt som jeg er glad er venn med min gutt.

Han har ofte gjort lekser her så jeg ser med egne øyne at han slurver. Min gutt har lært helt fra 1.klasse at skole og lekser er viktig, og synes det er gøy å gjøre det bra på skolen. Men min gutt er ikke typisk "sjef" i vennskapet så JA jeg er faktisk redd min gutt blir påvirket av at kompisen sier lekser er kjipt og kjedelig, og noe man bare skal skynde seg å bli ferdig med. Hvis det gjør meg sær å ville at min gutt skal gå ut med bra nok karakterer til å kunne studere noe han har lyst til...så JA da er jeg nok sær.

 

Anonymous poster hash: fc6e8...0df

[Anonym bruker]

Til dere som synes jeg er både kjip, sær og litt kort...Jeg sier jo ingenting om at jeg vil ødelegge vennskapet! Jeg synes han er en herlig gutt som jeg er glad er venn med min gutt.

Han har ofte gjort lekser her så jeg ser med egne øyne at han slurver. Min gutt har lært helt fra 1.klasse at skole og lekser er viktig, og synes det er gøy å gjøre det bra på skolen. Men min gutt er ikke typisk "sjef" i vennskapet så JA jeg er faktisk redd min gutt blir påvirket av at kompisen sier lekser er kjipt og kjedelig, og noe man bare skal skynde seg å bli ferdig med. Hvis det gjør meg sær å ville at min gutt skal gå ut med bra nok karakterer til å kunne studere noe han har lyst til...så JA da er jeg nok sær.

 

Anonymous poster hash: fc6e8...0df

 

Du er ikke sær, HI. Jeg synes det er bra du er dette bevisst, for da kan du jo ev. ta mulige tegn på at det sklir ut før det får tid til å feste seg.

 

Når de gjør lekser sammen hjemme hos dere så kan du jo se om du kan påvirke denne gutten positivt også. Kanskje han ikke får noen oppfølging på lekser hjemme (slik jeg aldri fikk), og kanskje blir glad for å få litt ekstra oppmerksomhet. Eller kanskje han sliter med noe som han skjuler med å "slurve"?

 

Apropos kritikken du har fått.... jeg tror det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig, både bekymre deg litt over ev. uheldig påvirkning fra kompisen til sønnen din OG sette pris på ham som person og det vennskapet guttene har.

 

Anonymous poster hash: 8653d...05d

[Anonym bruker]

 

 

Til dere som synes jeg er både kjip, sær og litt kort...Jeg sier jo ingenting om at jeg vil ødelegge vennskapet! Jeg synes han er en herlig gutt som jeg er glad er venn med min gutt.

Han har ofte gjort lekser her så jeg ser med egne øyne at han slurver. Min gutt har lært helt fra 1.klasse at skole og lekser er viktig, og synes det er gøy å gjøre det bra på skolen. Men min gutt er ikke typisk "sjef" i vennskapet så JA jeg er faktisk redd min gutt blir påvirket av at kompisen sier lekser er kjipt og kjedelig, og noe man bare skal skynde seg å bli ferdig med. Hvis det gjør meg sær å ville at min gutt skal gå ut med bra nok karakterer til å kunne studere noe han har lyst til...så JA da er jeg nok sær.

 

Anonymous poster hash: fc6e8...0df

Du er ikke sær, HI. Jeg synes det er bra du er dette bevisst, for da kan du jo ev. ta mulige tegn på at det sklir ut før det får tid til å feste seg.

 

Når de gjør lekser sammen hjemme hos dere så kan du jo se om du kan påvirke denne gutten positivt også. Kanskje han ikke får noen oppfølging på lekser hjemme (slik jeg aldri fikk), og kanskje blir glad for å få litt ekstra oppmerksomhet. Eller kanskje han sliter med noe som han skjuler med å "slurve"?

 

Apropos kritikken du har fått.... jeg tror det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig, både bekymre deg litt over ev. uheldig påvirkning fra kompisen til sønnen din OG sette pris på ham som person og det vennskapet guttene har.

 

Anonymous poster hash: 8653d...05d

Bra det er noen som skjønner tankegangen min da ☺️ Her tror jo alle jeg mener gutten min er for smart for kompisen...og det er jo ikke problemstillingen i det hele tatt. Skal fortsette å snakke positivt om skolen og lekser til både min gutt og kompisen, så får jeg håpe min gutt kan påvirke kompisen og ikke motsatt.

 

Anonymous poster hash: fc6e8...0df

[Anonym bruker]

 

Lekser kan barna med fordel gjøre alene. Dere som mener at HI er teit og skal være glad for at barnet har venner. Jeg tenker dere har middelmådig IQ eller er veldig unge. Det er dessverre slik her i verden at det ER viktig at barna har gode leksevaner. Tar man skole på alvor, og har foreldre som er gode forbilder kan man nå langt. Man kan godt kombinere en karriere og et sosialt liv. Både som elev/student og voksen.

 

Anonymous poster hash: 2fc0d...4a9

Du tar feil på så mange måter at du ikke aner det selv.

Min IQ er målt til 154, jeg har 8 år på universitet/høgskole bak meg og er 42 år. Og likevel syns jeg HI bommer meeeeget stygt. Jeg underviser selv, til og med, men hevder likevel at lekser er samfunnets måte å kontrollere foreldrene på - det er ikke til hjelp for ungene. I alle fall ikke i 3.klasse.

 

Faktum er at lekser ikke fremmer læring. Lekser sementerer forskjeller, gir unger dårlig samvittighet og skaper merkelige forventninger til hva det er å lære ("leksa er gjort" blir viktigere enn "hva forstår jeg mer av nå?") At barn slurver med lekser er en helt naturlig reaksjon. Lekser er skolens lange klamme arm inn i fritida deres.

 

For min del kunne lekser i barneskolen vært eliminert, i stedet kunne noen luringer finne svaret på gåten "hvor blir det av barnets naturlige nysgjerrighet i løpet av barneskoletida?"

Så snart vi har dét svaret, har vi alt vi trenger for å fremme læring.

 

Anonymous poster hash: 76133...8e6