Gå til innhold

Eggløsning/prøving etter MA


Anbefalte innlegg

Klem til deg, Mammatil2prinser :klem:

 

Slenger meg med her jeg også - mistet i ma for 11 dager siden. Var ca 11 uker og hun målte embryoet til 7+3. Kunne være kommet lenger, siden det så ut til å ha skrumpet inn.

 

Har også hatt tre kjemiske de siste par årene og Tenkte nok var nok, men nå har vi bestemt oss for å prøve en gang til. Hvis det slutter å blø snart prøver vi med en gang, hvis ikke blir det en pausemnd.

 

Har to "store" barn fra før :)

Fortsetter under...

Vil bare gi deg en klem, Mammantil2prinser. Vet hvor vondt du har det nå. Jeg hadde en MA i desember (embryoet hadde sluttet å vokse i uke 8, ble oppdaget i uke 11) og blødde avtagende i litt over to uker. Fikk mensen 25 dager etter aborten, og det er vanlig sykluslengde for meg, så virker som om kroppen tolket aborten som første syklusdag.  Det virker som om det varierer en del hvor fort man er tilbake i vanlig syklus. Kommer kanskje an på HCG-nivå osv? Hos meg hadde HCG sannsynligvis sunket i noen uker allerede da jeg kom inn for aborten, og vil tro det har litt å si for hvor fort kroppen skjønner at den ikke er gravid lenger. 

 

Håper du har gode, støttende folk rundt deg. Husk at du ikke er alene, vi er mange som vet hva du går igjennom nå. Jeg kjenner meg veldig igjen i sorgen over alt som ikke ble. For man har jo allerede begynt å legge planer og tenke seg hvordan livet skal bli med den lille. Jeg er sikker på at du får et nydelig bryllup - med eller uten spire, men krysser fingrene for at det blir med!

Gjest Mammantil2prinser

Nå var sambo ute i postkassa og der var brev om innkalling til UL nå på torsdag som kommer! :-/

Skal jeg ringe å gi beskjed at jeg har mistet, eller skal jeg bare gå på UL for å gå bekreftet om alt er kommet ut av seg selv? Tror jeg vil gå på UL, hva tenker dere? Er redd sorgen kommer for fullt da, når jeg får 100% bekreftet at det ikke lenger finnes noe inni magen min. Høres kanskje helt dumt ut, men jeg lever jo enda i håpet om at det er en tvilling eller bare noe helt annet. Jeg vet jo at jeg har mistet, da jeg satt og presset tidligere i dag så kjente jeg livmorhalsen og den føltes åpen og myk ut.

Jeg er jo helt dom som klandrer meg til håpet når alt håp er borte

Hei Mammantil2prinser,

jeg er mamma til 2 prinser selv og mistet spiren min for 3 uker siden. Jeg var 10 uker på vei, men spiren døde i uke 8. Jeg får fortsatt positive graviditetstester og venter på eggløsning og mens før vi begynner å prøve igjen.

Jeg vet hvor vondt du har det akkurat nå og det er viktig at du gir deg selv tid til å sørge over det du har opplevd.

Jeg ville dratt på ultralyden på torsdag og sagt det slik det var og få bekreftet det ene eller det andre. Det er forferdelig å gå i uvissheten.

Jeg måtte gjennom to runder med cytotec før alt ville komme ut og jeg ble veldig sliten og medtatt av det hele og tenkte at jeg ikke maktet å prøve flere ganger, men nå når energien er kommet tilbake og jeger blitt meg selv igjen, gleder jeg meg til å prøve på nytt.

Vi er mange her inne som tenker på deg akkurat nå. Det vil gå bedre etterhvert, selv om det ikke føles slik akkurat nå. Stor klem til deg!

Gjest Mammantil2prinser

Jeg blir rett og slett helt rørt av å få så mange gode tilbakemeldinger og ord:-) det er jo støtte i samboeren min også, men som han sier det er vanskelig å sette seg i min situasjon m.t.p at det var jeg som bar på dette kommende barnet og knyttet bånd og følte på endringer i kroppen.

 

Det er godt å kunne snakke med andre i samme situasjon og dele både sorg og frustrasjon. Hva deres erfaringer var, symptomer osv..

Igjen tusen takk for gode og oppmuntrende ord. Vi har bestemt oss for å prøve igjen med en gang. Føler jeg kommer til å bli mye tristere hvis spiren som forhåpentligvis sitter med en gang lar vente på seg :-/ vi blir ikke lett gravide (uten om denne som nå ble mistet) og kjenner at jeg er "desperat" etter å bli gravid igjen med en gang...håper og ber at spiren sitter relativt raskt 🙏 #håperogber

Annonse

Aiaiai, nå stiger pulsen her.

Snart 5 mnd siden MA'en og 3 syklusen vi har prøvd aktivt.

 

10 el 11 dpo i dag, og ingen tegn til spotting så langt, har jo vanligvis begynt å spotte 8-9 dpo og fått mensen 11 el 12 dpo.

 

Klarte ikke å holde meg så etter å ha tatt en eggløsningstest som fikk en ganske tydelig strek(like sterk som dagen etter eggløsning), så tok jeg en graviditetstest. Og, riktignok etter fristen, er der en svaaak, men allikevel ikke til å ta feil av, strek. Mannen ser den også, så det er ikke bare ønsketenking fra meg.

 

Vet liksom ikke helt hva jeg skal håpe på enda. Jeg har testet positivt 10 dpo i tidligere graviditeter og teststreken var langt sterkere da. Men når jeg ble gravid i sommer var også testene ganske svake til langt over ikm.

Aiaiai, nå stiger pulsen her.

Snart 5 mnd siden MA'en og 3 syklusen vi har prøvd aktivt.

 

10 el 11 dpo i dag, og ingen tegn til spotting så langt, har jo vanligvis begynt å spotte 8-9 dpo og fått mensen 11 el 12 dpo.

 

Klarte ikke å holde meg så etter å ha tatt en eggløsningstest som fikk en ganske tydelig strek(like sterk som dagen etter eggløsning), så tok jeg en graviditetstest. Og, riktignok etter fristen, er der en svaaak, men allikevel ikke til å ta feil av, strek. Mannen ser den også, så det er ikke bare ønsketenking fra meg.

 

Vet liksom ikke helt hva jeg skal håpe på enda. Jeg har testet positivt 10 dpo i tidligere graviditeter og teststreken var langt sterkere da. Men når jeg ble gravid i sommer var også testene ganske svake til langt over ikm.

 

Så spennende! :) Jeg er 16 DPO i dag, og testet svaaaaakt positivt etter fristen fra 10 dpo, og så litt sterkere for hver dag. Jeg ble så usikker at jeg til slutt tok en test med bare vann for å se om den også ble positiv om den ble liggende, men det gjorde den ikke :) Tok vare på den i flere dager for å være sikker. Krysser fingrene for at dine tester også blir sterkere de neste dagene! 

Jeg blir rett og slett helt rørt av å få så mange gode tilbakemeldinger og ord:-) det er jo støtte i samboeren min også, men som han sier det er vanskelig å sette seg i min situasjon m.t.p at det var jeg som bar på dette kommende barnet og knyttet bånd og følte på endringer i kroppen.

 

Det er godt å kunne snakke med andre i samme situasjon og dele både sorg og frustrasjon. Hva deres erfaringer var, symptomer osv..

Igjen tusen takk for gode og oppmuntrende ord. Vi har bestemt oss for å prøve igjen med en gang. Føler jeg kommer til å bli mye tristere hvis spiren som forhåpentligvis sitter med en gang lar vente på seg :-/ vi blir ikke lett gravide (uten om denne som nå ble mistet) og kjenner at jeg er "desperat" etter å bli gravid igjen med en gang...håper og ber at spiren sitter relativt raskt #håperogber

Så fint at du kom inn her Mammantil2prinser. Jeg har ikke vært så veldig aktiv her, men har funnet trøst i å lese alle oppmuntringer og se at det er andre som vet hva dette dreier seg om.

Jeg mistet i 2. trimester i september, og tok det fryktelig tungt. Vi har to friske og raske barn fra før, og har alltid blitt gravid på første forsøk (selv om vi har hatt et par spontanaborter tidligtidlig). Etter senaborten var jeg klar for å prøve igjen nesten med en gang, dog med noe blandede følelser. Skuffelsen var enorm hver månede når mensen kom. Nesten som en ny sorg slo meg i ansiktet hver gang. Men på 4. prøveperiode klaffet det, og jeg er nå i uke 9:) Poenget mitt er at det kan ta noe tid før kroppen er klar for nytt svangerskap. For noen klaffer det med en gang, men det er nok lurt å forberede seg på at det også kan ta et par mnd før kropp og sinn er i gjenge igjen.

Ønsker deg lykke til. Og ta vare på deg selv. Klem!

Gjest Mammantil2prinser

Håper noen ser dette svaret mitt og kan komme med erfaringer.

Det var vel i går (eller fordags) jeg begynte for fullt på spontanaborten min. Altså med store klumper og koagulert blod osv..unnskyld detaljer.

Men idag har det kommet to helt ulike klumper ut, jeg er kanskje ekkel som har studert med de har kommet på papiret. I steden for blodige "hinner" har det vert mer hvite med en god klump hengende i midten og nesten som en morkaker i andre enden. (Vet jo at det ikke var det men sånn virket det).

Klompene var litt hvite/lyse og hadde en slags rugglete hinne rundt seg. Off og off...men det jeg lurer litt på da, kan det ha vert tvillinger? Siden det kom to slike like klumper som var så annerledes? Altså ingen kan jo svare på dette og det får jeg nok aldri vite. Men jeg har følt siden jeg fant det ut at det var to inni der, så det er bare så snodig. Har noen av dere andre opplevd noe slik?

 

Å en siste ting. Hvor mye skal forlate kroppen egentlig? Når jeg endelig føler det går bedre, går jeg på badet og mer og mer "traumatiske" klumper kommer ut. Det er mildt sakt helt jæ....! :-(

Med min første SA fossblødde jeg i 1-2 t, og da kom også "alt" ut.. Etter det blødde jeg som vanlig mens i noen dager. Min andre SA, som var i januar, småblødde jeg i et par timer før jeg begynte å fossblø med klumper... Etter å ha fossblødd i en del timer, begynte jeg å bli svimmel/besvime av blodtapet, og fikk da en akutt-time hos lege, der jeg ble videresendt til sykehuset. Der ble jeg undersøkt, og det viste seg at det satt rester fast i livmoren, og jeg måtte ha utskrapning for å stoppe blødningen. Så.. Om du blør mye enda, ville jeg ha ringt til legevakt, evt lege i morgen og spurt. Jeg unner ikke min verste fiende å gå igjennom det jeg gikk igjennom :(

Endret av Lykke -prøver igjen!

Hei jenter,  

sniker meg forsiktig inn hit igjen :) Savnet denne tråden og ser at det har kommet flere inn hit de siste ukene jeg har vært borte, så trist at dere måtte oppleve å komme hit. 

 

Trist å lese at du måtte komme hit også Cayenne, vet du har slitt lenge med å bli gravid også! <3

 

På denne kanten er det dessverre ingen oppløftende nyheter. Det er 4,5 mnd siden min MA og utskraping og nå skal vi endelig prøve oss på en dobbeltkur med pergo, også er det tomt på alle apotek i hele norge... er det mulig å ha så uflaks. 

 

Så nå mister vi enda en måned med mindre det skjer et mirakel hos produsenten av pergotime og de kan levere til norge igjen.

 

En forumpause gjorde det ikke lettere å være sliter, selv om jeg skulle virkelig ønske at jeg ikke følte at hele livet stod på vent.

 

Gratulerer til alle som har sett både hjertelyd og velskapte nurk på ultralyd de siste ukene, det unner jeg dere alle sammen <3 

Annonse

hurra! Kroppen funker :) eggløsning på dag 27 etter medisinsk abort. Ikke helt trua på spire, selv om vi legger inn aksjer. Kjennes mer ut som det brygger opp til ei fryktelig tante, for det murrer og styrer godt på inni der. Men godt å kjenne at det skjer ting selv om syklusen er heeelt på bærtur, men kan vel ikke vente at alt er normalt første syklus etter ma heller sikkert.

hurra! Kroppen funker :) eggløsning på dag 27 etter medisinsk abort. Ikke helt trua på spire, selv om vi legger inn aksjer. Kjennes mer ut som det brygger opp til ei fryktelig tante, for det murrer og styrer godt på inni der. Men godt å kjenne at det skjer ting selv om syklusen er heeelt på bærtur, men kan vel ikke vente at alt er normalt første syklus etter ma heller sikkert.

 

Jeg fikk eggløsning cd 22 etter medisinsk abort, så kroppen er litt på tur første syklus. Det er nok helt normalt. Noen klarer bli gravide allikevel! Vi la inn aksjer, men det endte med nettopp et fryktelig tantebesøk ja. Hadde fått høre fra gynekologen jeg var hos rundt el at det var såpass mye i livmor som nok ville ut at hun ikke hadde tro på noen graviditet. Blir kanskje litt slik etter medisinsk abort. Men, man vet aldri hva som skjer ;)

 

Nå PP2 etter MA'en og pooooositivt eggløsningstest i dag :D

Vi legger inn aksjer, jeg har progesteronen min klar, så er det bare å krysse fingrene for bra egg og lang nok lutealfase her! Er faktisk mer opptatt av å forlenge lutealfasen enn å bli gravid akkurat nå. Graviditet avhenger av så mye uansett. Men jeg blir fryktelig oppgitt om ikke progesteronstøtten forlenger lutealfasen min opp til 10 dager eller mer. Eller dvs, helt ødelagt blir jeg ikke, jeg ble tross alt gravid selv med de korte lutealfasene. Men klart sjansene øker om et egg får mulighet til fest seg hver mnd... Og etter å ha mistet føles det ekstra ille å ha vanskelige sykluser :(

Så bra, ChaChi! :)

 

Og gratulerer med positv EL-test Utålmodig82! Hurra!

 

Jeg ble gravid første PP etter første mens etter min MA. Eggløsningen kom veldig sent i syklusen etter MAen, og noen dager tidligere i neste. Trodde likevel lutealfasen skulle være fort kort til at egget skulle få feste seg, men det sitter tydeligvis fortsatt:) 4+4 i dag. Tror jeg skal ta en tlf til fastlegen min i dag og be om henvisning til en UL i uke 8. Det var da jeg mistet sist. Jeg har foreløpig ingen symptomer...bortsett fra at jeg er fryktelig hissig om dagen...det er da noe :)

 

Håper så inderlig dere sitter her med nye spirer snart! :)

Hei jenter,

sniker meg forsiktig inn hit igjen :) Savnet denne tråden og ser at det har kommet flere inn hit de siste ukene jeg har vært borte, så trist at dere måtte oppleve å komme hit.

 

Trist å lese at du måtte komme hit også Cayenne, vet du har slitt lenge med å bli gravid også! <3

 

På denne kanten er det dessverre ingen oppløftende nyheter. Det er 4,5 mnd siden min MA og utskraping og nå skal vi endelig prøve oss på en dobbeltkur med pergo, også er det tomt på alle apotek i hele norge... er det mulig å ha så uflaks.

 

Så nå mister vi enda en måned med mindre det skjer et mirakel hos produsenten av pergotime og de kan levere til norge igjen.

 

En forumpause gjorde det ikke lettere å være sliter, selv om jeg skulle virkelig ønske at jeg ikke følte at hele livet stod på vent.

 

Gratulerer til alle som har sett både hjertelyd og velskapte nurk på ultralyd de siste ukene, det unner jeg dere alle sammen <3

Godt å høre fra deg, Jenta30! :)

 

Utrolig kjedelig at dere ikke får takk i pergotime...! Håper det dukker opp noe helt uventet, så dere likevel rekker denne pp også.

 

Har tenkt mye på deg og tenker på og heier på deg videre! :)

Så kjekt å høre fra deg igjen Jenta30! Kjedelig at hele Norge skal være utsolgt da, er det ikke typisk,bah :( krysser uansett fingrene for deg og at det vil skje et mirakel :)

Missdec, sint som fy var eneste symptomene mine så tidlig også, men fysj så frustrerende det kunne være,hehe :P

Nikolinee: jeg spottet brunt i nesten to uker jeg, fra uke 5-7 ,med en dag der det var ekstra mye, men alt var heldigvis bare bra :) viste seg at livmoren lå langt nede og foran fødselkanal, noe som gav brunlig utflod. Lykke til med ul

Cayenne: håper du har det bra etter forholdene, unner deg virkelig en ny frisk spire <3

Da har jeg vert på ultralyd å de fant ingen liv.. Siden det er 3 sa så skal jeg på utredning. Så kjedelig.. Aner ikke om vi orker å prøve igjen

ånei nikolinee,så forferdelig trist å lese også så forferdelig urettferdig at du må oppleve dette gang på gang :( skjønner godt du ikke orker tanken på å prøve igjen, er jo grenser for hva man takler. Kanskje du skal la det gå en stund, så kommer du muligens til å få gnisten igjen! Jeg har tro på deg <3 god trøsteklem

Takk for omtanken Fru Mille. Jeg tror også det blir bedre når det er gått en stund. Jeg har to friske barn så jeg vet at jeg kan få barn, det er jo en trøst 😊 jeg får vente å se hva utredningen viser så får vi ta det derfra tror jeg..

Utrolig trist å lese Nicolinee :(

Sender deg en stor klem :klem:

Er ikke så mye mer å få sagt føle jeg, jeg vet hvor grusomt det er å miste en gang, og kan knapt forestille meg hvordan du har det etter tre Sa'er :( Håper at dere får raskt utredning og ikke minst at det finnes et godt svar og at det er noe som enkelt kan gjøres noe med...

:klem:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...