Eggløsning/prøving etter MA

[litlå85]

 

 

 

 

 

 

 

 

Hei damer! Nå trenger jeg litt råd her. Hadde fryktelige smerter i underlivet etter orgasme under sex i går, dette har jeg kun hatt 1 eneste gang tidligere, og det var et par dager etter positiv test sist. Derfor tok jeg en billigtest i morges og rett etter tiden hade gått ut kunne man skimte en svak svak svak strek. Vet man ikke skal stole på etterpå og kroppen er jo mest sannsynlig på bærtur etter Maen, men jeg hadde jo tilnærmet blendahvit test for 11 dager siden.

 

Kjenner jeg er kjempeforvirra og redd for rester, samtidig som jeg teller dager fra sex febrilsk. Har jo ikke snøring når eller om jeg har hatt EL, men jeg har bare hatt sex i fra dagen etter negativ test (eller det jeg trodde var negativ test, med min flaks er det rester.... ) Dvs at jeg kan tidligst være 9dpo hvis jeg faktisk hadde EL da uten å vite det og det er jo mange dager tidligere enn jeg testa positivt sist (13dpo på kveld), hvis jeg mot alle odds er blitt gravid igjen med en gang. Skjønner at jeg bare må prøve å ikke stresse med dette og teste igjen om noen dager, men er så redd for at det skal være rester igjen som ikke har kommet ut. Dessuten har jeg jo blødd to dager denne uka, om enn veldig lett. Beklager detaljer og stressende skriving, kjenner jeg bare vil bli ferdig med hele denne Maen og komme i rute igjen!

 

Ta en digital test og se hva den viser, sitter her med samme greia. Billig tester viste kjempe svakt hos meg og men tok en digital og den viste positiv, og jeg har små blødd/spotta i en uke nå. Vet ikke hva som skjer her...

Lurte på det til helga, men er ikke det dumt å ta når jeg ikke tok digital sist? Hvis det er rester vil jo den og slå ut, uten at jeg blir noe klokere?   Får flere tester i posten i morra, så får prøve å ta flere iløpet av uka og se hva som skjer. Skal du også bare vente og se hva som skjer?

Jeg tok digital uka før jeg testa positiv, å da var den negativ, så jeg burde jo være gravid nå, men er ikke bare bare når jeg blør litt. Mye tanker da. Jeg har ikke hatt mens siden jeg mista, mista 10 desember.

Men jeg ringte rett til legen, og skulle få komme inn om to uker!!!! Å måle hcg, for å se om det er stigning. Det flere her inne har sagt til meg, er at kan ta g test med to dagers mellomrom å se om testenblir sterkere, så det kan du jo.men skader jo ikke å ta en tlf til legen dn, kanskje du får komme kjapt inn igår hcg.

Høres jo ut som du er gravid igjen da. Mange som blør litt uten at det er noe problem, håper virkelig du har vært så heldig å få ny spire. Akkurat nå kjenner jeg at jeg skulle ønske jeg hadde tatt digital sist sjøl, hadde vært lettere å teste nå da... Men men, tror jeg venter noen dager med å ringe legen min, redd for å håpe. Får heller ta et par tester til utover uka og se. Det som irriterer meg er at jeg ikke helt husker hvor negativ den forrige var etter tiden, i og med at den praktisk talt var blenda før.

Hva tid mistet du? Jeg tok også hcg etter jeg hadde mistet. Så jeg var sikker på det ikke var rester.

Ja er veldig glad jeg tok en digital nå altså, selv om de koster en del. Men det bryr jeg meg ikke om. Bedre å være sikker.

Ja ta noen dager med tester å se.

Jeg hadde en medisinsk abort 17des og det jeg iallfall har trodd var negativ test 2jan etter at jeg hadde sluttet å blø. Har ikke tatt hcg hos lege etterpå, så får nok bare smøre meg med tålmodighet. Vanskelig uansett, er rett for at det er rester og redd for å håpe på spire. Får bare smøre meg med tålmodighet.

Tok en test igjen nå jeg, å den viste blanda hvit. Så må ha mistet igjen, for på fredag viste den positivt 1-2.eller at egget ikke har festet seg skikkelig. Jeg blir ikke klok på dette

 

Var den du tok nå også digital?  Det var skikkelig kjipt å høre, kroppen skal virkelig være forvirrende etter MA tydeligvis.

Ja var digital denne også.først en fra billig tester og så en digital. Blir sprø!!!!

[Paeonia]

Det var trist å høre litlå85, håpet så veldig for deg! Men for hver uke som går kommer kroppen din nærmere tilbake til der den skal, og du kommer nærmere en ny sterk spire som skal holde hele veien til mål! Hold ut!

[litlå85]

Var på toalettet en time før jeg tok testen. Så for å være sikker så tar jeg en imorgen tidlig

[pæreblomst]

Krysser fingene for deg litlå85

[litlå85]

Men vet dere om den ska være positiv uansett hva tid på dagen du tester?

[Paeonia]

Men vet dere om den ska være positiv uansett hva tid på dagen du tester?

Ja, jeg ville nesten tro det nå på dette punktet, når du fikk positiv for to (?) dager siden. Det sies at morgenurinen KAN slå sterkere ut, fordi den gjerne er mer konsentrert (med mindre du går på do flere ganger om natten).

 

Jeg kan jo ikke si noe helt sikkert, men ville som sagt tro at den skulle slått ut positivt også på ettermiddagen.

[Babyønske ��]

Men vet dere om den ska være positiv uansett hva tid på dagen du tester?

Kommer an på hvor langt du er på vei. Er det under 14 dager siden eggløsning bør testen tas på morgenurin. Er det mer enn 14 dager siden el, kan testen tas når som helst.

[litlå85]

Hmm jaja vi får bare se imorgen da. Går det Ann og se noe på eggløsning tester?altså hva hvis de er sterke??

[missdec]

Åååå så spennende pærmblomst!!!  Er jo rart om du skulle få positiv test nå, når du hadde negative for såpass lenge siden... 

Krysser alt jeg har for deg!

[pæreblomst]

Åååå så spennende pærmblomst!!!  Er jo rart om du skulle få positiv test nå, når du hadde negative for såpass lenge siden... 

Krysser alt jeg har for deg!

Å herregud, leste spærmblomst, snakk om å være sløv på mandagskvelden.....     Takk, var jo etter fristen og er jo bare 1 1/2 uke siden den forrige så prøver å ikke få opp håpet unødvendig. Er egentlig aller mest redd for rester akkurat nå, men det skal testes seinere i uka for å si det slik.

Endret 12. januar 2015 av pæreblomst

[Reese]

Jeg må bare få ned noen tanker kjenner jeg.

 

Jeg er ikke kommet lenger enn 4+5, så langt så bra! 5 dpo ble jeg merkelig syk, vet ikke om jeg skrev det i denne tråden, men jeg har tolket det som en del av svangerskapet da jeg aldri har opplevd lignende. Det ga seg etter 8 dager og nå merker jeg fint lite til at det skal være en spire inni der. 

Jeg tok en dig test nå på 16 dpo som viste gravid 2-3 så jeg håper jo det utvikler seg inni der.

 

Foreløpig er det bare jeg og samboer som vet- vi har ikke lyst å si noen ting før vi har sett liv. Det livet, altså hjerte skal jo starte rundt fredag etter boka, og jeg tenker på det hele tiden-konstant! Jeg klarer ikke å la være. Jeg graver meg ned i bekymringer som jeg trodde jeg ikke skulle ha, samtidig som jeg kjenner på an avstand til hele. 

Jeg trodde jeg ville ha bestilt første UL til nå, og at jeg minst skulle ta 3 stk innen uke 12, men jeg er rett å slett redd. 

Jeg har ikke lyst å dra på UL og kansje det er for tidlig til å se hjerteslag, eller kansje det ikke starter i det hele tatt?!?

 

I sommer stoppet babyen på 6+5, altså hjerte hadde slått, men stoppet. Så da tenker jeg det er liten vits å dra på ul så fort jeg vet det slår, får det kan likegodt stoppe igjen når jeg går lykkelig til sengs... Herregud, jeg trodde ikke jeg skulle være så stresset rundt dette her altså..

 

Så er det disse symptomene da, de ikke tilstede værende symptomene. Joda, mensen kom ikke sist uke, sulten er jeg, og et svimmelanfall til dagen er der, men ikke dette som har overbevist meg tidligere svangerskap, som trøtthet og oppblåsthet. Følelsen av å være konstant sliten er mangelvare som jeg gjerne ville kjent på nå..

 

Dette minner for mye om starten i sommer rett og slett. Jeg advarte samboer opp ned og mente for hva som skulle skje og som ikke skjedde. Babyen døde, og det var antagelig noe galt fra begynnelsen der, men hvorfor har jeg ikke flere tegn på graviditet nå da?

 

En annen tanke er dere som har blitt gravid igjen. Det har gått bra med dere alle etter at dere mistet så hvorfor skal det ikke gå bra med meg da? Alt det en skal tenke på.. Utblåsning

[Reese]

Ikke boka, men UKA!

[Julie-15]

Jeg må bare få ned noen tanker kjenner jeg.

 

Jeg er ikke kommet lenger enn 4+5, så langt så bra! 5 dpo ble jeg merkelig syk, vet ikke om jeg skrev det i denne tråden, men jeg har tolket det som en del av svangerskapet da jeg aldri har opplevd lignende. Det ga seg etter 8 dager og nå merker jeg fint lite til at det skal være en spire inni der. 

Jeg tok en dig test nå på 16 dpo som viste gravid 2-3 så jeg håper jo det utvikler seg inni der.

 

Foreløpig er det bare jeg og samboer som vet- vi har ikke lyst å si noen ting før vi har sett liv. Det livet, altså hjerte skal jo starte rundt fredag etter boka, og jeg tenker på det hele tiden-konstant! Jeg klarer ikke å la være. Jeg graver meg ned i bekymringer som jeg trodde jeg ikke skulle ha, samtidig som jeg kjenner på an avstand til hele. 

Jeg trodde jeg ville ha bestilt første UL til nå, og at jeg minst skulle ta 3 stk innen uke 12, men jeg er rett å slett redd. 

Jeg har ikke lyst å dra på UL og kansje det er for tidlig til å se hjerteslag, eller kansje det ikke starter i det hele tatt?!?

 

I sommer stoppet babyen på 6+5, altså hjerte hadde slått, men stoppet. Så da tenker jeg det er liten vits å dra på ul så fort jeg vet det slår, får det kan likegodt stoppe igjen når jeg går lykkelig til sengs... Herregud, jeg trodde ikke jeg skulle være så stresset rundt dette her altså..

 

Så er det disse symptomene da, de ikke tilstede værende symptomene. Joda, mensen kom ikke sist uke, sulten er jeg, og et svimmelanfall til dagen er der, men ikke dette som har overbevist meg tidligere svangerskap, som trøtthet og oppblåsthet. Følelsen av å være konstant sliten er mangelvare som jeg gjerne ville kjent på nå..

 

Dette minner for mye om starten i sommer rett og slett. Jeg advarte samboer opp ned og mente for hva som skulle skje og som ikke skjedde. Babyen døde, og det var antagelig noe galt fra begynnelsen der, men hvorfor har jeg ikke flere tegn på graviditet nå da?

 

En annen tanke er dere som har blitt gravid igjen. Det har gått bra med dere alle etter at dere mistet så hvorfor skal det ikke gå bra med meg da? Alt det en skal tenke på.. Utblåsning

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver Reese! Jeg var helt nervevrak når jeg ble gravid igjen denne gangen! Hver helg forsvant symptomene mine og jeg var helt sikker på at jeg skulle miste. Jeg fikk også smerter i bekkenet, slik jeg fikk sist da kroppen forberedet seg på å abortere, så jeg har vert helt sikker på at jeg skulle miste pga det også.

 

For min del hjalp det med en ul i det jeg trodde var 8+1, men som viste seg å være 8+6. Barnet i magen min døde en gang i uke 9 første gang, så jeg kunne likevel ikke være sikker sånn sett, men jeg fikk i det minste bekreftet at de symptomene/fraværet av symptomer jeg hadde hatt til da ikke var noe å bekymre seg over.

 

Jeg hadde fortsatt øyeblikk der jeg bekymret meg veldig etter ul, men heldigvis mye mindre enn jeg hadde før det. Senere fikk jeg meg dessuten en doppler, slik at jeg kunne høre at alt var ok like før uke 12. Den har også vert veldig beroligende. Nå venter jeg på å kunne kjenne bevegelser, slik at jeg kan få en daglig bekreftelse. Jeg er i uke 14 nå og er ganske rolig av meg, men jeg merker at jeg fortsatt kan bli bekymret her og der. Tror desverre ikke det er så mye å gjøre med det. Det gir seg neppe etter fødselen heller

[FruMille]

Hei hei reese.

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i beskrivelsene dine her, og det du føler er ganske normalt, dog utrolig frustrerende for man kan jo bli helt tussete i huet jeg var også stresset over at jeg ikke kjente symptomer de første ukene, og da jeg i tillegg begynte å spotte brunt i uke 6 så trodde jeg at alt håp var ute! Jeg fikk henvisning til ul slik at jeg skulle slippe å gå rundt å bekymre meg, var på ul rundt uke 8 der vi fikk se et blinkende hjerte <3 da spottingen begynte kom forresten kvalmen og de ømme puppene også, men jeg var likevel pissnervøs for ultralyden. Og så var det ultralyd i uke 12,var like nervøs da, om ikke enda mer en helt fantastisk følelse å se en minibaby sprelle der på skjermen! Jeg var hos jordmor i uke 16,og livredd for å ikke høre hjertelyd, noe jeg gjorde. Og nå er jeg nervøs for oul som er i neste uke,hahah poenget mitt er at jeg tror at vi som har mistet tidligere er nok mer "på vakt" for at noe skal gå gale. Gynekologen sa til meg at det er faltisk svært sjeldent at man mister flere ganger, men her inne får man inntrykk av det motsatte! Jeg tror nok det skal gå bra for deg denne gangen, vi krysser alle fingrene for det

[Babyønske ��]

Reese: Skjønner godt tankene dine.

Tenkte mye på dette selv første tiden etter aborten, mens jeg fortsatt hadde håp om å bli gravid igjen. At jeg som aldri har hatt en bekymret tanke i de andre svangerskapene nå skal få erfare det også, når jeg blir gravid igjen.

Nå har jeg mer eller mindre mistet håpet, så nå bruker jeg det nesten som trøst, At jeg slipper i det minste  å gå med bekymring et helt svangerskap, for det høres veldig slitsomt ut. Og det siste svangerskapet hadde jeg jo bestemt meg for å nyte fullt ut.

 

Tenkte også mye tilbake på tegn og symptomer, var der noe som kunne være unormalt og som jeg burde tatt som tegn på at noe var galt. Der var nok ikke det, for ingen svangerskap er like og det har jeg jo sett i de to som har gått bra.

 

Er ikke så mye her lenger, det er rett og slett for vondt å lese om dere som lykkes. For all del, jeg unner dere det av hele mitt hjerte, men det er tungt å stå på sidelinjen.

 

Ønsker deg uansett masse lykke til og krysser alt for at det går bra hele veien.

 

[Paeonia]

Jeg forstår godt hva du mener, Reese...! Det er ikke noe godt å gå slik og være bekymret...

 

Så du hjertet slå sist gang, før du mistet...? Det er veldig vanlig ved spontanaborter rundt uke 5-6-7, at det skjer i dét hjertet skal starte å slå. Det sies vel at hjertet starter å slå i slutten av uke 5, men har hørt om flere som har vært på ultralyd godt ut i uke 6 og ikke har sett hjertet slå, men at det har slått på ultralyd uka etter. Så det er nok veldig individuelt når hjertet begynner å slå - ca fra slutten av uke 5 til begynnelsen av uke 7.

 

Det jeg vil fram til, er at om du ikke var på ultralyd og så hjertet slo før du mista i sommer, er det veldig stor sjanse for at spiren stoppa opp når hjertet skulle begynne å slå.

 

Sånn sett vil jeg anbefale deg å vente med ultralyd til i alle fall slutten av uke 7 - slik at du ikke risikerer å komme for tidlig i forhold til når hjertet begynner å slå, da vil du kunne få mye unødvendige bekymringer. Men jeg tror du vil ha veldig godt at å få en ultralyd etterhvert, selv om du er redd for det nå. Det vil roe deg mye å se et hjerte slå på den lille bamsemumsen..!

 

Et lite tips til: ikke ta flere strimmeltester framover. Jeg tok noen med en ukes mellomrom de første ukene, bare for å se at de ble sterkere og sterkere. Problemet var bare at rundt uke 6 tror jeg det var, begynte strekene å bli svakere, og jeg fikk totalt panikk...! Det er visst helt vanlig - det blir så stor konsentrasjon av hcg at testene ikke klarer å forholde seg til det, og strekene blir svake. Det var utrolig skremmende, men alt var jo slik det skulle. Da burde du heller spørre om du kan komme på legekontoret og ta noen blodprøver, så har du tall å forholde deg til (ikke bare noen streker du skal tolke). Kanskje det hadde vært godt for deg? Ring og spør på legekontoret, sannsynligvis får du komme inn og ta en prøve eller to Jeg gjorde det selv rundt uke 6-7 tror jeg det var, og det var betryggende å se at tallene steg!

 

Når det gjelder symptomer, så kan du lese om uendelig mange som ikke har noen symptomer nesten. Prøv å nyt alle ukene du slipper symptomer (jeg vet det er lett å si det, og vanskelig å gjøre det...!)

 

Det er ikke noe som tilsier at dette skal gå galt, Reese. Jeg håper spiren klamrer seg godt fast og vokser og gror i ukene framover, og at du kan få tatt en titt på han/henne om noen uker, så du kan roe deg.

 

Om du er mye bekymret, ta kontakt med jordmortjenesten i kommunen. Jeg var mye bekymret de første ukene. Tok kontakt med jordmor og fikk time hos henne allerede i slutten av uke 7 tror jeg det var. Det var godt å snakke med henne, jeg roa meg ned. Dessuten hjalp det selvfølgelig å komme forbi det punktet det gikk galt sist, og når jeg var rundt uke 8-9 klarte jeg å begynne å glede meg over graviditeten

 

Heier på deg og på spira di, Reese!!

[Petuniamor]

Skjønner deg godt Reese. Jeg har nettopp testet positivt, og har IKM i morgen. Drømte i natt at jeg mistet, fikk ikke sove igjen, og stod like godt opp kl 05:00.

Jeg mistet i uke 17, og har mange uker fremover før jeg kommer forbi uken da det gikk galt sist. Slett ikke sikker på at jeg kommer til å senke skuldrene hvis jeg kommer forbi uke 17 heller. Kjenner at jeg også har blitt mer bekymret for de to andre barna våre. Sannsynligheten for at det skal skje dem noe i vårt relativt trygge land, er jo ikke stor, men sannsynligheten for å miste et tilsynelatende friskt foster nesten halvveis i svangerskapet er jo også svært liten, så det er vanskeligere å rasjonalisere bort bekymringene nå enn før jeg mistet.

Men må prøve å tenke positivt innimellom, ellers blir dette 9 mnd med mareritt og frykt, og det er ikke bra for noen. Jeg angrer jo ikke på at jeg gledet meg over graviditeten sist, selv om det var forferdelig vondt når det gikk galt. Om jeg bekymrer meg mye nå, vil det nok bli like vondt hvis det går galt, så det beste er nok å prøve å tillate seg å glede seg og ha håp. Fint å ha dette forumet å lufte bekymringene.

Til Babyønske. Fikk tårer i øynene da jeg leste at du holder på å miste håpet om å bli gravid igjen. Ønsker deg lykke til.

[CurlySue]

Reese: Skjønner faktisk hvordan du har det, selv om ikke jeg er gravid igjen.. Jeg kjenner at jeg kommer til å bli ganske stressa og og ikke tro på at det kommer til å gå bra om jeg blir det igjen.. Også får jeg en litt sånn likegyldighetsfølelse til og med nå til å ta graviditetstester, vet ikke om jeg vil se at den er positiv eller negativ. Kanskje det er en slags forsvarsmekanisme fra kroppen.. Er den positiv vet jeg ikke om jeg klarer å glede meg, selv om jeg så sterkt ønsker en spire.. Og blir den negativ blir jeg super mega skuffa uansett. Det er slitsomt. Skjønner det er vanskelig å skulle slappe av, men håper du klarer det <3 Jeg er sikker på at det kommer til å gå bra med spira di denne gangen

 

Her klør jeg meg i hodet som vanlig. Men hva kan jeg gjøre annet enn å vente på TR?

SA 14. desember. Hcg under 5 15. desember.. Sjekket at alt var ute hos gyn 17. des. Tror jeg hadde EL 28. - 30. des en gang. Skulle hatt TR i går. Har små blødd litt, både 5. jan, 10. jan og i går 12. jan på IKM. Tok en GT nå fordi jeg fikk en følelse... fikk en kjeeeempe svak strek. Er det mulig at det fortsatt henger igjen fra SAen? Jeg synes det er rart hvis det gjør det når jeg hadde hcg under 5 15. desember.. men man vet jo aldri. Men synes samtidig det er veldig rart hvis jeg er gravid igjen at den er så svak nå, den burde vel vært ganske sterk hvis jeg er 15 dpo.. Den var til og med sterkere sist når jeg mistet på bare 12 dpo, så tviler veldig på ny graviditet, spesielt med disse små blødningene. Små blødninger er aldri noe positivt for meg :/

[Paeonia]

CurlySue:

Jeg vil ikke tro det er rester fra forrige når du hadde hcg under 5 den 15.desember - så det er nok helt sikkert kroppen din som har produsert hcg igjen, og det gjør den bare dersom et egg bli befruktet.

 

Er du sikker på at EL faktisk var 28.-30.des? Dvs har du tempet? Eller tatt blodprøve? Det er ikke mange dagene til eller fra en skal før det er logisk at testen er så svak foreløpig.

 

Jeg tror du er blitt gravid igjen! Jeg håper det er en sterk og frisk spire som vil klamre seg fast hele veien!

[CurlySue]

CurlySue:

Jeg vil ikke tro det er rester fra forrige når du hadde hcg under 5 den 15.desember - så det er nok helt sikkert kroppen din som har produsert hcg igjen, og det gjør den bare dersom et egg bli befruktet.

 

Er du sikker på at EL faktisk var 28.-30.des? Dvs har du tempet? Eller tatt blodprøve? Det er ikke mange dagene til eller fra en skal før det er logisk at testen er så svak foreløpig.

 

Jeg tror du er blitt gravid igjen! Jeg håper det er en sterk og frisk spire som vil klamre seg fast hele veien!

Åh herregud nå begynte hjertet mitt å galoppere..

Men jeg prøver å tenke fornuftig.. så lenge TR ikke dukker opp, så tar jeg en ny test om et par dager. Er ikke sikker på at EL var 28. - 30. des, men gyn sa til meg at det ville ca være da ut i fra det hun så på innvendig UL 

[Paeonia]

 

 

CurlySue:

Jeg vil ikke tro det er rester fra forrige når du hadde hcg under 5 den 15.desember - så det er nok helt sikkert kroppen din som har produsert hcg igjen, og det gjør den bare dersom et egg bli befruktet.

 

Er du sikker på at EL faktisk var 28.-30.des? Dvs har du tempet? Eller tatt blodprøve? Det er ikke mange dagene til eller fra en skal før det er logisk at testen er så svak foreløpig.

 

Jeg tror du er blitt gravid igjen! Jeg håper det er en sterk og frisk spire som vil klamre seg fast hele veien!

Åh herregud nå begynte hjertet mitt å galoppere..

Men jeg prøver å tenke fornuftig.. så lenge TR ikke dukker opp, så tar jeg en ny test om et par dager. Er ikke sikker på at EL var 28. - 30. des, men gyn sa til meg at det ville ca være da ut i fra det hun så på innvendig UL

Jeg vil virkelig ikke gi deg falske forhåpninger, men tror helt sikkert at det ikke kan være rester fra forrige, da hcg var så lavt i midten av desember. Det hadde ikke slått ut på en test samme dag som du tok blodprøven en gang.

 

Håper virkelig for deg, og at det er en sterk spire hos deg som har tenkt å klare seg fast! Ta tester noen dager fremover, også håper jeg strekene blir sterkere og sterkere

[veccy]

Jippi! Det er 5uker siden MA og EL-testen ble positiv i dag første pp er endelig i gang

[FruMille]

Petuniamor:mistet du så sent som uke 17!!!

Så forferdelig, det skal liksom ikke skje så sent,huff

[utålmodig82]

Hei igjen

 

Jeg bare lurer: før aborten fikk jeg en slik modningspille, samt totalt ble det vel 8 tabletter cytotec på abortdagen.

Jordmor sa at modningspillen kan skade et nytt foster så jeg burde vente en mens med å prøve igjen.

Men så leser jeg jo rundt at det er utrolig ulike meninger ang dette. Legen ba meg bare vente med samleie til etter blødningene stoppet. Psykisk sett vil det hjelpe meg UTROLIG mye å gå igang med prøvingen igjen med en gang. Jeg tror ikke jeg blir så lett gravid, og har på ingen måte lyst til å stå over en EL. I morgen er det en uke siden aborten, og jeg blør veldig lite, som slutten av en mens bare. Er vel snart bare spotting tenker jeg.

 

Selv tenker jeg at kroppen ikke blir gravid før den er klar uansett, og at det er lite trolig at det skjer på første EL uansett for vår del. Men psykisk trenger jeg å føle at jeg "gjør noe" igjen.

 

Hva har dere gjort? Hørt på rådet om å vente en mens, eller startet prøvingen igjen med en gang?

[veccy]

Min gyn sa at jeg kunne prøve å bli gravid før første mens, så lenge blødninger hadde stoppet og jeg ville det. Mens de på

Sykehuset sa jeg burde vente til etter en eller to mens.

Vi begynte med sex med engang blødningen stoppet etter en uke..

Jeg følte meg klar så hvorfor vente!?