Eggløsning/prøving etter MA

[utålmodig82]

Min gyn sa at jeg kunne prøve å bli gravid før første mens, så lenge blødninger hadde stoppet og jeg ville det. Mens de på

Sykehuset sa jeg burde vente til etter en eller to mens.

Vi begynte med sex med engang blødningen stoppet etter en uke..

Jeg følte meg klar så hvorfor vente!?

 

Er nettopp det jeg tenker også....

Har ingen tid å miste

Huff, så desperat man blir etter ny graviditet. Må virkelig anstrenge meg for at jeg ikke skal bli superskuffet hver mnd når TR kommer på døra nå. Jeg VET det kan ta lang tid, jeg bare håper, ønsker og drømmer om å bli gravid igjen snart...

 

Har el-testene klare, Fertilityfriend er satt opp på ny syklus, og jeg starter temping neste uke da jeg er tilbake på jobb og skal opp til faste tider.  Spent på hvor lang tid det tar å få EL siden jeg mistet så sent som i uke 11...

[veccy]

Jeg også føler desperasjonen så får meg er det helt klart det beste å begynne med prøvingen igjen med engang..

Når man får EL etter MA/SA er veldig varierende uavhengig av hvor langt man var på vei.. Mange her som fikk den ganske kjapt, mens jeg fikk den nå 5uker etter MA..

[veccy]

Å herreguuuud!!! Tok en graviditetstest nå og det kom et svakt kryss vet ikke om jeg skal le eller grine søren at jeg ikke tok den digitale testen..

[Paeonia]

Håper det er en spire der, og at den har planer om å bo der i ni måneder

[pæreblomst]

Reese: Skjønner godt at du er litt bekymra, er nok helt normalt etter det du har opplevd. Kommer nok til å bli det sjøl når vi får det til igjen og.  Symptomer kan jo komme og gå litt i begynnelsen og sjangsen for at det går bra denne gangen er jo absolutt størst. Er nok kanskje lettere å senke skuldrene litt når du har sett spiren på UL 

 

Babyønske: Utrolig trist å lese at du har mistet håpet. Håper det order seg for deg allikevel. <3

 

Petuniamor: Gratulerer med ny graviditet! Krysser fingrene for at dette går bra for deg også, skjønner at du er nervøs også, uke 17 er seint og må ha vært helt fryktelig.    Er det lenge siden du mistet? 

 

Curlysue: Hvis du hadde så lav hcg og sjekk i midten av desember, høres det ut som ny spire! Krysser fingrene for deg og håper på sterkere tester de neste dagene! 

 

Veccy: Spennede, håper det er spire og ikke EL!

 

utålmodig82: Vi bestemte oss for bare å kjøre på selv om vi ble anbefalt å vente en mens. Føltes feil å skulle begynne på prevensjon igjen og tror ikke kroppen blir gravid igjen før den er klar. Ble anbefalt å vente 2 uker etter MAen med å ha sex pga infeksjonsfare, men det var ikke noe problem da jeg blødde/spottet i 14 dager. Tror uansett jeg ville ha fulgt det for å være sikker på å ikke få infeksjon, men utover det så ikke jeg noe problem med å sette igang igjen.  Jeg kjenner også jeg er smådesperat etter å være gravid igjen, men er nok helt normalt i vår situasjon. Vi har jo tross alt mistet noe kjært og uendelig ønsket. Prøvde dere lenge sist siden du tror det tar tid?

 

Her er jg ganske sikker på at den teste som forvirra meg her om dagen bare fikk supersvak strek fordi den tørket. Fikk en plutselig frisk blødning igår igjen som har fortsatt idag, så satser på at blødningene i forrige uke bare ledet opp til dette og at dette endelig er en skikkelig mens. Fikk nye tester i posten igår og, så begynner å teste etter EL med en gang jeg slutter å blø. Kjenner jeg gleder meg litt, skal bli godt å få syklusen forhåpentligvis tilbake til normalen så en ny spire kan flytte inn. Følelsesmessig tror jeg jeg har det ganske greit etter MAen nå, merker jeg begynner å bli mye mer positiv og mindre humørsyk. (Til STOR glede for mannen) 

[utålmodig82]

 

 

utålmodig82: Vi bestemte oss for bare å kjøre på selv om vi ble anbefalt å vente en mens. Føltes feil å skulle begynne på prevensjon igjen og tror ikke kroppen blir gravid igjen før den er klar. Ble anbefalt å vente 2 uker etter MAen med å ha sex pga infeksjonsfare, men det var ikke noe problem da jeg blødde/spottet i 14 dager. Tror uansett jeg ville ha fulgt det for å være sikker på å ikke få infeksjon, men utover det så ikke jeg noe problem med å sette igang igjen.  Jeg kjenner også jeg er smådesperat etter å være gravid igjen, men er nok helt normalt i vår situasjon. Vi har jo tross alt mistet noe kjært og uendelig ønsket. Prøvde dere lenge sist siden du tror det tar tid?

 

 

Nei i følge alle prøvde vi ikke lenge, bare 5 mnd etter pilleslutt. Men med veldig rare sykluser, bare 7 dagers lutealfaser vanligvis. I teorien bør den være over 10 dager for at et egg skal kunne feste seg. Kan ha vært hormonkrøll etter pillene, vet ikke. Graviditet kom derfor svært overraskende på i 5. pp. Men, 5 mnd er jo ingenting egentlig. Håper det ikke tar lenger tid denne gang... Men det er umulig å si rett og slett.

 

Vi venter nok til etter 14 dager også, infeksjon skal unngås!  Kommer bare litt brun utflod her nå, over på truseinnlegg uten problemer nå.  Så, bare å vente på EL etterhvert, så kjører vi på Mannen er klar og enig i at det ikke er noe å vente med. Vil trolig ta tid før det klaffer uansett.

 

Her er humøret naturlig nok elendig og vekslende. Bare en uke siden tross alt. 

Noen dager er ille, andre er bedre. Heldigvis sykemeldt denne uka. Men så får jeg face verden (og alle de gravide på jobb :( ) igjen. Tror egentlig det blir litt greit å få noe annet å tenke på deler av dagen. Glad sjefen vet hva som har skjedd, så om ikke jeg fungerer helt optimalt så vet han årsaken til det.

[Paeonia]

Hei, alle dere gode jenter!

 

Jeg er (som dere sikkert skjønner, ut fra at jeg stadig vekk kommenterer her) ofte innom denne tråden og leser. Ser det er en del nye her siden jeg selv var en prøver etter SA, trist at dere har fått en grunn til å komme inn i denne tråden, men fint at dere er her - for meg var det godt å ha noen andre i samme situasjon å dele tanker med!

 

I dag har jeg passert nok en milepæl - jeg er i dag ferdig med 20 uker, og er faktisk halvveis i svangerskapet! Likevel føles det som jeg har vært gravid enda lengre, da jeg ble gravid igjen før førte mens etter spontanaborten. Det er et utrolig å ha kommet så langt, og jeg er så uendelig takknemlig for det lille knøttet (som nå faktisk er blitt ganske stor, hele 25 cm lang!!) som ligger og spreller, sparker og dulter inni magen min.

 

Det har vært litt av en reise så langt, men det kommer vel sannsynligvis også til å være det både fram til knøttet kommer til verden, og helt sikkert etterpå også

 

Jeg håper så veldig for alle dere som er her inne på denne tråden, at dere snart skal få en spire som kommer til å klamre seg fast, vokse seg stor og sterk og holde seg der den skal alle de ni månedene. Ønsker at dere får oppleve det uten å vente alt for lenge.

 

Sender en ekstra klem til dere som nettopp har mistet og fortsatt står midt oppi kaoset av blødninger, undring om når eggløsning er, kjenner på det som er vondt og trist, osv... Hold ut! Vi er så mange som heier på dere og ønsker dere det så veldig!!

[ChaChi]

Hei alle dere flotte damer. Nå har jeg lest og lest på denne tråden i timesvis, kjenner meg så godt igjen i det som blir beskrevet av følelser her inne, alt fra sorg til missunnelse og meningsløshet..

Jeg fikk i går konstatert min 2. MA, med et vellykket svangerskap mellom de to heldig vis. Oppdaget det på privat UL, jeg var da 8+1, fosteret var 6+4 ca.. tok ul fordi jeg ikke klarte å legge fra meg en vond magefølelse på at dette hadde gått galt. Var på ul 29 des også, og så da et bankende hjerte på et 6+0 foster.. så ja, det kjennes bare tomt nå..

jeg skal på sykehuset mandag og planlegge.. us eller medisinsk.. sist valgte jeg medisinsk, endte med fryktelige blødninger og smerter, innleggelse i 3 dager i morfinrus.. helt jævlig.. redd for dette nå og,så heller mot us, men ombestemmer meg støtt og stadig.. noen synspunkter?

 

Kommer til å starte prøving så snart som mulig. Denne spira tok det 9 pp før den satt, datteren brukte vi 7 pp å få til, så jeg føler ikke for å "kaste" bort noen egg ved å vente..

[veccy]

I dag testet jeg med digital og det sto gravid 1-2 jeg hadde ALDRI trodd at jeg skulle bli gravid før første mens med både PCOS og dårlige svømmere

[veccy]

Hei alle dere flotte damer. Nå har jeg lest og lest på denne tråden i timesvis, kjenner meg så godt igjen i det som blir beskrevet av følelser her inne, alt fra sorg til missunnelse og meningsløshet..

Jeg fikk i går konstatert min 2. MA, med et vellykket svangerskap mellom de to heldig vis. Oppdaget det på privat UL, jeg var da 8+1, fosteret var 6+4 ca.. tok ul fordi jeg ikke klarte å legge fra meg en vond magefølelse på at dette hadde gått galt. Var på ul 29 des også, og så da et bankende hjerte på et 6+0 foster.. så ja, det kjennes bare tomt nå..

jeg skal på sykehuset mandag og planlegge.. us eller medisinsk.. sist valgte jeg medisinsk, endte med fryktelige blødninger og smerter, innleggelse i 3 dager i morfinrus.. helt jævlig.. redd for dette nå og,så heller mot us, men ombestemmer meg støtt og stadig.. noen synspunkter?

 

Kommer til å starte prøving så snart som mulig. Denne spira tok det 9 pp før den satt, datteren brukte vi 7 pp å få til, så jeg føler ikke for å "kaste" bort noen egg ved å vente..

Om du hadde en dårlig erfaring med medisinsk abort sist så ville jeg tok lent meg mot utskraping. Jeg personlig hadde en problemfri medisinsk abort, så ville uten tvil valgt det igjen om jeg skulle være så uheldig å oppleve enda en MA..

[CurlySue]

Skulle ta en til gt i morrest, to dager siden jeg fikk en veldig svaaak strek. Men så våknet jeg i natt å måtte så sykt tisse kl 03:30.. Så da gikk den planen i vasken. Orket ikke å teste i natt. Så sitter her på dag 33 etter SAen, uten TR, men har hatt tre små blødninger mellom 5. - 12. jan. Vet ikke om jeg tørr å ta den testen etter jobb i dag. Vil ikke at den skal bli negativ, men den gjør jo mest sannsynlig det.. Sukk og stønn. Jeg må vel bare hoppe i det og forberede meg på at den er negativ.

[Reese]

Jeg er så uendelig takknemlig for alle de fine tilbakemeldingene jeg har fått på innlegget jeg skrev her om dagen..

Kan tro det hjelper med all de støtten og positiviteten dere deler ut.

Jeg er nok i en litt likegyldighets tilværelse for tiden. Jeg orker ikke ta inn over meg at jeg er gravid, lite symptomer også så det er relativt enkelt. 5+0 i dag, det går merkelig fremover.. i morgen er det to uker siden jeg testet positivt, også er jeg ikke kommet lenger Hehehe.. Jeg håper dere her rett og at alt vil gå bra denne gang, takk for oppmuntring uansett, dere er gode <3

 

Paeonia, jordmor mente at hjerte hadde startet tidlig ja,(var ikke på ul før påvist MA) i og med at babyen hadde både armer og ben. Jeg husker ikke lenger om det var 6 eller 7+5 det hadde stoppet opp..

Men du, gratulerer så utrolig mye med halvgått svangerskap, tenk at du allerede er kommet så langt

Vet du kjønn? Glad på dine vegne

 

Curly, jeg håper det er en ny spire du har på gang Har du fått testet noe mer?

 

Gratulerer så mye med positiv test Putiniamor Når blir terminen din? Velfortjent etter det du har opplevd. Ekstra klem til deg <3

 

Jeg sitter her å leser i tråden hver gang jeg har mulighet. Det nærmer seg et halvt år siden tråden stratet. 

Når jeg leser om dere nye som har kommet til føles det ut som om det var sist uke vi startet den. (eller mari gjorde, håper det går bra med deg også etter forholdene kjære)

Jeg kjenner klumpen i halsen av å lese det dere nå går igjennom, det kommer så nær og jeg har en ubeskrivelig medfølelse for det dere nå opplever i berg og dalbanen av følelser som følger med en slik tragedie.

Jeg vil ønske dere alt godt på veien ut av sorgen <3 Gode klemmer fra meg til alle sammen.

[FruMille]

Veccy: Gratulerer så masse, så utrolig gøy

 

Chachi: så trist at du har måtte få gjennom nok en MA,urettferdig men jeg sier som Veccy over her, etter at jeg selv gikk gjennom en traumatisk medisinsk abort, få deg en utskraping. Det er fort overstått og du slipper den fysiske smerten! God klem til deg <3

 

Paeonia: wow,20 uker alt og halvveis,HVOR har de ukene blitt av, du ble jo nettopp gravid jo??? men for en glede, det er så kjekt at det går bra

[Reese]

Hei alle dere flotte damer. Nå har jeg lest og lest på denne tråden i timesvis, kjenner meg så godt igjen i det som blir beskrevet av følelser her inne, alt fra sorg til missunnelse og meningsløshet..

Jeg fikk i går konstatert min 2. MA, med et vellykket svangerskap mellom de to heldig vis. Oppdaget det på privat UL, jeg var da 8+1, fosteret var 6+4 ca.. tok ul fordi jeg ikke klarte å legge fra meg en vond magefølelse på at dette hadde gått galt. Var på ul 29 des også, og så da et bankende hjerte på et 6+0 foster.. så ja, det kjennes bare tomt nå..

jeg skal på sykehuset mandag og planlegge.. us eller medisinsk.. sist valgte jeg medisinsk, endte med fryktelige blødninger og smerter, innleggelse i 3 dager i morfinrus.. helt jævlig.. redd for dette nå og,så heller mot us, men ombestemmer meg støtt og stadig.. noen synspunkter?

 

Kommer til å starte prøving så snart som mulig. Denne spira tok det 9 pp før den satt, datteren brukte vi 7 pp å få til, så jeg føler ikke for å "kaste" bort noen egg ved å vente..

Hei og velkommen Utolig trist og lese at du mistet for andre gang.. God klem <3

Jeg tenker, hvorfor vente helt til Mandag? 

Om jeg hadde hatt valget ville jeg valgt US, jeg synes cytotec er grusomt selv om jeg ikke har hatt noen komplikasjoner i ettertid.

Men sitter liksom å venter på en fødsel. Jeg synes ikke det er greit i det hele tatt.

Og for din del etter det du har opplevd tidligere, tror jeg valget hadde vært enkelt. Jeg håper aldri jeg opplever en MA igjen, får her jeg bor får vi ikke velge.

[Reese]

Skulle ta en til gt i morrest, to dager siden jeg fikk en veldig svaaak strek. Men så våknet jeg i natt å måtte så sykt tisse kl 03:30.. Så da gikk den planen i vasken. Orket ikke å teste i natt. Så sitter her på dag 33 etter SAen, uten TR, men har hatt tre små blødninger mellom 5. - 12. jan. Vet ikke om jeg tørr å ta den testen etter jobb i dag. Vil ikke at den skal bli negativ, men den gjør jo mest sannsynlig det.. Sukk og stønn. Jeg må vel bare hoppe i det og forberede meg på at den er negativ.

Jeg heier på deg Curly, og komme inn her i ettermiddag får å lese et positivt svar Krysser alt jeg har for deg

 

Gratulerer så mye Veccy, vel fortjent

[ChaChi]

 

Hei alle dere flotte damer. Nå har jeg lest og lest på denne tråden i timesvis, kjenner meg så godt igjen i det som blir beskrevet av følelser her inne, alt fra sorg til missunnelse og meningsløshet..

Jeg fikk i går konstatert min 2. MA, med et vellykket svangerskap mellom de to heldig vis. Oppdaget det på privat UL, jeg var da 8+1, fosteret var 6+4 ca.. tok ul fordi jeg ikke klarte å legge fra meg en vond magefølelse på at dette hadde gått galt. Var på ul 29 des også, og så da et bankende hjerte på et 6+0 foster.. så ja, det kjennes bare tomt nå..

jeg skal på sykehuset mandag og planlegge.. us eller medisinsk.. sist valgte jeg medisinsk, endte med fryktelige blødninger og smerter, innleggelse i 3 dager i morfinrus.. helt jævlig.. redd for dette nå og,så heller mot us, men ombestemmer meg støtt og stadig.. noen synspunkter?

Kommer til å starte prøving så snart som mulig. Denne spira tok det 9 pp før den satt, datteren brukte vi 7 pp å få til, så jeg føler ikke for å "kaste" bort noen egg ved å vente..

 

Hei og velkommen Utolig trist og lese at du mistet for andre gang.. God klem <3

Jeg tenker, hvorfor vente helt til Mandag? 

Om jeg hadde hatt valget ville jeg valgt US, jeg synes cytotec er grusomt selv om jeg ikke har hatt noen komplikasjoner i ettertid.

Men sitter liksom å venter på en fødsel. Jeg synes ikke det er greit i det hele tatt.

Og for din del etter det du har opplevd tidligere, tror jeg valget hadde vært enkelt. Jeg håper aldri jeg opplever en MA igjen, får her jeg bor får vi ikke velge.

ja, det er lenge å vente til mandag kjenner jeg, men de var få leger denne uka, så det var første mulige desverre. Håper bare jeg ikke må vente enda lenger på us.. jeg skal kjempe med nebb og klør for å få us har jeg bestemt meg for, jeg vet de bare gjør det unntaksvis på vårt sykehus.. jeg bor nesten en time unna sykehuset, så tørr vertfall ikke å ha en medisinsk hjemme.. har jo og en datter som er stor nok til å forstå litt av hvert, så ser for meg at det evt kan bli traumatisk for henne og. Hun vet ikke om graviditeten eller ma..

jeg har små blødninger, men det blir liksom aldri til noe, så håpet om at kroppen skal forstå at den må ordne opp i dette er lite..

 

Jeg prøver å være positiv, og koser meg med alt det jeg ikke kan f eks spise som gravid, men det funker dårlig når alt en vil er å være gravid..

[Paeonia]

Paeonia, jordmor mente at hjerte hadde startet tidlig ja,(var ikke på ul før påvist MA) i og med at babyen hadde både armer og ben. Jeg husker ikke lenger om det var 6 eller 7+5 det hadde stoppet opp..

Men du, gratulerer så utrolig mye med halvgått svangerskap, tenk at du allerede er kommet så langt

Vet du kjønn? Glad på dine vegne

 

Ja, da har nok jordmor rett, dette er jo ikke akkurat feltet mitt:) Håper uansett at du klarer å slappe av litt og slippe å ha for mye bekymringer de kommende ukene...! Skjønner så godt du er bekymra, det er desverre bare sånn det "må" være - jeg tror vi mennesker er bygd sånn. Men for meg hjalp det veldig å komme et par uker forbi der det gikk galt sist. (Men så kommer det jo nye bekymringer, men det er vel en del av det å skulle bli mamma - jeg regner ikke med at bekymringene forsvinner når knøttet kommer ut heller...!)

 

Nå har bekymringene gått over i en ny fase - jeg kom på her om dagen at både min mor, min tante og min bestemor mistet mellom uke 20 og 25 - og selvfølgelig begynner hodet å jobbe og tankene å kverne. Vet ikke om slikt kan gå i arv, men har vært inne på tanken mange ganger de siste dagene...!

 

Ja, det er helt utrolig at jeg er kommet så langt allerede...! Er så takknemlig for det.

 

Vi vil ikke vite om det er gutt eller jente, går for overraskelse en gang i juni

[CurlySue]

Ja.. Da har jeg tatt en ny graviditetstest. Tok først en sånn billigstrimmel. Den ble litt sterkere enn for to dager siden. Nå trengte jeg ikke å myse etter streken, så den godt, men den er langt i fra sterk. Så tenkte jeg, kanskje jeg har eggløsning!? Så tok en billigstrimmel EL test. Og den ble knall positiv! Så da tenkte jeg, her er det ugler i mosen.. hva er oddsen for at jeg virkelig har EL i dag, den ene dagen jeg tar en EL test på et par mnd. Så da måtte jeg svi av en digital graviditetstest. Aldri vært så nervøs i hele mitt liv, mens den dreiv å blinket og blinket og blinket. Og den kom frem til Gravid 1 - 2.. rett og slett.

Er litt fortummlet. Usikker. Hvis dette går bra, er det FANTASTISK! Men det er så lang vei igjen.. og med en SA for 33 dager siden, er dette uvirkelig. Men når skjedde dette da? Ikke når jeg trodde jeg hadde EL hvert fall. Minst 3 - 4 dager etter.. Det forklarer jo hvorfor testen var så svak for et par dager siden. Sist vi hadde sex var 1. januar. Så det må jo ha skjedd da. Litt utrolig å klare det på første dagen av året!  

Åh.. håper dette går bra.. Da får jeg termin 27. september (regnet ut etter unnfangelsen) 

[missdec]

Gratulerer til CurlySue og veccy med positive tester! Det må være helt fantastisk! Og helt sikkert litt uvirkelig og skremmende samtidig.

 

Har du fått sterkere streker Pæreblomst (ikke pærmblomst/spærmblomst, haha)? Håper inderlig det!! Heier litt ekstra på deg i og med at vi mistet med bare to dagers mellomrom. Så føler at vi sikkert er på litt samme sted, både fysisk og mentalt. 

 

Velkommen til Chachi også. Synd du måtte komme hit, men dette er et veldig godt sted å være. Håper alt går fint på mandag, uansett hva det blir til! Jeg skjønner at du er skremt etter en Cytotec-kur med komplikasjoner sist. Får tro og håpe at de hører på deg, og at det blir US med en gang. 

 

Utålmodig82 - vi ventet til jeg hadde sluttet helt å blø/spotte pga infeksjonsfare. Tok nesten tre uker etter Cytotec-tablettene, og jeg troor vi var for sene til å rekke egget denne gangen. Vet ikke om jeg faktisk hadde eggøsning, men hadde i alle fall symptomer på det så her håper vi på en skikkelig prøverunde neste periode

 

Jeg skjønner godt at man engster seg ekstra mye i en ny graviditet etter en MA, og vet jeg kommer til å være helt nervevrak selv. Jeg veksler mellom å føle at neste gang går det helt sikkert bra, til å ikke klare å se det for meg i det hele tatt. Jeg prøver å trøste meg med at statistisk sett bør det gå bra, men rett etter MAen tenkte jeg at den statsistikken sin kunne folk holde for seg selv - hjelper ikke når man er på den gærne siden. Men, vi må jo bare tro og håpe at det går fint!

 

Håper så inderlig at vi får oppleve å få vårt eget nurk! Er jo unger hvor enn jeg ser, så sååå himla vanskelig kan det da umulig være

[pæreblomst]

Har du fått sterkere streker Pæreblomst (ikke pærmblomst/spærmblomst, haha)? Håper inderlig det!! Heier litt ekstra på deg i og med at vi mistet med bare to dagers mellomrom. Så føler at vi sikkert er på litt samme sted, både fysisk og mentalt. 

 

 

Nei, begynte å blø igjen på tirsdag og ganske sikker på at det er ordentlig mens. Var omtrent på dagen 4 uker etter Maen. Kjører igang med EL tester når jeg slutter å blø for å finne ut om syklusen går rett i rute igjen. Hvordan går det med deg, fått igjen mens?

[FruMille]

Hurra hurra curlysue, gratulerer så masse du er en av de virkelige heldige hvor det klaffer med det samme etter at man har mistet, hurra til dere andre, bare hold ut, selv om ukene/mnd før det klaffer igjen kjennes umåtelig lange, bah men den perfekte spiren slår seg nok til rot når tiden er inne for det, bare se på hvor mange som har blitt gravide igjen på disse mnd tråden har eksistert

 

Chachi: du må bare stå på krava og kreve us på mandag, det er umenneskelig av legene å tvinge på deg medisinsk mtp traumer du var igjennom tidligere! God klem til deg på veien

 

Selv går jeg inn i min 18 svangerskapsuke idag,hjelpes !!!!!plutselig skjøt ukene fart gitt! Vi har oul neste fredag og jeg kjenner at nervøsiteten allerede har meldt sin ankomst! Tror jeg kommer til å være like nervøs som til ultralyd i uke 8 og 12, enda det bare er en god uke siden jeg var hos jordmor og fikk høre den deilige lyden av den lilles hjerte <3 det går nok bra, disse bekymringene er nok helt naturlig ha. Det blir hvertfall utrolig spennende å se hvilke huleboer som befinner seg i hulen min, magefølelsen sier gutt

[CurlySue]

Hurra hurra curlysue, gratulerer så masse du er en av de virkelige heldige hvor det klaffer med det samme etter at man har mistet, hurra til dere andre, bare hold ut, selv om ukene/mnd før det klaffer igjen kjennes umåtelig lange, bah men den perfekte spiren slår seg nok til rot når tiden er inne for det, bare se på hvor mange som har blitt gravide igjen på disse mnd tråden har eksistert

 

Chachi: du må bare stå på krava og kreve us på mandag, det er umenneskelig av legene å tvinge på deg medisinsk mtp traumer du var igjennom tidligere! God klem til deg på veien

 

Selv går jeg inn i min 18 svangerskapsuke idag,hjelpes !!!!!plutselig skjøt ukene fart gitt! Vi har oul neste fredag og jeg kjenner at nervøsiteten allerede har meldt sin ankomst! Tror jeg kommer til å være like nervøs som til ultralyd i uke 8 og 12, enda det bare er en god uke siden jeg var hos jordmor og fikk høre den deilige lyden av den lilles hjerte <3 det går nok bra, disse bekymringene er nok helt naturlig ha. Det blir hvertfall utrolig spennende å se hvilke huleboer som befinner seg i hulen min, magefølelsen sier gutt

Jeg føler meg veldig heldig ❤️ jeg klarer nesten ikke å tro det.. Så skal til legen i dag å måle hcg.. Sist gikk det jo rett nedover etter positiv test.

Vi prøvde jo i 5 mnd før jeg ble gravid i november og mistet i desember. At jeg nå er gravid igjen 34 dager etter SAen er jo faktisk helt utrolig! Jeg har jo hatt noen små blødninger også, så er naturligvis litt frustrert samtidig som jeg føler meg fantastisk glad. For en berg og dal bane!

[missdec]

Ah, så kjedelig Pæreblomst. Men da virker det i det minste som kroppen din er i rute igjen

Har ikke fått mens enda...hadde tegn på eggløsning forrige uke så hvis det stemmer bør jeg jo få mensen en gang neste uke...men nå har jeg de samme eggløsningssymptomene så tror kroppen fortsatt er litt i ulage. Jaja, får bare ta tiden til hjelp.

Endret 16. januar 2015 av missdec

[Reese]

Gratulerer så utrolig mye Curly, så glad på dine vegne

Og dere andre, hold ut, dere blir gravid igjen (jeg vet det er en mager trøst akkurat nå, sorry) .

 

Jeg skulle holde meg unna testinga, ivertfall med strek tester, men jeg ville jo gjerne se at digitalen gikk fra 1-2 til 2-3 og videre til 3+. 

I dag er det 22 dager siden befruktningen og digitalen viser fremdeles bare 2-3.. Angrer meg ihjel på at jeg tok den for dette skapte vertfall kaos i mitt hode. *sint på meg selv*

[CurlySue]

Gratulerer så utrolig mye Curly, så glad på dine vegne

Og dere andre, hold ut, dere blir gravid igjen (jeg vet det er en mager trøst akkurat nå, sorry) .

 

Jeg skulle holde meg unna testinga, ivertfall med strek tester, men jeg ville jo gjerne se at digitalen gikk fra 1-2 til 2-3 og videre til 3+.

I dag er det 22 dager siden befruktningen og digitalen viser fremdeles bare 2-3.. Angrer meg ihjel på at jeg tok den for dette skapte vertfall kaos i mitt hode. *sint på meg selv*

Men det er jo fortsatt bare 2 - 3 uker siden befruktningen da? 😊 Man vet jo heller aldri nøyaktig når egget ble befruktet/festet seg, så tror alt er i skjønneste orden! ❤️