Eggløsning/prøving etter MA

[bambi93]

Så heldig du er Paeonia Litt rart, vi vurderte også Polen denne helga Men fisking istedet, i og med at det kan være siste gang været tillater det Nå går vertfall dagene dine fort Spennende tider

 

Jeg har fremdeles el murringer i magen, stikker og drar, litt sånn støl i magen.

 

Hvor gamle er dere jenter? Barn fra før? Og hvor i landet?

Mari og siri er 83 mod eller?

 

Jeg er født i 87, har to døtre og fra Rogaland

Hopper inn her! Nå har jeg lest denne tråden fra starten og jeg må si at dere virkelig er flinke til å støtte hverandre!

 

Jeg har nettopp gått gjennom en SA selv, og jeg gledet meg over å være gravid. Jeg ønsket virkelig dette til tross for at jeg er nokså ung. Men jeg er klar som et egg  

 

Jeg er 93 modell, altså 21 år. Bor i Telemark Ingen barn fra før. 

[Reese]

Velkommen inn hit Bambi Synd med omstendighetene som trekker deg inn til oss da, men kjrlt å høre at du finner trøst i tråden.

Vi blir på en måte en liten familie her, som støtter opp og bakker hverandre når det går i nedoverbakke

 

Du er ikke for ung Jeg var 19 da jeg fikk første

Håper det klaffer fort for deg igjen

[Petuniamor]

Etter å ha snoket litt uten å logge inn, kaster jeg meg inn her jeg også.

Mistet en liten gutt i uke 17 i høst. Har vært fryktelig tøft. Vi er så heldige at vi har to barn fra før, og det hjelper på motivasjonen for å komme seg videre etter tapet og en relativt traumatiserende abort.

 

Det har ikke klaffet med nytt forsøk, og går vel nå inn i pp4, med IKM uke 3. Dvs. hvis syklusen stabiliserer seg. Vurderer å kjøpe el-tester etter en underlig lang syklus denne siste pp. Vet at det ikke er lenge å prøve noen måneder, men vi har liksom hatt full klaff på første forsøk tidligere, så jeg er litt frustert og utålmodig nå, og litt bekymret for at noe skal ha blitt ødelagt der inne etter abort og utskraping.

 

Syting til side - viktig å kose seg med jul og prøving også Ønsker dere lykke til alle som prøver, og godt mot til de av dere som er i et svangerskap med ekstra bekymringer etter å ha mistet tidligere.

[Frk.Anea]

Etter å ha snoket litt uten å logge inn, kaster jeg meg inn her jeg også.

Mistet en liten gutt i uke 17 i høst. Har vært fryktelig tøft. Vi er så heldige at vi har to barn fra før, og det hjelper på motivasjonen for å komme seg videre etter tapet og en relativt traumatiserende abort.

 

Det har ikke klaffet med nytt forsøk, og går vel nå inn i pp4, med IKM uke 3. Dvs. hvis syklusen stabiliserer seg. Vurderer å kjøpe el-tester etter en underlig lang syklus denne siste pp. Vet at det ikke er lenge å prøve noen måneder, men vi har liksom hatt full klaff på første forsøk tidligere, så jeg er litt frustert og utålmodig nå, og litt bekymret for at noe skal ha blitt ødelagt der inne etter abort og utskraping.

 

Syting til side - viktig å kose seg med jul og prøving også Ønsker dere lykke til alle som prøver, og godt mot til de av dere som er i et svangerskap med ekstra bekymringer etter å ha mistet tidligere.

Velkommen hit petuniamor <3 jeg mistet også i høst (oktober), uke 16+4. Veldig trist, og da er denne tråden veldig fin og ha.. Håper du får en fin jul sammen med familien din og at dere får full klaff ganske snart

[Anonym bruker]

Huff, jeg kjenner jeg får frysninger av dere som har senaborter kan jeg spørre om hvordan det ble oppdaget? Hadde dere tidlig ultralyd i forkant, og fikk dere vite hva som gikk gale? All medfølelse til dere, må være helt grusomt

 

Anonymous poster hash: 719af...e53

[Frk.Anea]

Litt ny på det her, skulle svare på anonym sitt innlegg, men tror jeg tulla det til? Knoter med mobilen..

[Anonym bruker]

Takk for at du delte, jeg fikk helt tårer i øynene, det må være en helt grusom beskjed å få håper dere lykkes igjen snart, masse lykke til <3

 

Anonymous poster hash: 719af...e53

[Petuniamor]

Takk for svar. Nei, det er ikke noen god beskjed å få. Vi har dessverre ikke fått noen svar på hvorfor.

Det som skjedde var at jeg begynte å blø bittelitt (ikke nok til at legevakten ville sende meg på ultralyd).

Fikk heldigvis ordnet ultralyd på privatklinikk, der vi dessverre fikk konstatert at hjertet hadde stoppet, muligens i uke 15. Vi ble veldig godt ivaretatt på klinikken, og nokså bra også på sykehuset.

 

Tror ikke jeg skal skrive så mye mer om dette og om detaljene om hva som skjedde, med tanke på at det er mange her som prøver, og som ikke trenger å lese flere skrekkhistorier. Det er jo heldigvis slik at de fleste svangerskap går akkurat slik de skal, og de fleste spontanaborter skjer før uke 12, slik at man med statistikken i bakhodet kan prøve å senke skuldrene når ukene går. (mener ikke at det ikke er grusomt å miste før uke 12, for det kan være veldig veldig tøft).

Det er jo gjerne vi som har mistet som har behov for å ventilere, og da kan det for en prøver se ut som at alle mister, og at det er vanlig å miste sent. Det er det jo heldigvis ikke.

 

Obduksjonsrapport og prøver av meg har ikke gitt noe svar på hvorfor dette skjedde. Ingen kromosomavvik eller andre årsaker ble funnet. Har vært gjennom i hodet mitt alle mulige ting jeg kan ha gjort feil (for mye kaffe, spist pasteurisert ost av et fat der det også lå upasteurisert, strersset litt med jobben i svangerskapet osv). Har nå kommet dit at jeg heldigvis klarer å stoppe slike tanker, og det går nokså bra. Er tilbake i jobb og det er full fart med barna, og mye kos med juleforberedelser. Men også godt å lufte seg litt hos folk i samme situasjon, for det er ikke til å unngå at jeg blir skuffet hver gang tante rød dukker opp.

 

Blir spennende å følge med her fremover, og håper at vi alle får to streker om ikke så alt for lang tid.

 

Noen som vet om dette med el-tester. Gir de utslag på hormonet som forbereder el, slik at den kan gi utslag selv om egget ikke slipper?

[Jenta30]

Velkommen hit Petuniamor <3

 

Får tårer i øynene av å lese din historie Så umenneskelig å oppleve.

Sender deg bare en stor og god klem. Føler ord blir fattige. Kan ikke forestille meg hva dere har måtte gå igjennom. 

 

For å svare deg ang. el-tester så kan de dessverre gi falskt utslag ( altså vise positivt selv om du ikke får eggløsning) Det er fordi de slår ut på hormonet LH som stiger kraftig i forkant av el. Det mest pålitelige for å påvise eggløsning er en clearblue fertiitetsmonitor. Når den går på maks har du eggløsning 12-24 timer etterpå

 

For de aller fleste er det nok å bruke vanlige el-tester, ettersom det er mest sansylig at man har eggløsning ved regelmessig syklus.

 

Hos andre ( som hos meg ) med eggløsningsproblemer er det greit å bruke en monitor som er mer pålitelig.  Jeg har brukt pergotime for å bli gravid. Denne måneden var jeg så heldig å få egen eggløsning, så nå venter jeg i spenning på ikm - julaften

 

Har også testet idag 10 dpo og nå ble den helt blendahvit. Skjønner jo nå at det var dumt å teste 8 dpo, for jeg fikk skikkelig trua av den streken jeg fikk da.

Endret 20. desember 2014 av Jenta30

[Petuniamor]

Tusen takk Jenta30. Håper du får den julegaven du ønsker deg mest:)

8dpo er nok tidlig å begynne testingen ja. Har merket det de siste månedene at det å begynne for tidlig å teste er ganske stressende, men å så vanskelig det er å la være.

[pæreblomst]

Tusler inn her til dere jeg også etter å ha hatt en MA. Fant ut på tidlig UL på tirsdag når jeg skulle vært 11+5 at utviklingen hadde stoppet 8+4-5. Slapp å vente for å komme på sykehuset og få vite veien videre, så gjennomførte en medisinsk abort hjemme allerede på onsdag. Kjenner følelsene går veldig opp og ned og jeg er periodevis veldig langt nede, men har en veldig omsorgsfull samboer som passer på meg og ordner alt jeg trenger. Var førstegangen og satt på første forsøk så føltes nesten for godt til å være sant når vi fant det ut, men hadde på en måte senka skuldrene litt når vi skulle på UL. Nå håper jeg egentlig bare å komme gjennom dette og jula, slik at vi kan komme igang igjen. Kjennes ut som det eneste som vil hjelpe er å komme igang igjen med prøving og graviditet, er dette normalt? Dere andre som har gjennomført medisinsk, hvor lang tid blødde dere i etterkant? Og hvor lenge bør man vente med å prøve igjen?

[Augustfrua]

Tusler inn her til dere jeg også etter å ha hatt en MA. Fant ut på tidlig UL på tirsdag når jeg skulle vært 11+5 at utviklingen hadde stoppet 8+4-5. Slapp å vente for å komme på sykehuset og få vite veien videre, så gjennomførte en medisinsk abort hjemme allerede på onsdag. Kjenner følelsene går veldig opp og ned og jeg er periodevis veldig langt nede, men har en veldig omsorgsfull samboer som passer på meg og ordner alt jeg trenger. Var førstegangen og satt på første forsøk så føltes nesten for godt til å være sant når vi fant det ut, men hadde på en måte senka skuldrene litt når vi skulle på UL. Nå håper jeg egentlig bare å komme gjennom dette og jula, slik at vi kan komme igang igjen. Kjennes ut som det eneste som vil hjelpe er å komme igang igjen med prøving og graviditet, er dette normalt? Dere andre som har gjennomført medisinsk, hvor lang tid blødde dere i etterkant? Og hvor lenge bør man vente med å prøve igjen?

Hei pæreblomst! Så trist du måtte oppleve dette - håper du har gode folk rundt deg. Gi deg selv lov til å gråte og være lei deg - og vit at det blir bedre med tiden!

 

Når du først skulle oppleve dette, har du virkelig kommet til en fin tråd. Her er det plenty av flotte damer som har vært gjennom dette, og en utrolig god støtte å ha/:)

 

Jeg var helt ferdig med å blø/spotte to uker etterpå. Fikk beskjed om å vente til mensen kom tilbake før vi prøvde, men har så langt ikke hørt noe gode fysiske begynnelser for det. (Men for å unngå infeksjoner bør du hverken ha sex, bade eller bruke tampong så lenge du blør). Som du ser i tråden er det flere her som ble gravide igjen før mensen kom tilbake. Er du klar psykisk, er det bare å prøve igjen:)

 

Håper du klarer å glede deg litt over jula tross omstendighetene, og spiren sitter snart skal du se:) varme klemmer

[pæreblomst]

 

Tusler inn her til dere jeg også etter å ha hatt en MA. Fant ut på tidlig UL på tirsdag når jeg skulle vært 11+5 at utviklingen hadde stoppet 8+4-5. Slapp å vente for å komme på sykehuset og få vite veien videre, så gjennomførte en medisinsk abort hjemme allerede på onsdag. Kjenner følelsene går veldig opp og ned og jeg er periodevis veldig langt nede, men har en veldig omsorgsfull samboer som passer på meg og ordner alt jeg trenger. Var førstegangen og satt på første forsøk så føltes nesten for godt til å være sant når vi fant det ut, men hadde på en måte senka skuldrene litt når vi skulle på UL. Nå håper jeg egentlig bare å komme gjennom dette og jula, slik at vi kan komme igang igjen. Kjennes ut som det eneste som vil hjelpe er å komme igang igjen med prøving og graviditet, er dette normalt? Dere andre som har gjennomført medisinsk, hvor lang tid blødde dere i etterkant? Og hvor lenge bør man vente med å prøve igjen?

Hei pæreblomst! Så trist du måtte oppleve dette - håper du har gode folk rundt deg. Gi deg selv lov til å gråte og være lei deg - og vit at det blir bedre med tiden!

 

Når du først skulle oppleve dette, har du virkelig kommet til en fin tråd. Her er det plenty av flotte damer som har vært gjennom dette, og en utrolig god støtte å ha/:)

 

Jeg var helt ferdig med å blø/spotte to uker etterpå. Fikk beskjed om å vente til mensen kom tilbake før vi prøvde, men har så langt ikke hørt noe gode fysiske begynnelser for det. (Men for å unngå infeksjoner bør du hverken ha sex, bade eller bruke tampong så lenge du blør). Som du ser i tråden er det flere her som ble gravide igjen før mensen kom tilbake. Er du klar psykisk, er det bare å prøve igjen:)

 

Håper du klarer å glede deg litt over jula tross omstendighetene, og spiren sitter snart skal du se:) varme klemmer

 

Takk for fint svar Augustfrua. Har heldigvis nesten akkurat fått et svært lenge etterlengtet tantebarn, som jeg er så heldig å få se endel i jula. Merker at det hjelper litt å kunne glede seg over og kose på tantebarnet midt oppi dette. Fikk beskjed om at jeg ikke trengte å komme til sjekk etter den medisinske aborten forresten. Er det vanlig? Trodde kanskje de sjekka at alt var kommet ut?

[Augustfrua]

Så godt å høre du har hyggelige folk og barn rundt deg:)

 

Jeg var på ul cirka en uke etter for å sjekke at alt var ute, men er ikke så sikker på om det praktiseres alle steder. For min del var det godt å få dette bekreftet så jg kunne fokusere fremover. Jeg vill bedt om en ul var jeg deg - bedre med en undersøkelse for mye enn å risikere utskrapning senere tenker jeg. Men har forstått at ikke alle sykehus er like 'rause' med undersøkelsene enn her jeg kommer fra.

[bambi93]

Takk for fine ord Bellanie  

 

Jeg er rett 'opp på hesten' igjen. Ifølge min kjære app (Monthly Cycles) har jeg første el den 31. desember. Fikk mensen tilbake ganske raskt etter SA'en (en uke etterpå) så håper at jeg er i rute igjen. Da er det jo bare å humpe ivei Håpe spiren sitter så jeg får en liten spire jeg også 

 

Synes det er trist at vi har vært nødt til å gå gjennom det vi har gått gjennom men jeg tror egentlig at vi alle lærer kroppen vår å kjenne litt av dette også. Det har jeg gjort hvertfall. Jeg er hvertfall utrolig glad for å ha lest gjennom dette forumet fra start til ende for dere er virkelig herlige og støttende hele gjengen!

[missdec]

Kjære alle dere,

 

Først av alt: en stor klem til hver og en av dere! 

Er så takknemlig for at Augustfrua tipset meg om denne tråden. Er både godt og vondt at vite at vi ikke er alene, men jeg blir veldig håpefull av og lese om dere som har blitt gravide igjen! Håper dere fortsetter å stikke innom å si hvordan det går. 

 

Jeg var på tidlig ultralyd sammen med samboeren min på fredag. Trodde selv jeg var ca 11 uker på vei, men fikk konstatert MA. Fosteret hadde sluttet å vokse i uke 8. Jeg var veldig enstelig hele tiden mens jeg var gravid, og dette var min største skrekk. Grusomt å få det bekreftet. Jeg skal på sykehust i morgen. Håper jeg klarer meg med Cytotec. Mamma blir med meg siden samboeren har reist hjem til foreldrene. Kjenner at jeg angrer nå på at jeg ba ham dra, for han sa han kunne bli igjen. Samtidig er det kanskje godt for han også å være med sin familie, og så vet jeg at de var så lei seg også for dette som har skjedd. Er hjemme hos foreldrene mine nå, og veksler mellom å føle meg helt tom til å knekke fullstendig sammen. Håper det roer seg litt etter i morgen, selv om jeg vet at dette kommer til å være tungt en stund.

 

Pæreblomst - vi var i omtrent samme situasjon. Første barn og klaffet på første forsøk. En ekstra god klem til deg. Og tusen takk for det fine svaret du skrev til meg inne på "vi som har mistet" (var jeg som var Anonym i den tråden der jeg spurte om medisinsk abort).

 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette, men er vel en slags introduksjon. Hadde egnetlig tenkt å ta pause fra forumet, men det virker som det er så masse gode jenter/damer i denne tråden at jeg har ombestemt meg. Håper vi snart kan begynne prøvingen vi også! Enn så lenge følger jeg med og heier på hver og en av dere! Vi skal nok få fine små nurk alle sammen til slutt:)

[bambi93]

Velkommen hit Missdec <3

 

Jeg sender en stor klem din vei og ønsker deg lykke til imorgen. Håper du får masse støtte av familien din og at du kommer til å fortsette å prøve Spiren sitter nok neste gang

[Petuniamor]

Kjære Pæreblomst og Missdec. Sender dere begge en klem. Det er utrolig hva man kommer seg igjennom.

[pæreblomst]

Lykke til imorra missdec! Skal tenke på deg og sende gode tanker. Ikke noe særlig ålreit når det står på, men når det er over kan man iallfall få begynt å bearbeide sorgen og forsøke å se fremover. 

 

Augustfrua: Ja, det er sikkert ålreit å få sjekket. Synes egentlig det er litt rart at det ikke er vanlig praksis overalt. Får se hvordan kroppen oppfører seg gjennom jula nå også evt ringe de i romjula å be dem sjekke. Hadde du forresten mye mensmurringer i etterkant? Har roa seg mye, men har fortsatt endel murringer som kommer og går. Spesielt hvis jeg er endel i bevegelse.

 

Merker det var veldig godt å komme inn i denne tråden. Godt å ikke være alene, selv om jeg heller gjerne skulle blitt kjent med dere på grunn av hyggeligere ting. 

[Augustfrua]

God morgen! Siste dag på jobb før jul, så titter bare innom for å si hei til dere som har kommet til tråden de siste dagene. Gode klemmer til dere alle

 

Pæreblomst, jeg hadde mensmurringer en ukes tid tror jeg. Ofte tok de seg opp i forbindelse med en 'blødningstopp' (sorry detaljer).

 

Tror vi alle er glade for denne tråden, selv om vi nok alle skulle vært foruten årsaken;).

 

Ha en fin dag alle sammen

[M@rihøn@]

Hei jenter! Velkommen til dere nye på tråden, veldig trist at dere måtte komme hit, men veldig fint at dere finner trøst og støtte i tråden vår her

 

En liten gladnyhet fra denne kanten: Vi har vært på OUL i dag, og venter en frisk og fin sprellende gutt med termindato 31. mai

 

Ønsker dere alle en riktig god jul, håper dere klarer å nyte selv om omstendighetene er tunge for enkelte.

 

Klem fra Marihøna

[Augustfrua]

Hei jenter! Velkommen til dere nye på tråden, veldig trist at dere måtte komme hit, men veldig fint at dere finner trøst og støtte i tråden vår her

 

En liten gladnyhet fra denne kanten: Vi har vært på OUL i dag, og venter en frisk og fin sprellende gutt med termindato 31. mai

 

Ønsker dere alle en riktig god jul, håper dere klarer å nyte selv om omstendighetene er tunge for enkelte.

 

Klem fra Marihøna

Gratulerer så mye Marihøna! Så herlig og ikke minst koselig - riktig god jul til deg og dine

[bambi93]

Hei jenter! Velkommen til dere nye på tråden, veldig trist at dere måtte komme hit, men veldig fint at dere finner trøst og støtte i tråden vår her

 

En liten gladnyhet fra denne kanten: Vi har vært på OUL i dag, og venter en frisk og fin sprellende gutt med termindato 31. mai

 

Ønsker dere alle en riktig god jul, håper dere klarer å nyte selv om omstendighetene er tunge for enkelte.

 

Klem fra Marihøna

Gratulerer så mye!

[pæreblomst]

Gratulerer M@rihøn@! Godt å vite at det går bra etterhvert!

 

Augustfrua: Sånn det har virket som det har vært her og, da høres det ut som kroppen ordner opp og oppfører seg relativt normalt i forhold til situasjonen.

 

Ellers synes jeg ting her går bedre, blødningene og mensmurringene har roet seg veldig idag, så begynner å tro at jeg ser slutten på dette. Prøver å ta livet med ro og glede meg over det jeg kan. Gleder meg også til å kose på tanteungen imorra og spise god julemat. Ønsker alle her inne en god og fredelig jul, og så satser vi på at 2015 bringer oss babyer og positive tester.  

[Fisken2012]

For en god tråd dette var har lest alle innleggene, og føler med dere alle sammen!!

 

Jeg har mistet 4 ganger. 1 SA i uke 6, 3 MA (uke 17, uke 14 og uke 11). Har hatt både medisinsk abort og utskrapning.

 

Har vært gjennom utredning for habituell abort, hvor de ikke fant noe galt med verken meg eller mannen. Har også hatt obduksjon av foster og morkake, ingenting galt.

 

Har begynt hos en ny gynekolog, meget erfaren, og hun mener jeg har progesteronmangel. Er nå i uke 7, og bruker både blodfortynnende medisiner og progesteron. Så får vi se om det er fasiten.

 

Har to friske barn fra før

 

Men svangerskap etter abort er virkelig en påkjenning....man engster seg over det meste...