Eggløsning/prøving etter MA

[CurlySue]

Hei CurlySue!

 

Jeg hadde en SA i uke 6 i august, og det var en fryktelig vond opplevelse - selv om jeg ikke var kommet lengre. Vi gråt mye sammen de første dagene, men klarte heldigvis å roe oss forholdsvis raskt med at dette var naturen sin måte å ordne opp på - dette var ikke en spire som var levedyktig, og det var mye bedre å miste den så tidlig, fremfor noen måneder lenger ut i svangerskapet. (Men dette var ikke noe vi klarte å trøste oss med mens blødningene pågikk altså...!)

 

Jeg hadde blødninger som en kraftig mens. Det kom mye blod de første dagene - mer enn en vanlig mens, og smertene var mye sterkere, spesielt de første to-tre dagene. Men den varte bare like lenge som en vanlig menstruasjon, og etter en liten uke var jeg ferdig med blødningene.

 

Vi var så heldige at kroppen ikke hadde blitt så satt ut av spontanaborten. Eggløsning kom bare en dag forsinket - på dag 15 i stedet for dag 14. Og 10 dager etter eggløsning satt jeg med en ny test med en svak strek på i hånda - samme ettermiddag en positiv digital test, og i dag er jeg 15 uker på vei!

 

Jeg håper kroppen din også klarer å ta seg fint inn igjen og at du kommer raskt i rute igjen!

 

Utrolig trist å høre du har opplevd det du har, men håper virkelig at det raskt sitter en sterk spire som vil klamre seg fast og vokse seg stor og sterk!

 

En stor klem til deg!

Kanskje rart å si, men det var utrolig godt å lese dette. Tusen takk  Paeonia <3 Å lese at du har opplevd akkurat det samme som meg, i uke 6, og så sitte med en positiv GT en mnd etter igjen. Jeg må bare si WOW. Det er som et lite eventyr <3

Selv om jeg aldri klarer å tro at noe lignende kommer til å skje med meg, så gir det nytt håp om spire i 2015

[Babyønske ��]

Så har jeg vært hos legen med disse småblødnigene mine, og som jeg trodde så var det ikke så mye hjelp å få. Dermed har jeg fortsattt ikke noe svar på hva det kan skyldes. Hun undersøkte meg og tok en prøve. Tok også en telefon til gyn på sykehuset. Mente jeg burde komme inn til en sjekk. Men det ville nok ta noen uker før jeg fikk time. Så kan ikke si jeg følte meg tatt på alvor.

Fikk en indirelkte følelse av både fastlege og gyn at med tanke på min alder så var det vel ikke så aktuelt med ny graviditet, så det var vel ikke noe som hastet å finne ut av...Jeg er nå nylig fylt 38 og har nå ikke inntrykk av at det er sååå uvanlig å bli gravid i min alder. Føler meg litt oppgitt ja.

 

Har nå uansett eggløsning på gang, så den er nå om ikke annet i rute. Lav fertilitet på eggløsningstesten i går og maks i dag. så her blir det å hive seg rundt til kvelden. Om jeg bbegynner å miste motet, så er håpet fortsatt der, så prøvingen fortsetter samme hvor mørkt det ser ut.

[Siri83]

Bellanie: Sender deg en ekstra klem Så får du ha happy humping når el kommer, og fortsette å nyte tiden som ikke-gravid mens du kan. Jeg har en god følelse av at det ikke blir så lenge

 

Elise90: Det var leit å høre. Og det er nok grunnen til at man ikke skal teste før ikm, og skuffelsen er nok ekstra stor når man har opplevd å miste. Krysser alt for at din neste spire sitter hele veien

 

Curly Sue: Uff, det var ikke noe gøy. Er ufattelig vondt når man endelig tillater seg å glede seg og så går det galt. Vi er hvertfall her i tråden hvis du vil lufte tankene dine Håper kontrollen går bra! Kan også (som Paeonia) fortelle deg at jeg hadde MA i uke 10 (utv stoppet mest sannsynlig i uke 6), med påfølgende utskrapning. Og jeg ble gravid før jeg fikk mensen tilbake og er nå i uke 17! Så alt er mulig

 

Babyønske: Så utrolig trist at du ikke blir tatt på alvor. Jeg følte på det samme da jeg hadde blødninger i uke 6 i dette svangerskapet..Fikk ikke time hos lege, og sykeshuset ba meg bare vente noen uker å se hva som skjedde. Tror ikke alltid helsevesenet forstår den fustrasjonen man sitter med hjemme i en sånn situasjon. Håper virkelig de tar deg mer på alvor fremover. MEN supert at el er på gang - stå på og happy humping

[Reese]

Jeg er kanskje ikke på rett tråd.. Men jeg fant ingen tråd her inne som passer, og jeg har lest igjennom hele denne tråden nå.. Det er en utrolig fin og inspirerende tråd med så mye gode ord og støtte. Jeg håper det er greit at jeg også skriver litt her, selv om jeg ikke har hatt en MA nå.

Det er nesten litt flaut å være tilbake så raskt her inne på Bli Gravid.. Men jeg hadde jo ikke rukket å si til noen at jeg var gravid, bortsett fra mannen min og trenger sårt en plass å lufte tankene og kanskje få litt støtte til å se mer positivt på ting. Noen av dere kjenner meg nok igjen Jeg hadde ikm uke 49.. Og uke 45.. Og uke 41, og før det hadde vi prøvd et par mnd, men joina Barn i Magen først i september. Etter 5 pp så var jeg en av de som ble gravid i uke 49. Fikk første positive test 12 dpo, og så klar og fin kryss test med CB på ikm, og "Gravid 2-3" på digital. Jeg klarte ikke helt å tro på det, men i løpet av uken begynte jeg jo å glede meg noe enormt til august.. Men av en eller annen grunn tok jeg en billigtest strimmel nå på fredag som var. Ville se hvordan den så ut når den var knall positiv, som jeg trodde den skulle være. Den ble kjempesvak.. Og da følte jeg det med en gang rett i hjertet. Dette går ikke bra. Hele helgen har vært vondt, jeg lurte på om jeg kom til å ha en MA eller SA. Kanskje merkelig å si, men håpet på det siste, så jeg skulle slippe narkose og utskrapning. Jeg hadde nemlig en MA i uke 13 i 2010. Og før det en SA i 2009. I 2011 derimot, hadde jeg et uproblematisk svangerskap og fikk min vidunderlige datter 😍

Søndag trengte jeg ikke å lure lenger, det kom blod. Jeg fikk store smerter og holdt på å besvime. Lå hele dagen. I dag har jeg hatt akutt time hos fastlegen og fått henvisning og time hos gyn. onsdag. Så da skal de se om alt har kommet ut, eller om jeg trenger utskrapning. Jeg vet det har skjedd tidlig (uke 6), men det føles så trist! Jeg kan ikke vente med å slutte å blø, og begynne å prøve på nytt.. Håper på at alt er raskt normalt igjen, og at jeg får EL i slutten av desember.. Vingler litt frem og tilbake på om jeg burde ta pause fra forumet, men har jo fått så mye støtte her inne i pp'ene, så det føles naturlig å bli værende her inne ❤️

Nei å nei kjære deg, så utrolig trist. Jeg har en dag borte fra Bim så kommer du med slike nyheter :`(

Gråter på dine vegne jeg

Jeg krysser alt eg har får deg kjære om at kroppen din har ordnet opp selv og at timen hos Gyn i morgen blir uproblematisk <3

Jeg håper du fikk mye trøst og forståelse av å lese gjennom denne tråden, den har jeg selv synes har vært fantastisk hele veien fra tragedien .. Ord blir fattige kjøre du..men vi har hverandre <3

Du skal se at du kommer raskt på plass igjen, og jeg håper du tar etter Paeonia her som traff blink på første forsøk etter sin SA i uke 6. Jeg håper det, og jeg tror det!!

 

Og du, jeg har også tenkt tanken ang forumet noen ganger, men jeg klarer ikke.

Jeg har tro på at man får en utrolig styrke og utholdenhet i prøvetida av å dele gleder, håp og bekymringer men likesinnede <3

 

Jeg er ufattelig lei meg for at du skulle oppleve dette Curly.. 

[Reese]

Den klemmen kom overraskende Siri, men ble veldig godt mottatt <3 Tusen takk for omtanken

 

Babyønske: Den behandlinga hadde jeg aldri funnet meg i. Har selv opplevd lignende situasjoner tidligere, men i de senere årå har jeg blitt flinkere. Men alikevel utrolig kjipt å bli møtt på den måten når det eneste man ønsker i vår situasjon å få kroppen normal igjen.

Ikke mist motet kjære deg, det langt fra for sent <3 Du vil få ditt nurk <3

[Elise90]

Jeg skrev nettopp i en annen tråd her inne at jeg tar pause fra forumet. Jeg sliter veldig psykisk nå kjenner jeg, og jeg trenger å kun tenke på meg selv. Forumet har vært mye til hjelp, men jeg blir også litt stresset av det. Jeg håper alle forstår, også håper jeg vi snakkes igjen en gang når jeg er klar. Jeg kutter ut temping, testing, forum og alt en periode for å prøve å slappe helt av og ikke stresse med å bli gravid og symptomer og sånt. Jeg synes det er trist, Men tror det er best for meg akkurat nå. Tusen takk til dere alle!

[Reese]

Jeg skrev nettopp i en annen tråd her inne at jeg tar pause fra forumet. Jeg sliter veldig psykisk nå kjenner jeg, og jeg trenger å kun tenke på meg selv. Forumet har vært mye til hjelp, men jeg blir også litt stresset av det. Jeg håper alle forstår, også håper jeg vi snakkes igjen en gang når jeg er klar. Jeg kutter ut temping, testing, forum og alt en periode for å prøve å slappe helt av og ikke stresse med å bli gravid og symptomer og sånt. Jeg synes det er trist, Men tror det er best for meg akkurat nå. Tusen takk til dere alle!

Masse lykke til Elise Vi er her når du ønsker å komme inn igjen.

Jeg håper du klarer å slappe av og kan ta tiden til hjelp.

Ha en riktig fin jul

[CurlySue]

Tusen takk kjære Bellanie, du har helt rett, man får mer styrke av å være her inne ❤️ Å dele tanker, gleder og bekymringer med likesinnede er jo fantastisk 💕

Jeg har det faktisk ganske ok i dag med tanke på omstendighetene. Det skjedde mye på kort tid, og jeg gikk fra uvisshet og bekymring, til sjokk, til sorg, til likegyldighet (forsvarsmekanisme tror jeg), og til å lande på ok i dag.

Jeg fikk svarene på blodprøven på sms i dag, eller det var en link i en sms. Jeg skjønte ikke så mye av det, men heldigvis ringte fastlegen min meg også (litt overrasket, for det hadde hun jo ikke trengt å gjøre, så tipp topp at hun gjorde det 👍). Hun var litt overrasket, for så og si ALL hcg'en var ute av kroppen..! Allerede! Jeg tenker at dette har gått galt rimelig fort da.. Og at kroppen min har vært "flink" til å ordne opp i det selv på kort tid? Jeg blødde som en foss både søndag og mandag, men i dag har det bare vært noen dråper, så kan virke som det hvert fall er over innen en uke, og det er jo bra, for det betyr at kroppen straks er i rute igjen! ☺️ Kanskje vi til og med havner i samme ikm uke igjen Bellanie? 😊 Jeg må innrømme at jeg føler meg nesten litt for positiv i dag til å ha hatt en SA.. Men det er takkevære støtten her inne, solskinnshistoriene til Paeonia og Siri83, og kroppen min som, selv om det ble SA har vist meg at jeg kan bli gravid og ordner raskt opp slik at jeg kan bli det igjen 💕

Skal til gyn i morgen for å sjekke om alt har kommet ut, tror egentlig det.. Fastlegen min sa også at jeg kunne jo spørre gyn om det var noe jeg lurte på ang at vi hadde prøvd en stund.. Er det noen som har noen tips til spørsmål jeg burde spørre? Ble plutselig helt blank 😶 Hva ville dere spurt en gyn om? 😊

[Paeonia]

Jeg opplevde også at min hcg sank raskt, CurlySue, jeg begynte å blø en fredag og på mandag var hcg allerede nede på 15. Så jeg har konkludert med (helt for meg selv) at det gikk noe galt med spiren fra begynnelsen av/i alle fall veldig tidlig.

 

Lykke til hos gyn i morgen! Jeg håper alt er ute og at kroppen din kommer fort i rute.

 

Håper det kan bli en trøst for deg at dere i det minste klarer å bli gravide.

[CurlySue]

Jeg opplevde også at min hcg sank raskt, CurlySue, jeg begynte å blø en fredag og på mandag var hcg allerede nede på 15. Så jeg har konkludert med (helt for meg selv) at det gikk noe galt med spiren fra begynnelsen av/i alle fall veldig tidlig.

 

Lykke til hos gyn i morgen! Jeg håper alt er ute og at kroppen din kommer fort i rute.

 

Håper det kan bli en trøst for deg at dere i det minste klarer å bli gravide.

Tusen takk 💕 Ja, det er faktisk en stor trøst at vi klarte å bli gravide ☺️💕

[Augustfrua]

Huff, nå er jeg nedfor her. I dag annonserte nok en venninne at hun venter barn - femte som har annonsert graviditet etter jg mistet - og femte med termin innen en mnd fra når vi hadde. Er selvfølgelig glad på deres vegne - unner dem alt godt. Samtidig er det veldig sårt, og ripper liksom opp alle følelsene igjen. Vet ikke helt hva jeg vil med dette, måtte bare då det ut.

[Paeonia]

Huff, nå er jeg nedfor her. I dag annonserte nok en venninne at hun venter barn - femte som har annonsert graviditet etter jg mistet - og femte med termin innen en mnd fra når vi hadde. Er selvfølgelig glad på deres vegne - unner dem alt godt. Samtidig er det veldig sårt, og ripper liksom opp alle følelsene igjen. Vet ikke helt hva jeg vil med dette, måtte bare då det ut.

Forstår så godt at det er vondt...

 

Jeg tror du har sagt det tidligere, men husker ikke helt. Men har du fortalt disse venninnene at du har mistet? Jeg ser for meg at om du treffer de stadig vekk, blir det sikkert mye snakk om dette, og da kan det kanskje være godt å få sagt til dem at du har mistet...? Da kan de i det minste ta litt hensyn og ikke bare snakke om babyer og det å gå gravid, når du er i nærheten.

 

Men forstår som sagt veldig godt at dette er vondt...! Ønsker deg en så god dag som mulig! Klem!

[M@rihøn@]

Huff, nå er jeg nedfor her. I dag annonserte nok en venninne at hun venter barn - femte som har annonsert graviditet etter jg mistet - og femte med termin innen en mnd fra når vi hadde. Er selvfølgelig glad på deres vegne - unner dem alt godt. Samtidig er det veldig sårt, og ripper liksom opp alle følelsene igjen. Vet ikke helt hva jeg vil med dette, måtte bare då det ut.

Huff, hadde det akkurat likedan jeg også.. En av mine nærmeste venninner var gravid samtidig og vi hadde termin nært hverandre, så det gjorde det egentlig enda tyngre å miste. Men hun var veldig hensynsfull og snakket ikke om graviditeten med mindre jeg spurte. Klappa seg ikke på magen foran meg og sånt. For min del hjalp det å være åpen og ærlig rundt det, så forstod folk at jeg syntes det var tungt og tok hensyn. Så om du ikke har fortalt det så hadde jeg kanskje vurdert å gjøre det det er lov å være både sjalu og nedfor OG glad på andres vegne! En herlig cocktail av blandede følelser er veldig normalt tror jeg... :-)

[Augustfrua]

 

Huff, nå er jeg nedfor her. I dag annonserte nok en venninne at hun venter barn - femte som har annonsert graviditet etter jg mistet - og femte med termin innen en mnd fra når vi hadde. Er selvfølgelig glad på deres vegne - unner dem alt godt. Samtidig er det veldig sårt, og ripper liksom opp alle følelsene igjen. Vet ikke helt hva jeg vil med dette, måtte bare då det ut.

Forstår så godt at det er vondt...

 

Jeg tror du har sagt det tidligere, men husker ikke helt. Men har du fortalt disse venninnene at du har mistet? Jeg ser for meg at om du treffer de stadig vekk, blir det sikkert mye snakk om dette, og da kan det kanskje være godt å få sagt til dem at du har mistet...? Da kan de i det minste ta litt hensyn og ikke bare snakke om babyer og det å gå gravid, når du er i nærheten.

 

Men forstår som sagt veldig godt at dette er vondt...! Ønsker deg en så god dag som mulig! Klem!

Takk Paeonia:)

 

Det hjalp godt med en god natts søvn Jeg har lyst til å fortelle dem, men vi bor så spredt at vi sjelden møtes, og da blir det gjerne i forbindelse med festligheter. Ikke helt riktig setting;) I mellomtiden går det i sms/snaps og det føles det så feil å svare opp med historien min på babynews/ul bilder. Samtidig har jeg lyst til å legge dette bak meg, noe som gjør at jeg synes det er enda vanskeligere å prate om. Men som sagt byr anledningen seg i jula vil jeg nok fortelle:).

 

Veldig godt å få 'blåst' ut litt her stor klem tilbake

[FruMille]

Hei curlysue og velkommen inn i denne herlige gruppa, selv om at jeg helst fikk ønske det ikke var slik for deg også

men som jenta30 sier, så er alle velkommen inn hit, å miste sin lille spire enten på den ene eller andre måten gir uansett en stor storg! Det virker som at du er ved godt mot, noe som er kjempe positivt for veien videre. selv ble jeg relativt raskt gravid igjen selv, tok 3 mnd før en ny spire satt, og denne gangen ser det heldigvis ut til at det skal gå bra, bikker 13 uker i morgen og ultralyd viser at den lille har det bra <3 krysser fingrene for deg, og at en ny spire finner din vei rimelig raskt i mellomtiden så har du en herlig støttegjeng her inne på denne tråden, den har vært til god hjelp for meg i tiden etter at vi mistet og under prøvingen!

 

Elise90:nå har du gjerne logget deg ut av bim, men jeg vil bare si at jeg forstår deg fullt ut, det kan være godt å ta seg en god pause herfra, det kan bli litt sårt å være her inne til tider, hvertfall følte jeg det slikt en periode rett etter at vi mistet! Men masse lykke til videre, håper vi ser deg snart igjen og da kanskje med en ny spire på gang <3

 

Augustfrua:bah, hva skal man si?? ikke noe kjekt når man får vite av flere at de har bebiser på gang.jeg husker at jeg følte det var forferdelig urettferdig, følte meg helt ræva rett og slett men holdt motet oppe, snart kan også du slå i bordet og fortelle at dere er velsignet med en bebis også <3 for selv om at det kanskje virker umulig midt oppe i prøveperioden så er det som gynokologen min sier: har man blitt gravid før så er det håp, da blir man som oftest gravid igjen innen ett år

 

Bellanie: hvordan går det med deg? Synes du virker veldig positiv, noe som bare fører godt med seg uansett situasjon det gjelder heier på deg, snart er det din tur, det er jeg sikker på

 

Paeonia og Siri: hvordan er det med dere? Tenk at vi har kommet oss over i 2 trimester (vel,jeg i morgen da ) føles ikke som det er så lenge siden du Siri, var så usikker på om testen du hadde i hånden viste positiv pga gamel hcg, eller om at det var ny spire på gang, tiden har flydd!!! Selv føler jeg at jeg har vært gravid i en evighet alt, lurer på om det vil føles slik resten av svangerskapet her er formen varierende, fått litt kvalme og trøtthet tilbake, men det er helt overkommerlig så skal ikke klage

 

Jeg skulle helt sikkert svart og spurt hver eneste av dere på denne tråden,beklager hvis noen føler seg forbigått, det er ikke meningen men jeg sender over masse babystøv til de som ønsker, og gir dere alle en rikrog god klem på veien <3

I samme slengen ønsker jeg dere en riktig god jul og et godt nytt år! Jeg drar til fjells for to uker på lørdag og tilbringer hele julen der med familien, da blir det dib fri i 2 uker

 

God juleklem til dere <3

[Augustfrua]

 

Huff, nå er jeg nedfor her. I dag annonserte nok en venninne at hun venter barn - femte som har annonsert graviditet etter jg mistet - og femte med termin innen en mnd fra når vi hadde. Er selvfølgelig glad på deres vegne - unner dem alt godt. Samtidig er det veldig sårt, og ripper liksom opp alle følelsene igjen. Vet ikke helt hva jeg vil med dette, måtte bare då det ut.

Huff, hadde det akkurat likedan jeg også.. En av mine nærmeste venninner var gravid samtidig og vi hadde termin nært hverandre, så det gjorde det egentlig enda tyngre å miste. Men hun var veldig hensynsfull og snakket ikke om graviditeten med mindre jeg spurte. Klappa seg ikke på magen foran meg og sånt. For min del hjalp det å være åpen og ærlig rundt det, så forstod folk at jeg syntes det var tungt og tok hensyn. Så om du ikke har fortalt det så hadde jeg kanskje vurdert å gjøre det det er lov å være både sjalu og nedfor OG glad på andres vegne! En herlig cocktail av blandede følelser er veldig normalt tror jeg... :-)

Sikkert veldig vanlig å føle slikt ja min nærmeste venninne vet - hun er en av disse fem og tar hensyn:) jeg blir liksom litt irritert på de andre som sier 'heng deg med' ol - da får jeg virkelig ikke lyst til å dele noe med dem. Samtidig vet jeg at de ikke mener vondt. Huff, sant at det blir en cocktail av følelser i-landsproblemer takk for gode ord - ha en fiin dag:)

[Reese]

Jeg føler utrolig med dere som sliter med tankene deres. Skulle så gjerne ønske det var noe å skrive eller en måte å ordlegge meg på som gjorde at dere følte dere bedre..

Jeg skulle ønske jeg kunne dele om den sinnsroen jeg selv har funnet denne perioden, ikke prøve perioden, men ettertiden etter å ha opplevd å mistet. Det er vanskelig med nære relasjoner som forteller om lykkelige svangerskap akkurat nå, det er vanskelig å forholde seg til folk med babyer og babyer på vei. Det er vanskelig å både tenke og snakke om det.

 

Jeg har svelget noen kameler selv nå på disse månedene som har gått siden August. Jeg trodde jeg skulle ha vært gravid igjen nå.

Aldri har jeg tenkt tanken på at det skulle bli vanskelig å bli det. Jeg skylder på MAen og syklus tull for jeg får meg ikke til å tro at jeg skulle ha problemer på noe vis. Jeg som har blitt gravid bare av å sett på an mann, uplanlagt 4 ganger og en planlagt som satt på første forsøk. Men kansje jeg har vært litt vel optimistisk der..jeg har vertfall andre tanker nå, og en helt annen forståelse for andre som prøver å bli gravid. 

 

Jeg er i min 4 pp. Syklus dag 12. Jeg bruker el tester, men jeg har ikke kjøpt noe stort lager eller digitale nå. Ei heller tar jeg tempingen så hytt. Jeg gidder ikke mer. Ikke rakk vi bhg fristen heller så det som skjer det skjer.

Jeg hadde vært super glad om jeg hadde fått el på NORMAL tid. Skjønner ikke hvorfor jeg plutselig skal gå over 20 dager inn i syklusen før el kommer. Hele 3 ganger nå, altså syklusen er stabil med el på dag 21 eller 22 og jeg har el, men hvorfor så lange sykluser. Det synes jeg er irriterende!!

Men jeg har i det minste el, må jo være glad for det også

 

Jeg er ferdig med all julehandel og om 3 timer tar jeg ferie frem til 5 januar.. da er det testetid.

Jeg vil ikke tiden skal fly nå, jeg vil nyte julen, den gode maten, fin drikke og småjentene mine <3

[Siri83]

Augustfrua: Kjenner meg så veldig igjen i følelsene dine. Man er jo glad på venninnene sine vegne, samtidig gjør det så vondt. Jeg fortalte om min ma til noen få av mine nærmeste venner (alle de har barn selv), og jeg føler faktisk ikke at de tok noe hensyn selv om de visste det. Hun ene ringte meg dagen etter utskrapningen med et skrikende barn på fanget. Det eneste jeg hørte var barnet som gråt, mens hun ville at jeg skulle fortelle om ma'en. Husker jeg ble så irritert og lei meg, men tror ikke hun tenkte over det. En annen venninne som er hjemme i permisjon fortsatte å sende meg uendelig mange baby, amme osv-snaps rett etter jeg fortalte det. Det var så vondt at jeg måtte slutte å se på snap på en stund. Men igjen, tror jeg ikke hun heller tenkte over det. Jeg synes nesten det var verre da vi var sammen og det ble ble mye babysnakk at de plutselig, veldig påtatt og kunstig, spurte "hvordan går det på jobben din da?". Jeg tror helt ærlig at de som ikke har mistet selv, ikke klarer å sette seg inn i vår situasjon. Man kan ikke forstå den sorgen og lengselen som man går igjennom. Derfor er det godt å lufte seg i tråder som denne, det har hvertfall vært en uendelig god trøst for meg.

 

FruMille: Velkommen til 2.trimester! Ja, det har gått sakte og fort på samme tid! Ønsker deg også en riktig god jul, kos deg masse på fjellet <3

 

Bellanie: Deilig med ferie og ferdig med julehandel! Selv gjorde jeg unna siste gavene i går, og har ferie om 2 timer!! Det blie uendelig deilig! Gleder meg til å følge deg og testingen rett over nyttår!

 

Ha en fin-fin dag, fine damer!

[Augustfrua]

Tusen takk for oppmuntrende, støttende og gode ord - dere er fantastiske:) Håper dere alle får en strålende jul - og velskapte nurk i året som kommer gode klemmer til dere alle her i tråden:)

[Jenta30]

Jeg har allerede svidd av min første test jeg... 8 dpo, og det er en ultrasvaaaak svaaaak nesten usynlig strek på den. 

 

Herregud så spennende det blir å teste imorgen Vet jo at vi har truffet eggløsning, så dette er nesten ikke til å holde ut.

 

Nekter uansett å tro noe på den testen, det er billigtest sånn strimmel....

Endret 18. desember 2014 av Jenta30

[Paeonia]

Så spennende, Jenta30!

 

Likevel bra du holder tilbake litt tenker jeg, sånn i tilfelle. Fornuftig!

 

(Men jeg MÅ likevel nevne: jeg har kun brukt billigstrimler bortsett fra digital test, og aldri fått falsk strek. Men har fått svak svak strek som første resultat, før strekene har blitt litt etter litt sterkere ettersom dagene har gått )

 

Blir spennende i morgen og dagene framover! Igjen: tror det er fornuftig å ikke hoppe i taket enda, for din egen del.

 

Men jeg krysser alt jeg har og ikke minst håper så inderlig at dette er et godt tegn og at det faktisk er en spire der!!

[Jenta30]

Ja den er så svak at jeg må myse for å se den, men den er nå engang der og det er farge på den.

 

Slipper ingen jubel løs, og det kan være en omstreifer for alt jeg vet. Hvis jeg får samme strek imorgen skal jeg kanskje tro en liten cm på det  

 

Mannen derimot sier at alt er negativt inntil han ser en digital, haha!

[Reese]

Oi så spennende Endelig skjer det noe her var min første tanke

Krysser alt jeg har for deg (også bena) for at du får to streker i morgen

Gleder meg til å høre fra deg

[FruMille]

Oi, krysser fingrene for deg jenta30,tvi tvi

[Jenta30]

Takk skjønne damer 😊❤️

Har testet idag også, men syns faktisk den er svakere idag. Det er en annen type test, og jeg er kun 9 dpo, så gir ikke opp håpet helt enda. Murrer i magen og puppene er vonde 😊😊