Eggløsning/prøving etter MA

[Siri83]

Bellanie: takk for gode ord. Ja, det går både fort og sakte føler jeg Så spennende med dpo-land! Krysser virkelig alt for deg nå! Når tenker du å teste?

 

M@rihøn@: Ja, jeg sliter mye med angst for at det skal gå galt. Var til og med på enda en ul på onsdag, og allerede er jeg redd igjen..Synes det så så trangt ut og lite fostervann (selv om gyn sa det bare var vinkelen), men klarer ikke å slippe tanken likevel.. Og har lest altfor mye på nett om alt som kan skje..uff, så selvdestruerende... I tillegg tenker jeg at jeg hadde dårlig følelse sist graviditet og redd for at det er en grunn til bekymringene mine nå også.. Men godt sagt-tankene er jo bare tanker! Skal ta med meg det videre😘 gaiajordmoren kunne visst hjelpe med denne type angst og, så spør fastlegen om henvisning til uken, tenker jeg. hvordan går det med deg da? Hvor langt er du nå?

[Reese]

Huff.. det kan ikke være lett for deg Siri. Håper en gaiajordmor kan hjelpe deg. Jeg har selv fått utrolig god hjelp av dem. Jeg har fødsels angst !!

Jeg kan sette meg inn i situasjonen din, jeg vet vertfall hva angst er og hva den kan gjøre med en. En ekstra klem sendes ♡♡

 

hm, jeg har vel ingen tro på at det har klaffet egentlig. Jeg føler meg rolig uansett utfall. Men første test blir tatt Torsdag. Da er jeg 10 dpo :-)

[M@rihøn@]

Jeg er 14+3, så ca like langt som deg :-) det går fint her altså, klarer å holde meg våken litt lengre enn til kl åtte på kvelden også nå ;-) Dagene går litt fortere også, sikkert fordi jeg ikke går og teller dem på samme måte som tidligere.. Iblant kommer slike negative tanker, da skuffer jeg dem unna :-) velger å tenke positivt! Håper det kommer seg etterhvert hos deg også!

[Julie-15]

Hei, ville bare snike meg inn her og fortelle min historie.. Jeg hadde en MA i uke 11+6, fosteret hadde vert dødt siden uke9. Jeg var helt knust og ville bare bli gravid igjen med en gang, slik jeg ser mange av dere vil. Tror det er en veldig naturlig reaksjon.

 

Jeg ble gravid fort forrige gang så regnet med at det skulle gå like fort denne gang. Jeg prøvde før jeg hadde hatt en mens, men det viste seg å ikke være lurt da jeg fikk helt panikk av små ting og var helt overbevist om at jeg hadde en exu. Så da mensen kom etter 5 uker var jeg i grunn lettet.

 

Månen etter følte jeg meg veldig gravid. Jeg var hormonell, trøtt, kjente stikking i livmoren som jeg tolket som festesmerter Osv. Så da mensen kom etter 33 dager var jeg ganske skuffet, mildt sagt,, og enda mer skuffet ble jeg da det ble med litt spotting ett par dager, en dags pause også en dag med litt mer blødning. Jeg var sikker på at jeg ikke hadde hatt eggløsing og var kjempe frustrert.

 

3. Månen tok jeg tempen, og i følge en App hadde jeg eggløsing, men da jeg brukte fertility friend fikk jeg beskjed om at jeg ikke hadde hatt eggløsing da heller. Jeg var sikker på at jeg ikke kunne bli gravid da heller og var overbevist om at dette ville ta lang tid. Så da mannen min noen uker senere overtalte meg til å teste gadd jeg knapt å se på testen i det jeg vasket hendene. Og ble helt sjokkert da jeg så to tydelige streker. Nå er jeg 7+3 og tror det skal gå bra denne gangen

[Mari_83]

God morgen damer!

 

Etter noen dager med forvirrende tester, sitter jeg nå - 16dpo- med en CBD med klar beskjed :'ikke gravid' i skjermen. I tillegg er tempen på vei ned, så nå legger jeg inn årene for denne pp. Tanta har foreløpig ikke meldt sin ankomst, men er vel rett rundt hjørnet. Håpet så inderlig det skulle treffe denne måneden. Er første ordentlige pp etter MA, så vet at jeg håpet på mye, men skuffelsen er likevel stor.

 

Ser det er flere med utidig tantebesøk og sykluskrøll her, forstår frustrasjonene og skuffelsen godt:s Krysser fingre og tær for at desember er mnd'n for oss alle:)

 

Synes for øvrig virkelig det er på tide med noen gode nyheter i denne tråden - en spire eller to før jul hadde gjort seg:) Jeg vet ihvertfall hva jeg ønsker meg til jul

 

En liten utblåsning på morgenkvisten dette - men måtte bare få litt grums ut;)

 

Ønsker dere en strålende lørdag klemmer til dere alle

Hei kjære deg.

Så kjedelig at det ikke klaffet denne prøveperioden. Sjønner skuffelsen din så utrolig godt. Dette prosjektet med 'å bli gravid igjen' har på en måte blitt min måte å bearbeide MA'en på. Og slik kan jeg tenke meg at det er for veldig mange andre også.

 

Helt enig i at vi trenger flere gode nyheter her inne, og ønsker deg så masse lykke til i neste pp. Jeg heier på deg 💜

[Mari_83]

Bellanie og Frk.Anea, nå er vi sammen i DPO land!! Jeg er 6 dpo i dag, ikm 9 des så da blir det vel første test på fredag (10 dpo) tenker jeg!! Dette blir spennende og håper det klaffer for oss alle tre 👍😊

[Mari_83]

Siri83, sender deg mange gode tanker. Sjønner så utrolig godt at du er bekymret denne gangen. Jeg håper ukene går fort fremover (gjør vel alltid det før jul?!) sånn at du snart kommer dit hvor du kan kjenne masse liv og at det gjør deg litt roligere?!

 

Det er jo ingen grunn til at alt ikke skal gå helt perfekt denne gangen!!

 

For min del så er liksom 100% av fokuset nå først på å bli gravid igjen, men vet at den dagen jeg sitter med positiv test så kommer jeg rett dit hvor du er nå, og blir superbekymret.

 

Stor klem til deg!!

[Mari_83]

Hei, ville bare snike meg inn her og fortelle min historie.. Jeg hadde en MA i uke 11+6, fosteret hadde vert dødt siden uke9. Jeg var helt knust og ville bare bli gravid igjen med en gang, slik jeg ser mange av dere vil. Tror det er en veldig naturlig reaksjon.

 

Jeg ble gravid fort forrige gang så regnet med at det skulle gå like fort denne gang. Jeg prøvde før jeg hadde hatt en mens, men det viste seg å ikke være lurt da jeg fikk helt panikk av små ting og var helt overbevist om at jeg hadde en exu. Så da mensen kom etter 5 uker var jeg i grunn lettet.

 

Månen etter følte jeg meg veldig gravid. Jeg var hormonell, trøtt, kjente stikking i livmoren som jeg tolket som festesmerter Osv. Så da mensen kom etter 33 dager var jeg ganske skuffet, mildt sagt,, og enda mer skuffet ble jeg da det ble med litt spotting ett par dager, en dags pause også en dag med litt mer blødning. Jeg var sikker på at jeg ikke hadde hatt eggløsing og var kjempe frustrert.

 

3. Månen tok jeg tempen, og i følge en App hadde jeg eggløsing, men da jeg brukte fertility friend fikk jeg beskjed om at jeg ikke hadde hatt eggløsing da heller. Jeg var sikker på at jeg ikke kunne bli gravid da heller og var overbevist om at dette ville ta lang tid. Så da mannen min noen uker senere overtalte meg til å teste gadd jeg knapt å se på testen i det jeg vasket hendene. Og ble helt sjokkert da jeg så to tydelige streker. Nå er jeg 7+3 og tror det skal gå bra denne gangen

Hei og velkommen hit Julie!

Så utrolig leit at du også måtte gå igjennom en MA 😢 det er så vondt og vanskelig.

 

Men er veldig glad for å høre at du nå er gravid igjen og at du har en god følelse!

 

Tusen takk for at du delte din historie, det gir håp til alle oss som fortsatt prøver etter aborten!

 

Lykke til videre med spiren din 💜 God klem til deg!

[Siri83]

Får litt dårlig samvittighet når jeg skriver om mine bekymringer i denne tråden, jeg er jo tross alt gravid! Men synes bare det er så vanskelig å gå rundt med det alene, er ikke så mange som forstår bekymringene hvis man ikke har mistet tidligere selv (spesielt med ma som skjer uten at man merker det). Er jo i uke 15 i dag og det skal jo være relativt trygt, men leste om en som fikk tidlig vannavgang og nå er jeg LIVREDD for det! Høres sikkert HELT tåpelig ut, men det er faktisk en stor angst jeg går rundt med. Synes det så så trangt ut der inne på ul i både uke 12 og 14, og når jeg får utflod er jeg redd for at jeg lekker...I tillegg har jeg ikke gått opp i vekt, selv om jeg har begynt å spise en del nå. Skjønner hvis jeg høre helt gæren ut nå.... Jeg tror nok at bekymringene vil avta når jeg begynner å kjenne liv, og i går bestilte jeg meg faktisk en doppler/angelsound selv om jeg har hørt at det også kan skremme hvis man plutselig ikke finner hjertelyden... Trodde det bare skulle være fryd og gammen å gå gravid jeg?!?! BAH!

 

MEN, jeg synes det er utrolig gøy å følge dere i dpo-land nå, krysser virkelig ALT for masse streker på testene deres (hvertfall to da ) Hold oss oppdatert!

[Jenta30]

Kjære Siri83

Det er helt normalt å være veldig bekymret. Jeg vet jeg kommer til å være like redd om ikke verre om jeg skulle være så heldig å bli gravid igjen. Det trenger du ikke ha dårlig samvittighet for <3 Tror vi alle her inne forstår hva du snakker om.

 

Nå har monitoren endelig begynt å spørre om tester igjen, da føler jeg at dagene går litt fortere. Foreløpig har den vist lav og lav.. er like spent hver morgen på om det er noen endring Forventa eggløsning mellom 9-10-11 des hvis jeg er så heldig.

 

Håper alle jenter her inne får en koselig førjulstid og at vi får positive graviditetstester og eggløsningstester alle mann !

[Mari_83]

Får litt dårlig samvittighet når jeg skriver om mine bekymringer i denne tråden, jeg er jo tross alt gravid! Men synes bare det er så vanskelig å gå rundt med det alene, er ikke så mange som forstår bekymringene hvis man ikke har mistet tidligere selv (spesielt med ma som skjer uten at man merker det). Er jo i uke 15 i dag og det skal jo være relativt trygt, men leste om en som fikk tidlig vannavgang og nå er jeg LIVREDD for det! Høres sikkert HELT tåpelig ut, men det er faktisk en stor angst jeg går rundt med. Synes det så så trangt ut der inne på ul i både uke 12 og 14, og når jeg får utflod er jeg redd for at jeg lekker...I tillegg har jeg ikke gått opp i vekt, selv om jeg har begynt å spise en del nå. Skjønner hvis jeg høre helt gæren ut nå.... Jeg tror nok at bekymringene vil avta når jeg begynner å kjenne liv, og i går bestilte jeg meg faktisk en doppler/angelsound selv om jeg har hørt at det også kan skremme hvis man plutselig ikke finner hjertelyden... Trodde det bare skulle være fryd og gammen å gå gravid jeg?!?! BAH!

 

MEN, jeg synes det er utrolig gøy å følge dere i dpo-land nå, krysser virkelig ALT for masse streker på testene deres (hvertfall to da ) Hold oss oppdatert!

Å nei Siri, du skal overhode ikke ha dårlig samvittighet! Jeg unner deg dette så mye, og du skal se at snart kommer jeg (og de andre!) etter 😊

[Julie-15]

Får litt dårlig samvittighet når jeg skriver om mine bekymringer i denne tråden, jeg er jo tross alt gravid! Men synes bare det er så vanskelig å gå rundt med det alene, er ikke så mange som forstår bekymringene hvis man ikke har mistet tidligere selv (spesielt med ma som skjer uten at man merker det). Er jo i uke 15 i dag og det skal jo være relativt trygt, men leste om en som fikk tidlig vannavgang og nå er jeg LIVREDD for det! Høres sikkert HELT tåpelig ut, men det er faktisk en stor angst jeg går rundt med. Synes det så så trangt ut der inne på ul i både uke 12 og 14, og når jeg får utflod er jeg redd for at jeg lekker...I tillegg har jeg ikke gått opp i vekt, selv om jeg har begynt å spise en del nå. Skjønner hvis jeg høre helt gæren ut nå.... Jeg tror nok at bekymringene vil avta når jeg begynner å kjenne liv, og i går bestilte jeg meg faktisk en doppler/angelsound selv om jeg har hørt at det også kan skremme hvis man plutselig ikke finner hjertelyden... Trodde det bare skulle være fryd og gammen å gå gravid jeg?!?! BAH!

 

MEN, jeg synes det er utrolig gøy å følge dere i dpo-land nå, krysser virkelig ALT for masse streker på testene deres (hvertfall to da ) Hold oss oppdatert!

Jeg forstår veldig godt at du er bekymret! Jeg har hatt det på samme måten til nå. Det er så lett å tenke at "når jeg bare.... blir gravid...kommer over uke 12...Osv.. skal jeg ikke bekymre meg mer". Det samme gjelder gjerne etter det også. Men som legen min sa til meg: når man velger å få barn vil det alltid være noe å bekymre seg over. Så jeg fikk beskjed om å begynne å trene meg på å gi slipp på bekymringer jeg ikke kan gjøre noe med uansett. Jeg vet at det er lettere sagt enn gjort, men jeg håper du vil prøve å tenke positivt fremover. Dette er jo en tid som skal nytes, og bekymringene hjelper uansett ikke..

 

Jeg er kristen, så jeg har bedt Gud om å beskytte barnet. Det har hjulpet meg å legge bekymringene mine hos Han.

 

Jeg ønsker deg i alle fall lykke til og håper du finner en indre ro oppi alt dette, slik at du kan kose deg med den lille

[Frk.Anea]

Jeg har sagt det før, og sier det igjen: Denne tråden er virkelig helt fantastisk å ha! Vi har alle vært igjennom "tøffe tak", og denne tråden tror jeg har hjulpet og fortsatt hjelper oss alle sammen. Jeg for min del fant masse trøst ved å lese her inne før jeg "deltok aktivt" selv. Midt i alt det vonde så var det godt å få lese om alle dere som også har hatt det vanskelig og at jeg ikke var alene om dette. Og enda bedre å lese om dere som er blitt gravide igjen!Jeg forstår godt at man blir bekymret og redd ved en ny graviditet, og hva er vel bedre enn å få dele med hverandre her? Selvom vi ikke har helt like opplevelser så skjønner vi jo hverandre allikevel

 

Julie-15: Så godt at du finner ro og trygghet i troen din! Selv er jeg ikke kristen, men jeg leste en artikkel om en prest som også opplevde å miste sitt barn under svangerskapet og jeg fant litt trøst i å maile med henne.

 

Vi har alle våre måter å komme oss videre på, jeg heier på oss alle! :)

[Mari_83]

I dag er jeg 7 dpo.... Og tiden kunne ikke ha gått mer saaaaaaakteeeee 😜👍

[Reese]

Jeg har sagt det før. Det er bedre å ta gledene på forskudd enn sorgene. Om man da får sorgen, så har man vertfall hatt en glede i forkant!

Jeg elsker det ordtaket og jeg bruker det flittig.

 

Jeg er 8 dpo og ønsker helst å vente på mensen. Jeg klarer snart ikke den pinen. Det ene minuttet har jeg ikke lyst å være gravid. Det andre er det alt som betyr noe.

Som de fleste her inne vet så er det som regel ikke noe hokus pokus, som jeg skal være ærlig å innrømme at jeg trodde..

 

Jeg venter hver dag til å få begynne å telle ned 40 uker. Jeg kjenner meg så sliten av alle tankene mine om det ene eller det andre.

Da hjelper det faktisk å ta gledene på forskudd. For i mitt hode er jeg gravid helt til tanta er uteblitt

Jeg orker ikke være lei meg mer. Jeg er så stresset av hele dette styret om å bli gravid. 

 

Kansje jeg tenker sånn fordi jeg nærmer meg ikm og er redd mensen kommer. Tanken på å begynne på en ny prøve periode midt i julestria er lite fristene. Jeg er sliten nok.

 

Jeg har ingen "symptomer" bortsett fra at jeg må være verdens største bitch i disse dager. Stakkars folk.

[FruMille]

Det kan ikke være noe kjekt gå med en slik bekymring Siri, du har virkelig fått en fæl angst virker det som,huff du har kanskjegjort det, men jeg ville absolutt tatt dette opp med lege/jordmor! Nå når du er kommet så langt, og i tillegg har fått sett den lille ha det bra hele 4 ganger, så er det svært liten sannsynlighet for at noe gale skal skje! Samtidig så forstår jeg virkelig angsten du føler, jeg hadde den samme angsten helt fram til vi fikk se den lille i uke 8, etter det så har jeg faltisk ikke tenkt så mye mer over det! Kan komme av at jeg har så tydlige symptomer i tillegg, føler det er en bekreftelse på at alt er i orden. Men bakerst i hodet så bekymrer jo man seg likevel, men det tar ikke over livet mitt, det er dessverre ikke så mye man får gjort til eller fra heller håper du får hjelp med denne angsten slik at du får nydt litt av svangerskapet også <3 klem til deg <3

 

Ellers så er jeg stadig innom og sniker her, har kommet noen nye siden sist ser jeg og til dere så vil jeg bare si velkommen til denne herlige tråden! Man finner vel ikke en bedre tråd enn denne vil jeg påstå, her får man VIRKLEIG den støtten og trøster man trenger! Tråden begynner å bli ganske langt nå og det er så rart å se tilbake på da jeg selv m.f var prøvere etter MA, og nå er vi flere som er flere uker på vei med nye spirer og til dere som fortsatt prøver, jeg vet at det vil klaffe for dere snart, det er ingenting som skal tilsi at det ikke skal klaffe igjen, men tiden man prøver blir uendelig lang, det vet jeg alt om!

Ellers så vil jeg si at alt står bra til her etter forholdene! Jeg har siden uke 6 vært en god del kvalm, spesielt fra uke 6-9! Sist uke hadde jeg en fin uke hvor kvalmen var snill, litt morgenkvalm! Det kan ha vært fordi jeg var på hytta på fjellet og at det hjalp med stueforandring,ikke godt å si så i den gode tro om at formen er på topp igjen (kommet til uke 10+2), så gjorde jeg unna et par timer med julegaveshopping i går, men det straffet seg med en enorm hodepine og spying i hele går ettermiddag og kveld,blæh heldigvis bedre igjen i dag, maten har fått lov å holde seg i magen i hvertfall til helgen skal vi avgårde på julebordweekend så da tenker vi at nyheten blir delt! De fleste vet at vi har mistet tidligere, så kan liksågodt si at vi er gravid igjen og neste helg skal vi på 12 ukers ul, DEN er jeg spent på, krysser fingre for at det er en liten sprellende frisk babys inni der

Nei, nå ble det jaggu mye masfra meg her gitt, jeg får hive meg rundt og få unna noen gaver i dag også gode klemmer til dere alle, og blåser masse babystøv deres vei <3 klem klem

[Siri83]

Tusen takk, jenter! Jeg setter utrolig stor pris på støtten fra dere Jeg vet nesten ikke hva jeg skulle gjort hvis ikke jeg hadde denne tråden her å henvende meg til Jeg skal ta angsten opp med legen på fredag, så håper jeg at vi finner en jeg kan snakke med. Hjelper alltid å høre hjertelyden også Apropo, så kommer kanskje doppleren min i posten i dag! Spent!

 

Ønsker dere fine damer en super dag!

[Reese]

Tusen takk, jenter! Jeg setter utrolig stor pris på støtten fra dere Jeg vet nesten ikke hva jeg skulle gjort hvis ikke jeg hadde denne tråden her å henvende meg til Jeg skal ta angsten opp med legen på fredag, så håper jeg at vi finner en jeg kan snakke med. Hjelper alltid å høre hjertelyden også Apropo, så kommer kanskje doppleren min i posten i dag! Spent!

 

Ønsker dere fine damer en super dag!

Håper doppleren din kommer i dag Siri Vil nok gjøre hverdagen mye enklere for deg

 

Jeg er 9 dpo i dag og tester HELT hvitt. Jeg kaster da inn håndkleet og venter på mensen som kommer søndag

Jeg testet positivt den dagen i sommer så jeg får belage meg på neste pp.

 

Da kan jeg vertfall kose meg i julen og på nyttår, neste ikm blir ikke før i midten av Januar.

[Frk.Anea]

Men Bellanie, det kan jo hende du er gravid allikevel? 9dpo, er det ikke litt tidlig å "gi opp" ?

 

Jeg testet negativt til morgen idag, 10 dpo, og klamrer meg allikevel til håpet! De to tidligere svagerskapene mine så testet jeg ikke før 1-2 dager etter forventet ikm, så "håper" at det er hcg nivået mitt som ikke er så høyt enda. Og selvom du har testet positivt 9dpo tidligere så kan det hende at det er annerledes denne gangen? Uansett; Jeg heier på oss :)

[Reese]

Men Bellanie, det kan jo hende du er gravid allikevel? 9dpo, er det ikke litt tidlig å "gi opp" ?

 

Jeg testet negativt til morgen idag, 10 dpo, og klamrer meg allikevel til håpet! De to tidligere svagerskapene mine så testet jeg ikke før 1-2 dager etter forventet ikm, så "håper" at det er hcg nivået mitt som ikke er så høyt enda. Og selvom du har testet positivt 9dpo tidligere så kan det hende at det er annerledes denne gangen? Uansett; Jeg heier på oss :)

Koselig med positivitet Nja, jeg testet så tidlig i 2006 også så jeg har ingen tro altså.

Har heller ikke noe symptomer på noe uten om det vanlige.

Men jeg vet det ikke er uvanlig å få negativ test så tidlig, mesteparten må vente til 12 dpo å for å skimte en strek.

 

Menmen, jeg har nesten gitt opp da Jeg tester igjen i morgen og er det fremdeles ikke antydning så tester jeg ikke mer, og antagelig vil tempen min også begynne å synke i morgen, noe som betyr at det nærmer seg tr

 

Jeg krysser alt jeg har for deg  

[Mari_83]

Jeg er 8 dpo i dag og tenkte å vente til fredag med å teste, spørs jo om jeg klarer å vente da ligger noen tester i badeskuffen og venter på meg! Men 10 dpo så bør det vel ihvertfall være en svaaaak strek hvis det har klaffet?!

[Frk.Anea]

 

 

Men Bellanie, det kan jo hende du er gravid allikevel? 9dpo, er det ikke litt tidlig å "gi opp" ?

 

Jeg testet negativt til morgen idag, 10 dpo, og klamrer meg allikevel til håpet! De to tidligere svagerskapene mine så testet jeg ikke før 1-2 dager etter forventet ikm, så "håper" at det er hcg nivået mitt som ikke er så høyt enda. Og selvom du har testet positivt 9dpo tidligere så kan det hende at det er annerledes denne gangen? Uansett; Jeg heier på oss :)

Koselig med positivitet Nja, jeg testet så tidlig i 2006 også så jeg har ingen tro altså.

Har heller ikke noe symptomer på noe uten om det vanlige.

Men jeg vet det ikke er uvanlig å få negativ test så tidlig, mesteparten må vente til 12 dpo å for å skimte en strek.

 

Menmen, jeg har nesten gitt opp da Jeg tester igjen i morgen og er det fremdeles ikke antydning så tester jeg ikke mer, og antagelig vil tempen min også begynne å synke i morgen, noe som betyr at det nærmer seg tr

 

Jeg krysser alt jeg har for deg

Og jeg krysser alt for deg også, om du vil eller ei

 

Tror ikke jeg skal teste mer før evt mandag. (hvis ikke tanta kommer før det da..)

[Mari_83]

Men Bellanie, det kan jo hende du er gravid allikevel? 9dpo, er det ikke litt tidlig å "gi opp" ?

 

Jeg testet negativt til morgen idag, 10 dpo, og klamrer meg allikevel til håpet! De to tidligere svagerskapene mine så testet jeg ikke før 1-2 dager etter forventet ikm, så "håper" at det er hcg nivået mitt som ikke er så høyt enda. Og selvom du har testet positivt 9dpo tidligere så kan det hende at det er annerledes denne gangen? Uansett; Jeg heier på oss :)

Da produserer du sikkert bare HcG litt senere enn snittet (siden du har fått sene positive tidligere), så håpet er helt klart ikke ute!!! Krysser fingrene for oss!!

[Siri83]

Spennende med testing nå! Krysser alt for dere, og at det bare var for tidlig i ditt tilfelle, Bellanie!

 

Heia heia!!

[Mari_83]

 

 

Men Bellanie, det kan jo hende du er gravid allikevel? 9dpo, er det ikke litt tidlig å "gi opp" ?

 

Jeg testet negativt til morgen idag, 10 dpo, og klamrer meg allikevel til håpet! De to tidligere svagerskapene mine så testet jeg ikke før 1-2 dager etter forventet ikm, så "håper" at det er hcg nivået mitt som ikke er så høyt enda. Og selvom du har testet positivt 9dpo tidligere så kan det hende at det er annerledes denne gangen? Uansett; Jeg heier på oss :)

Koselig med positivitet Nja, jeg testet så tidlig i 2006 også så jeg har ingen tro altså.

Har heller ikke noe symptomer på noe uten om det vanlige.

Men jeg vet det ikke er uvanlig å få negativ test så tidlig, mesteparten må vente til 12 dpo å for å skimte en strek.

 

Menmen, jeg har nesten gitt opp da Jeg tester igjen i morgen og er det fremdeles ikke antydning så tester jeg ikke mer, og antagelig vil tempen min også begynne å synke i morgen, noe som betyr at det nærmer seg tr

 

Jeg krysser alt jeg har for deg

Lykke til med testing i morgen, håper håper håper den er positiv!! Spennende dager dette her for oss