Dere single/alenemødre

[Anonym bruker]

Savner dere en mann? Si gjerne hvor lenge dere har vært alene.

 

Anonymous poster hash: 81373...fc8

[Bustetroll]

Ja gjør det. Savner ikke å ha noen å finne på ting med, men savner å ha noen å gjøre ingenting med.
Får ikke gjort stort i hverdagen, når jeg MÅ være hjemme kl 17 hver dag. 
Så savner å ha selskap her hjemme. Noen å snakke med om morningen, osv.

Vært alene i litt over ett år

[me_87]

Ja jeg savner en mann.

Har vært singel i ca 2 år.

[Anonym bruker]

Takk. Flere?

 

Anonymous poster hash: 81373...fc8

[Anonym bruker]

Om dere har barn eller ikke kan også være greit å vite forresten

 

Anonymous poster hash: 81373...fc8

[Anonym bruker]

Nei. Men nå har jeg en god venn da:)))

Anonymous poster hash: 26346...457

[Anonym bruker]

Jeg har nettopp funnet min store kjærlighet, min nærmeste venn

Men før dette har jeg vært singel i 3 år og har en gutt på 5 : )

Anonymous poster hash: 642b7...88b

[Anonym bruker]

Herregud, nei. Har vært singel i 5 år, og lengre skal det bli! Ett barn.

 

Anonymous poster hash: 46215...07a

[Anonym bruker]

Jeg har et barn , og vært alene i 7 år . Noen flørt her og der har det blitt , men ikke noe seriøst !

Jeg savner det mange ganger , det å dele både gleder og sorger med noen. Barneoppdragelse ol.

 

 

Anonymous poster hash: a0435...a6a

[Anonym bruker]

Jeg har 2 barn, vært singel i 2,5 år. Hatt 2 flørter. Jeg savner veldig en kjæreste. Jeg har ikke familie, fa venner, og barna er hos barnefar veldig sjelden. Så føler meg veldig alene. Bare sånn som skjer det noe posetivt med en av barna, vil jeg gjerne dele gleden med noen. Eller en som faktisk vil feire bursdagen min. Bare en å kunne prate med og kose med.

 

Hjelper ikke så mye at jeg er forelsket i en kompis. Hjelper ennå mindre da jeg vet han ikke er klar for noe. Men han sender ut signaler på at han føler noe. Huff, så jeg går og håper litt der. Samtidig som jeg prøver å date litt, men finner ingen som er bra nok.

Anonymous poster hash: 23964...9a8

[Anonym bruker]

Ja, veldig! Vært singel i 4 år

Anonymous poster hash: 92718...f2d

[Anonym bruker]

Ja, jeg savner en. Har vært singel i 8 år og tviler på at jeg kommer til å møte en. Møter mange hyggelige menn, men jeg får ikke de rette følelsene. Er veldig ensom. Har et barn på 9 år.

 

Anonymous poster hash: 255a7...3b0

[Anonym bruker]

Ja og nei.. har det best alene

 

Anonymous poster hash: ac80d...26e

[Anonym bruker]

Jeg savner ikke en hvilke som helst mann, men jeg savner min eksmann. Det var jeg som valgte å gå, og på det tidspunktet var det helt nødvendig. Men nå fire år etter hvor vi har tatt ting veldig sakte for å finne ut av kommunikasjonen og hvilke liv vi vil ha, har vi blitt en av de skilte parene som går til samtaleterapi med et mål om å leve livet sammen igjen. Dette er mulig fordi vi begge har tatt jobben med å finne utav hva vi ønsker og trenger i et forhold, og ikke minst hva det vil si å være selvstendige individer. Det spiller nok også en stor rolle at ingen av oss har hatt noe forhold med andre da kjærligheten mellom oss aldri var helt borte.

Anonymous poster hash: bae12...6af

[Anonym bruker]

Dersom jeg hadde vært i et velfungerende forhold hadde det absolutt vært det beste tror jeg. Det kan ofte føles ensomt, og jeg har ingen å støtte meg på eller dele gleder med. Men det er allikevel en grunn til at min ekssamboer og jeg ikke er sammen lenger. Jeg følte ikke da heller at jeg hadde noen å snakke med eller at han brydde seg om verken meg eller jenta vår. Så sånn sett har vi det mye bedre alene. Nå vet jeg i hvert fall hva jeg har og forholde meg til og slipper å sitte å lure på om han kommer hjem eller ikke

Anonymous poster hash: 32324...676

[Anonym bruker]

Ja jeg savner å være i ett forhold. Men ikke hva som helst. Vil mye heller være alene enn med en som ikke ser  meg eller bryr seg stort. 

Har vært singel i 3,5 år og en gutt på 3 år så har gjort det meste alene hele tiden og føler meg veldig alene. Det som jeg syns er litt skremmende er at jeg som var den mest aktive og selskapssyke jenta før, jeg er nå ikke så veldig aktiv og vil helst være alene.  Jeg liker det ikke, men det har på en måte blitt en del av hverdagen min og livet mitt å være alene. Alle mine venner er i forhold så ja har ingen der heller. 

 

Er trist store deler av tiden egentlig. 

Anonymous poster hash: cc059...4fb

[MissMagica]

Jeg var singel frem til sønnen min var 2,5 år. Fikk da kjæreste og det varte i ca ett år. Han er nå min eks og verdens beste venn. Vi passet rett og slett bedre som venner enn kjærester Pr i dag holder det og ha han som en nær venn og jeg føler ikke at jeg savner en kjæreste. Så, har vært singel ett år nå.

[Anonym bruker]

Både ja og nei. Jeg savner jo min EGEN mann noe helt avsindig (han døde for tre år siden). Føler på en måte at det fortsatt er ham og meg, og at ingen andre, fremmede menn kan ta hans plass..

 

Men innimellom savner jeg selvsagt det å være to om ting. Å ha en som støtter meg, en jeg kan diskurere ting med, fortelle ting til, en som lurer på hvordan dagen min har vært, og en å ha nærhet med, ligge på sofaen med, høre den dype stemmen til.

 

Så jeg begynner kanskje å bli klar for å finne meg en mann, som ikke skal ta min "egentlige" manns plass, men være en ny, kjær perosn i livet mitt.

'Men gud i himmelen vet hvor og hvordan jeg skal finne ham. Er ikke det at jeg mangler beilere, men jeg er jo bare så fordømt kresen, dessverre.

Anonymous poster hash: 766ce...3cd