Hva tenker dere om en snart 4 åring som....

[Anonym bruker]

- Ødelegger leker

- Ødelegger leken til andre barn

- Smiler ved tilsnakk

- Tar ikke veiledning

- Setter seg ned på huk og tisser igjennom klær, også på offentlige steder.

- Sier "nå tisser jeg", "jeg har tissa på meg", og virker "fornøyd" (kjenner når hn må tisse, og går av og til på do)..

- Klarer ikke leke alene, henger alltid på noen. Sitter aldri for seg selv i egen lek med eller uten leker.

 

Er det normalt?

 

 

Anonymous poster hash: ed223...fe8

[Gjest lillehi]

Tenker som første tanke at han/hun er litt for stor til å holde på sånn. Men kommer an på. Har barnet nettopp fått søsken eller opplevd andre forandringer i livet sitt? Hvis ikke ville jeg nok tatt meg en prat med helsesøster eller fastlegen😃

[Linkwi]

Høres ut som en unge jeg ikke har lyst å omgås, desverre..

[Anonym bruker]

At hvis det ikke funker å kjøre en stram linje med passende konsekvenser for drittungeoppførsel så bør ungen utredes.

 

Men høres ut som foreldrene har feila, sånn umiddelbart.

 

Anonymous poster hash: 8c753...7a1

[Anonym bruker]

Tenker at barnet virker desperat etter oppmerksomhet, uten at jeg er noen fagperson på området...

Anonymous poster hash: 56743...d79

[Anonym bruker]

Lurer på om det burde startes en utredning av barnet.

Samt undersøke hjemme situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 7ef63...cbc

[Iiiiik]

Normalt er det kanskje, men vanlig er det ikke. Hvis foreldrene har vanlige omsorgsevner burde dette vært unngått, jeg ville derfor tenkt at dette var et barn man bør fange opp. Man kan tenke at enten har ikke barnet evner til å fange opp sosiale signaler og jeg ville vært opptatt av samspillsvansker sånn generelt (øyekontakt, jevnbyrdig lek, språk, om hun liker kos osv) eller man kan tenke at hun er "vanskelig" og jeg ville vært opptatt av regulering helt generelt (om hun alltid har vært "vanskelig", om hun utviser trass på alle områder) eller om hun har opplevd noe traumatisk eller om foreldrene faktisk klarer å ivareta henne. 

[kiki1980]

Høres ut som resultat av "fri oppdragelse". Jeg tror ikke at barnet har diagnose siden han vet hva han gjør,søker oppmerksomhet men lærte ikke noen bedre måte å gjøre det på.

[Chl85]

Ekstremt oppmerksomhets behov? tilknytningsvansker? Dårlig oppdragelse? Eller så har foreldrene god oppdrager evne, men barnet trenger utredning?

 

Kan jo være mange årsaker, kommer helt ann på... Er det ditt barn det er snakk om HI? Eller jobber du i barnehage?

[Anonym bruker]

Det første jeg tenker er at dette er et barn som ikke har det bra, som er desperat etter oppmerksomhet.

 

Kan godt hende det ligger en diagnose bak, men det er slett ikke sikkert. Kan også være et resultat av alt fra dårlig oppdragelse til omsorgssvikt.

Anonymous poster hash: ab968...e80

[Anonym bruker]

Min er som alle punktene som nevn over bortsett fra det med tissinga... jeg mener og tror selv at mine omsorgsevner og rettningslinjer er klare og gode. Jeg har en større gutt som er helt motsatt. Jeg har prøvd det meste, uten hell. Han er kosete og omgjengelig, stortsett grei og ha med og gjøre hos meg, men ikke hos far og i barnehagen. Vet ikke hvorfor han er slik, men har alltid vært utprøvende.

 

Anonymous poster hash: fe49e...556

[Anonym bruker]

Det meste av det du beskriver er nok ikke helt unormalt. Barnet er kanskje litt umodent og inne i en dårlig periode. Det med tissingen og å ødelegge leker er kanskje mest uvanlig i den alderen. Men ellers vil jeg tro det først og fremst er symptomer på feks dårlig kommunikasjon, mispasning eller umodenhet.

 

Anonymous poster hash: c6b56...3e9

[Anonym bruker]

Ungen trenger ros og fokus på mestring.

 

Tenker det er resultat av truing og konsekvenser, type:

Om du ikke hører drar vi ikke på svømmingen i ettermiddag.

Om du ikke holder opp med xxxxx, så blir det ikke lørdagsgodt.

Gjør du det, en gang til kan du ikke få besøk.

 

Anonymous poster hash: 22821...250

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Det er ikke mitt barn, og det er ikke i barnehagen, man kan si det sånn at jeg bor sånn halvveis med hn, 50%. Synes det er veldig vanskelig for vi har prøvd masse, har barn selv og er svært opptatt og fascinert av barn, men nå er jeg i ferd med å bli gal. Prøvd ulike måter med alenetid, oppmuntring og ros samtidig med ordentlige linjer og rutiner, "sånn er det her"- opplegg. Vi har til sammen flere små barn, de andre barna uttrykker trivsel og er stikk motsatt - med andre ord så lette å ha med å gjøre. Også dette barnets helsøsken.

 

Dette barnet vil helst være hos mor, mens helsøsken vil helst være hos oss. Vårt inntrykk er at mor favoriserer barnet som er nevnt i hovedinnlegget, ofte når vi er tilstedet får vi opplevelsen av at det barnet er i sentrum, og ikke det andre.

 

Skal også nevnes at noe vi har stusset på er at vi kan alle sitte i sofaen, hvis mitt barn kommer å koser med meg, så følger dette barnet mer på det at det andre barnet får kos enn på f.eks på barnetv. Det barnet får også ofte kos og tilbudet om det (også av meg), gjerne i sammenheng med hendelser nevnt over da vi har tenkt at hn kanskje trenger eller ønsker det.

Ofte kan dette barnet også bryte rett igjennom. Det samme er også hvis vi voksne klemmer hverandre, sitter sammen, eller lignende. Kan da også ofte bryte igjennom og følger like mye med.

Men, dersom vi sitter hver for oss (også i sofaen) uten f.eks kos, er dette ikke noe problem og barnet oppsøker heller ikke kos eller oppmerksomhet.

 

I ulike settinger hender det også at dette barnet setter sin "elsk" på gjerne en bestemt person, den personen er da "alt", og det er egentlig ikke noe annet som frister enn denne personen, og de andre personene er da heller ikke så viktige. Den personen får da nesten ikke være i fred, noe som kan være hyggelig men samtidig litt mye.. Veldig vanskelig å forklare alt.

 

Men bekymringen vår bunner litt i at mor er psykisk syk, uten at jeg helt vet hvilke diagnoser. Og ut ifra hvordan mor oppfører seg, ting hun har gjort mot oss og mye mer så har hun en del psykopatiske trekk. Man kan si det sånn at det er i et system, men jeg føler det trengs mye mer "hjelp" enn det som allerede er der, da.

 

Enkelte sier barnet er veldig lik sin mor i personlighet, og det jeg lurer på er om det kan være (veldig tidlige?) symptomer på at barnet også kan være i fare for psykiske lidelser.

Dessuten begynner dette å tære veldig på oss som stor familie og det blir veldig dårlig stemning. Og det er trist, når vi har det så bra ellers. Det skal ikke være sånn at når 1 barn er borte, så skal lufta i huset være mye bedre.

 

Hi.

 

Anonymous poster hash: ed223...fe8

[Anonym bruker]

Har vært borti slikt "barn" igjennom jobben min.Fant bort ut at hun var liksom den som måtte dillte etter i en hektisk hverdag..der storesøstra skulle på treninge eller bort og det var et hektisk program etter hun ble henta i bhg.Veldig lite tid der hun kunne sette seg i fanget til mor eller far å bare slappe av.Så kanskje det er det samme her også...en hektisk hverdag der hun blir oversett ( uten at det det er meningen )gjør ting mere sammens,ta henne med på ting alene,skryt masse av henne,la hun få oppmerksomhet,kos,trygghet og kjærlighet.

 

Anonymous poster hash: 472d8...6ad

[Anonym bruker]

Trekk som hvis de får utvikle seg kan bli psykopatiske trekk og manglende empati. Lurt å gjøre noe med det nå

Anonymous poster hash: 032c9...16f