Trøbbel i min og din familie..

[Anonym bruker]

Vi inne i en dårlig periode. Jeg synes han kjefter og kritisere barna mine hele tiden og veldig sjelden gir positiv oppmerksomhet tilbake. Han synes barna mine er uoppdragne og vil vel oppdra dem..men sier at det er  vanskelig å gi positive ting tilbake så lenge dem ikke hører etter han. Kjeft hver dag ved matbordet, han er den første til å kritisere dem selv om jeg er tilstede.

Så når vi kommer hjem for dagen, sette oss til å spise og han kritisere så er stemningen ødelagt. Vi har hatt menge krangler i det siste om dette, han sier barna snart er for store og det snart er for seint å lære dem ting(3 og 7 år). At det er hans hus og at han ikke akseptere visse ting ved matbordet for eksempel. 3 åringen er sutrete for tiden og sta som et esel, mammadalt og dramaqueen på en gang, 7 åringen en smule prepubertabel, veldig følsom og distre, har innimellom vanskelig for å høre og "glemmer" lett..Men uansett, de er barna mine og det gjør ikke ting bedre å høre hvor håpløse dem er hver dag!

 

Hva hadde dere sagt/gjort? Mener ikke at han ikke skal ha noe å si men jeg mener fortsatt jeg har hovedansvaret..

 

 

Anonymous poster hash: 3f4b8...034

[Anonym bruker]

At det er hans hus og han ikke kan akseptere????

Det er BARNA dine!! Hadde aldri funnet meg i en mann som er slik. Selvsagt skal han ha noe å si ifht dine barn, men det får da være grenser.

Gi han klar beskjed eller flytt ut og skap et harmonisk hjem for barna dine.

 

Anonymous poster hash: 804d7...59e

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du bør lytte litt. Det du aksepterer kan være utrolig slitsomt for andre. Men han bør slutte å irettesette, det er din jobb. Dere må jo samarbeide om dette..

 

Anonymous poster hash: bc00f...b65

[Anonym bruker]

Her syns jeg du skal sette barna først og kvitte deg med idioten. Regner ikke med at han hadde godtatt lik oppførsel om du var et rasshøl mot hans barn? Stakkars unger. Føler de er i veien, og mora gjør ikke en dritt for å backe de opp.

Anonymous poster hash: 16da7...7de

[Anonym bruker]

flere?

Anonymous poster hash: 3f4b8...034

[*Miss Marple*]

Jeg hadde ikke utsatt barna mine for en sånn mann.

 

Hvordan hadde du likt å bo sammen med en som stadig kritiserte deg? Hva tror du dette gjør med barna dine?

 

Om dere er uenige i barneoppdragelsen (ja, jeg mener at han også har noe å si, dere bor sammen alle sammen) tar dere det i enerom uten barna tilstede.

 

Han skulle jammen ikke fått brukt argumentet 'hans hus' mange ganger før han hadde fått hele huset for seg selv!

[Anonym bruker]

Dere bor sammen, ergo må dere samarbeide om barna og ha klare regler og linjer.

 

Hvis han skal poengtere i ett sett at det er HANS hus hadde jeg flyttet ut, så kan han sitte der med huset sitt. 

 

 

Anonymous poster hash: 182df...b74

[Anonym bruker]

Familieterapi. Forskjell på irettesette og kjefte. Her i huset diskuterer/kjefter vi ikke ved feks. middagsbordet. Hadde aldri akseptert at mannen min hadde kjeftet dagen lang på barna mine.

Anonymous poster hash: ec05d...42d

[Anonym bruker]

Ved middagsbordet går det på at minste ofte begynner å sutre etter en stund, for eksempel pga får ikke mere ketchup eller noe som ble feil.. Er trøtt etter barnehage og har lett for å sutre.. Klenger på meg.

 

Største er et surrehodet som mener ting godt men som til stadighet glemmer seg, mister kniven med smør i gulvel eller smører smør utover hele skiven og får smør på fingrene når skives skal spises..som går å tørker seg men som like gjærne glemmer det så ender det opp på genseren.

Mye sånt det går på og det at dem ikke alltid hører etter første gang jeg sier ifra, pleier å gi 3 advarsler og hører de ikke da blir det konsekvenser.

 

Han mener vel at jeg har skjemt dem bort og er for lite konsekvent. Å at han er "den reddende engelen" som skal redda barna fra en ustrukturert mor. 

Han er ganske populær hos minste, ikke like populær hos den største. Største tar aldri initiativet til nærhet med han selv om hun egentlig liker det. Tror hun vegrer seg fordi han er for streng med henne selv om hun sier at hun synes han er snill og morro å være med.

 

Blir det ikke bedring bor vi snart hver for oss, det er klart.

 

HI

Anonymous poster hash: 3f4b8...034

[Superdolly]

Konstant kritikk og kjefting er ikke det samme som oppdragelse. Det eneste det virker på, er at han får ut frustrasjonen sin. Han "redder" absolutt ikke barna dine på noe sett og vis. Tvert i mot, han gjør dem usikre og skaper et dårlig forhold til dem. Og usikkerheten vil antagelig kunne føre til at de gjør mer av det han irriterer seg over rent uforvarende. Her synser jeg bare, men jeg mener at dersom han stadig går i taket fordi sjuåringen mister kniven i gulvet, vil sjuåringen etter hvert bli så redd for å miste kniven at det er nettopp det som skjer. Det er nå min teori.

 

Hadde min mann brukt som argument at det er hans hus hadde jeg tatt med ungene og reist. Så kunne han få sitte der med huset sitt. Hans hus eller ikke, det gir ham ingen rett til å knekke ungene dine.

[Anonym bruker]

Tror nok at mannen er mye av grunnen til dine barns dårlige oppførsel.

Anonymous poster hash: 387b3...10a