Såkalte vidunderbarn på skolen

[Anonym bruker]

Hvor tidlig kan jeg si ifra om at jenta mi får for lette lekser, hun kjeder seg med arbeider, for lite utfordringer osv. Skal jo være samtale utover høsten, men er det greit å si ifra så fort som mulig? Alle har vel krav på tilpasset opplæring?

Noen som kan dette. Hun har akkurat begynt i første klasse.

 

Anonymous poster hash: d227e...e5f

[Anonym bruker]

Jeg ville personlig ha snakket om dette så fort som mulig.

 

Jeg var selv den som kjedet meg forferdelig på skolen.

"Supert - jeg skal lære å lese ordentlig! Stor A, liten a.... ape, appelsin. Ok, den er grei,hva kommer etterpå??"

Men b etterpå kom en uke senere.... og det var ikke snakk om individuell tilpasset opplæring den gangen. Det tok fra meg veldig mye av gleden ved læring.

Jeg var så giret da jeg begynte på skolen, men etter bare få uker kjedet jeg meg og begynte å grue meg til å gå på skolen, for det var vanskelig å sitte stille så mange tider daglig og kjede meg.

 

Noen vil nok si at du bør vente litt, ha tålmodighet inntil læreren er blitt kjent med alle osv. Men jeg tror du gjør både jenta di og læreren en tjeneste om du sier fra.

 

Så si fra

Anonymous poster hash: 15d4c...9fa

[Anonym bruker]

Jeg hadde drøyd det litt om det er en 1.klassing du har. Snakk med barnet om at det viktigste nå er å bli kjent med de andre barna, skolen, de ansatte og sfo. Skaffe seg venner osv.

 

Vi skal ha foreldresamtaler omkring høstferien. Da kommer vi til å ta opp ting.

Anonymous poster hash: 1fae1...877

[Anonym bruker]

Du kan sikkert godt ta kontakt og fortelle at jenta synes leksene er for lette og går for fort. Da får du sikkert gode tips til ekstraoppgaver, men jeg ville vært forsiktig med å bruke uttrykket "vidunderbarn" med mindre hun allerede leser Shacespeare i orginalutgave og driver med sansynlighetsregning på kveldstid. Slike uttrykk gir ikke så gode assosiasjoner.

Anonymous poster hash: c804a...a66

[Anonym bruker]

Hun har gått på skolen to uker og du omtaler henne som vidunderbarn??

 

Vi har tre barn hvorav to av dem allrede i første klasse begynte med ekstra bøker og vanskeligere lekser. Omtaler de ikke som vidunderbarn og tok det opp på første foreldresamtale.

 

Anonymous poster hash: c984e...555

[Anonym bruker]

Skolen er fortsatt helt i oppstartsfasen, barna og de voksne trenger tid på å bli godt kjent nå. Ville ha ventet ut september før jeg tok det opp.

Vi har det akkurat likedan med jenta vår som nå har startet i andre klasse. Vi ventet en stund på høsten før vi tok det opp i fjor, og da vi tok det opp hadde læreren og jenta vår blitt godt kjent og læreren hadde lært henne og kjenne og sett hvor faglig sterk hun var.

Minuset for vår del er at hun ikke får noe som helst tilpasset læring over det alle de andre får. Vi får bare beskjed selv om å tilrettelegge for at hun skal få mer krevende oppgaver hjemme. Skolen hjelper bare de som trenger ekstra pga. de er faglig svake.

Vi har tatt det opp gang på gang, skolen har til og med flere ganger prestert å gi henne feil på lekser og oppgaver på grunn av at hun kan mer enn det som er forventet, hun får beskjed om å gjøre oppgavene på nytt fordi hun skal finne ut mindre av oppgaven enn hun allerede har funnet ut fordi hun kan for mye i forhold til alderen sin.

Vi er helt oppgitte og fortvilet.

 

Anonymous poster hash: e2e06...f91

[Anonym bruker]

Jeg ville ventet til konferansetimene rundt høstferien, la læreren få litt tid til å bli kjent med klassen og hver enkelt elev før du stiller krav om tilpasset læring. Det kommer etterhvert, men det er viktigst med det sosiale og å få et fint klassemiljø nå i første omgang.

 

Du kan jo fint utfordre barnet selv i noen uker til. Jeg har et såkalt "klisterhjerne-barn" selv, og på skolen her bruker de disse sidene:

http://www.moava.org/

Nivåene er B for barnehage, og 1, 2, 3, 4 osv for klassetrinn. 

Anonymous poster hash: b43c3...295

[Anonym bruker]

Med vidunderbarn tenker jeg Mozart etc. Vil ikke sette min sønn i den kategorien. Han er en normalt oppegående, skoleflink og ambisiøs gutt. Han gråt seg gjennom hele førstetrinn fordi leksene var for enkle. Har tatt det forsiktig opp flere ganger, men nå har vi gitt opp. Vi lærer ham heller litt ekstra hjemme. Synd at han kjeder seg sånn på skolen, men forstår at vi ikke kommer noen vei. Han skal ha utvidete lekser, men selv disse er enklere enn de ordinære leksene trinnet under får (lillebroren går der, så jeg har god oversikt). Sist skoleår fikk han beskjed om at han ikke trengte å gjøre matteleksene, siden de uansett ikke var utfordrende for ham(!). Det drøye over jul før han fikk lærebok i matte. Lillebror ble flinkere i engelsk og lesing, og har vanskeligere matematikk enn broren. Lillebror har en helt super lærer! Vi har på eget initiativ lært dem litt her hjemme. De går nå på 4. og 5. trinn. Mestrer fint samtaler på engelsk, Pytagoras, andregradslikninger, potensregning etc. Vår erfaring er altså at læreren har utrolig mye å si!

Prøv å si fra på foreldresamtalen. Lurt å la det gå seg til litt, det er så mye annet som eg nytt ennå, og førstetrinn er omtrent som fn utvidet førskole (i alle fall hos oss).

 

Anonymous poster hash: 79b2b...fcc

[Anonym bruker]

Må smile litt nå. Jeg har tre skolebarn og ett barnehage barn. Alle skolebarna kunne lese da de begynte på skolen, og 5-åringen holder på å knekke koden nå. De hadde mye kunnskaper, og kunne regne mattestykker på 3.-4. klassenivå, noe minsten på 5 år også kan nå. Det er klart en del av det de fikk i lekser i starten ble altfor lett for dem, men noen vidunderbarn er de da ikke. Skoleflinke og tidlig ute ja, men ikke genier.

 

Se det litt an. Hun har antagelig ikke vondt av å øve på håndskrift og sånt, og det sosiale er mest viktig nå i starten. Etter noen uker vil læreren antagelig selv begynne å differensiere leksene litt, når hun/han ser hvilket nivå som passer til ditt barn.

Anonymous poster hash: adf36...825