Jeg er i mot at man kjefter på barn

[Anonym bruker]

Jeg mener at barna blir ekstra usikre når man kjefter og smeller på dem. Jeg synest at det er mye bedre at man bruker mild stemme og forklarer på en rolig og saklig måte at sånt gjør man ikke. Jeg har aldri kjeftet eller smelt på mine barn. Jeg tror at mange foreldre bør tenke seg om, for barna kan bli ekstra sårbare når man kjefter på dem.

Anonymous poster hash: 6501c...f59

[Anonym bruker]

Men man skal heller ikke undertrykke sine egne følelser. Blir man sint så blir man sint. Barn har også godt av å se at mamma og pappa har følelser og at det er greit å bli sint en gang i blant. Men gjennomgående kjefting for alt mulig er heller ikke jeg tilhenger av.

 

Anonymous poster hash: 5c742...0e3

[Anonym bruker]

Ja, du tror vell det

Anonymous poster hash: e347d...08d

[Anonym bruker]

Hahah, lykke til!

Anonymous poster hash: f3669...bce

[Anonym bruker]

Jeg er i mot at barna ikke får se hele følelses registret. Bare for å ha det sagt, det er noe som heter alt med måte.

 

De som ikke lærer at det er lov å føle alle følelser vet ikke hvordan de skal reagere den dagen de blir sint, trist osv. Eller hvordan de skal reagere når noen blir sinte på dem. Kjenner ei som nærmest får panikk dersom noen blir sint på henne, fordi hun vet ikke hvordan hun skal reagere. I hennes hus ble de ikke sinte ol. Det skulle de holde for dem selv.

 

Barn burde får se at det er lov til å føle alle følelser.

 

Anonymous poster hash: b5697...d77

[Jippipippi]

Jeg kjefter ikke på de men er bevisst på stemmebruken. Lavere/mer bestemt stemme om de gjør noe galt. Jeg har to pedagog venner som har forklart og forklart fra barna var helt små. Vet ikke on det har en sammenheng, men disse barna tar ikke nei for et nei. Forhandler om alt og har foreldrene rundt lillefingeren. Jeg er tilhenger av tydelig kommunikasjon, ikke kjefting😄

[Anonym bruker]

 

Jeg mener at barna blir ekstra usikre når man kjefter og smeller på dem. Jeg synest at det er mye bedre at man bruker mild stemme og forklarer på en rolig og saklig måte at sånt gjør man ikke. Jeg har aldri kjeftet eller smelt på mine barn. Jeg tror at mange foreldre bør tenke seg om, for barna kan bli ekstra sårbare når man kjefter på dem.

 

Anonymous poster hash: 6501c...f59

 

 

Ja, jeg er enig. 

 

Samtidig har barn godt av å se at mamma og pappa har et følelsesspekter som også av og til kan involvere sinne.

 

Ideelt sett skulle jeg ikke ha kjeftet på barna mine- men jeg sprekker ofte; og jeg tenker at det er OK at de ser at mamma 'bare er et menneske' og at det må være lov å uttrykke følelser, også de negative...

 

Anonymous poster hash: 70ae8...98e

[Anonym bruker]

Jeg er for at man kjefter når det trengs, og lar være når det ikke trengs. Så enkel er jeg gitt.

 

Å snakke i hjel ungene hjelper sjeldent, de bare ler innvendig og fortsetter med faenskapet. Sier ikke det gjelder alle, men i de fleste tilfeller må man av og til ta i litt for å få frem et poeng.

Anonymous poster hash: bf4b5...b3b

[Anonym bruker]

Okey men hva skal jeg gjøre da når barnet mitt på 3 år heller en hel bøtte med vann over hodet på ett annet barn?

Han gjorde det pga de kranglet om en leke.

Syns virkelig han fortjener kjeft da!

 

Anonymous poster hash: 2e041...1d6

[Anonym bruker]

Okey men hva skal jeg gjøre da når barnet mitt på 3 år heller en hel bøtte med vann over hodet på ett annet barn?

Han gjorde det pga de kranglet om en leke.

Syns virkelig han fortjener kjeft da!

 

Anonymous poster hash: 2e041...1d6

Ja, det er jeg enig i. Da bør man gi en kraftig skyllebøtte. Jeg tenker mer på foreldre som kjefter på barna sine for alt mulig. Visst de har glemt noe på skolen, søler ved bordet, roter på rommet sitt osv, da fortjener dem ikke kjeft men forklaring.

 

Anonymous poster hash: 6501c...f59

[Anonym bruker]

Okey men hva skal jeg gjøre da når barnet mitt på 3 år heller en hel bøtte med vann over hodet på ett annet barn?

Han gjorde det pga de kranglet om en leke.

Syns virkelig han fortjener kjeft da!

 

Anonymous poster hash: 2e041...1d6

Nei, da må du sette deg rolig ned og se barnet dypt inn i øynene og forklare at dette er ikke bra og mamma blir lei seg når du er sånn :-)

 

Anonymous poster hash: 0fd92...af8

[Anonym bruker]

Mon tro om du er mammaen til barnet som kaster stoler og pulter i klassen til barnet mitt... Hun kjefter nemlig ikke på barnet sitt heller...

 

Anonymous poster hash: 9a3dc...8dd

[BareMas]

Hender seg at jeg kjefter på ungen min om ikke den milde, rolige stemmen ikke synker inn. Jeg er også for at barn skal se at vi voksne også har følelser, over hele spekteret. Jeg pleier også å forklare følelsene jeg viser når gemyttene har roet seg. "Mamma ble sint i sted fordi ... Akkurat som du blir sint når du ikke får ... Blir mamma og pappa også noen ganger sinte/lei seg, osv" det er lov å vise følelser og få utløp for disse, både for store og små.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner jeg blir svett av slike som skal prate i hjel ungene sine. `Nei Hansemann, du kan ikke kaste Ole utenfor stupet. Da kan Ole dø vet du, og da blir mammaen til Ole lei seg...bla bla bla`  

 

Jeg kjefter ikke masse på ungene mine heller, bare så det er sagt. Men jeg synes det er kjemperart når ungene har gjort DEN jævelskapen, og foreldrene sitter og snakker til barnet som de prater om hva de skal ha til middag. Merkelig og overpedagogisk, unaturlig. Om de får tilsnakk av en barnehagelærer begynner de å gråte med en gang, for de er ikke vant til å bli snakket til i det hele tatt. Tragisk. 

Anonymous poster hash: 13591...100

[Anonym bruker]

Kjenner et par slike foreldre som deg. Barna deres er skikkelig forferdelige. Og jeg kjenner sinnet mitt vokser når jeg ser moren stå rolig å forklare "Ola" at det er litt dumt å kaste stein på "Henrik". 

Anonymous poster hash: 363e5...dd6

[Anonym bruker]

 

Okey men hva skal jeg gjøre da når barnet mitt på 3 år heller en hel bøtte med vann over hodet på ett annet barn?

Han gjorde det pga de kranglet om en leke.

Syns virkelig han fortjener kjeft da!Anonymous poster hash: 2e041...1d6

Nei, da må du sette deg rolig ned og se barnet dypt inn i øynene og forklare at dette er ikke bra og mamma blir lei seg når du er sånn :-) Anonymous poster hash: 0fd92...af8

Du tuller? Manipulere slik?!?! Bruke det at mamma blir lei seg som straff? Stakkars unge!!!!!

 

Anonymous poster hash: bcd31...2ac

[Anonym bruker]

Haha! Vel, jeg tar kontakt om et tiår og vil ha et ærlig svar fra HI igjen

 

Anonymous poster hash: ebcd7...5a5

[Anonym bruker]

Vi både gråter og ler foran barna. Og, ja. Vi kjefter på de. Men vi sier også unnskyld om vi ser og føler vi har "gått for langt". Sinne er et uttrykk for følelser for barna. Og vi har snakket med de om at vi maser på lekser, og om at de må gjøre ditt og datt, evt IKKE gjøre ditt og datt,- fordi vi er glad i de,- og stort sett vet bedre enn de.

 

Man kjefter ikke på barna fordi man synes det er så utrolig gøy, effektivt eller av andre "fornuftige" grunner. Det er en irrasjonell handling fra en frustrert, oppgitt, sliten eller redd mamma/pappa.  Men det skjer.

Anonymous poster hash: c8db8...fb2

[Elsker livet]

Jeg er for å kjefte på barn.

[Anonym bruker]

Min svigermor kjeftet aldri på sine barn. Mannen min sier at han aldri kan huske at hun har vært sint, men at hun har blitt lei seg noen ganger, og DET har gjort inntrykk. Og barna har jo blitt flotte voksne de, og jeg tenkte lenge at en sånn forelder vil jeg bli!

 

Men så får jeg høre mer og mer om hvordan mannen min og søsknene var som barn og ungdommer. I dørene i gangen er det den dag i dag et svært hull fra når min mann kastet en kontorstol etter broren sin. Jeg får høre flere og flere historier, og blir fortalt at alle visste hvem dette brødreparet var, for de var jo helt sprø. De var beryktede. Og det er så sprø ting som har blitt gjort, at det går nærmest vandrehistorier i bygda om han, og de blir fortalt han om og om igjen. Han er jo en flott, ordentlig og veldig snill mann som ikke gjør noe galt nå, og han skjemmest nok veldig over hvordan han har oppført seg.  Og selvsagt får også barna våre høre det. F.eks om hvorfor pappaen deres ble utvist fra skolen i sin tid. 

 

Så kanskje er ikke den veldig pedagogiske, diplomatiske og "ikke heve stemmen" veien å gå allikevel. Jeg meder ikke at å kjefte barna huden full dagen lang er bra, men jeg tror ikke at barn tar skade av kjeft når de har gjort noe fortjener kjeft. Jeg blir sint jeg, sikkert for ofte, og flere ganger har jeg mått bedt de om unnskyldning. Men de ser jaffal hele mor, som både er blid, spruddlene, lei seg, sint, og som kan innse sine egne feil og be om unnskyldning. Jeg tror ikke de lider noe nød, og er høflige snille barn som jeg bare for skryt av. Ufattelig stolt av mine skatter, som er trygge fine barn selv om det smeller hjemme hos oss noen ganger :-)

 

 

 

 

Anonymous poster hash: ce7f9...7d8

[klg,2 boys now:)]

Hehe lykke til😂😂😂

 

Og enn ser hvordan barn som har hatt denne typen oppdragelse.

[Anonym bruker]

Vel, i den ideelle verden er vi alle venner og ingen er noen sinne sinte eller lei seg. 

 

Men dette er den virkelige verden, hvor man plutselig blir kastet inn i et scenario man ikke rekker å forberede seg på. Eller som da en gutt kastet stein i ansiktet på ei jente i barnehagen. For andre gang. Og lo. Da funker ikke pedagogikken og å snakke ihjel gutten med grunner om hvorfor dette ikke er en god ting å gjøre.

 

Generelt sett, ja, så har barn godt av å se at man som voksen klarer å kontrollere seg og snakke til dem på en ordentlig måte. Men, de har også godt av å se at tøyer man strikken for langt, så ryker den! Voksne kan også bli sinte, og det er det greit at barna vet. MEN, det er viktig at man snakker med barna i etterkant, så de ikke går og er redde lenge etterpå og tror at foreldrene er sinte. Skal man være sint, så gjelder det der og da, og så bør man roe seg fort, og vise at man er ferdig med det. Langsinthet funker dårlig overfor barn. 

 

Jeg tror det er mye sunnere med en kjeftesmell når det trengs, enn en laa-a-a-a-aang samtale hver gang noe ikke går som planlagt, og ispedd en liten dose "mamma blir lei seg når...." for å slenge på dårlig samvittighet som så skal tynge ungen i lang tid fremover. Huff!

 

Min mor brukte ubevisst samvittighet i oppdragelsen, og jeg husker at jeg alltid tvang i meg matpakken på skolen, selv om det var noe jeg ikke likte, fordi jeg så for meg at mamma satt hjemme og gråt og var lei seg fordi jeg ikke spiste maten min som hun hadde laget til meg, eller enda verre, at jeg kastet den. Vi har snakket om det i ettertid, og hun har bedt om unnskyldning og forklart at det aldri var meningen å gi meg dårlig samvittighet. 

Anonymous poster hash: cb487...bf0

[Anonym bruker]

Jeg har 2 barn, det ene barnet har aldri fått kjeft, har blitt snakket til da. Det andre barnet har fått kjeft flere ganger. De er 2 vidt forskjellige barn. Det ene ekstremt rolig, oppfører seg bra, redd for å gjøre noe galt.

Det andre barnet ekstremt utagerende, hyper og skal teste hver eneste grense 100 ganger.

 

Nå er det utagerende barnet 13 år, og det oppfører seg veldig bra, gjort det i mange år. Men vi har og fått vite at barnet har nok ADHD, men trenger hverken og få medisiner eller diagnosen, mye takket være oppdragelsen. Og selvfølgelig har ikke barnet det i en sterk grad. For prøver ikke å si at det bare er å oppdra barnet, så trenger det ikke medisiner. ADHD kommer jo i alle grader.

Anonymous poster hash: 419ad...aab

[Anonym bruker]

Jeg mener at barna blir ekstra usikre når man kjefter og smeller på dem. Jeg synest at det er mye bedre at man bruker mild stemme og forklarer på en rolig og saklig måte at sånt gjør man ikke. Jeg har aldri kjeftet eller smelt på mine barn. Jeg tror at mange foreldre bør tenke seg om, for barna kan bli ekstra sårbare når man kjefter på dem. Anonymous poster hash: 6501c...f59

Det samme tenkte min mann, til vi fikk lille Adolf (neida, han heter ikke det). Så fant han ut at han kunne prate seg blå, hadde gutten bestemt seg for noe var det ingen rolig og saklig forklaring som nådde frem. Særlig hvis han allerede hadde klikket i vinkel selv. Eneste som funket var en stemme som klarte å trenge gjennom skallet hans. Dessuten litt feil å holde seg rolig når det er en rabiat 3-åring som slår deg med en støvel. "Jeg kødder ikke" tonen og "mamma er ikke fornøyd" blikket var meget effektive. Nå trenger jeg stort sett bare blikket.

 

Når det er sagt, vi hever gjerne stemmen, men sjeldent i affekt. Og når vi blir sinte, gir vi beskjed om at vi er sinte og gjør vårt ytterste for å roe oss ned alle sammen. Dessuten snakker vi aldri nedsettende til gutten (sier aldri at han er slem eller at han "alltid somler" el.), og vi bruker aldri følelsmessig utpressing (at "mamma blir lei seg" er bare manipulerende i mine øyne). Gutten er trygg, men han har også skjønt at han ikke får det siste ordet mot mamma og pappa.

 

Jeg håper at du får et barn der det fungerer å forklare alt rolig og saklig. Noen barn er vanskeligere enn andre, og ikke alle responderer like godt på myke metoder.

 

 

 

Anonymous poster hash: 041c1...dba

[Elskerhøsten2014]

Synes det er greit og kjefte på barn, de må lære,men er ikke noe for og skrike til min lille,men kjefte er greit,så lenge ikke man skriker