Dere med ungdommer/voksne barn

[Anonym bruker]

Jeg har skrevet et innlegg på Kvinneguiden. Om at vi lar barnet vårt bestemme enkelte ting. Her er tråden: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=866566

 

 

Jeg lurer på om det er noen her inne som har ungdommer eller voksne barn, og som har gjort ting på en slik måte vi har gjort, som jeg har beskrevet i tråden jeg har linket til? Og som har fått fullt oppegående barn selv om man har vært ettergivende på noen punkter?

 

Det er ingen vits å spørre om det på det formuet jeg startet den andre tråden. Der er alle perfekte, og det er bare å gjøre ditt og datt så blir ungene så veloppdragne. De er aldri slitne og lar ting skli ut, eller de gjør aldri noe feil. De gjør alt pedagogisk riktig og ungen må ikke under noen omstendigheter få bestemme noe, uten at foreldrene har bestemt at ingen kan få bestemme.

 

 

Så det jeg lurer på, er det noen her inne som kan gi meg noen trøstende ord med at det kan bli folk av ungen min også. Praksisen vår blir nok ikke endret så mye på, pga diverse ting.

Anonymous poster hash: d38dc...e65

[Anonym bruker]

Beklager, men siden du spør: du legger opp til en helt uspiselig unge som tror den kan legge premisser for en masse den ikke har noe med, og etter innfall kontrolelle rammene for hva som skjer. Hvem som legger, hvem som mater, hvem som kler på er ramme. Om vi synger sang A eller B, om det er gulost eller leverpostei, om det er den gule eller den grønne genseren, det kan ungen velge.

Anonymous poster hash: e3548...fe1

[Anonym bruker]

 

Beklager, men siden du spør: du legger opp til en helt uspiselig unge som tror den kan legge premisser for en masse den ikke har noe med, og etter innfall kontrolelle rammene for hva som skjer. Hvem som legger, hvem som mater, hvem som kler på er ramme. Om vi synger sang A eller B, om det er gulost eller leverpostei, om det er den gule eller den grønne genseren, det kan ungen velge.

 

Anonymous poster hash: e3548...fe1

 

 

Hvorfor blir hun uspiselig av å velge hvem som skal legge? Hun har ingen forhandingsmuligheter for at hun skal legge seg. Hun MÅ legge seg, men hvorfor er det galt at hun velger hvem som skal legge henne? Det samme med maten. Hun må sitte ved matbordet så lenge vi andre gjør det. Hvorfor er det galt at hun bestemmer hvem som skal dele opp maten? Hun vet også at hun må ha på klær, men at hun kan velge hvem som gjør det.

 

Hvorfor er det verre å la henne velge hvem som skal ha på henne klærne, enn at hun får velge fargen på klærne? Hun vet hun MÅ ha på klær.

 

Anonymous poster hash: d38dc...e65

[Anonym bruker]

De må få ha litt medbestemmelsesrett, enig med deg :-)

 

Anonymous poster hash: 342e4...957

[PrinsesseHengepupp]

Jeg er veldig for kommunikasjon og samarbeid, medbestemmelse og barns innvirkning på eget liv. Men jeg får umiddelbart bilder i hodet av prinsessen på erten som "vil ikke" med mindre hun får det som hun vil. Her har vi en pen samling store barn som absolutt har fått være med å bestemme både stort og smått, men de har aldri hatt noe de skulle sagt i forhold til de tingene du nevner. Der er det praktiske forhold som bestemmer. Begynner mor å skjære opp maten så avslutter hun. Det er med på å vise barnet at man er konsekvent og ikke lar seg styre av sure miner eller hangups. Kan barnet avbryte og styre slike "småting", vil barnet også lære at han/hun kan styre det meste annet, bare han/hun er sta/sutrer/griner lenge nok. Dersom man gir barnet et valg før aktiviteten starter blir det kanskje noe annet. Men å la barnet avbryte påkledning fordi hun vil at pappa skal ta over blir tåpelig. Rett og slett. 

[Anonym bruker]

Jeg synes du hadde fått veldig gode svar på det andre forumet jeg.

Anonymous poster hash: 50ca4...d26

[Chl85]

Er enig i at de kan få bestemme litt selv om de er 3-4 år Innen rimelighetens grenser.

 

Men synes barnet ikke alltid skal kunne bestemme hvem som gjør hva... Her er det rett og slett ikke alltid mulig at bare jeg kutter maten, eller kler på henne, da vi har en baby som også trenger stell. Kunne hun bestemme hadde jeg gjort alt og sånn skal det jo heller ikke være. Da gir vi jo signaler om at far ikke er brukenes til noe som helst... I tillegg bestemmer jo da faktisk barnet over foreldrene og slik skal det jo ikke være.

 

Hun kan bælje over at pappa skal stelle henne for kvelden, men blir fort medgjørlig hvis han lar henne velge mellom 2 alternative nattkjoler Altså hun får bli med å bestemme, men hun bestemmer ikke over mamma og pappa.

 

Skjønner godt poenget ditt HI, jeg syns bare at du tar det i feil ende. La barnet bestemme hva slags farge på koppen for eksempel, ikke hvem som heller oppi melken. Du og mannen er de voksne og derfor bestemmer dere disse tingene.

 

Det er ikke sikkert at barnet trenger å bli en tyrann, da de gjerne blir formet av flere en kun dere etterhvert. Men dere sette jo standarden hjemme da

 

 

[Anonym bruker]

 

 

Beklager, men siden du spør: du legger opp til en helt uspiselig unge som tror den kan legge premisser for en masse den ikke har noe med, og etter innfall kontrolelle rammene for hva som skjer. Hvem som legger, hvem som mater, hvem som kler på er ramme. Om vi synger sang A eller B, om det er gulost eller leverpostei, om det er den gule eller den grønne genseren, det kan ungen velge.

 

Anonymous poster hash: e3548...fe1

 

 

Hvorfor blir hun uspiselig av å velge hvem som skal legge? Hun har ingen forhandingsmuligheter for at hun skal legge seg. Hun MÅ legge seg, men hvorfor er det galt at hun velger hvem som skal legge henne? Det samme med maten. Hun må sitte ved matbordet så lenge vi andre gjør det. Hvorfor er det galt at hun bestemmer hvem som skal dele opp maten? Hun vet også at hun må ha på klær, men at hun kan velge hvem som gjør det.

 

Hvorfor er det verre å la henne velge hvem som skal ha på henne klærne, enn at hun får velge fargen på klærne? Hun vet hun MÅ ha på klær.

 

Anonymous poster hash: d38dc...e65

 

Det stemmer jo ikke at du lar henne bestemme hvem som skal legge henne? For om du har spurt og gitt henne et valg så er det jo ikke noe problem, men hvis du er i gang med legging og ungen trasser gjennom at "baaaaare pappa får lov", da handler det jo om noe helt annet. Samme som du skriver, mamma deler opp skiven men barnet sier "baaare pappa får lov" og så føyer dere i det så langt det går. Jeg forstår ikke hvorfor dere orker å danse etter den pipen, jeg tenker egentlig at dere gjør barnet en bjørnetjeneste. Om det funker for dere er det jo bare å kjøre på, men alle (eller de fleste iallefall) svarene du har fått viser jo at det ikke er mange som ville gjort det på den måten. Hvorfor skal du lære barnet ditt dette? Er det fordi det er enklere for dere eller fordi du oppriktig tror det er bra for barnet?

Hun kan like godt lære seg en del slikt med en gang, tenker jeg. Det nytter ikke å komme ut i verden å skulle bestemme sånne ting. Nei, jeg vil ikke lære matte nå for jeg bestemmer selv at jeg vil ha norsk. Jeg vil ikke sitte ved siden av Marie for jeg vil sitte ved siden av Bente. Jeg vil ikke leke med lego med de andre men jeg vil bestemme at de andre skal gjøre som meg. 

 

Anonymous poster hash: 51472...aa8

[Anonym bruker]

Jeg har 2 jenter, 23 og 17 år.De har hatt en liberal oppvekst med mye mmedbestemmelsesrett. "Trassalderen" var ikke tema hos oss. De har utviklet seg til 2 flotte kvinner med ben i nesa, tar gode utdannelser og har alltid blitt omtalt som gode, snille og høflige jenter.

 

Lillebror på 3 får samme barndom som de. Vi har en rolig gutt, bhg sier han er veldig prososial og er alltid blid.

 

Så til deg HI, det blir menneske av barnet ditt selv om du ikke er A4.

 

Anonymous poster hash: fcf8a...509

[Anonym bruker]

Jeg syns også du hadde fått bra svar i den andre tråden, hi

 

Ungene mine får velge klær selv, hva de skal ha på maten, de kommer med forslag til middag og småting som dette.

Og de er veldig selvstendige og flotte barn.

Men jeg er ikke helt enig i at de skal få diktere oss foreldrene, noe jeg dessverre får inntrykk av at dere tillater hos dere.

 

Altså, det er forskjell på å få være med å velge og det å diktere

Anonymous poster hash: a3901...0ab

[Anonym bruker]

Barna får bestemme over seg selv og sine ting så langt det lar seg gjøre. De får ikke bestemme over mamma og pappa. Er ikke det logisk da?

 

Tror ikke du fostrer noen tyrann, men hun vil nok kanskje bli i overkant sjefete over andre barn dersom dere lar dette fortsette og det kan være en sosial ulempe.

 

Anonymous poster hash: be52a...3b2

[Anonym bruker]

 

 

 

Beklager, men siden du spør: du legger opp til en helt uspiselig unge som tror den kan legge premisser for en masse den ikke har noe med, og etter innfall kontrolelle rammene for hva som skjer. Hvem som legger, hvem som mater, hvem som kler på er ramme. Om vi synger sang A eller B, om det er gulost eller leverpostei, om det er den gule eller den grønne genseren, det kan ungen velge.

 

Anonymous poster hash: e3548...fe1

 

 

Hvorfor blir hun uspiselig av å velge hvem som skal legge? Hun har ingen forhandingsmuligheter for at hun skal legge seg. Hun MÅ legge seg, men hvorfor er det galt at hun velger hvem som skal legge henne? Det samme med maten. Hun må sitte ved matbordet så lenge vi andre gjør det. Hvorfor er det galt at hun bestemmer hvem som skal dele opp maten? Hun vet også at hun må ha på klær, men at hun kan velge hvem som gjør det.

 

Hvorfor er det verre å la henne velge hvem som skal ha på henne klærne, enn at hun får velge fargen på klærne? Hun vet hun MÅ ha på klær.

 

Anonymous poster hash: d38dc...e65

 

Det stemmer jo ikke at du lar henne bestemme hvem som skal legge henne? For om du har spurt og gitt henne et valg så er det jo ikke noe problem, men hvis du er i gang med legging og ungen trasser gjennom at "baaaaare pappa får lov", da handler det jo om noe helt annet. Samme som du skriver, mamma deler opp skiven men barnet sier "baaare pappa får lov" og så føyer dere i det så langt det går. Jeg forstår ikke hvorfor dere orker å danse etter den pipen, jeg tenker egentlig at dere gjør barnet en bjørnetjeneste. Om det funker for dere er det jo bare å kjøre på, men alle (eller de fleste iallefall) svarene du har fått viser jo at det ikke er mange som ville gjort det på den måten. Hvorfor skal du lære barnet ditt dette? Er det fordi det er enklere for dere eller fordi du oppriktig tror det er bra for barnet?

Hun kan like godt lære seg en del slikt med en gang, tenker jeg. Det nytter ikke å komme ut i verden å skulle bestemme sånne ting. Nei, jeg vil ikke lære matte nå for jeg bestemmer selv at jeg vil ha norsk. Jeg vil ikke sitte ved siden av Marie for jeg vil sitte ved siden av Bente. Jeg vil ikke leke med lego med de andre men jeg vil bestemme at de andre skal gjøre som meg. 

 

Anonymous poster hash: 51472...aa8

 

 

Noe av grunnen til at det er sånn er at jeg ikke fikk bestemme noe i min barndom. Jeg er usikker på meg selv i situasjoner hvor det kreves at jeg bør si noe, og bli hørt. Jeg har ikke noe tro på at mine meninger teller noe som helst, siden mine foreldre aldri tok hensyn til hva jeg mente.

 

Forøvrig syns jeg du drar den litt langt mtp at hun vil komme til å ville ha matte i stede for norsk!

Jeg skrev i hovedinnlegget "så lenge det praktisk lar seg gjøre". Er pappaen opptatt med noe så gjennomfører jeg, og omvent. Og det at hun får en viss medbestemmelse her, betyr ikke at det er noe form for fri oppdragelse. Hun får slett ikke lov til å slå, hun må lære seg å vente på tur når vi prater, hun må sitte pent ved borde og ikke leke med maten, hun vet det ikke nytter å grine seg til blad eller is på butikken, hun får ikke lov til å styre leken. Når jeg leker med henne så sier jeg klart i fra at jeg også skal være med å bestemme hva vi skal gjøre, og at det ikke er hun som skal bestemme alt.

 

Anonymous poster hash: d38dc...e65

[Anonym bruker]

Jeg har 2 jenter, 23 og 17 år.De har hatt en liberal oppvekst med mye mmedbestemmelsesrett. "Trassalderen" var ikke tema hos oss. De har utviklet seg til 2 flotte kvinner med ben i nesa, tar gode utdannelser og har alltid blitt omtalt som gode, snille og høflige jenter.

 

Lillebror på 3 får samme barndom som de. Vi har en rolig gutt, bhg sier han er veldig prososial og er alltid blid.

 

Så til deg HI, det blir menneske av barnet ditt selv om du ikke er A4.

 

Anonymous poster hash: fcf8a...509

 

Takk for trøstende ord

 

Anonymous poster hash: d38dc...e65

[Anonym bruker]

Barna får bestemme over seg selv og sine ting så langt det lar seg gjøre. De får ikke bestemme over mamma og pappa. Er ikke det logisk da?

 

Tror ikke du fostrer noen tyrann, men hun vil nok kanskje bli i overkant sjefete over andre barn dersom dere lar dette fortsette og det kan være en sosial ulempe.

 

Anonymous poster hash: be52a...3b2

 

I mine øyne så er det faktisk seg selv hun bestemmer over, også når hun bestemmer hvem som skal gjøre hva. Det er hun som må ha på seg klær, selv om hun bestemmer hvem som tar de på.

 

Hun bestemmer aldeles ikke over oss foreldre. Mulig vi har annet syn på det.

 

Anonymous poster hash: d38dc...e65

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Beklager, men siden du spør: du legger opp til en helt uspiselig unge som tror den kan legge premisser for en masse den ikke har noe med, og etter innfall kontrolelle rammene for hva som skjer. Hvem som legger, hvem som mater, hvem som kler på er ramme. Om vi synger sang A eller B, om det er gulost eller leverpostei, om det er den gule eller den grønne genseren, det kan ungen velge.

 

Anonymous poster hash: e3548...fe1

 

 

Hvorfor blir hun uspiselig av å velge hvem som skal legge? Hun har ingen forhandingsmuligheter for at hun skal legge seg. Hun MÅ legge seg, men hvorfor er det galt at hun velger hvem som skal legge henne? Det samme med maten. Hun må sitte ved matbordet så lenge vi andre gjør det. Hvorfor er det galt at hun bestemmer hvem som skal dele opp maten? Hun vet også at hun må ha på klær, men at hun kan velge hvem som gjør det.

 

Hvorfor er det verre å la henne velge hvem som skal ha på henne klærne, enn at hun får velge fargen på klærne? Hun vet hun MÅ ha på klær.

 

Anonymous poster hash: d38dc...e65

 

Det stemmer jo ikke at du lar henne bestemme hvem som skal legge henne? For om du har spurt og gitt henne et valg så er det jo ikke noe problem, men hvis du er i gang med legging og ungen trasser gjennom at "baaaaare pappa får lov", da handler det jo om noe helt annet. Samme som du skriver, mamma deler opp skiven men barnet sier "baaare pappa får lov" og så føyer dere i det så langt det går. Jeg forstår ikke hvorfor dere orker å danse etter den pipen, jeg tenker egentlig at dere gjør barnet en bjørnetjeneste. Om det funker for dere er det jo bare å kjøre på, men alle (eller de fleste iallefall) svarene du har fått viser jo at det ikke er mange som ville gjort det på den måten. Hvorfor skal du lære barnet ditt dette? Er det fordi det er enklere for dere eller fordi du oppriktig tror det er bra for barnet?

Hun kan like godt lære seg en del slikt med en gang, tenker jeg. Det nytter ikke å komme ut i verden å skulle bestemme sånne ting. Nei, jeg vil ikke lære matte nå for jeg bestemmer selv at jeg vil ha norsk. Jeg vil ikke sitte ved siden av Marie for jeg vil sitte ved siden av Bente. Jeg vil ikke leke med lego med de andre men jeg vil bestemme at de andre skal gjøre som meg. 

 

Anonymous poster hash: 51472...aa8

 

 

Noe av grunnen til at det er sånn er at jeg ikke fikk bestemme noe i min barndom. Jeg er usikker på meg selv i situasjoner hvor det kreves at jeg bør si noe, og bli hørt. Jeg har ikke noe tro på at mine meninger teller noe som helst, siden mine foreldre aldri tok hensyn til hva jeg mente.

 

Forøvrig syns jeg du drar den litt langt mtp at hun vil komme til å ville ha matte i stede for norsk!

Jeg skrev i hovedinnlegget "så lenge det praktisk lar seg gjøre". Er pappaen opptatt med noe så gjennomfører jeg, og omvent. Og det at hun får en viss medbestemmelse her, betyr ikke at det er noe form for fri oppdragelse. Hun får slett ikke lov til å slå, hun må lære seg å vente på tur når vi prater, hun må sitte pent ved borde og ikke leke med maten, hun vet det ikke nytter å grine seg til blad eller is på butikken, hun får ikke lov til å styre leken. Når jeg leker med henne så sier jeg klart i fra at jeg også skal være med å bestemme hva vi skal gjøre, og at det ikke er hun som skal bestemme alt.

 

Anonymous poster hash: d38dc...e65

 

Jeg syns ikke dette hørtes ille ut, HI. Du har, og får, nok ei kjekk og fin jente! Javel, så får hun bestemme når mamma og pappa er ledige, men flott at du ikke lar henne diktere når en av dere er opptatt med noe annet. Ingen er perfekte pedagoger hele tiden. 

 

Anonymous poster hash: 5cb6a...b87

[Iiiiik]

Det er jo interessant at den eneste fortolkningen du kan komme på når du får motstand er at alle på Kvinneguiden tror de er perfekte. Jeg tror du er ganske langt i den ene enden av skalaen når det gjelder å skli unna konflikter med barnet. Noe sier meg dessuten at du bare har et barn, det er ikke så lett med mange barn å gjøre ting slik som du skisserer. Hos oss kan vi godt spørre hvem som skal lese i kveld eller hvem som skal hjelpe til med dusjen. Vi lar oss imidlertid ikke "kaste ut" hvis det skjærer seg. Dels fordi jeg tror barn trenger voksne som tar styringen, dels fordi den andre gjerne er opptatt med broren på det angitte tidspunktet. Jeg kan la meg overtale til å ombestemme meg av og til "Hmm, det har du rett i. Jeg svarte nei uten å tenke meg om egentlig og når jeg hører hva du sier, så kan du få lov".

 

Når det er sagt, tror jeg barnet ditt helt fint tåler dette. Det er ingen selvfølge at hun blir en tyrann på andre arenaer. Jeg ser imidlertid en fare for at hun kan bli husets prinsesse og at det kan bli vanskelig for deg og faren å snu det hvis dere ønsker det. I hvert fall kan det bli mer krevende for dere å bli sjefene i huset enn det jeg tror det er for meg. Vi var på ferie med en familie som deres for noen år siden og det ble utrolig slitsomt for oss! For oss som da var fire, var dette ikke oppdaget i vanlige familiemiddager og aketurer, da var "den lille prinsessen" søt og morsom og hyggelig lekevenninne for min midterste. På ferie i 10 dager ble imidlertid nykkene hennes og kontrollen over forelrene tydelig. Og altså slitsom for oss... Nå har hun fått søsken og jeg ser at de gjør ting helt annerledes med henne og med brødrene hennes. Overgangen til å ha småsøsken og større krav til fleksibilitet og behovsutsettelse var slitsom for henne, kanskje større enn den ville vært hvis hun ikke var fullt så vant til å kjøre showet.

Endret 1. september 2014 av Iiiiik

[Anonym bruker]

Barns rett til medbestemmelse... Det brukes i barnehagene. Det betyr ikke at alle får bestemme, men de er med på å bestemme noen deler av hverdagen de delene er på forhånd avtalt, slik at de voksne har kontroll på hva valget blir. Feks velge mellom 3-4 forskjellige leker, 2 valg av middag, 3 valg av turdestinasjon.

 

Prøv å tenk slik. Du legger opp til valg som hun kan ta i de gitte situasjonene hun tverrer seg. I leggesituasjon, gi to valg.

 

Det du gjør nå vil lage trøbbel..ikke bare for dere, men feks for barnehagen. Når hun NEKTER å gå på tur, spise mat osv. Det er en ekte drittunge! Og de vises godt i barnehagen. De fleste foreldre aksepterer ikke det dere gjør, slik at dere er i mindretall. Det blir lagt merke til.

 

Senere kan det bli:

- nekte å gå på skolen fordi hun ikke har rett skolesekk/klær.

- nekte å rydde rommet fordi hun ikke får betalt.

- nekte å dra på spesifikk ferie fordi hun vet hun kan nekte.

 

Barnet er ikke gammelt før det forstår hvordan dere fungerer.

 

Jeg har kanskje vært litt bøyelig. Dette pga andre grunner. Men alltid hatt en rolig og medgjørlig unge.

Det forandret seg ved 11 års alder. Verre drittunge skal man lete lenge etter!!

Nå har vi slitt i flere år, og ser ingen snarlig endring. Noen ganger ønsker jeg at jeg aldri ble mor!

Egoistisk som fy, nekter daglig, frekk osv.

 

Det som er vanskelig er at når man ikke omgås andre barn enn sine egne, sees ikke problemet så veldig. Du skulle kanskje ha jobbet et par mnd i barnehage, så hadde du sett hvor sterk barnet ditt er opp mot andre barn. Først da hadde du kanskje sett at du skulle ha strammet inn litt

 

Anonymous poster hash: 2cdda...de5

[Anonym bruker]

 

 

Barna får bestemme over seg selv og sine ting så langt det lar seg gjøre. De får ikke bestemme over mamma og pappa. Er ikke det logisk da?

 

Tror ikke du fostrer noen tyrann, men hun vil nok kanskje bli i overkant sjefete over andre barn dersom dere lar dette fortsette og det kan være en sosial ulempe.

 

Anonymous poster hash: be52a...3b2

I mine øyne så er det faktisk seg selv hun bestemmer over, også når hun bestemmer hvem som skal gjøre hva. Det er hun som må ha på seg klær, selv om hun bestemmer hvem som tar de på.

 

Hun bestemmer aldeles ikke over oss foreldre. Mulig vi har annet syn på det.

 

Anonymous poster hash: d38dc...e65

Det er jeg ikke enig i. Hvordan skal dere gjøre det hvis hun får søsken? Hvem skal styre mamma og pappa da? Hvis man ser for seg en situasjon med flere barn er det kanskje lettere å se hvordan de voksne styres av ett barn?

 

PS. Jeg tror dere kommer til å slite med sjalusi dersom dere ikke slutter med dette før evt søsken kommer. Ikke lurt å endre sånn når babyen nettopp har kommer i hus.

 

Anonymous poster hash: be52a...3b2

[Anonym bruker]

Det er jo interessant at den eneste fortolkningen du kan komme på når du får motstand er at alle på Kvinneguiden tror de er perfekte. Jeg tror du er ganske langt i den ene enden av skalaen når det gjelder å skli unna konflikter med barnet. Noe sier meg dessuten at du bare har et barn, det er ikke så lett med mange barn å gjøre ting slik som du skisserer. Hos oss kan vi godt spørre hvem som skal lese i kveld eller hvem som skal hjelpe til med dusjen. Vi lar oss imidlertid ikke "kaste ut" hvis det skjærer seg. Dels fordi jeg tror barn trenger voksne som tar styringen, dels fordi den andre gjerne er opptatt med broren på det angitte tidspunktet. Jeg kan la meg overtale til å ombestemme meg av og til "Hmm, det har du rett i. Jeg svarte nei uten å tenke meg om egentlig og når jeg hører hva du sier, så kan du få lov".

 

Når det er sagt, tror jeg barnet ditt helt fint tåler dette. Det er ingen selvfølge at hun blir en tyrann på andre arenaer. Jeg ser imidlertid en fare for at hun kan bli husets prinsesse og at det kan bli vanskelig for deg og faren å snu det hvis dere ønsker det. I hvert fall kan det bli mer krevende for dere å bli sjefene i huset enn det jeg tror det er for meg. Vi var på ferie med en familie som deres for noen år siden og det ble utrolig slitsomt for oss! For oss som da var fire, var dette ikke oppdaget i vanlige familiemiddager og aketurer, da var "den lille prinsessen" søt og morsom og hyggelig lekevenninne for min midterste. På ferie i 10 dager ble imidlertid nykkene hennes og kontrollen over forelrene tydelig. Og altså slitsom for oss... Nå har hun fått søsken og jeg ser at de gjør ting helt annerledes med henne og med brødrene hennes. Overgangen til å ha småsøsken og større krav til fleksibilitet og behovsutsettelse var slitsom for henne, kanskje større enn den ville vært hvis hun ikke var fullt så vant til å kjøre showet.

 

 

Jeg syns det er gjenganer på Kvinneguiden at man fremstiller seg selv som perfekt, ikke bare i dette tilfelle. Det er flere grunner til at jeg føler dette.

 

Det jeg har fetet ut, stemmer ikke i det hele tatt. Jeg har ingen problemer med å ta konflikter med barnet. Jeg kan liste opp:

 

- Hun får ikke spise kake en hverdag selv om hun maser aldri så mye

 

- Når en lek skal avsluttes så sier jeg f.eks "nå kan du skli tre ganger til, så skal vi inn". Dette aksepterer hun i de aller fleste tilfeller, men blir det protester så bærer jeg henne inn igjen.

 

- Har hun besøk og det blir krangel om en leke, så får de en advarsel om at hvis det ikke gir seg så blir leken borte. Og det skjer om de fortsetter, det er ingen tomme trusler.

 

- Hun får ikke bestemme hvem som henter i barnehagen, eller når vi skal dra derfra. Det bestemmer vi.

 

- Hun må takke for maten, og takke for seg når vi har vært borte. Har vi hatt besøk så takker hun for besøket.

 

- Hun får ikke mast seg til ting på butikken. Om hun begynner å lage oppstyr der så får hun en advarsel om at hvis hun fortsetter så må vi gå ut å ta en prat. Det har skjedd en gang at vi måtte gå ut. Nå holder det med en advarsel.

 

- Det er ikke diskutabelt hvor vi skal spise middagen i uka. Den skal spises på kjøkkenet, selv om hun kanskje kunne tenkt seg stua.

 

- Det er ingen barnetv før kl 18, selv om hun noen ganger kan tenke seg det. Trenger hun å slappe av, så kan hun gjøre det med en bok, men tv blir det ikke før 18.

 

- Om hun ikke rydder så blir det ikke barnetv. Det har skjedd to ganger.

 

- Om vi sier at sånn blir det, ferdig med det, så skjønner hun at vi mener det og det nytter ikke med mas.

 

 

Som dere ser så praktiserer vi absolutt ingen form for fri oppdragelse. Hun har mange, klare grenser. Men på enkelte områder så har vi alle noe firer på tror jeg. Man klarer ikke være på topp i alt, selv om man ideelt burde være det. Jeg har troa på at vi skal få ei ok jente, selv om hun får bestemme noen ting "over" oss.

 

Men jeg skal likevel ta til meg en ting som flere har skrevet. Vi skal begynne å spørre henne før legging, før matlaging og før påkledning, hvem hun vil skal gjøre det. Og den hun svarer, den gjør det, uten unntak.

 

 

Anonymous poster hash: d38dc...e65

[Anonym bruker]

Barns rett til medbestemmelse... Det brukes i barnehagene. Det betyr ikke at alle får bestemme, men de er med på å bestemme noen deler av hverdagen de delene er på forhånd avtalt, slik at de voksne har kontroll på hva valget blir. Feks velge mellom 3-4 forskjellige leker, 2 valg av middag, 3 valg av turdestinasjon.

 

Prøv å tenk slik. Du legger opp til valg som hun kan ta i de gitte situasjonene hun tverrer seg. I leggesituasjon, gi to valg.

 

Det du gjør nå vil lage trøbbel..ikke bare for dere, men feks for barnehagen. Når hun NEKTER å gå på tur, spise mat osv. Det er en ekte drittunge! Og de vises godt i barnehagen. De fleste foreldre aksepterer ikke det dere gjør, slik at dere er i mindretall. Det blir lagt merke til.

 

Senere kan det bli:

- nekte å gå på skolen fordi hun ikke har rett skolesekk/klær.

- nekte å rydde rommet fordi hun ikke får betalt.

- nekte å dra på spesifikk ferie fordi hun vet hun kan nekte.

 

Barnet er ikke gammelt før det forstår hvordan dere fungerer.

 

Jeg har kanskje vært litt bøyelig. Dette pga andre grunner. Men alltid hatt en rolig og medgjørlig unge.

Det forandret seg ved 11 års alder. Verre drittunge skal man lete lenge etter!!

Nå har vi slitt i flere år, og ser ingen snarlig endring. Noen ganger ønsker jeg at jeg aldri ble mor!

Egoistisk som fy, nekter daglig, frekk osv.

 

Det som er vanskelig er at når man ikke omgås andre barn enn sine egne, sees ikke problemet så veldig. Du skulle kanskje ha jobbet et par mnd i barnehage, så hadde du sett hvor sterk barnet ditt er opp mot andre barn. Først da hadde du kanskje sett at du skulle ha strammet inn litt

 

Anonymous poster hash: 2cdda...de5

 

Det at vi er i mindretall med hva vi praktiseres, betyr det nødvendigvis at det er galt?

 

Hun går i en liten barnehage, og jeg lover deg, der er det flere som er sterkere enn henne. Foreldre som må forhandle så de kan komme seg hjem. Det er ikke aktuelt for oss. Selv om vi kanskje er løsslupne på noe, så betyr det ikke at hun griner seg til alt. Noen ting forstår hun at hun kan påvirke, andre ting er hun fullt inneforstått med at hun ikke kan påvirke.

 

 

Angående sønnen din. Har du kontaktet BUP eller noe?

 

Anonymous poster hash: d38dc...e65

[Anonym bruker]

 

 

Barna får bestemme over seg selv og sine ting så langt det lar seg gjøre. De får ikke bestemme over mamma og pappa. Er ikke det logisk da?

 

Tror ikke du fostrer noen tyrann, men hun vil nok kanskje bli i overkant sjefete over andre barn dersom dere lar dette fortsette og det kan være en sosial ulempe.

 

Anonymous poster hash: be52a...3b2

I mine øyne så er det faktisk seg selv hun bestemmer over, også når hun bestemmer hvem som skal gjøre hva. Det er hun som må ha på seg klær, selv om hun bestemmer hvem som tar de på.

 

Hun bestemmer aldeles ikke over oss foreldre. Mulig vi har annet syn på det.

 

Anonymous poster hash: d38dc...e65

Det er jeg ikke enig i. Hvordan skal dere gjøre det hvis hun får søsken? Hvem skal styre mamma og pappa da? Hvis man ser for seg en situasjon med flere barn er det kanskje lettere å se hvordan de voksne styres av ett barn?

 

PS. Jeg tror dere kommer til å slite med sjalusi dersom dere ikke slutter med dette før evt søsken kommer. Ikke lurt å endre sånn når babyen nettopp har kommer i hus.

 

Anonymous poster hash: be52a...3b2

 

 

Hun får ikke, av flere grunner, søsken.

 

Anonymous poster hash: d38dc...e65

[Iiiiik]

Jeg syns det er gjenganer på Kvinneguiden at man fremstiller seg selv som perfekt, ikke bare i dette tilfelle. Det er flere grunner til at jeg føler dette. Det jeg har fetet ut, stemmer ikke i det hele tatt. Jeg har ingen problemer med å ta konflikter med barnet. Som dere ser så praktiserer vi absolutt ingen form for fri oppdragelse. Hun har mange, klare grenser. Men på enkelte områder så har vi alle noe firer på tror jeg. Man klarer ikke være på topp i alt, selv om man ideelt burde være det. Jeg har troa på at vi skal få ei ok jente, selv om hun får bestemme noen ting "over" oss. Men jeg skal likevel ta til meg en ting som flere har skrevet. Vi skal begynne å spørre henne før legging, før matlaging og før påkledning, hvem hun vil skal gjøre det. Og den hun svarer, den gjør det, uten unntak.  Anonymous poster hash: d38dc...e65

Jeg tror fortsatt du er nærmere den ene enden av skalaen enn meg når det gjelder å la barnet bestemme. Jeg synes du virker for fornuftig til å praktisere fri barneoppdragelse og det mistenkte jeg heller ikke. Litt hårsår rundt det at ikke alle tenker som deg, men barneoppdragelse er jo personlig, så skjønner det også. Som sagt i mitt forrige svar - jeg tenker ikke at hun nødvendigvis blir noen tyrann av dette og barn klarer fint å differensiere mellom ulike arenaer. For deg og faren tror jeg allikevel at det kan være lurt å bli litt tydeligere. Som du jo sier at du vil være

[Anonym bruker]

 

Jeg syns det er gjenganer på Kvinneguiden at man fremstiller seg selv som perfekt, ikke bare i dette tilfelle. Det er flere grunner til at jeg føler dette. Det jeg har fetet ut, stemmer ikke i det hele tatt. Jeg har ingen problemer med å ta konflikter med barnet. Som dere ser så praktiserer vi absolutt ingen form for fri oppdragelse. Hun har mange, klare grenser. Men på enkelte områder så har vi alle noe firer på tror jeg. Man klarer ikke være på topp i alt, selv om man ideelt burde være det. Jeg har troa på at vi skal få ei ok jente, selv om hun får bestemme noen ting "over" oss. Men jeg skal likevel ta til meg en ting som flere har skrevet. Vi skal begynne å spørre henne før legging, før matlaging og før påkledning, hvem hun vil skal gjøre det. Og den hun svarer, den gjør det, uten unntak.  Anonymous poster hash: d38dc...e65

Jeg tror fortsatt du er nærmere den ene enden av skalaen enn meg når det gjelder å la barnet bestemme. Jeg synes du virker for fornuftig til å praktisere fri barneoppdragelse og det mistenkte jeg heller ikke. Litt hårsår rundt det at ikke alle tenker som deg, men barneoppdragelse er jo personlig, så skjønner det også. Som sagt i mitt forrige svar - jeg tenker ikke at hun nødvendigvis blir noen tyrann av dette og barn klarer fint å differensiere mellom ulike arenaer. For deg og faren tror jeg allikevel at det kan være lurt å bli litt tydeligere. Som du jo sier at du vil være

 

 

Det er godt mulig jeg er nærmere den ene enden av skalaen enn deg, men jeg føler overhodet ikke at det er barnet som styrer oss likevel

 

Men ja, jeg skal likevel begynne å spørre henne hvem av oss som skal gjøre det. Da unngår vi situasjonen hvor hun plutselig ombestemmer seg.

 

Anonymous poster hash: d38dc...e65

[Anonym bruker]

Jeg har 2 jenter, 23 og 17 år.De har hatt en liberal oppvekst med mye mmedbestemmelsesrett. "Trassalderen" var ikke tema hos oss. De har utviklet seg til 2 flotte kvinner med ben i nesa, tar gode utdannelser og har alltid blitt omtalt som gode, snille og høflige jenter.

 

Lillebror på 3 får samme barndom som de. Vi har en rolig gutt, bhg sier han er veldig prososial og er alltid blid.

 

Så til deg HI, det blir menneske av barnet ditt selv om du ikke er A4.

 

Anonymous poster hash: fcf8a...509

 

Kan forresten den liberale oppveksten, med mye medbestemmelse som dere gjennomførte, ligne noe på hvordan vi gjør det?

 

Anonymous poster hash: d38dc...e65