Jeg er så trøøøøtt

[Anonym bruker]

Vi trenger hjelp og råd angående vår lille på 9 mnd og sovesituasjon.

 

Hver eneste natt blir vi vekket av en turnende liten tass. Han har senga si på soverommet vårt, så vi hører han godt. Uansett, sånn i 23:30 tiden begynner han å rulle rundt i senga si. Det ender alltid opp med at han roter seg inn i soveposen, dyna, teppet, eller hva nå han har over seg. En av oss foreldrene plukker han opp, og legger han over til oss. Da vil han selvsagt ha pupp. Slik fortsetter natta. Han turner rundt, sparker, gråter, og vil ha pupp. Vi sover nesten ikke, for hver halvtime eller så, er vi nødt til å snu han på ryggen igjen.

 

Vi har prøvd å legge han tilbake i sin egen seng, men da blir det samme prosedyre rett etterpå, evt han blir lynende sinna, og skriker lungene sine ut.

 

Han er god og mett før han legges, og han er verken stuptrøtt eller lys våken.

 

Hva gjør vi galt? Evt hva kan vi gjøre annerledes? Vi begynner å bli rimelig slitne nå, etter å ha holdt på slik i snart 5 måneder. Takknemlig for svar!

 

Anonymous poster hash: 927a7...cbb

[Anonym bruker]

Hvorfor snu over til rygg igjen?

 

Ikke plukk han opp.

 

Tar noen netter hvor dere er forberedt på å legge han ned og ignorere litt. Sett på eget rom....

 

Anonymous poster hash: b57c0...ef8

[Mamma_til_2]

Hvorfor må dere snu han på rygg?

Legg han på eget rom og la pappa gi han vann på natta.

[Anonym bruker]

Vi må snu han tilbake fordi, idet han lander på magen, begynner å tråkke med beina, slik at han "går på ansiktet" helt til han dulter borti kanten på senga si. Helt snålt å se på, men med rompa rett til værs, "tryner" han seg helt til toppen av senga. Der blir han stående å stange.

Merkelig liten fyr vi har... HI

 

Anonymous poster hash: 927a7...cbb

[Mamma_til_2]

Men ha på sprinkelbeskytter og la han stange, klart han blir forstyrret av at dere konstant flytter på han.

[Anonym bruker]

Det er helt vanlig at de krøller seg sammen i hjørnet i senga og med rompa opp

 

Sier som de andre, flytt ham på eget rom og slutt med amming på natten...han er såpass stor at det skulle ikke være noe problem

 

Min er 11måneder nå, har sovet på eget rom siden hun var 5 måneder, vi sluttet med natt amming ca ved 6 måneder.. Ble bare dårlig søvn på oss alle å sove i samme rom.

 

 

 

Anonymous poster hash: dd967...9d0

[Anonym bruker]

Men ha på sprinkelbeskytter og la han stange, klart han blir forstyrret av at dere konstant flytter på han.

Vi har sprinkelbeskytter på. Problemet er at han våkner, og hyler etter å bli plukket opp. Men ok, I get your point. Vi burde la han hyle litt til. (Er bare det at det er forsøkt, og følte at jeg ramlet ufrivillig inn i Ferbermetoden, og den liker jeg ikke.) HI

 

Anonymous poster hash: 927a7...cbb

[Mamma_til_2]

 

Men ha på sprinkelbeskytter og la han stange, klart han blir forstyrret av at dere konstant flytter på han.

Vi har sprinkelbeskytter på. Problemet er at han våkner, og hyler etter å bli plukket opp. Men ok, I get your point. Vi burde la han hyle litt til. (Er bare det at det er forsøkt, og følte at jeg ramlet ufrivillig inn i Ferbermetoden, og den liker jeg ikke.) HI

 

Anonymous poster hash: 927a7...cbb

 

Nei IKKE feber for all del, men han er vant med at dere kommer løpende og da er det klart han hyler om dere plutselig snur på dette, dere må heller flytte han på eget rom om det er mulig og la pappa (siden du enda ammer) gå inn med vann eller mme og sitte ved sengen til han legger seg ned igjen ( ikke prat med han men bare sitte med en hånd i sengen slik at baby kjenner kroppskontakt!

 

Det tar noen dager det blir tøft med gud så bra det blir.

[Anonym bruker]

 

Men ha på sprinkelbeskytter og la han stange, klart han blir forstyrret av at dere konstant flytter på han.

Vi har sprinkelbeskytter på. Problemet er at han våkner, og hyler etter å bli plukket opp. Men ok, I get your point. Vi burde la han hyle litt til. (Er bare det at det er forsøkt, og følte at jeg ramlet ufrivillig inn i Ferbermetoden, og den liker jeg ikke.) HI

 

Anonymous poster hash: 927a7...cbb

 

 

 

Da må du velge - bli innlagt på psykiatrisk på grunn av null søvn eller la barnet hyle et par dager. Valget er ditt.

 

Anonymous poster hash: edbb8...820

[Anonym bruker]

 

 

Men ha på sprinkelbeskytter og la han stange, klart han blir forstyrret av at dere konstant flytter på han.

 

Vi har sprinkelbeskytter på. Problemet er at han våkner, og hyler etter å bli plukket opp. Men ok, I get your point. Vi burde la han hyle litt til. (Er bare det at det er forsøkt, og følte at jeg ramlet ufrivillig inn i Ferbermetoden, og den liker jeg ikke.) HIAnonymous poster hash: 927a7...cbb

Nei IKKE feber for all del, men han er vant med at dere kommer løpende og da er det klart han hyler om dere plutselig snur på dette, dere må heller flytte han på eget rom om det er mulig og la pappa (siden du enda ammer) gå inn med vann eller mme og sitte ved sengen til han legger seg ned igjen ( ikke prat med han men bare sitte med en hånd i sengen slik at baby kjenner kroppskontakt!

 

Det tar noen dager det blir tøft med gud så bra det blir.

Mulig dette svaret blir litt farget av min frustrasjon, men hva nå da??? Babyen er flyttet på rommet til storesøster, og han gråter og gråter og gråter. Pappa har vært der inne i en halvtime, men ingenting roer han. Verken babyen eller storesøster får sove, og alle er trøtte og slitne. Hva skal vi gjøre??! HI

 

Anonymous poster hash: 927a7...cbb

[Mamma_til_2]

 

 

 

Men ha på sprinkelbeskytter og la han stange, klart han blir forstyrret av at dere konstant flytter på han.

Vi har sprinkelbeskytter på. Problemet er at han våkner, og hyler etter å bli plukket opp. Men ok, I get your point. Vi burde la han hyle litt til. (Er bare det at det er forsøkt, og følte at jeg ramlet ufrivillig inn i Ferbermetoden, og den liker jeg ikke.) HIAnonymous poster hash: 927a7...cbb

Nei IKKE feber for all del, men han er vant med at dere kommer løpende og da er det klart han hyler om dere plutselig snur på dette, dere må heller flytte han på eget rom om det er mulig og la pappa (siden du enda ammer) gå inn med vann eller mme og sitte ved sengen til han legger seg ned igjen ( ikke prat med han men bare sitte med en hånd i sengen slik at baby kjenner kroppskontakt!

 

Det tar noen dager det blir tøft med gud så bra det blir.

Mulig dette svaret blir litt farget av min frustrasjon, men hva nå da??? Babyen er flyttet på rommet til storesøster, og han gråter og gråter og gråter. Pappa har vært der inne i en halvtime, men ingenting roer han. Verken babyen eller storesøster får sove, og alle er trøtte og slitne. Hva skal vi gjøre??! HI

 

Anonymous poster hash: 927a7...cbb

 

Mme? vann? sang?  byssing, smokk?  går det at storesøster får sovne i deres seng og så flytter dere henne senere når lillebror sover?

Det tar tid, og er verdt det, premien er en god natt søvn tilslutt.

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt han inn igjen og vente noen dager før dere prøvde igjen, og at neste gang dere prøvde var dere bedre rustet, og forberedt. Evt vente noen uker, også kan guttungen ha forandret seg mye på den tiden.

 

Jeg er i lignende situasjon som deg, hun er ikke noe sove-baby og er veldig urolig, hun havner i senga ved siden av meg og får gjerne ett eller to måltid i løpet av natten. Jeg VET at hun ikke er klar for å over på eget rom osv enda. Jeg må bare holde ut. Jeg vil ikke ha det slik som dette, men jeg føler jeg ikke har noe valg. Alt annet enn ferber... Og her finnes det ikke noe mellomting med bare litt sutring, så jeg ser nesten på det som tortur i vår situasjon og la henne gråte.

Hun er litt ekstra trengende av seg, og jeg må bare stå på og gi henne det hun trenger.

Jeg har heller en filosofi om at alt er lov før ungen er ett år, etterhvert kan det kreves mer av barnet.

 

 

Anonymous poster hash: 9f23c...fc6

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt han inn igjen og vente noen dager før dere prøvde igjen, og at neste gang dere prøvde var dere bedre rustet, og forberedt. Evt vente noen uker, også kan guttungen ha forandret seg mye på den tiden.

Jeg er i lignende situasjon som deg, hun er ikke noe sove-baby og er veldig urolig, hun havner i senga ved siden av meg og får gjerne ett eller to måltid i løpet av natten. Jeg VET at hun ikke er klar for å over på eget rom osv enda. Jeg må bare holde ut. Jeg vil ikke ha det slik som dette, men jeg føler jeg ikke har noe valg. Alt annet enn ferber... Og her finnes det ikke noe mellomting med bare litt sutring, så jeg ser nesten på det som tortur i vår situasjon og la henne gråte.

Hun er litt ekstra trengende av seg, og jeg må bare stå på og gi henne det hun trenger.

Jeg har heller en filosofi om at alt er lov før ungen er ett år, etterhvert kan det kreves mer av barnet.Anonymous poster hash: 9f23c...fc6

Vet du, jeg er så enig med deg! Men jeg trenger så sårt en god natts søvn. Samtidig vet jeg at babyen trenger mammaen sin. Alle babyer er forskjellige, og selv om storesøster kuttet ut nattpuppen da hun var 5 mnd, er jammen meg ikke lillebror klar ennå, selv om han er 9 måneder. Men det er bare så slitsomt! Huff, slites mellom å tenke på meg selv, eller tenke på babyen. Når jeg nå ser det svart på hvitt, er svaret ganske selvsagt. Babyen først!

 

Nå skal det sies at de begge sover søtt og godt side om side på rommet. Kan hende at gutten havner i vår seng etterhvert, men da har vi i allefall fått noen timer... HI

 

Anonymous poster hash: 927a7...cbb