Hvordan oppfører deres tenåringer seg?

[Anonym bruker]

Jeg er 25 år og har hatt besøk av min 16 år gamle lillebror. Han er egentlig snill og grei, verken røyker eller drikker og nå har han flyttet på internat for seg selv siden han har starta vgs. Mamma spurte om han kunne komme hit et par helger i mnd siden vi bor nærmere hybelen hans enn det de gjør og han må pendle hver helg. Han har fått spise sammen med oss gratis, sove så lenge han vil (så klart). Vi tok han med på bowling igår kveld og betalte såklart alt. Lagde taco på fredag og pizza igår. Og det som irriterer meg litt er at han er så LIKEGYLDIG og ser sur ut hele tiden.. Det ser rett og slett ut som han kjeder seg og har det forferdelig sammen med oss!! Sier ikke takk for noe, rydder ikke opp etter seg. Tok han med på butikken igår og handlet litt for han for mine penger, han viser ikke et snev av takknemlighet engang. 5 åringen er overbegeistret over onkelen sin, men han ignorerer henne mer eller mindre når hun snakker til han. Babyen er han hvertfall ikke intressert i.

Svigermor og femåringen hadde plukket bær i hagen og hadde rigget til med vaniljesaus og bær igår med hagebordet,  han nektet å smake. Hun som var såå stolt over å ha plukket bær selv..

 

Til og med samboeren min og min svigerfamilie som bor i nærheten har oppfattet han som noe likegyldig.

 

Er dette vanlig oppførsel? Takk for eventuelle svar... Jeg var ikke sånn som tenåring. 

Anonymous poster hash: 66993...d87

[Anonym bruker]

Han er 16, og familie er ikke det kuleste som fins lenger/ennå. I den alderen er man opptatt av venner, venner og venner.

 

Jeg har en sønn som er 15, og nesten alltid opptatt. Han blir sjelden med på ting, men liker at jeg setter av tid til ham når det passer ham.

 

Det kommer tilbake

Anonymous poster hash: 851e3...b97

[Anonym bruker]

 

Han er 16, og familie er ikke det kuleste som fins lenger/ennå. I den alderen er man opptatt av venner, venner og venner.

 

Jeg har en sønn som er 15, og nesten alltid opptatt. Han blir sjelden med på ting, men liker at jeg setter av tid til ham når det passer ham.

 

Det kommer tilbake

 

Anonymous poster hash: 851e3...b97

 

 

Jeg forstår det. Men når vi tilrettelegger for at han skal trives her en helg, er det surt når han fortsatt er så likegyldig. Han må gjerne oppføre seg sånn hjemme altså, men jeg er søstra hans - ikke moren hans. Men at det sikkert er normalt blant tenåringer har jeg jo forståelse for... 

 

Anonymous poster hash: 66993...d87

[Anonym bruker]

Han gidder ikke engang prate til oss om ikke vi spør han om noe. 

Anonymous poster hash: 66993...d87

[Anonym bruker]

Da lillesøsteren min var rundt den alderen var hun gjerne på besøk hos oss mesteparten av sommeren fordi da fikk hun være i fred og gjøre sine egne ting, i motsetning til hjemme. Kanskje du bare skal droppe all tilretteleggingen.

Anonymous poster hash: 9cfb2...c5a

[geitemarken]

Heeelt normalt. Ugudelig og dårlig gjort ja, men likevel helt normalt.

Neste gang lar dere han bare være i fred, med mindre han selv tar intiativ til noe.

[Anonym bruker]

Heeelt normalt. Ugudelig og dårlig gjort ja, men likevel helt normalt.

Neste gang lar dere han bare være i fred, med mindre han selv tar intiativ til noe.

 

Ok, ja da gjør vi det :-) Orker ikke blakke meg på bowling, kino +++ om han bare driter i hva han gjør uansett. 

 

Anonymous poster hash: 66993...d87

[Anonym bruker]

Tenåringer kamuflerer ofte usikkerhet og tusen tanker på en gang i hode bak en maske av likegyldighet. Jeg tror nok han bryr seg, men at han ikke klarer/vil vise det. Han føler sikkert at han har en million bekymringer og er veldig selvsentrert rundt dette slik de fleste tenåringer er, og da blir de gjerne litt "fjerne" for omverden.

 

Har du forsøkt å snakke med ham når det bare er dere to til stede? La ham få slippe å se på deg, så sett deg gjerne ved siden av ham og ikke ovenfor ham. Spør først litt rundt om han f.eks. likte å bowle, og gå så rolig over til at du lurer på om han vil at dere skal finne på noe, eller om han helst bare vil være i fred. Du kan også gi tydelig og grei beskjed om at det er greit nok at han er mutt mot dere voksne og babyen, men at 5-åringen (som er stor nok til å forstå litt) har han å oppføre seg skikkelig mot. Såpass tåler en 16-åring å høre.

Anonymous poster hash: d0889...969

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du kan si til han at h is du ikke kan vise noe takknemelighet, glede ol. Så kan han bare være hjemme. Fortell han hva du føler. Selv om de er 16 så kan de vel for f være hyggelige, takknemelige og ha folkskikk? Skjønner at alt ikke er gøy, men slik er livet. Høflig er vi uansett så lenge noen ikke gjør deg noe vondt.

Eller så får du ignorere han neste gang, si dere drar på kino og se hva han gjør.

Man skal sette pris på familie selv om man er 16. Uakseptabelt med noe annet.

Dere plager han tross alt ikke.

Hadde forstått reaksjonen om dere satt han til husarbeid, barnepass ol.

Men dere virker bare snille. Da er man høflig og takknemelig. Ellers kan han være der han bord.

 

Anonymous poster hash: 84ff6...1d6

[Anonym bruker]

Snakk med han om hvor koselig det er å ha han på besøk, hvor fint det er at vil komme til deg, og at det er bra når han er blitt så stor at dere er mer på nett, bruk litt tid på han, og det han er intresseert i.

Det er ikke så stor forskjell på en 16 åring og en 5 åring.

 

Han føler sikkert han trenger seg på, og er svigerfamilien negTiv så senser han det. Ikke blakk deg på kino , men la han øvelseskøre :-) se film, la han surfe nettet, der foregår hans sosiale liv.

 

Snakk med han, bruk litt tid oå å prate. Du er ikke mora hans, men du er søstra, og det er godt å få på plass god relasjon.

 

Ikke ta opp dette med femåringen. Skryt av hvor hun liker han, og synest det er spennende, og be han smake, for å glede den lille.

 

Anonymous poster hash: 5ca72...4ab

[Anonym bruker]

Hvorfor snakker du ikke til han? 

Jeg har hatt niese boende hos meg i flere år. Høflig, interessert i barna, hjelper til osv.

Så fikk jeg niese nr 2 på et lengre besøk i sommer. Stikk motsatte. Da sa jeg klart ifra at jeg har nok med 3 barn, jeg trenger ikke det 4. Jeg forventer at du rydder opp etter deg og hjelper til her i huset. Når 3 åringen klarer å hjelpe til, så er jeg sikker på at du klarer det også. Oppvaskmaskin skal være tømt når vi kommer hjem fra jobb og jeg setter pris på om du tar barna noen timer i uken, siden du bor her gratis.

Siden foreldrene har sydd puter under armene hennes var nok dette et slag i trynet, men hun hørte etter.

Så det enkle er ofte det beste; Si fra!

Anonymous poster hash: f7ad5...b03

[*Miss Marple*]

 

Tenåringer kamuflerer ofte usikkerhet og tusen tanker på en gang i hode bak en maske av likegyldighet. Jeg tror nok han bryr seg, men at han ikke klarer/vil vise det. Han føler sikkert at han har en million bekymringer og er veldig selvsentrert rundt dette slik de fleste tenåringer er, og da blir de gjerne litt "fjerne" for omverden.

 

Har du forsøkt å snakke med ham når det bare er dere to til stede? La ham få slippe å se på deg, så sett deg gjerne ved siden av ham og ikke ovenfor ham. Spør først litt rundt om han f.eks. likte å bowle, og gå så rolig over til at du lurer på om han vil at dere skal finne på noe, eller om han helst bare vil være i fred. Du kan også gi tydelig og grei beskjed om at det er greit nok at han er mutt mot dere voksne og babyen, men at 5-åringen (som er stor nok til å forstå litt) har han å oppføre seg skikkelig mot. Såpass tåler en 16-åring å høre.

 

Anonymous poster hash: d0889...969

Du sa alt jeg mener - nesten eneste jeg vil tilføye er at dere må sette krav til at han rydder etter seg selv og ellers bidrar der det er behov.